Regjeringen vil neste vår presentere strategien for hvordan nye arbeidsplasser skal skapes i havbaserte næringer.
– Målet er å være i førersetet i den globale utviklingen. Norge har en sterk posisjon i alle de store havnæringene, enten vi snakker om olje og gass, sjøfart eller fiskeri, sier statsminister Erna Solberg (H).
Fra før av har regjeringen utarbeidet en maritim strategi og en masterplan for marin forskning. Solberg peker på at marin- og maritim næring sammen med olje- og gass har vært de økonomiske tyngdepunktene for Norge. Felles for dem alle er at de er havbaserte.
Handlingsprogram
– Vi skal derfor lage en felles havstrategi som skal binde sammen alle disse områdene framover. Strategiene skal legges fram neste vår og være et handlingsprogram for oss i årene framover, sa statsministeren da hun sammen med næringsminister Monica Mæland (H) og fiskeriminister Per Sandberg (Frp) lanserte strategien, rett før åpningen av regjeringens havkonferanse i Bergen mandag
Strategien skal ifølge Solberg meisle ut hvor nysatsinger skal komme og hvilke flaskehalser som må overvinnes for å kunne utnytte ressursene fra havet.
Petroleumsvirksomheten er klart størst i dag i det regjeringen nå definerer som de norske havnæringene. De sysselsetter i dag mer enn 250.000 personer og skaper årlige verdier for 850 milliarder kroner. OECD anslår at havøkonomiene kan doble seg innen 2030.
Betaler skatt
Statsministeren ville ikke gi konkrete tall på hvor mange nye arbeidsplasser regjeringen setter seg som mål i den samlede havstrategien.
– Vi trenger ganske mange titusen arbeidsplasser i årene som kommer innen næringer som kan betale skatt og finansiere velferdssystemet. Dette er områder hvor vi har unik kunnskap i Norge, og ett av områdene hvor vi kan få størst synergieffekter, og hvor vi raskest kan få nye arbeidsplasser, sier Solberg.
Fiskeriminister Per Sandberg understreker at fisk og sjømat blir en viktig del av løsningen. Fiskerinæringen ser til oljesektoren for å lære hvordan den kan bruke offshoreteknologi.
– Potensialet som ligger i havet vårt er helt enormt. For hver tiende arbeidsplass du etablerer innenfor fiskeri og havbruk, etablerer du sju andre utenfor. Bare det teknologiløftet og de ambisjonene vi har, fører til at leverandørindustrien får nye spennende oppdrag, så det blir sysselsetting av dette, sier Sandberg.
Stortinget krever et eget forventningsdokument fra Oljefondet.
Det kommer fram i innstillingen fra finanskomiteen på Stortinget om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland mandag.
Stortinget foreslår i tillegg konkrete endringer i organiseringen av datterselskaper. Oljefondet har som kjent datterselskaper i Luxembourg og Delaware i USA.
Hensikten med et forventningsdokument er å klargjøre hvordan Norges Bank og oljefondet, som finansiell investor, forventer at selskaper møter utfordringer og muligheter knyttet til skatteparadiser. Åpenhet og rapportering, og å unngå skatteunndragelse og andre ulovlige handlinger, står sentralt.
Fondet har allerede forventningsdokumenter om blant annet klima, menneskerettigheter og vannforvaltning.
Statens pensjonsfond utland (SPU), eller oljefondet, er det største statlige fondet i verden og har en antatt markedsverdi på vel 7.100 milliarder kroner.
Fornybar energi
Også spørsmålet om oljefondets muligheter til å investere i infrastruktur for fornybar energi som ikke er børsnotert, har vært mye diskutert i vår. Regjeringen ønsker ikke å åpne for dette, men møter motbør.
Finanskomiteen har landet på en mellomløsning, hvor regjeringen får beskjed om å utrede noen konkrete spørsmål i løpet av neste år.
– Jeg er glad for at vi har flyttet regjeringen et skritt i riktig retning i dette spørsmålet, sier Aps Torstein Tvedt Solberg i finanskomiteen til NTB.
Utredningen skal finne ut hvordan oljefondet kan investere i infrastruktur, som solenergianlegg og vindparker, og hva fondet faktisk skal kunne gå inn i. Et annet spørsmål er hvordan fondet kan sikre god nok kontroll og åpenhet omkring slike investeringer.
Statsgjeld
Finanskomiteen ga fredag også regjeringen beskjed om å be Norges Bank gjøre rede for sitt arbeid med investeringer i statsobligasjoner.
Nærmere en firedel av oljefondet, omkring 1.600 milliarder kroner, er investert i statsobligasjoner. Slike investeringer er i praksis utlån til stater, og de innebærer derfor risiko for å bidra til oppbygging av urettmessig eller ikke bærekraftig gjeld.
Uten retningslinjer for disse investeringene kan oljefondet bidra til gjeldskriser, advarer Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk (SLUG).
– Dette er et svært viktig grep for å hindre at oljefondet bidrar til framtidige gjeldskriser, sier daglig leder Maren Hemsett.
Hun setter nå sin lit til at regjeringen følger opp beskjeden fra Stortinget.
Statsministeren møter pressen i forkant av Havkonferansen i Bergen.
Næringsminister Monica Mæland, fiskeriminister Per Sandberg og statssekretær Ingvil Smines Tybring-Gjedde i Olje-og energidepartementet er også tilstede.
Møtet vil finne sted på nedsiden av Hotell Radisson Blu Bryggen klokken 11:40
Temaet for konferansen er de fremtidige mulighetene havet gir for økt verdiskapning.
Robert Steen (Ap) mener regjeringens tiltakspakke forskjellsbehandler.
I en kronikk i Dagsavisen viser Steen til at bydelene Søndre Nordstrand, Alna og Gamle Oslo i Oslo har like høy arbeidsledighet som Stavanger.
– Til tross for dette, kommer det ingen statsråd med tiltakspakke til disse bydelene. Det kan ikke være slik at en arbeidsledig er mindre verdt om hun har mistet en jobb i eksempelvis renholdsbransjen og bor i Oslo øst, enn en som har mistet sin jobb i oljeindustrien og bor i Stavanger, skriver finansbyråden.
Han mener målrettede statlige tiltak for bekjempelse av økt arbeidsledighet bør ytes til kommuner og bydeler som har høyest arbeidsledighet.
I forslaget til revidert budsjett satte regjeringen av 900 millioner kroner til tiltak mot økt ledighet, spesielt rettet mot Sør- og Vestlandet. Flere medier skriver imidlertid at dette blir økt ytterligere med et tresifret millionbeløp i det endelig budsjettet.
Yngve Slyngstad medgir at Oljefondet kan ta større risiko enn det fondet hittil har gjort.
– Det er riktig at vi hadde hatt mulighet til å ta større risiko. Historisk sett har vi bare brukt 1/3-del av risikorammen. Vår vurdering er at vi trenger den i krisesituasjoner; da er det alltid fint å ha noe ekstra å gå på, sier Yngve Slyngstad til VG/E24.
Han er øverste sjef i Statens pensjonsfond utland som på folkemunne blir omtalt som Oljefondet.
Men, sier han:
– Det er mulig vi bør ta investeringsbeslutninger hvor vi i større grad konsentrerer investeringene og eksempelvis øker eierandelene mer, i stedet for å spre de utover i 9.500 selskaper.
57 milliarder kroner i 2016
Eksperter VG har vært i kontakt med sier at dersom risikoutnyttelsen hadde vært på en prosent, mot dagens 0,32 prosent, ville det gitt hele 40 milliarder kroner mer.
Dersom grensen økes i år til øverste risikoprosent (1,25 prosent) kan Oljefondet dermed dra inn hele 57 milliarder kroner.
Riggen Maersk Interceptor med nytt oljefunn.
Det nye oljefunnet har en anslått verdi på mellom 3,1 og 12,6 millioner fat, ifølge en pressemelding fra Oljedirektoratet.
Funnet er gjort i forbindelse med boringen av avgrensningsbrønnen på West Cable-funnet ved Ivar Aasen-feltet.
Brønnene er boret om lag rundt halvannen kilometer øst for funnbrønnen 16/1-7 i den midtre delen av Nordsjøen.
Boringen er nå avsluttet. Det norske oljeselskapet er operatør for utvinningstillatelsene.
Riggselskapet slår forventningene.
Songa Offshore SE slapp i morgentimene fredag regnskapstallene for første kvartal 2016. Ifølge Hegnar.no som har hentet inn estimater fra Reuters overrasket riggselskapet på oppsiden.
Songa Offshore oppnådde i årets første kvartal et resultat etter skatt på 10,3 millioner dollar i 1. kvartal 2016, for tilsvarende periode i fjor endte resultatet med minus 11,3 millioner dollar. Konsensus lå ifølge Reuters på pluss 1,5 millioner dollar.
Fortjenesten per aksje endte på 0,01 dollar.
Selskapets administrerende direktør Bjørnar Iversen opplyser i børsmelding at Songa Offshore har refinansiert gjelden, og at de nå og i de kommende årene står i en sterkere finansiell stilling.
Rapporten her.
Presentasjonen her.
Riksmekleren må på banen etter at det ble brudd i lønnsforhandlingene for de ansatte de i kommunale og fylkeskommunale energiselskapene.
Forhandlingene mellom KS Bedrift og arbeidstakerorganisasjonene EL og IT Forbundet, Fagforbundet, Delta, Maskinistforbundet, NITO og Tekna startet onsdag. Torsdag kveld ble det klart at partene ikke kom til å bli enige om en ny overenskomst, og oppgjøret går dermed til mekling.
– Det var en god tone i forhandlingene, og alle gjorde et helhjertet forsøk på å finne løsninger. Dessverre så var det uenigheter knyttet til betingelsene til folk i beredskapsvakter som var så viktig for alle parter at det ikke var mulig å bli enig, sier EL og IT Forbundets forhandlingsleder, Bjørn Fornes.
Meklingen mellom partene vil trolig finne sted hos Riksmekleren i september.
