Oljeservicegiganten Subsea 7 hadde i årets første kvartal inntekter på 859 millioner dollar – 7,5 milliarder kroner med dagens kurs. Det var en oppgang på 6 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.
På bunnlinjen ble det imidlertid røde tall. Selskapet hadde et underskudd før skatt på 28,8 millioner dollar – 250 millioner kroner. Det var en liten forbedring fra 29,3 millioner dollar i fjor.
Milliardkontrakter til Subsea 7
Ordrereserven økte imidlertid betydelig – med 1,1 milliarder dollar, eller 9,5 milliarder kroner. Den totale ordreboken var ved slutten av første kvartal verdt 5,2 milliarder dollar – drøyt 45 milliarder kroner.
– Utsiktene for offshore olje- og gassprosjekter fortsetter i positiv retning, med en jevnt økning i nye kontrakter. Prisene er også på vei oppover og ventes over tid å komme tilbake til mer normale nivåer, skriver selskapet i en børsmelding.
Før jul i 2017 ble det kjent at de tyske oljeselskapene Wintershall og Dea skulle slås sammen.
– Vil bli et av de viktigste oljeselskapene i Europa
I utgangspunktet var planen at fusjonen skulle fullføres i løpet av andre halvår i fjor, men arbeidet gikk tregere enn ventet.
Nå er imidlertid sammenslåingen i boks.
Satser i Norge
– Det er en gammel idé å føre disse selskapene sammen. En fusjon vil skape et stort, tysk oljeselskap – noe vi i motsetning til mange andre oljenasjoner ikke har i dag. Vi tenker også likt strategisk og har porteføljer som passer godt sammen, har Wintershall-topp Mario Mehren tidligere sagt til Sysla.
Wintershall skal investere 20 milliarder på norsk sokkel
Han blir også toppsjef for nye Wintershall Dea. Mehren har understreket at norsk sokkel blir viktig for det nye selskapet.
– En fusjon vil akselerere veksten her. Vi har en samlet produksjon på over 150.000 fat daglig i Norge, og med prosjektene som kommer, vil dette stige til rundt 200.000. Det vil plassere oss blant de største aktørene på norsk sokkel. Store deler av våre investeringer kommer her framover, sa Mehren.
Norske Maria Moræus Hanssen blir nestkommanderende i det nye selskapet. Hun er i dag toppsjef i Dea.
Mario Mehren. Foto: Jon Ingemundsen.
Nedbemanning
I februar ble det imidlertid klart at 200 jobber forsvinner i Norge når selskapene slås sammen. Wintershall og Dea har i dag til sammen 650 ansatte i Norge.
– På grunn av det planlagte aktivitetsnivået, ferdige prosjekter, fullførte borekampanjer og overlappende stillinger ser vi behov for å redusere med 200 årsverk. Målet er en organisasjon med 450 ansatte innen utgangen av 2020, forklarte pressekontakt Verena Sattel i Wintershall da.
De 200 omfatter både fast ansatte og innleid arbeidskraft. Antallet fast ansatte vil trolig ligge mellom 25 og 75, ifølge pressekontakt Kjetil Hjertvik i Dea Norge.
I desember ble det kjent at oljeselskapene Faroe Petroleum og Equinor hadde blitt enige om en omfattende byttehandel på norsk sokkel.
Nå er handelen sluttført, melder Equinor.
Faroe bytter sine andeler i tre felt under utbygging, Njord-, Hyme og Bauge, til Equinor.
Transaksjonen mellom Faroe og Equinor er såkalt kontant-nøytral. Det er altså ingen kontanter involvert.
Oppkjøp
I mars ble det klart at oljeselskapet DNO hadde kjøpt alle aksjene i Faroe. Det skjedde etter en langvarig maktkamp mellom selskapene.
Det var i slutten av november at DNO først la inn et bud på alle aksjene i konkurrenten, etter mange spekulasjoner om at et slikt bud ville komme.
Faroe mente på sin side at det var et fiendtlig oppkjøpsforsøk og forsvarte seg med nebb og klør. Her kan du lese alt om striden mellom de to konkurrentene.
Fusjonsprosessen er nå i ferd med å bli fullført.
I oktober ble det kjent at Norecos datterselskap Altinex skulle kjøpe oljegiganten Shells virksomhet i Danmark.
Nå har selskapet fått klarsignal fra danske myndigheter.
Avtalen har en prislapp på drøyt 16 milliarder kroner og gir en eierandel på 36,8 prosent i Danish Underground Consortium (DUC), som har produksjon i felt som Halfdan, Tyra, Gorm og Dan. De totale reservene er på 209 millioner fat oljeekvivalenter for Noreco.
Total er operatør og den danske staten har også en eierandel.
Comeback i Danmark
– Gjennom dette oppkjøpet blir Noreco den nest største olje- og gassprodusent i Danmark, og en betydelig aktør i Nordsjøen, uttaler styreleder Riulf Rustad i en melding.
Da oppkjøpsplanene først ble kjent i oktober, var Rustad klar på at det er viktig for selskapet.
– Dette betyr veldig mye for selskapet. Vi får en daglig produksjon på 60.000 fat i Danmark og blir med det den nest største produsenten der, sa han til Sysla.
Noreco hadde nemlig også tidligere betydelige eierandeler på dansk sokkel, men i dag er det lite igjen.
Gigantoppkjøpet er ifølge Rustad finansiert med en kombinasjon av banklån og egenkapital.
Nær konkurs
Da Noreco ble etablert i 2005, var det stilt store forventninger til selskapet. Nedturene kom imidlertid på løpende bånd, og flere ganger var selskapet vært nødt til å hente penger gjennom aksjeemisjoner for å sikre videre drift.
Flere ganger var selskapet nær ved å gå konkurs.
– I dag er situasjonen bra. Jeg kom inn for fire år siden, og disse årene har vi brukt på å utvikle de eierandelene vi har hatt, sa Rustad i oktober.
Noreco-sjefen går på dagen etter konflikt
Selskapet er imidlertid også midt i en erstatningssak om milliarder i Danmark.
Bakgrunnen for saken har vært uenighet om hvorvidt selskapet hadde forsikringsdekning da Siri-plattformen fikk betydelige skader som ble påvist sommeren 2009.
Ikke i Norge
Noreco har ingen petroleumsvirksomhet i Norge etter at Det norske, nå Aker BP, overtok selskapets norske avdeling våren 2016.
Selskapet har ingen planer om å gjøre comeback i Norge.
Noreco kutter halve staben
– Vi har ingen ambisjoner i Norge. Vi satser på dansk og britisk sokkel, sa Rustad.
Selskapets hovedkontor ligger imidlertid fortsatt i Oslo, etter at det ble flyttet fra Stavanger for noen år siden. Noreco er også notert på Oslo Børs.
Hvert kvartal sender analytikerne som følger Equinor, inn sin forventninger til oljegigantens resultater. Det skjer om lag én uke før selskapet presentere de faktiske tallene.
I årets første kvartal tror analytikerne Equinor leverer et justert driftsresultat på 3,89 milliarder dollar – knapt 34 milliarder kroner. Det er en nedgang på 11,6 prosent sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Da endte resultatet på 4,4 milliarder dollar – drøyt 38 milliarder kroner med dagens kurs.
26 analytikere har sendt inn sine spådommer. Dersom estimatet slår til, vil det ifølge E24 være Equinors svakeste resultat siden tredje kvartal 2017.
Fallet skyldes blant annet at både oljepris og produksjon var noe lavere i år enn i fjor.
Selv om selskapet satser betydelig internasjonalt, kommer det meste av inntjeningen fra norsk sokkel. Analytikerne tror på et justert driftsresultat på 2,96 milliarder dollar fra norsk sokkel, mens tilsvarende tall internasjonalt er 587 milliarder dollar. I tillegg kommer avdelingen som blant annet driver med energihandel, prosessering og vindkraft. Denne enheten ventes å levere 367 millioner dollar.
Alle de tre forretningsområdene faller sammenlignet med fjoråret.
Equinor legger fram sine tall for første kvartal fredag 3. mai.
– Det er en helt annen verden nå enn for bare kort tid siden, sier Lars Erik Berntzen fornøyd til Sysla.
Berntzen er administrerende direktør og nest største eier i bedriften CAN, som ved hjelp av tau og klatreseler utfører arbeid på steder det ellers er vanskelig å komme til offshore.
Sorte tall
Bedriften har lagt bak seg noen svært tøffe år etter at markedet tørket inn under oljekrisen. Fra 2015 til 2017 falt inntektene fra 130 til knapt 58 millioner kroner. På tre år ble det bokført et underskudd på 14,5 millioner kroner før skatt.
Men i fjor snudde det. Inntektene økte med 55 prosent til 89,2 millioner kroner. Og på bunnlinjen ble det for første gang på fire år positive tall. Overskuddet før skatt endte på 1,1 millioner.
Les om selskapets historie: Eventyr startet med fjellklatring
– Det var ekstremt viktig at vi gikk i pluss. Vi har tapt mye penger, og det var avgjørende å vise markedet at vi kunne tjene penger. Samtidig hadde vi fått nye eiere som var tydelige på at vi måtte snu situasjonen, sier Berntzen.
Sommeren 2017 kom franske CAN France inn på eiersiden. Samtidig gikk Berntzen selv inn med millioner fra egen lomme. Han har aldri lagt skjul på at det sto om selskapets videre eksistens da grepene ble tatt for to år siden.
Fakta
Forlenge
Lukke
CAN AS
Etablert i 1993
Bruker tau, seler og klatreteknikk for å utføre arbeid på vanskelig tilgjengelige steder
Har tradisjonelt jobbet for oljenæringen, men ser nå også mot nye markeder
Kontor på Forus utenfor Stavanger
Knapt 90 ansatte
Eid av Can France (60 %), Lars Erik Berntzen (33 %) og ansatte (7 %)
Ny teknologi
Selv om det ble pluss i regnskapet i fjor, vedgår Berntzen at et overskudd på en drøy million fra en omsetning på nesten 90 er i minste laget.
– Derfor jobber vi videre for å bedre marginene, sier CAN-sjefen.
– Jeg vet jeg er heldig som får ha hobbyen som jobb
Han peker blant annet på at bedriften fortsatt snur alle steiner for å kutte kostnader. Samtidig er han mer selektiv til hvilke kontrakter det takkes ja til. Oppdragene må ha greie marginer og passe inn i bedriftens strategi.
I tillegg satses det mer på ny teknologi.
– Spesielt gjelder det droner. De effektiviserer inspeksjonsarbeidet og gir et godt datagrunnlag som utfyller konvensjonell inspeksjon. Det er også bra for medarbeidernes sikkerhet, sier Berntzen.
Lars Erik Berntzen. Foto: Ola Myrset
Hårete mål
Samtidig satses det på nye markeder. Bedriften har tidligere stort sett bare jobbet for oljekunder, men krisen viste tydelig behovet for å ha flere bein å stå på. Nå er klatrerne i gang med oppdrag knyttet til havbruksnæringen og inspeksjon og vedlikehold av bruer.
CAN vinner to langsiktige rammeavtaler
– Det er god bevegelse både innen olje og gass og i andre markeder, sier Berntzen.
Ordrereserven er nå omtrent like stor som hele fjorårets omsetning. Det gir Berntzen god tro på at budsjettmålet på 125 millioner kroner for inneværende år vil nås. På lengre sikt har han satt et hårete mål om en samlet omsetning på 250 millioner kroner om to år – hvorav 60 prosent skal komme fra oljebransjen og resten fra nye markeder.
Ny vår
Mens pengene rant ut under krisen, forsvant også folk ut dørene hos CAN. Om lag halvparten av de ansatte forlot bedriften fram til bunnen ble nådd i 2017. Da var det om lag 50 medarbeidere igjen i selskapet. Men i fjor vokste staben kraftig igjen.
– Nå er vi nesten tilbake på samme nivå som før krisen. Vi har i dag knapt 90 ansatte, sier Berntzen, som mener bedriften kommer til å ligge omtrent der framover.
– Det er utvilsomt mye kjekkere nå enn for noen år siden. Etter å ha dratt oss gjennom krisen er det en ny vår for meg og hele bedriften nå, sier han.
CAN AS – nøkkeltall
Infogram
– Dette betyr veldig mye, sier Egil Sunde.
Sunde er daglig leder i GMC HVAC – ett av tre datterselskaper i det familieeide GMC-konsernet, som holder til på Buøy like utenfor Stavanger sentrum. Rosenberg verft er nærmeste nabo.
Det er dette selskapet som nå har vunnet en kontrakt verdt om lag 60 millioner kroner med oljeservicegiganten Aker Solutions. Oppdraget er del av en ombygging på Equinors Mongstad-anlegg i Hordaland.
Fakta
Forlenge
Lukke
GMC
Familiebedrift om leverer servicetjenester til skip, rigger og plattformer
Etablert i 1973
Hovedkontor på Buøy i Stavanger
Består av døtrene GMC Maritime, GMC Yards og GMC HVAC
Om lag 240 ansatte
Omsatte i fjor for cirka 600 millioner kroner
Stor kontrakt
GMC HVAC, som vanligvis produserer ventilasjonsanlegg til oljeindustrien, skal levere eksoskanaler til varmegjenvinning på Mongstad. Arbeidet skjer i samarbeid med søsterselskapet GMC Maritime og skal pågå til over sommeren.
Produksjonen tilknyttet prosjektet skal foregå i Stavanger og hos underleverandører i Estland og Polen.
– Dette er en stor kontrakt for oss. Vi har hatt like omfattende oppdrag tidligere, men da har de gjerne gått over flere år, sier Sunde.
– 2015 var et begredelig år vi helst vil glemme
GMC-konsernet omsatte i fjor totalt for om lag 600 millioner kroner. Den ferske kontrakten tilsvarer dermed om lag ti prosent av fjorårets samlede inntekter.
Egil Sunde legger ikke skjul på at markedet fortsatt er vanskelig i kjølvannet av oljekrisen, og at det derfor er spesielt gledelig at denne kontrakten er i boks.
Krise og opptur
GMC ble hardt rammet av oljekrisen. Fra 2014 til 2016 forsvant over halvparten av inntektene, fra drøyt 800 millioner kroner til 400 millioner. De samme årene bokførte selskapet et samlet underskudd på 100 millioner kroner før skatt. 2017 ble imidlertid et lyspunkt. Omsetningen økte med 50 prosent og på bunnlinjen ble det et marginalt overskudd på knapt sju millioner kroner.
GMC-sjefen kan puste ut etter to katastrofeår
– Det var svært viktig å få hodet over vannet igjen og vise overfor banker, ansatte, kunder og leverandører at vi tjener penger. Samtidig tror jeg det blir krevende en stund til. Vi var ikke de første som ble rammet av krisen, og vi er heller ikke de første som merker oppturen for fullt, sa eier Gunnar Magne Christensen jr. til Sysla da.
Regnskapstallene for fjoråret er foreløpig ikke klare.
– Jeg mener vi har vært langt forut for vår tid, sier Per Atle Sørensen.
Sørensen er Nordsjø-sjef i Stavanger-bedriften Tampnet, som legger fiberkabler, installerer 4G-nett og tilbyr annen digital infrastruktur til havs. Slik får plattformer, rigger, skip og havvindmøller tilgang til internett og direktekommunikasjon med land. Det bidrar blant annet at til installasjoner ute i havet kan styres fra fastlandet.
– Fjernstyring fungerer bedre enn noen hadde trodd
Digitalisering har lenge vært et tema i oljebransjen, men nå snakker alle om det. Aldri har de digitale mulighetene og viljen til å ta dem i bruk vært større, og det er nettopp derfor Sørensen mener bedriften har vært forut for sin tid.
– Tidligere var det mye snakk når det gjaldt digitalisering. Nå begynner de reelle prosjektene å komme, sier han og peker på at Brage-plattformen ble den første i verden med IoT – tingenes internett, som gjør at elektroniske enheter snakker med hverandre. Tampnet sto for installasjonen og har senere gjort det samme på flere andre installasjoner.
Fakta
Forlenge
Lukke
Tampnet
Teleselskap som hovedsaklig leverer til oljebransjen
Etablert av Statoil i 2001
Hovedkontor i Jåttåvågen i Stavanger
Har også kontorer i USA, Brasil, Nederland, Storbritannia, Sverige og Australia
Om lag 100 ansatte totalt, 52 i Stavanger
Barn av Statoil
Tampnets historie går tilbake til tidlig 2000-tall. Da ønsket Statoil, nå Equinor, fiberkabler til noen av sine plattformer.
Teleselskapet Enitel fikk oppdraget, men gikk konkurs da IT-boblen sprakk. Statoil kjøpte ut fiberkabelen fra konkursboet og etablerte sitt eget selskap for å forvalte den. Siden kabelen gikk mellom plattformene Troll A, Oseberg, Kvitebjørn, Gullfaks og Snorre i Tampen-området, fikk selskapet navnet Tampnet.
Nå får Framo betalt for oppetid
Virksomheten ble værende hos Statoil til 2010, men da fant oljegiganten ut at den ikke lenger skulle være teleselskap for en kabel som betjener alle operatører på sokkelen.
– For selskapet har det vært en stor fordel. Etter salget har vi kunnet utvikle flere prosjekter og hatt frihet til å vokse, sier strategidirektør Anders Tysdal.
Forus-gründere og Equinor skal lade droner under vann
De siste årene har veksten vært betydelig. Tampnet-konsernet omsatte i fjor for 685,6 millioner kroner. Det var 24 prosent høyere enn 552,4 millioner kroner året før. Tallet omfatter også betydelig aktivitet utenfor Nordsjøen, spesielt i USA. I 2016 og 2015 var omsetningen henholdsvis 476 og 440 millioner kroner.
– Ambisjonen er å vokse videre i årene framover. Vi vil fortsette å investere i Nordsjøen og USA, men ser også muligheter andre steder. Blant annet satser vi nå på nye markeder i Brasil og Australia. Vi prøver å kopiere det som har fungert i Nordsjøen, sier Tysdal.
Store investeringer
Mens inntektene har vokst jevnt, har det vært mer varierende på bunnlinjen. 2017 endte med et underskudd før skatt på 69,4 millioner kroner, men i fjor ga tilsvarende tall et solid overskudd på 78,5 millioner kroner.
– Resultatet i 2017 var preget av store investeringer i dyr infrastruktur – spesielt legging av nye fiberkabler. I tillegg spilte negative valutaeffekter inn, sier Sørensen.
– Oljebransjen har deleangst
Fiberkablene ploges ned i havbunnen med spesialskip. Å leie inn disse skipene er Tampnets største kostnad i utbyggingsprosjektene. De to siste årene har selskapet brukt over 400 millioner kroner på ny infrastruktur.
– Det vi tjener, investeres i ny infrastruktur. Det deles ikke ut utbytter her. For oss er det vesentlig å tenke framover og være klar med fiberkablene når oljeselskapene trenger dem, sier Sørensen, som viser til at det for eksempel betyr at selskapet legger kabler i områder med mye letevirksomhet.
– Oljekrisen har satt fart på digitaliseringen
Krisen som rammet bransjen, har gitt drahjelp.
– Oljeselskapene og leverandørene må tenke nytt, og trenger bedre teknologi for å jobbe mer effektivt. Alt i alt har nedturen vært positiv for oss, selv om kundene en periode investerte mindre, sier Sørensen.
I kontrollrommet sjekker Øyvind Skadberg, til høyre, og Ove Nicolai Dalheim at fiberkablene i Nordsjøen virker som de skal. Espen Eilertsen er driftssjef. Foto: Fredrik Refvem
Ny eier
Nylig fikk Tampnet nye eiere. Investeringsselskapet 3i Infrastructure i London og det danske pensjonsfondet ATP eier nå 50 prosent hver.
– For oss er det veldig bra å være eid av et pensjonsfond. De har et langsiktig perspektiv, og det passer bra med måten vi jobber på, sier Sørensen.
Før måtte geologene ut på plattform, nå jobber de fra land
Tampnets største konkurrent er satellittkommunikasjon.
– Den teknologien utvikles også, så vi må være på tå hev. Satellitter er globale og fungerer best for skip som seiler mellom ulike hav. 4G og fiber har bedre kapasitet og kvalitet, og er mye mer stabilt, men geografisk begrenset. Vårt mål er at alle rigger og skip i våre dekningsområder skal få tilgang til 4G, sier Anders Tysdal.
Hør podkast om digitalisering i oljebransjen:
Tid er penger
I dag kommer om lag 85 prosent av Tampnets omsetning fra oljenæringen. Framover ventes det at andre områder vil få en viktigere rolle. Spesielt gjelder det segmentet kalt “international carrier”, der datasentre og finansnæringen er blant kundene.
Den raskeste veien mellom finansmiljøene i Stockholm og London går nå gjennom Tampnets fiberkabler i Nordsjøen. Datainformasjonen bruker under 20 millisekunder fram og tilbake mellom de to byene – noen tusendels sekunder raskere enn veien om kontinentet. Det gjør ifølge Tysdal at Tampnet-ruten foretrekkes av enkelte kunder.
– Aksjerobotene må reagere så hurtige som mulig. I den bransjen er millisekunder penger, sier han.
Mandag 8. april ble produksjonen på Aasta Hansteen-feltet i Norskehavet stengt. Årsaken var feil ved måleutstyr.
Onsdag skal produksjonen etter planen starte igjen på det Equinor-opererte feltet, skriver Reuters.
I første omgang skal plattformen produsere for halv maskin, ifølge Reuters.
Riggoperatørene er blant selskapene som ble hardest rammet av oljekrisen. Selv om det nå ser bedre ut, er markedet langt fra fullstendig friskmeldt.
Det skyldes blant annet at leieprisene for rigger er lavere enn før.
– Selv om det er økende aktivitet i markedet, er fortjenesten fortsatt ikke der den bør være. Det gjelder for rigg, offshoreservice og den øvrige leverandørindustrien. Vi skal drive en sunn forretning med fornuftige marginer, og derfor ser vi løpende tiltak for å optimere driften, sier administrerende direktør Jakob Korsgaard i Maersk Drilling Norge til Sysla.
Landjobber under lupen
Derfor vurderer selskapet nå nye tiltak for å kutte kostnader og bedre effektiviteten. Denne gangen er det støttefunksjoner på land som påvirkes. Det kan være jobber innen finans, regnskap, personal, innkjøp, logistikk og IT.
– Vi vil gjerne skape en effektiv og skalerbar organisasjon, som tar høyde for at markedet er i endring og at kundene ønsker integrerte tjenester. Det krever at vi ser på måten vi er organisert på i våre støttefunksjoner, det vi internt kaller våre «Global Business Solutions», sier Korsgaard.
Prosessen er satt i gang fra København, og målet er å se på noen av disse arbeidsoppgavene på tvers av landegrensene. Noe av det man vurderer, er hvorvidt arbeidsoppgaver kan flyttes mellom selskapets ulike kontorer. Det påvirker også det norske kontoret i Stavanger, der Maersk Drilling har 70 ansatte. I tillegg har selskapet 800 offshorearbeidere i Norge. Før krisen jobbet totalt 1350 for selskapet i Norge.
– Det er ikke tatt noen endelige avgjørelser, og det er fortsatt usikkert hva som blir utfallet. Vi er i tidlig fase, sier Korsgaard.
Børsnotering
Selskapet har kalt inn fagforeningene til drøftelser om mulige masseoppsigelser. Det gjøres i tilfeller der mer enn ti medarbeidere kan påvirkes. Det skal imidlertid ikke være bestemt at det blir oppsigelser. Et annet alternativ er at ansatte får nye oppgaver.
I forrige uke ble Maersk Drilling notert på børs i København. Det skjedde etter at morselskapet A.P. Møller – Mærsk i lang tid hadde forsøkt å selge riggdatteren. Den danske giganten ønsker å rendyrke seg som logistikkselskap.
Ifølge Korsgaard har de nye endringene ingenting å gjøre med at selskapet nå er på børs.
– Det er ingen sammenheng mellom noteringen og denne prosessen. Dette er en del av vårt løpende arbeid for å bedre konkurranseevnen, sier Korsgaard.
Misnøye
Blant de ansatte har prosessen skapt uro. Fagforeningen Industri Energi har i et skriv til sine medlemmer gitt uttrykk for at man ikke er fornøyd med hvordan de ansatte er involvert i prosessen.
– Vi er i det store og hele veldig misfornøyd med prosessen. Men jeg vil gi ledelsen en mulighet til å rydde opp, sier foreningsleder Frode Larsen, som også representerer de ansatte i bedriftens styre.
– Vi vil gjerne være med på å finne gode løsninger i denne prosessen, men det skal skje på en ordentlig måte, sier han.
I skrivet vises det spesielt til paragraf 5.9 i hovedavtalen. Den sier at ansatte har rett til drøftelser med konsernledelsen i prosesser som dette. Spørsmålet er hvorvidt de har den retten når konsernledelsen sitter i utlandet.
– Vi mener bestemt at denne paragrafen ikke gjelder internasjonalt, sier Korsgaard, som likevel synes det kan være interessant å få en prinsipiell avgjørelse på om den gjør det.
– Jeg er helt uenig og mener saker fra andre selskaper underbygger det, svarer Larsen.
Etter påske er det likevel lagt opp til et møte i København. Der skal både konsernledelsen, norsk ledelse og ansatte i Norge delta. Møtet er imidlertid ikke offisielle drøftinger.
– En god dialog mellom ledelse og medarbeidere er nyttig uavhengig av referanse til avtaleverk, og det mener jeg vi er flinke på, sier Korsgaard.
NB: I forbindelse med børsnoteringen ble det kjent at selskapet skifter navn til The Drilling Company of 1972. Ifølge Korsgaard er dette en børsteknisk endring. Selskapet skal fortsatt operere som Maersk Drilling.