Samtidig som Aker BP skryter av erfaringene med å ha kontrollrommet for Ivar Aasen-feltet plassert i Trondheim sentrum, får selskapet kraftig refs. Miljødirektoratet vurderer å anmelde Aker BP for massiv forurensing av havet, skriver Dagens Næringsliv.
For selskapet har sluppet ut langt mer kjemikalier fra Ivar Aasen-plattformen enn selskapet har hatt tillatelse til. Miljødirektoratet viser til at de giftige kjemikaliene brytes sakte ned. Avdelingsdirektør Bjørn Bjørnstad mener et er foruroligende at selskapet ikke får gjort noe med problemet, når de har ansatte som jobber med dette hele tiden.
Les også: Nå styres denne plattformen fra land
– Det er ikke bare noen få prosent over. Det er mangegangeren det selskapet har lov å slippe ut. Når vi setter en slik grense er det gjort ut fra hva som er mulig for bedriften, og hva som er akseptabelt for miljøet i dette området. Selskapet er ikke i nærheten av denne grensen, sier Bjørnstad til DN.
Aker BP har også utslipp av metan og såkalte flyktige organiske forbindelser langt over utslippsgrensene. Bjørnstad mener det er åpenbart at noe er feil når dette gjentar seg over flere år.
Aker BP: Nytt oljefunn på opptil 208 millioner fat
– Da spør jeg meg om ledelsen har fokus på de riktige tingene når en virksomhet kan ha den type utslipp år etter år. Og når de blir konfrontert med det fra myndighetene, søker de om å få større rammer, sier Bjørnstad.
Talsperson Ole Johan Faret i Aker BP er klar på at utslippene aldri skulle skjedd. Han viser til at selskapet har satt i gang en intern granskning, og har bedt et eksternt selskap om å studere eventuelle miljøkonsekvenser.
– Som selskap har vi sviktet. Dette er selvfølgelig et ledelsesansvar. Aker BP er opptatt av å opptre i henhold til alle miljøkrav. Det er veldig viktig for vår ledelse, sier Faret.
Aker BP har fått samtykke til å flytte kontrollromsfunksjonene for Ivar Aasen-feltet til land.
Det opplyser Petroleumstilsynet onsdag, og melder at flyttingen er i tråd med plan for utbygging og drift (PUD), som ble godkjent i 2013.
Feltet skal styres fra et sentralt kontrollrom på land.
Frem til nå er det kontrollrommet om bord som har hatt styringen med feltet.
Etter planen skal kontrollrommet på land overta i løpet av fjerde kvartal 2018.
Ivar Aasen-feltet ligger i den nordlige delen av Nordsjøen, 30 kilometer sør for Grane og Balder.
Feltet ble påvist i 2008.
I juni varslet Petroleumstilsynets (Ptil) sjef Anne Myhrvold at tilsynet planla en større gjennomgang av feltutbygginger på norsk sokkel.
Fakta
Goliat
Oljefelt i Barentshavet, om lag 85 kilometer nordvest for Hammerfest
Verdens nordligste oljefelt til havs
Satt i produksjon våren 2016
Utbyggingen sprakk med nesten 20 milliarder og var flere år forsinket
Eni Norge (snart Vår Energi) er operatør
Equinor er partner
Nå er det klart hvilke tre felt som skal granskes. Det er Goliat i Barentshavet, Aasta Hansteen i Norskehavet og Ivar Aasen i Nordsjøen. Hele felthistorien fra leting til produksjon skal gjennomgås.
– Vi har sett på en rekke kriterier for å finne ut hvilke utbygginger vi kan lære av. Disse tre oppfylte kriteriene best, sier Myhrvold til Sysla.
Ny Goliat-sjef mener prosjektet har fått ufortjent hard kritikk
Fakta
Aasta Hansteen
Gassfelt i Norskehavet, 320 kilometer vest for Bodø
Plattformen ble installert i vår, om lag ett år forsinket. Produksjonen skal etter planen starte før nyttår
Feltet ligger på 1300 meters dyp
Bygget ut med en såkalt Spar-plattform, som er den første i sitt slag på norsk sokkel
Equinor er operatør
Wintershall, OMV og ConocoPhillips er partnere
Hun understreker at det ikke er snakk om en skandalegransking, selv om Goliat-saken er den direkte årsaken til at den settes i gang. Negative erfaringer blir sentrale, men også positive skal fram i lyset. Målet er å lære mest mulig om hva som må gjøres for at framtidige prosjekter skal gå på skinner.
– Derfor var det viktig å sørge for bredde i valget av utbygginger. Vi skal finne ut hva som har gått galt, men vi ønsker også å få fram hva som har fungert, forteller Ptil-sjefen.
Skandale og suksess
Erfaringene med de tre valgte utbyggingene har nemlig vært varierte:
Goliat er kjent som en av de største skandalene i norsk oljehistorie. Utbyggingen sprakk med nesten 20 milliarder kroner, og plattformen var flere år forsinket fra verftet i Sør-Korea. Feltet ble satt i produksjon våren 2016, men hadde betydelige problemer også etter oppstart. Eni Norge er operatør, men snart tar det nye selskapet Vår Energi over.
Aasta Hansteen kom på plass i Norskehavet tidligere i år. Produksjonen starter etter planen i desember, et drøyt år forsinket. Også denne plattformen ble bygget i Sør-Korea. Prosjektet ble noen milliarder dyrere enn planlagt på grunn av svak kronekurs. Equinor er operatør.
Ivar Aasen-feltet startet produksjonen på julaften i 2016, i henhold til utbyggingsplanen. Plattformen ble bygget i Singapore. Aker BP er operatør.
Fakta
Ivar Aasen
Olje- og gassfelt i Nordsjøen, om lag 175 kilometer vest for Karmøy
Kom i produksjon 24. desember 2016
Olje og gass transporteres til den nærliggende Edvard Grieg-plattformen, der det blir prosessert
Aker BP er operatør
Equinor, Spirit Energy, Wintershall, Neptune, Lundin og Okea er partnere
Ikke mål å kritisere
Bakgrunnen for prosjektet er at regjeringen i april la fram en ny stortingsmelding om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsnæringen. I meldingen fikk Ptil blant annet i oppdrag å ta lærdom fra store utbygginger.
Både tilsynets og oljeselskapenes roller blir en del av granskingen.
– Hva har vi gjort riktig og hva kunne vi gjort for å forhindre ting som har gått dårlig? Det gjelder både oss og selskapene, sier Myhrvold.
Goliat – historien om skandalefeltet
Det er konsulentselskapet Acona som skal gjennomføre granskingen og levere rapporten. Etter planen skal resultatet være klart neste sommer.
– Vi skal studere all tilgjengelig informasjon og ha møter og intervjuer med personer som har vært involvert i prosjektene, sier Bengt Hope, som er leder for feltutvikling i Acona.
Seks personer innen ulike fagfelt jobber nå med utredningen.
– Dette er ikke en vanlig jobb for oss, verken i omfang eller type. Vi er stolte over å ha fått oppdraget. Målet med undersøkelsen er ikke å rakke ned på noen aktører, men å lære for framtiden, sier Hope.
Allerede i gang
Eni og Equinor imøteser granskingen.
– Vi stiller oss positive til utredningen og vil bidra med kunnskap og erfaringer fra prosjektet. Erfaringsoverføring på tvers av selskaper er en viktig del av forbedringsarbeidet som hele tiden pågår i næringen. Dette er spesielt viktig innen helse, miljø og sikkerhet. Vi har allerede innledet samarbeid med Acona, og ser fram til sluttrapporten neste sommer, forklarer informasjonsdirektør Andreas Wulff i Eni Norge.
– Vi tror gjennomgangen av feltutbyggingene vil kunne gi læring til hele industrien. Vi vil legge til rette for at Ptil får tilgang til nødvendig informasjon fra Aasta Hansteen-prosjektet. Det blir nyttig å få konklusjonene, sier pressekontakt Eskil Eriksen i Equinor.
Goliat-skandalen er den direkte årsaken til at granskingen er satt i gang. Foto. Fredrik Refvem.
Håper selskapene lytter
Hilde-Marit Rysst leder fagforeningen Safe. Også hun er fornøyd med at feltutbyggingene nå skal kartlegges.
– Det er veldig positivt. Vi har etterspurt gode granskinger av utbyggingene. Så håper jeg næringen tar til seg det som kommer fram oppi alt snakket om kostnader og effektivisering, sier Rysst.
Hun mener det er riktig at det også skal ses på hva som fungerer i utbyggingsprosesser.
– Jeg tror vi har behov for å lære også av det som går godt. Vi i fagforeningene snakker jo ofte om hvor bra det norske er. Da er det bra å sette fingeren på nøyaktig hva dette er og vise det fram, sier Rysst.
Dagens nyhetsbrev
I dag la Aker BP frem sin årsrapport som viser en oversikt over produksjonsplanene for seks områder.
Vallhall/Hod
I januar i fjor meldte Aker BP at Valhall og Hod hadde passert en milliard produserte oljefat – tre ganger så høyt som man forventet da feltet ble åpnet i 1982. I årsrapporten skriver selskapet at det er et stort potensial for verdiskapning gjennom videre utvikling av området, og målet er å produsere ytterligere en milliard oljefat.
Ytterligere tre brønner skal kompletteres i løpet av 2018. Utbyggingen av Valhall Vestflanke starter på vårparten. Et prosjekt som dekker Valhall Flanke Nord-plattformen modnes for øyeblikket. Dette skal øke kapasiteten for vanninjeksjon, og dermed potensielt øke utvinningen med mellom 6 og 8 millioner fat oljeekvivalenter.
Reutviklingen av Hod-feltet har passert første godkjenning. Prosjektet jakter nye brønner som skal knyttes til Valhalls feltsenter. Dette konseptet skal modnes videre i år, og det vil bli tatt en avgjørelse for boring av en avgrensingsbrønn.
Ula
Aker BP tror på ytterligere stort potensial for Ula-feltet sør i Nordsjøen. Produksjonen i 2018 vil øke på grunn av nye brønner på Tambar. Den første brønnen startet å produsere denne måneden. Det er forventet at den andre følger etter i løpet av andre kvartal i år. På mellomlang sikt har det blitt satt i gang studier som skal øke effektiviteten i boringen, og Aker BP modner for øyeblikket flere potensielle brønner i området. Selskapet skal også sette i gang studier for å se på mulighetene for forlenge av levetiden til Ula-anlegget frem til 2040 og videre.
I tillegg skal videre utvikling av Ula Nord og Ula Triassic vurderes. Aker BP forventer også at lisensene som ble tildelt i TFO skal skape videre utviklingsmuligheter.
Johan Sverdrup
Bitene i det store puslespillet begynner å falle på plass, skriver selskapet. Stigerørsplattformene er klare for transport fra Sør-Korea til Norge. Installasjonen av tre gjenværende oppjekkbare rigger og stigerørsplattformen og boreplattformen vil skje i perioden mellom april og september. På slutten av året skal sammenkoblingen av allerede borete brønner på boreplattformen starte.
Kostnadsestimatet for utviklingen på feltet fortsetter å være nedadgående. Balanseprisen er nå på under 15 dollar fatet for den første fasen av prosjektet. Det er nå estimert at feltet kan produsere mellom 2,1 og 3,1 milliarder fat oljeekvivalenter. Tidligere var ressursanslaget 1.7-3.0 milliarder fat oljeekvivalenter.
Den endelige investeringsbeslutningen og PUD for andre fase av Johan Sverdrup er planlagt for andre halvdel av 2018. Produksjonsstart av andre fase er forventet i 2022, og balanseprisen er estimert til under 20 dollar fatet.
Aker BP skriver også at de forventer at kostnadsestimatet for feltet vil reduseres ytterligere.
Ivar Aasen
Feltet skal fungere som et laboratorium for driftskostnader for hele Aker BPs portofolio. Teamet på Ivar Aasen fortsettes med å jobbe med å redusere kostnader, effektivisere arbeidsprosesser, bruke digitalisering og ny teknologi.
Boringen av to brønner for vanninjeksjon er planlagt i løpet av 2018. Hanz er en mulig subseatilknytning til Ivar Aasen, og en avgrensingsbrønn skal bores i Hanz i løpet av året. I tillegg er det identifisert flere prospekter i området, og den første kampanjen er planlagt i 2019.
Det ventes at regulariteten fra feltet skal øke ytterligere når det mottar kraft fra land gjennom Johan Sverdrup i 2022. En investeringsbeslutning vil bli tatt i løpet av året.
Alvheim
Brønnene Boa Infill North og Boa Infill South startet å produsere i februar i år, og disse skal holde produksjonsnivået oppe. I sommer skal en ny infillbrønn bores. Den skal bidra til å få opp gjenværende olje i eksisterende brønner og på flankene i dette området av feltet.
Avgrensingsbrønnen Gekko er planlagt i løpet av året eller neste år. I Frosk-brønnen ble det funnet olje tidligere i år, og det er estimert at funnet er på mellom 30-60 millioner fat. Rumpetroll og Deep Alvheim skal følge opp i årene som kommer. Flere letebrønner er også under modning.
I tillegg til Skogul-utviklingen blir funnene Gekko/Kobra East og Caterpillar modnet fram, og har mål om produksjonsstart i 2021.
Skarv
Aker BP ble tildelt to nye lisenser i området i TFO-runden i januar i år. Dette åpner for flere mulige tilknytninger til feltet. De neste årene vil bære preg av økt leteaktivitet. Boringen av Kvitungen Tumler starter første kvartal i år, og videre boring er forventet neste år.
Det pågår reservoararbied ved Gråsel-funnet. I Ærfugl-utbyggingen er det planlagt at offshorearbeidet skal starte opp i begynnelsen av neste år. Andre fase av Ærfugl-utviklingen skal modnes videre, og omfatter trolig ytterligere tre brønner. Estimert produksjonsstart er sent i 2023.
Konsernsjef Karl Johnny Hersvik. Arkivfoto: Chris Ronald Hermansen
Konsernsjef Karl Johnny Hersvik fikk til sammen 16 millioner kroner i lønn og bonus i 2017, mot 12,4 kroner året før.
– Aker BP fortsetter å levere fremragende resultater. Vi har demonstrert overlegen aksjonæravkastning de siste tre årene. Vi fordelte 250 millioner dollar i utbytte til aksjonærene våre i 2017, og tar nå sikte på enda høyere utbytte i de kommende årene, sier Hersvik i rapporten.
Aker BP blir av mange omtalt som Norges mest aggressive oljeselskap. Les hva Hersvik sier om fremtiden i denne saken.
Driftsresultatet i fjor (ebitda) var på 1,78 milliarder dollar, mot 968 millioner dollar i 2016.
Siden Aker fusjonerte med BP Norge har de skapt verdier for 48 milliarder kroner, ifølge DN.
Nå åpner de for å ta samarbeidet videre.
– Verdiene har steget 2,5 ganger siden vi gikk sammen med Aker, og det er formidabelt. Jeg tror Aker BP vil fortsette å kjøpe andeler i nye felt og gjøre viktige funn i nye områder. Jeg er sikker på at selskapet har en stor fremtid, sa BP-toppsjef Bob Dudley til avisen forrige uke.
Få også med deg:
Oljeserviceselskapet Subsea 7 får storkontrakt av BP Exploration i Aserbajdsjan.
Subsea 7 anser kontrakten som «betydelig». Selskapet bruker «betydelig» om kontrakter mellom 150 millioner dollar (1,16 milliarder kroner) og 300 millioner dollar (2,33 milliarder kroner).
I den ferske episoden av Sysla Oilcast er analytiker Thina Saltvedt og sjeføkonom Kyrre Knudsen gjester. Her snakker de blant annet om utsiktene for norsk oljebransje, grønne investeringer, digitalisering i oljebransjen og amerikansk skiferoljes betydning for norsk sokkel.
– Er det fare for at dere går konk, om markedet ikke bedrer seg? Hør hva rederisjefene svarte da Sysla ledet BI-studentenes shipping-gruppe konferanse i DNB sine lokaler i Bergen.
Selv om vi har ristet av oss det verste, er ikke vestlandsøkonomien helt tilbake til gammel marsjfart ennå. Og kanskje vi ikke skal tilbake til gammel marsjtakt heller? Det skriver Jørgen Gudmundsson, sjeføkonom og leder for risiko- og makroanalyse i Sparebanken Vest.
Norsk natur må vike for å gjøre Europa grønnere og tyske pensjoner tryggere. Mens nordmenn holder seg unna, kjøper utenlandske investorer norske vindkraftverk for milliarder. Se saken fra Bergens Tidende, Aftenbladet og Adresseavisen her.
Hydro innrømmer at det har foregått utslipp fra Alunorte-anlegget i Brasil, og at utslippene er gjort med overlegg. SV vil ha Stortinget på banen.
Oppdretterne venter lavere kostnader, særlig knyttet til behandling. I tillegg har de blitt mer positive til at luseutfordringene blir løst, ifølge Pareto-undersøkelse. (Intrafish)
Et av Bergens mest kjente landemerker, «Beffen», står i fare for å forsvinne fra byen. Nødvendige reparasjoner kan knekke firmaet som står bak. (Skipsrevyen)
Norway Royal Salmon fikk grønt lys fredag kveld til rundt halvparten av tillatelsene selskapet hadde søkt om. De kan nå satse 650 millioner på ny offshore-teknologi, som skal sikre at selskapet forblir en vekstvinner. (Finansavisen)
Scanship ber Sjøfartsdirektoratet om å sette Norge på kartet med nye krav til utslipp. – Det er fortsatt for fristende for mange å forurense havet, sier toppsjef Henrik Badin. (Finansavisen)
Børsnoterte Oceanteam er truet av granskning og tvangsavvikling fordi det ikke har revisor. Nå utsetter rederiet generalforsamlingen fordi det ikke har nok penger til å gjennomføre flyttingen fra Norge. (DN)
– Det er helt uansvarlig å selge et produkt som du vet dreper, sier tidligere California-guvernør Arnold Schwarzenegger. Han sammenligner oljeselskapene med tobakksindustrien. (DN)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Aker BP melder onsdag morgen om en kraftig økning i produksjonen i første kvartal.
Totalt havnet produksjonen i første kvartal på 145.300 fat per dag, sammenlignet med 126.500 fat per dag i fjerde kvartal i fjor.
At produksjonen på Ivar Aasen startet opp på julaften i fjor, betyr selvsagt mye: Det feltet bidro med 15.000 fat per dag i første kvartal.
Alvheim
Men også Alvheim-feltet kan vise til solid økning. Der økte produksjonen med 10.700 fat per dag til 64.400 fat per dag i første kvartal.
Ifølge analytikerne i Norne Securities er det den økte farten på Alvheim som gjør at Aker BP overstiger deres tidligere forventninger angående oljeproduksjon.
På Valhall er det derimot en nedgang på 2.700 fat per dag til 14.800 fat per dag i første kvartal, ifølge børsmeldingen.
– Dette er noe alle nordmenn skulle opplevd en gang i livet. Det er bare fantastisk å se hvilken ingeniørkunst som er bygd opp gjennom 50 år på sokkelen, sier Søviknes etter å ha åpnet Ivar Aasen-feltet i Nordsjøen mandag.
Det er det nylig sammenslåtte norske selskapet Aker BP som er operatør for utbyggingen som etter planen skal produsere olje i 20 år framover. Med utspring i leteselskapet Det Norske og oppkjøpet av BP Norge er det en ny middelstor norsk aktør som har ansvaret for oljefeltet vest av Karmøy.
– Aker BP har høye ambisjoner for årene som kommer. Vi trenger denne type aktører på norsk sokkel. Det er ikke avgjørende at de er norske. Men det er bra at vi får opp en ny aktør som tenker litt annerledes og litt mer integrert enn andre, sier Søviknes til NTB.
Omstilling
Feltet som leteselskapet Det Norske oppdaget i 2008 ble fullført innenfor tidsfristen og innenfor kostnadsrammene som ble satt. Ifølge selskapet har utbyggingen kostet 27,4 milliarder kroner. Ifølge Søviknes er dette ett av flere eksempler på en oljebransje som har omstilt seg i tøffe tider med kraftig oljeprisfall.
-Vi vil se det enda klarere når store prosjekter som Johan Sverdrup i Nordsjøen og Johan Castberg i Barentshavet nærmer seg realisering. På utbyggingen i Barentshavet er anslaget på utbyggingskostnadene halvert siden de begynte. Det er viktig at dette blir varige kostnadsreduksjoner som gjør at vi styrker konkurransekraften til norsk sokkel i framtiden, sier Søviknes.
Avgjørende for velferd
Under åpningen på Ivar Aasen-plattformen la Søviknes vekt på at denne feltutbyggingen alene vil gi arbeidsplasser i anslagsvis 20 år framover. Med dagens oljepriser ligger man an til en inntjening på 100 milliarder kroner i feltets levetid.
-Størsteparten av disse inntektene går rett i statskassen, og er helt avgjørende for framtidas velferdstjenester i Norge, sier Søviknes.
Feltet er bygd ut med 15 brønner og skal sammen med nabofeltet Edvard Grieg eksportere oljen i en ny rørledning til Stureterminalen via Grane.
Hør intervjuet med olje- og energiminister Terje Søviknes i Oilcast:
Podcast link
Aker BP i sterk vekst. Aker BP ASA («Aker BP») øker reservene og opprettholder svært gode resultater innen leting, boring og brønn, prosjekter og produksjon. Selskapet har utsikt til en fortsatt sterk kontantstrøm, og har en robust balanse som gir handlefrihet. – Vi er rigget for videre vekst, sier administrerende direktør i Aker BP, Karl […]
Innlegget Aker BP planlegger milliardinvesteringer i 2017 og videre fremover dukket først opp på Petro.no.
Petroleumstilsynet fant flere avvik i forbindelse med tilsyn med logistikk og beredskap på Ivar Aasen.
Innlegget Flere regelverksbrudd for Ivar Aasen dukket først opp på Petro.no.
