Før jul i 2017 ble det kjent at de tyske oljeselskapene Wintershall og Dea skulle slås sammen. – Vil bli et av de viktigste oljeselskapene i Europa I utgangspunktet var planen at fusjonen skulle fullføres i løpet av andre halvår i fjor, men arbeidet gikk tregere enn ventet. Nå er imidlertid sammenslåingen i boks. Satser i Norge – Det er en gammel idé å føre disse selskapene sammen. En fusjon vil skape et stort, tysk oljeselskap – noe vi i motsetning til mange andre oljenasjoner ikke har i dag. Vi tenker også likt strategisk og har porteføljer som passer godt sammen, har Wintershall-topp Mario Mehren tidligere sagt til Sysla. Wintershall skal investere 20 milliarder på norsk sokkel Han blir også toppsjef for nye Wintershall Dea. Mehren har understreket at norsk sokkel blir viktig for det nye selskapet. – En fusjon vil akselerere veksten her. Vi har en samlet produksjon på over 150.000 fat daglig i Norge, og med prosjektene som kommer, vil dette stige til rundt 200.000. Det vil plassere oss blant de største aktørene på norsk sokkel. Store deler av våre investeringer kommer her framover, sa Mehren. Norske Maria Moræus Hanssen blir nestkommanderende i det nye selskapet. Hun er i dag toppsjef i Dea. Mario Mehren. Foto: Jon Ingemundsen. Nedbemanning I februar ble det imidlertid klart at 200 jobber forsvinner i Norge når selskapene slås sammen. Wintershall og Dea har i dag til sammen 650 ansatte i Norge. – På grunn av det planlagte aktivitetsnivået, ferdige prosjekter, fullførte borekampanjer  og overlappende stillinger ser vi behov for å redusere med 200 årsverk. Målet er en organisasjon med 450 ansatte innen utgangen av 2020, forklarte pressekontakt Verena Sattel i Wintershall da. De 200 omfatter både fast ansatte og innleid arbeidskraft. Antallet fast ansatte vil trolig ligge mellom 25 og 75, ifølge pressekontakt Kjetil Hjertvik i Dea Norge.

Hvert kvartal sender analytikerne som følger Equinor, inn sin forventninger til oljegigantens resultater. Det skjer om lag én uke før selskapet presentere de faktiske tallene. I årets første kvartal tror analytikerne Equinor leverer et justert driftsresultat på 3,89 milliarder dollar – knapt 34 milliarder kroner. Det er en nedgang på 11,6 prosent sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Da endte resultatet på 4,4 milliarder dollar – drøyt 38 milliarder kroner med dagens kurs. 26 analytikere har sendt inn sine spådommer. Dersom estimatet slår til, vil det ifølge E24 være Equinors svakeste resultat siden tredje kvartal 2017. Fallet skyldes blant annet at både oljepris og produksjon var noe lavere i år enn i fjor. Selv om selskapet satser betydelig internasjonalt, kommer det meste av inntjeningen fra norsk sokkel. Analytikerne tror på et justert driftsresultat på 2,96 milliarder dollar fra norsk sokkel, mens tilsvarende tall internasjonalt er 587 milliarder dollar. I tillegg kommer avdelingen som blant annet driver med energihandel, prosessering og vindkraft. Denne enheten ventes å levere 367 millioner dollar. Alle de tre forretningsområdene faller sammenlignet med fjoråret. Equinor legger fram sine tall for første kvartal fredag 3. mai.

– Jeg mener vi har vært langt forut for vår tid, sier Per Atle Sørensen. Sørensen er Nordsjø-sjef i Stavanger-bedriften Tampnet, som legger fiberkabler, installerer 4G-nett og tilbyr annen digital infrastruktur til havs. Slik får plattformer, rigger, skip og havvindmøller tilgang til internett og direktekommunikasjon med land. Det bidrar blant annet at til installasjoner ute i havet kan styres fra fastlandet. – Fjernstyring fungerer bedre enn noen hadde trodd Digitalisering har lenge vært et tema i oljebransjen, men nå snakker alle om det. Aldri har de digitale mulighetene og viljen til å ta dem i bruk vært større, og det er nettopp derfor Sørensen mener bedriften har vært forut for sin tid. – Tidligere var det mye snakk når det gjaldt digitalisering. Nå begynner de reelle prosjektene å komme, sier han og peker på at Brage-plattformen ble den første i verden med IoT – tingenes internett, som gjør at elektroniske enheter snakker med hverandre. Tampnet sto for installasjonen og har senere gjort det samme på flere andre installasjoner. Fakta Forlenge Lukke Tampnet Teleselskap som hovedsaklig leverer til oljebransjen Etablert av Statoil i 2001 Hovedkontor i Jåttåvågen i Stavanger Har også kontorer i USA, Brasil, Nederland, Storbritannia, Sverige og Australia Om lag 100 ansatte totalt, 52 i Stavanger Barn av Statoil Tampnets historie går tilbake til tidlig 2000-tall. Da ønsket Statoil, nå Equinor, fiberkabler til noen av sine plattformer. Teleselskapet Enitel fikk oppdraget, men gikk konkurs da IT-boblen sprakk. Statoil kjøpte ut fiberkabelen fra konkursboet og etablerte sitt eget selskap for å forvalte den. Siden kabelen gikk mellom plattformene Troll A, Oseberg, Kvitebjørn, Gullfaks og Snorre i Tampen-området, fikk selskapet navnet Tampnet. Nå får Framo betalt for oppetid Virksomheten ble værende hos Statoil til 2010, men da fant oljegiganten ut at den ikke lenger skulle være teleselskap for en kabel som betjener alle operatører på sokkelen. – For selskapet har det vært en stor fordel. Etter salget har vi kunnet utvikle flere prosjekter og hatt frihet til å vokse, sier strategidirektør Anders Tysdal. Forus-gründere og Equinor skal lade droner under vann De siste årene har veksten vært betydelig. Tampnet-konsernet omsatte i fjor for 685,6 millioner kroner. Det var 24 prosent høyere enn 552,4 millioner kroner året før. Tallet omfatter også betydelig aktivitet utenfor Nordsjøen, spesielt i USA. I 2016 og 2015 var omsetningen henholdsvis 476 og 440 millioner kroner. – Ambisjonen er å vokse videre i årene framover. Vi vil fortsette å investere i Nordsjøen og USA, men ser også muligheter andre steder. Blant annet satser vi nå på nye markeder i Brasil og Australia. Vi prøver å kopiere det som har fungert i Nordsjøen, sier Tysdal. Store investeringer Mens inntektene har vokst jevnt, har det vært mer varierende på bunnlinjen. 2017 endte med et underskudd før skatt på 69,4 millioner kroner, men i fjor ga tilsvarende tall et solid overskudd på 78,5 millioner kroner. – Resultatet i 2017 var preget av store investeringer i dyr infrastruktur – spesielt legging av nye fiberkabler. I tillegg spilte negative valutaeffekter inn, sier Sørensen. – Oljebransjen har deleangst Fiberkablene ploges ned i havbunnen med spesialskip. Å leie inn disse skipene er Tampnets største kostnad i utbyggingsprosjektene. De to siste årene har selskapet brukt over 400 millioner kroner på ny infrastruktur. – Det vi tjener, investeres i ny infrastruktur. Det deles ikke ut utbytter her. For oss er det vesentlig å tenke framover og være klar med fiberkablene når oljeselskapene trenger dem, sier Sørensen, som viser til at det for eksempel betyr at selskapet legger kabler i områder med mye letevirksomhet. – Oljekrisen har satt fart på digitaliseringen Krisen som rammet bransjen, har gitt drahjelp. – Oljeselskapene og leverandørene må tenke nytt, og trenger bedre teknologi for å jobbe mer effektivt. Alt i alt har nedturen vært positiv for oss, selv om kundene en periode investerte mindre, sier Sørensen. I kontrollrommet sjekker Øyvind Skadberg, til høyre, og Ove Nicolai Dalheim at fiberkablene i Nordsjøen virker som de skal. Espen Eilertsen er driftssjef. Foto: Fredrik Refvem Ny eier Nylig fikk Tampnet nye eiere. Investeringsselskapet 3i Infrastructure i London og det danske pensjonsfondet ATP eier nå 50 prosent hver. – For oss er det veldig bra å være eid av et pensjonsfond. De har et langsiktig perspektiv, og det passer bra med måten vi jobber på, sier Sørensen. Før måtte geologene ut på plattform, nå jobber de fra land Tampnets største konkurrent er satellittkommunikasjon. – Den teknologien utvikles også, så vi må være på tå hev. Satellitter er globale og fungerer best for skip som seiler mellom ulike hav. 4G og fiber har bedre kapasitet og kvalitet, og er mye mer stabilt, men geografisk begrenset. Vårt mål er at alle rigger og skip i våre dekningsområder skal få tilgang til 4G, sier Anders Tysdal. Hør podkast om digitalisering i oljebransjen: Tid er penger I dag kommer om lag 85 prosent av Tampnets omsetning fra oljenæringen. Framover ventes det at andre områder vil få en viktigere rolle. Spesielt gjelder det segmentet kalt “international carrier”, der datasentre og finansnæringen er blant kundene. Den raskeste veien mellom finansmiljøene i Stockholm og London går nå gjennom Tampnets fiberkabler i Nordsjøen. Datainformasjonen bruker under 20 millisekunder fram og tilbake mellom de to byene – noen tusendels sekunder raskere enn veien om kontinentet. Det gjør ifølge Tysdal at Tampnet-ruten foretrekkes av enkelte kunder. – Aksjerobotene må reagere så hurtige som mulig. I den bransjen er millisekunder penger, sier han.