Oljebransjen er bærebjelken for det norske velferdssamfunnet, og Statoil er Norges ubestridt fremste oljeselskap. Statoil og bransjen omsetter for enorme beløp, og bidrar med enorme beløp for å finansiere det norske statsbudsjettet og velferdssamfunnet. Samtidig er det ingen tvil om at oljen ikke er et miljøvennlig alternativ, og at verden må vri energiforbruket over mot fornybare energikilder.
Dette er en utfordring, men også en mulighet for Norge. På den ene siden er vi avhengig av de enorme inntektene som oljebransjen gir, og på den andre siden har vi og våre norske selskaper i oljebransjen spisskompetanse som bør kunne gjøre det godt også innen fornybar energiindustri. Så er det et åpent spørsmål om det er de eksisterende oljeselskapene som kommer til å stå for den satsingen, eller om det blir et skifte til nye selskaper.
enerWE spurte Statoil’s konsernsjef, Eldar Sætre, om hvorvidt de ser for seg å satse mye på fornybart de neste årene.
– Statoil skal være en del av overgangen til et lavkarbon-samfunn. Vi ønsker å bidra til at verden når klimamålene, sier Eldar Sætre, konsernsjef i Statoil, til enerWE.
Havvind
På fredag denne uken var enerWE tilstede da EksportKreditt og INTPOW lanserte en rapport fra MAKE Consulting om norske muligheter innen offshore havvind. Da uttrykte stortingsrepresentant Heikki Holmås seg kritisk til hvordan oljebransjen sto i veien for andre fornybare energibransjer:
– Det tragiske for offshore vindmulighetene i Norge er at det ikke har vært et stort trykk på det fordi oljen har tatt all plassen, sa Holmås.
Statoil-sjefen deler ikke det synet.
– Vi har allerede investert NOK 20 mrd I havvind-prosjekter de siste årene, og forsyner i dag 1 million husstander I Europa med fornybar energi fra havvind-prosjektene våre. Og vi har som mål å vokse mer innenfor lønnsom fornybar energi, sier Sætre til enerWE.
Offshore havvind er imidlertid en ung bransje, og selv om milliardbeløpene det er snakk om er store sammenlignet med tradisjonell landbasert industri, er det fortsatt som småpenger sammenlignet med de enorme beløpene som sirkulerer i oljebransjen.
Fortsatt olje og gass
Tidligere denne uken kom det frem at et ratingbyrå mener at elbilene vil ramme oljebransjen hardt, og det uttalte også Statoil-sjefen da han på en konferanse i London sa at oljetoppen kan komme på 2020-tallet.
– Fra da av vil vi se en krympende oljeindustri, sa Sætre, ifølge Financial Times.
Til enerWE sier imidlertid Statoil-sjefen at han fortsatt forventer at etterspørselen etter olje og gass vil holde seg godt.
– Det er viktig å produsere olje og gass med så lave utslipp som mulig. Som vi har vist gjennom rapporten Energy Perspectives vil etterspørselen etter olje og gass være omtrent på samme nivå i 2040, selv med rask vekst i ny fornybar energi, sier Sætre.
Han er også tydelig på at Statoil må fortsette å gjøre store investeringer for å opprettholde produksjonen.
– På grunn av naturlig produksjonsfall fra modne felt vil det kreve svært store investeringer i både olje og gass for å kunne produsere de ressurser som trengs, sier Sætre.
– Vår aktivitet i Nordsjøen er selve ryggraden i Statoil. Her har vi en stolt historie – og en spennende fremtid, men vi må også tenke nytt og gripe de nye mulighetene som dukker opp der hvor vi kan ha naturlige konkurransefortrinn, sier Sætre.
Tester forretningsmodeller
På spørsmål fra enerWE om hva Statoil satser på utenfor olje- og gass, trekker Sætre frem Statoils venturefond.
– I februar lanserte vi et nytt venturefond – Statoil Energy Ventures – som faktisk er et av verdens største venturefond dedikert til fornybar energi. Ett av formålene med opprettelsen er testing og utvikling av nye forretningsmodeller, markeder og teknologier og mindre investeringer i vektsselskaper, sier Sætre.
CO2-fangst
Et av områdene Statoil-sjefen ser for seg med stort industrielt potensiale i kombinasjon med miljøvennlig satsing, er CO2-fangst.
– Vi jobber også med å utvikle nye muligheter innenfor fangst og lagring av CO2. Det vi ser er at kompetanse og innovasjon kan benyttes på tvers av olje og gass og fornybart, sier Sætre.
Han trekker frem at det og havvind er eksempler der Statoils offshorekompetanse fra olje og gass kan benyttes på nye områder.
På Grønt Samspill-seminaret som ble arrangert av Sweco 12. oktober snakket Marius Holm fra miljøstiftelsen Zero varmt om elbiler, og hva som må til for å få flere til å bytte. Han trakk frem borettslagene som en flaskehals, og spissformulerte seg litt om hvorfor det er et problem.
– Borettslag er en stor utfordring i Oslo. Det bor en Narvestad i hvert borettslag, sa Holm.
Det finnes selvsagt folk som er motstandere av elbiler, men problemstillingen er ikke så enkel som at det dreier seg om vrangvilje. Flere personer som har sittet i styret i borettslag forteller enerWE at det ikke står på vrangvilje, men store utfordringer med å finne ut av de mange problemene som dukker opp når man begynner å ta tak i dette.
enerWE har derfor snakket med kommunikasjonsleder Petter Haugneland i Elbilforeningen for å finne ut av hvorfor det er så vanskelig med elbillading i borettslag.
Elbil og enebolig
– De fleste som har elbil i dag bor i eneboliger, sier Haugneland til enerWE.
Det er kanskje ikke så rart ettersom en av elbilens store fortrinn er at den gjør det raskere å komme seg inn til storbyene i rushtiden på morgenen. Samtidig burde elbilenes til tider korte rekkevidde være et mindre problem for beboere i borettslagene innenfor bygrensene enn for de som bor langt utenfor.
– 87 prosent av de som bor i enebolig lader hjemme mot bare 15 prosent av de som bor i borettslag. Veldig mange kunne byttet til elbil hvis de hadde hatt lading i borettslaget, sier Haugneland.
Det er imidlertid lettere sagt enn gjort.
Komplisert
– Det er mye problematikk rundt organiseringen av borettslaget, påpeker Haugneland.
Han viser til at det er flere organiseringsformer, store forskjeller i størrelsen og dermed også stor forskjellig hva slags kompetanse styret i borettslaget besitter.
– I utgangspunktet er det enkelt for det er jo bare å tilgjengeliggjøre strøm, og det gjør borettslag på mange andre ting, sier Haugneland.
Samtidig er det ikke så enkelt likevel. Mange etablerte borettslag er gamle, og det kan bli nødvendig å oppgradere strømanlegget. Det er også forskjellige typer ladestasjoner og forskjellige kontakttyper.
– Strømselskapet leverer strøm inn til bygget, men det kan bli dyrt å oppgradere det, sier Haugneland.
Penger er også en utfordrende faktor. Det blir fort snakk om betydelige investeringer, samt også noen løpende kostnader.
– Hvem som skal betale for installasjonen og strømutgifter blir ofte en utfordring, i følge Haugneland.
Det er også et spørsmål om hvordan man skal løse dette. Ettersom lademulighetene er såpass dårlige i dag, er det ikke så mange i borettslag som eier en elbil. Da er det kanskje ikke hensiktsmessig å oppgradere hele anlegget med en gang og installere elbil-lading på hver enkelt beboers parkeringsplass.
– Når du først har bestemt for at dette skal du gjøre, så er neste barriere å velge teknologi, sier Haugneland.
Det skjer mye på elbil-fronten, og det er ikke klart hvilke løsninger som vil vinne frem i årene fremover. Dersom styret gjør en feilinvestering, kan det bli nødvendig med ytterligere investeringer og oppgraderinger på et senere tidspunkt.
Veiledning
Elbilforeningen har laget en egen veileder for borettslag der de beskriver hvordan de går frem. De har også begynt å levere rådgivningstjenester til borettslag som står i villrede og ikke vet helt hvordan de skal løse dette.
På spørsmål fra enerWE om ikke dette illustrerer hvor vanskelig og komplisert det faktisk er for borettslagene, er Haugneland enig. Han viser til at utviklingen går fort, og trekker frem at man f.eks. i Oslo har en støtteordning for borettslag. Det er imidlertid ikke nok, og Elbilforeningen mener det burde vært ytterligere tiltak for å få til dette.
– Det burde vært etablert egne støtteordninger for dette fra Enova, mener Haugneland.
Nybygg uten elbil-støtte
Man skulle kanskje tro at dette med lading i borettslag var er noe som bare må løses på de gamle etablert borettslagene, men slik er det ikke.
– Det er ganske lang prosjekteringstid på nye bygg, og for to-tre år siden var ikke dette i fokus, sier Haugneland.
Han mener derfor at vi må forvente at også kommende nybygg vil være uten eller med dårlig støtte for elbilladning i de nærmeste årene. Samtidig håper han å se en bedring snart.
– Hvis det er utbyggere som ikke tar hensyn til dette i dag så vil det virke rart, sier Haugneland.
Utfordringen er at boligbyggerne ikke har krav om å implementere støtte for elbillading i dag, og for de er dette en betydelig ekstra kostnad. Elbilforeningen håper at det etterhvert blir et krav fra kjøperne slik at det blir vanlig å oppgi elbillading som et vesentlig argument i prospektet når boligen legges ut for salg.
– Det burde komme i prospektene om det er tilrettelagt for elbillading, sier Haugneland.
Han forteller også at EU jobber med et direktiv om at nybygg skal tilrettelegge for elbil-lading, men at det gjenstår en del før de er i mål. Norge er langt fremme på å ta i bruk elbiler, mens det i resten av Europa går litt sakte. Det kan derfor ta litt tid, og det gjenstår å se om et slikt direktiv blir utvannet eller om det blir konkrete krav for å sikre elbil-lading i fremtidige borettslag.
(Denne saken ble først publisert på vårt søsternettsted Vekst.media.)
På et seminar hos KredittEksport ble rapporten ”Norwegian Opportunities in Offshore Wind” presentert fredag 21. oktober. Den er utarbeidet av danske MAKE Consulting på oppdrag for EksportKreditt, INTPOW og Greater Stavanger.
enerWE var tilstede for å få vite mer om en del av offshore-næringen som kommer litt i skyggen av den større og mer modne oljebransjen.
– Rapporten viser hvor de norske aktørene passer inn, og hvor mulighetene er de neste fem årene og på litt lengre sikt, sa Ivar Slengesol, direktør for industri og rene teknologier i EksportKreditt da han innledet presentasjonen.
Deretter tok Jon Dugstad, direktør i INTPOW, over for å fortelle litt om rapporten og markedet den beskriver.
Rapporten viser at norske leverandører kun har tatt en relativt moderat andel på under 5 prosent av det total offshore vindmarkedet. Samtidig er det noen delsegmenter av markedet der norske bedrifter har utmerket seg. Det gjelder blant annet kabelleveranser, marine operasjoner og leveranser av installasjonsfartøy.
– Vi er en ganske liten industri fra Norge i dette markedet, men det finnes mange muligheter, sier Dugstad.
Han trekker frem turbininstallasjoner, verftsvirksomhet og driftsoperasjoner som store deler av disse prosjektene der norske bedrifter har mye å bidra med.
– Vi ser en del norske verft i dette markedet. Fartøyene har blitt større og fått mer avansert utstyr som utstyrsleverandører i Norge er med på å levere. Vi tror det kan være spennende marked fremover, sier Dugstad.
Han mener det er et stort potensiale for norsk leverandørindustri, og at vi nå må se mulighetene.
– Vi er opptatt av at Norge må bygge ut den kompetansen vi allerede har, og ikke miste den vi har opparbeidet gjennom oljebransjen. Hvis vi skal klare å bygge ut den norske delen av denne bransjen, må vi legge om giret litt og dra med oss flere inn i denne industrien, sier Dugstad.
Det fikk han støtte for i paneldebatten som fulgte etterpå.
– Mitt førsteinntrykk fra rapporten er at her ligger det muligheter. Rapporten bekrefter at havvind kommer til å vokse. Dette er noe vi må bygge videre på, sier Kjell-Børge Freiberg, statssektretær i olje- og energidepartementet.
Make forventer at offshore vindindustrien vil vokse mellom 15 og 20 prosent årlig over de neste årene, og i rapporten skriver de at de forventer en årlig vekst på 16,1% basert på de utbygningsplanene som foreligger.
– Det tragiske for offshore vindmulighetene i Norge. Det har ikke vært et stort trykk på det fordi oljen har tatt all plassen, sier Heikki Holmås, stortingsrepresentant fra SV.
John Olav Tande fra Sintef var mer opptatt av at det faktisk skjer noe her nå.
– Dette er en veldig ung industri, og det er først de siste 2-3 årene det har blitt fart, sier Tande.
Han påpekte at det gjerne kunne svinge litt i utviklingstakten som følge av når subsideringstiltak slår inn. Samtidig var han optimist på at bransjen også vil bli konkurransedyktig uten subsidier, og at det allerede er tilfelle i noen markeder.
– Dette er en industri som har vært avhengig av subsidier, men på typiske europeiske strømpriser kan offshore vind nå konkurrere, sier Tande.
Selv om Norge ikke har tatt en stor andel av dette markedet så langt, er det likevel snakk om betydelige beløp.
– Det er ikke mye sammenlignet med olje og gass, men det er mye sammenlignet med annen fornybar kraft, sa Even Larsen, Fred Olsen Windcarrier.
– Hvis vi holder markedsandel vil vi i et 10-årsperspektiv ha en årlig omsetning på 20 milliarder, poengterte Larsen.
For EksportKreditt og seminardeltakerne er spørsmålet om ikke bransjen også burde klare å øke norske leverandørers markedsandel.
ExproSoft, leverandør av programvare for brønnintegritet og -pålitelighet til olje-, og gassnæringen, har kjøpt Miriam, leverandør av programvare for RAM-analyse. Overtakelsen styrker ExproSoft’s portefølje og selskapets evne til å bidra til økt oppetid på brønner, samt reduserte kostnader til intervensjon og vedlikehold.
Det er store inntekter som hentes ut av oljefeltene, men det er også store utgifter. Spesielt hvis nedetiden for vedlikehold er lengre enn nødvendig.
– Dette er kostnader hvor det ofte er mulig å gjøre besparelser i 100 millionersklassen på et subsea-felt med mange brønner, sier Jørgen Nøvik, pressekontakt i ExproSoft til enerWE.
Miriam’s RAM Studio er et verktøy for å utføre pålitelighet, tilgjengelighet og vedlikeholdsanalyser (RAM). Programvaren hjelper olje- og gassoperatører oppnå høy oppetid på olje- og gassfelt og prosesseringsanlegg. RAM Studio er en skybasert plattform som enkelt integreres med andre systemer.
ExproSofts programvare WellMaster er en global løsning for brønnintegritet og pålitelighetsanalyse. Med over 40,000 brønnår med historiske utstyrsdata hjelper programvaren operatører med å identifisere risiko for utslipp, samt hvilke utstyr som gir kritiske feil og nedetid. Kombinert med online overvåkning og brønntesting bidrar løsningen til redusert nedetid og kostnader.
Integrering av Miriam RAM Studio med WellMaster lar olje- og gassoperatører forutsi feil, nedetid og intervensjoner for nye og eksisterende felt.
– Miriam har vist seg å være neste steg innen RAM-analyse. ExproSoft er svært fornøyd med å kunne tilby disse to produktene, Miriam og WellMaster, til industrien. Kombinert gir disse systemene analytiske evner som vil endre hvordan olje- og gassnæringen ser på vedlikeholdsoptimalisering gjennom hele verdikjeden, sier Odd Are Svensen, administrerende direktør i ExproSoft.
Miriam-sjefen er godt fornøyd med å nå bli en del av ExproSoft.
– Etter dette oppkjøpet ser Miriam store muligheter til å akselerere utviklingen og markedsføringen av RAM Studio, og dermed levere bedre og raskere til eksisterende og fremtidige kunder. Synergien mellom selskapene vil gjøre veien til verdiskapning kortere for RAM Studio og WellMaster i årene som kommer,» sier Christophe Spaggiari, Teknisk direktør i Miriam.
Norge er avhengig av inntektene fra oljebransjen, og det gikk hardt utover både oljebransjen og statsbudsjettet da oljeprisen falt fra over 100 dollar fatet til ned under 30.
10. oktober i år kom det et lyspunkt. Da satte oljeprisen årsbeste med 53,4 dollar fatet. Det kommer godt med, men er ikke mer enn hva økonomene i finansdepartementet forventer. De har lagt til grunn at oljeprisen vil bringe inn 425 kr pr. fat i snitt neste år, og med dagens dollarkurs tilsvarer det en oljepris på ca. 53 dollar fatet.
Onsdag denne uken nærmet oljeprisen seg årsbeste, og var oppe i 53,01 dollar fatet. Den endte imidlertid på 52,52 dollar.
Tidligere i år, og spesielt gjennom sommeren var det mye snakk om hvorvidt oljeprisen ville klare å bryte gjennom 50 dollar-barrieren. Det greide den, og nå har den holdt seg stabil der. Så langt i oktober har oljeprisen holdt seg stabilt over 50 dollar.
Sweco samlet onsdag i forrige uke bransjen for å snakke om grønt samspill i Oslo. Der snakket blant annet Marius Holm i miljøstiftelsen Zero om elbiler og hvordan det måtte legges tilrette for de for å få ned utslippene i transportsektoren.
– Vi er allerede elbil-hovedstaden, sier Marius Holm, daglig leder i Zero.
Det betyr ikke at Oslo kan slå seg til ro med utviklingen så langt. Zero mener man må fortsette å legge tilrette for skiftet fra fossilbiler til elbiler.
– Vi er opptatt av at det skal bli enda dyrere å benytte fossilbil. Vi må gjøre de fossile bilene litt dyrere, sier Holm til enerWE.
Holm og Zero er veldig godt fornøyde med planene og ambisjonene til Oslo kommune, og mener at Oslo er en foregangsby.
– Det viktigste er at alle forbrukerne velger elbiler, og da er Oslo litt prisgitt nasjonale myndigheter fordi mye av avgiftspolitikken og virkemidlene for å få øke elbil andel ligger i Stortinget og ikke i Oslo.
Infrastruktur
For å få alle til å velge elbiler må det gjøres en del grep på infrastruktursiden, og da tenker Zero spesielt på det å tilrettelegge for lading av elbilene.
– Vi må vekk fra billige bensinstasjoner med en tank under bakken. Vi må bygge ganske mye for å få strømmen fra der den er til en ladestasjon, og vi står overfor et enormt investeringsbehov, sier Holm.
Forretningsmodellene for dette er heller ikke helt på plass ennå, så hvis det skal lykkes må det nok støtteordninger til.
– Det er ikke lønnsomt i dag for et selskap å grave en kabel og sette opp en ladestasjon for å selge strøm til bedriften, sier Holm.
På den annen side kan det på sikt bli billigere å drifte en ladestasjon enn en bensinstasjon. Når strømledningen først er på plass vil det bli billigere å transportere strøm til hver ladestasjon enn å kjøre rundt med store bensinbiler for å fylle hver enkelt bensinstasjon.
Et annet problem Holm trekker frem, er borettslagene.
– Borettslag er en stor utfordring i Oslo. Det bor en Narvestad i hvert borettslag, sier Holm.
Mange borettslag har regelrette forbud mot å lade elbiler pga. strømnettet sitt, og dette er en investering som hvert enkelt borettslag må ta.
Kraftnettet
Selve kraftnettet skal være godt nok rustet, i følge Hafslund.
– Pr. i dag ingen problemer med de elbilene vi ser, og her er det mange elbiler i vårt område.All planlagt elektrifisering er uproblematisk for nettet vårt, sier Finn Bjørn Ruyter, konserjsjef i Hafslund.
Tror ikke på prishopp
På spørsmål fra enerWE om han tror at strømprisen går opp mens oljeprisen går ned som følge av et raskt skifte fra bruk av fossilt drivstoff svarer Holm at han ikke tror det vil bli noe problem.
– Det er ingen grunn til å frykte dyr strøm som følge av elbil, sier Holm.
Han mener at det økte elektrisitetsforbruket oppveies av mer effektiv strømbruk på blant annet bygg.
Onsdag denne uken arrangerte Sweco sitt Grønt samspill-seminar der de tok for seg hovedstadens ambisiøse klima- og energistrategi. Målet er å redusere klimagassene med 50 prosent innen 2020 og 95% innen 2030 sammenlignet med utslippene i 1990.
Dette blir krevende nok i seg selv, men på toppen kommer også utfordringen at Oslo er en by i kraftig vekst med flere innbyggere og flere som daglig pendler inn til byen for å jobbe.
Kraftig vekst
– Oslo er Europas hurtigst voksende hovedstad, og vi har en uvanlig ung befolkning. Det setter et enormt krav til ressurser samtidig som vi skal håndtere klimautfordringene, sa Grete Aspelund, administrerende direktør i Sweco da hun åpnet seminaret.
Det forventes nå at Osloregionen vil øke med 350.000 innbyggere i tiden frem til 2030, hvorav 200.000 i Oslo og 150.000 i Akershus-kommunene. For å lykkes med det grønne skiftet må flere velge bort personbilen, og den jobben overlates i stor grad til Ruter.
Fokus på transport
– Vårt viktigste mål, er å ta trafikkveksten, Vi må heie på sykkel, vi må heie på gange og så må vi øke antall kollektivreisende, sa Frode Hvattum, strategisjef i Ruter.
Selv om Ruter jobber med kollektivtransport er heller ikke de helt i mål med miljøvennlige transportmidler.
– Vi har klare mandater. Vi skal bli fossilfrie i 2020, sier Hvattum.
Mens t-banene og trikkene går på strøm, er det fortsatt en jobb å gjøre med bussene, men der har Ruter tatt grep. Elbusser testes ut, og Ruter utfordrer alle sine operatører og leverandører til å tenke fremtidsrettet.
Hvattum hevdet at det nytter, og trakk frem at det gikk kort tid fra en situasjon der ingen leverandører hadde det Ruter etterspurte til så og si alle kunne tilby det når de først kom i gang. Han er derfor optimist om at Ruter vil klare å bidra med sin del for at Oslo skal lykkes med sin miljøstrategi.
Samspill
For å klare det, er det mange aktører som må bidra, og det er Oslo kommune også klare på.
– Vi tror veldig på samspill. Dette er et alt for stort løft til at vi kan gjøre det alene, sa Øystein Ihler, fungerende direktør i Klimaetaten i Oslo kommune, da han presenterte kommunens planer og ambisjoner.
Han trakk også frem at Oslo på mange måter er i en heldig situasjon ettersom vi i liten grad har forurensende kraftverk, og at det er derfor mye av innsatsen rettes derfor mot transportsektoren. Det betyr ikke at det ikke er noe å gjøre i kraftselskapene.
Fornybar kraft
Konsernsjefen i Hafslund, Finn Bjørn Ruyter, fortalte at de har gått fra 16% fossildrevet kraft til bare 1,3%, og at de går ned mot null. Han forteller at de fortsatt bruker naturgass på de kaldeste timene i januar. Det er fornybart som gjelder nå.
– Vannkraften er lønnsom. Det å investere i omleggingen fra fossilt til fornybart er ikke lønnsomt. Vi kan ikke regne det hjem, men vi må bare gjøre det, sier Finn Bjørn Ruyter, konsernsjef i Hafslund.
Han påpeker at Hafslund likefullt gjør det godt økonomisk på kort sikt, og at investeringene ikke utgjør noe problem selv om det er snakk om store summer. Nettverket er også godt nok rustet for å håndtere det som kommer av elektrifisering i Oslo.
– All planlagt elektrifisering er uproblematisk for nettet vårt, sier Ruyter.
Foregangsby
– Oslo er en foregangsby, og hvis resten av Norge hadde hatt samme tilnærming hadde vi ikke trengt Zero for å få til lavere utslipp, sier Marius Holm, daglig leder i miljøorganisasjonen Zero.
Han var full av lovord om Oslo’s planer.
– Hvis utslippsmålene nås så er det bra nok. Vi trenger ikke å kreve noe raskere enn 95% kutt i 2030. Det er veldig tøffe mål, og Oslo har også forstått hva som skal til for å nå målene. Det er likevel ikke sikkert at vi greier å nå målene, påpeker Holm.
Han viser til at det i noen tilfeller er staten og rikspolitikere som hindrer Oslo i å gå så fort og langt frem som de ønsker.
