I høst ble det kjent at den danske giganten A.P. Møller – Mærsk ville børsnotere datterselskapet Maersk Drilling som et selvstendig selskap.
Nå skjer det. Torsdag melder selskapet at det noteres på Nasdaq-børsen i København. Første handelsdag blir etter planen 4. april.
Samtidig skifter riggselskapet navn. Fra nå skal det hete The Drilling Company of 1972.
Strategiendring
Da den planlagte børsnoteringen ble kjent i august, anslo DNB Market ifølge E24 riggselskapets verdi til 4,5 milliarder kroner.
I august 2017 kvittet Mærsk-konsernet seg med oljevirksomheten da Mærsk Oil ble solgt til Total.
I 2016 ble det kjent at A.P. Møller – Mærsk vil legge om strategien. Konsernet skal rendyrkes som logistikkselskap, og det er grunnen til endringene som gjøres.
Shearwater Geoservices skal gjennomføre et kartleggingsoppdrag for seismikkselskapet TGS i Brasil.
– Shearwater og TGS har et langvarig forhold, og vi er glade for å utvikle dette videre, uttaler Shearwater-sjef Irene Waage Basili i en pressemelding.
Oppdraget skal pågå i åtte måneder. Det er fartøyet Amazon Warrior som skal benyttes.
Ferjeselskapet Fjord 1, med hovedkontor i Florø, hadde i fjor en omsetning på 3,1 milliarder kroner og et resultat før skatt på 675. Det betyr at selskapet satt igjen med nesten 22 kroner for hver hundrelapp som kom inn.
Selskapet har nå en kontraktsportefølje på totalt 22 milliarder kroner.
– De nye anbudskontraktene setter krav til lav- eller nullutslipp og miljøvennlige fartøy, og vi er i gang med å elektrifisere flåten vår. I 2020 vil Fjord 1 ha nærmere 30 elektriske fartøy i drift. Fra 2020 er det oppstart av fire store kontrakter der ytterligere ni samband inngår i tillegg til dagens, uttaler administrerende direktør Dagfinn Neteland i en pressemelding.
Hvert kvartal angir oljeselskapene sine forventede investeringer framover. Nå er nye tall for 2019 på plass. 172,7 milliarder kroner skal brukes på leting, utvinning og transport av olje og gass, oppgir Statistisk sentralbyrå, skriver Aftenbladet.
Det er 20,9 milliarder kroner mer enn de 151,8 milliardene som ble brukt i 2018.
Selv om økningen for 2019 er betydelig sammenlignet med 2018, trodde oljeselskapene i november at de skulle bruke enda mer penger i år. Da ble investeringene anslått til 175,3 milliarder kroner. Nå er pengebruken angitt til 1,4 prosent mindre, melder SSB.
Mange utbyggingsplaner
Samtidig har oljeselskapene nå anslått investeringer på 158,5 milliarder kroner for 2020. Det er ni prosent mer enn anslagene for 2019 var på samme tid i fjor, og SSB mener tallet bør brukes forsiktig. Veksten er kunstig sterk, fordi anslagene for letevirksomheten i 2020 er mer fullstendig enn de var for 2019.
SSB skriver at det er ventet å bli levert planer for utbygging og drift – såkalt PUD – for en rekke nye utbygginger i år og neste år. Hvis dette faktisk skje, vil investeringene for 2020 heves utover det som nå ligger inne.
I 2018 økte investeringene med to prosent sammenlignet med 2017. Her sto økning til leting sterkt, med 17 prosent mer, og endte til slutt på 25,5 milliarder. Leteboring dro for alvor pengebruken opp, med en økning på 65 prosent eller 14,4 milliarder kroner.
Antall påbegynte letebrønner økte med 47 prosent, til 53 brønner. Samtidig gikk utgiftene per brønn opp med 14 prosent.
Direktørstolen på Forus har knapt blitt varm siden Odin Estensen (54) ble norgessjef for oljeselskapet Neptune Energy 2. januar, men i dag reiser han til Oslo for å levere to utbyggingsplaner til olje- energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp).
Fakta
Neptune Energy
Britisk oljeselskap med hovedkontor i London
Eid av oppkjøpsfondene Carlyle og CVC i England, samt kinesiske CIC
Norsk hovedkontor på Forus
Den norske virksomheten ble kjøpt fra Engie i fjor
440 ansatte i Norge, 1800 totalt
Operatør for det produserende Gjøa-feltet og prosjektene Duva og Fenja
Partner på Bauge, Brage, Draugen, Fram, Gudrun, Hyme, Ivar Aasen, Njord og Snøhvit
Har eierandeler i 68 lisenser på norsk sokkel
Prosjektene er til sammen verdt ti milliarder kroner.
Fakta
Gjøa-feltet
Funnet i 1989
Produksjonen begynte i 2010
Equinor var operatør for utbyggingen, men GDF Suez overtok da feltet kom i produksjon
Ligger bare om lag 40 kilometer fra land, sørvest for Florø i Sogn og Fjordane
Neptune er operatør, mens Petoro, Wintershall, Okea og DEA er partnere
– Det har vært en veldig hektisk og spennende start i jobben. Disse prosjektene er svært viktige for Neptune Energy, sier Estensen til Sysla.
Planene er de første Neptune leverer etter at selskapet gikk inn på norsk sokkel i fjor.
På havbunnen
Dette er utbyggingene som nå settes i gang:
Cara-funnet fra 2016 får navnet Duva og skal bygges ut for 5,5 milliarder kroner. Feltet bygges ut med en stålramme på havbunnen og tre produksjonsbrønner. Feltet skal kobles til Gjøa-plattformen tolv kilometer unna. Her leveres en ordinær Plan for utbygging og drift (PUD).
P1-segmentet på Gjøa-feltet skal bygges ut for 4,5 milliarder. Oljen og gassen kan ikke hentes opp herfra med dagens utbyggingsløsning, og derfor skal det også her bygges en havbunnsramme med tre brønner som kobles til plattformen. Siden det allerede eksisterer en PUD for Gjøa-feltet, søker man her fritak fra å levere en ny og endrer heller den gamle.
Begge prosjektene skal være klar for produksjon mot slutten av 2020 eller begynnelsen av 2021. De utvinnbare ressursene er totalt beregnet til 120 millioner fat oljeekvivalenter. Den samlede verdien er dermed om lag 68 milliarder kroner med dagens oljepris og dollarkurs.
Duva-feltet. Illustrasjon: Neptune Energy
Gammel sokkel
Begge de to prosjektene skal altså bygges ut med havbunnsinstallasjoner koblet til Gjøa-plattformen sørvest for Florø. Også Fenja-feltet, Neptunes tredje utviklingsprosjekt på norsk sokkel, bygges på lignende måte og kobles til Njord-plattformen i Norskehavet.
– Disse løsningene er tilrettelagt for å ta ut gjenværende ressurser og mindre funn i nærheten av eksisterende installasjoner. Med en slik metode trenger ikke ressursene være så store for å kunne bygges ut lønnsomt, sier Estensen.
Denne utviklingen er godt nytt for oljebransjen
Norsk sokkel blir eldre, noe som innebærer at nye funn i snitt blir mindre og at ressursene på dagens felt minker. Myndighetene er opptatt av at også små funn bygges ut og at de eksisterende feltene holdes i produksjon lengst mulig (se egen sak).
Gjøa/Duva ligger søvrest for Florø, bare cirka 40 kilometer fra land. Illustrasjon: Viktor Klippen
– Dette er en mulighet for oss. At vi spesialiserer oss på slike utbygginger, passer godt inn i et bilde der norsk sokkel blir mer moden. Hvis vi blir veldig gode på denne typen prosjekter, kan det bli et konkurransefortrinn, mener Estensen.
Også det Wintershall-opererte Nova-feltet skal kobles til Gjøa.
– Sammen bidrar disse prosjektene til å øke lønnsomheten og forlenge Gjøa-feltets levetid. Vi ser nå produksjoner der fram mot 2030, sier Estensen.
Oppkjøp i fjor
Selskapet som i dag heter Neptune Energy på norsk sokkel, ble etablert som Gaz de France Norge i 2001 og senere kjent som GDF Suez. I 2015 skiftet den franske energigiganten navn til Engie og la samtidig en ny strategi: Selskapet ville bli grønnere, og det ble raskt klart at det innebar at olje- og gassvirksomheten skulle selges.
Slik kan nye aktører forlenge norsk sokkels liv
I 2017 kom britiske Neptune Energy på banen og ville kjøpe Engie Exploration & Production International. Handelen verdsatte selskapet til 4,6 milliarder euro og ble fullført i februar i fjor. Senere samme år kjøpte Neptune opp tyske VNGs norske virksomhet og ble dermed operatør for Fenja-utbyggingen.
– Etter et år er eierne veldig positive. Mulighetene i det som er kjøpt og på norsk sokkel generelt er enda større enn de først så for seg, sier Estensen.
Begge utbyggingene skal kobles til Gjøa-plattformen. Foto: Jon Ingemundsen
Skal vokse videre
Til tross for at han selv bare har vært i selskapet i syv uker etter overgangen fra Shell, har han fått med seg at det er en annen stemning nå enn de siste årene under Engie. Etter at franskmennene bestemte seg for å kutte olje og gass, ble det satset lite på Norge.
– Det skjedde ingenting, og det satte sitt preg på organisasjonen. Nå er det en veldig positiv energi her. Vi borer brønner og investerer penger. Nå har vi tre og en halv utbygging på gang inkludert Nova-prosjektet, så det skjer mye, sier Estensen.
Han lover at aktiviteten forblir høy også framover.
Norge er en hjørnestein for Neptune. Drøyt 40 prosent av vår samlede produksjon skjer i dag her, og andelen skal i alle fall ikke synke. Vi er på jakt etter muligheter for å vokse videre, både gjennom leting og flere oppkjøp, sier Estensen, som sier det skal bores seks letebrønner fram mot 2021
Nylig publiserte revisjonsselskapet EY sin årlige oljeserviceanalyse. Rapporten spådde en betydelig økonomisk opptur for bedriftene som leverer varer og tjenester til oljeselskapene.
Størst blir veksten i riggbransjen, der det ventes at omsetningen samlet vil øke med 10 prosent.
– Riggoperatørene vil stå for det meste av framgangen. Men også bedriftene som selger utstyr og serviceoppdrag til dem, vil ta del i oppturen, sier EY-partner Espen Norheim til Sysla.
Oljeleverandørene sliter med å tjene nok penger
Han understreker at oppsvinget kommer etter en kraftig nedtur.
– Dette segmentet falt omtrent tilsvarende fra 2016 til 2017, så det blir stort sett bare snakk om å hente inn det tapte, sier Norheim.
Enda bedre neste år
Odfjell Drilling er et av riggselskapene som ble hardt rammet av oljekrisen. Flere hundre medarbeidere måtte gå. Toppsjef Simen Lieungh bekrefter at det nå ser lysere ut.
– Jeg forventer at markedet blir bedre i år. Spesielt på norsk sokkel er det mye aktivitet nå. Det betyr høyere leiepriser og lengre kontrakter, sier han.
Sjekk Syslas Riggdata for å holde deg oppdatert på riggmarkedet
Lieungh har enda større tro på neste år.
– Det blir en vesentlig forbedring de neste to årene. For vår del tror jeg det blir enda mer synlig i 2020 enn i år.
Riggsjefen skulle likevel gjerne sett en litt høyere oljepris for å bli trygg. I høst falt oljeprisen kraftig, før det ble en liten opptur på nyåret. I dag koster et fat nordsjøolje drøyt 64 dollar.
– Vi trenger en oljepris som stabiliserer seg på et litt høyere nivå. Hvis det fortsetter å svinge mye, blir det vanskeligere. Det er det jeg hører fra våre kunder, sier Lieungh.
Simen Lieungh om bord på Deepsea Atlantic Foto: Jon Ingemundsen
Bruker mer penger
Også rigganalytiker Janne Kvernland i Nordea mener utsiktene er gode.
– Jeg er positiv til riggmarkedet. Etterspørselen økte solid i fjor, og i år skal aktiviteten videre oppover, sier hun.
Odfjell Drilling jakter 2-3 nye rigger
Analytikeren peker på at kostnadsnivået er kraftig redusert og at oljeselskapene har mer penger tilgjengelig. Da bruker de også mer på rigg.
– Dermed får vi gradvis høyere utnyttelse av riggflåten og høyere leiepriser.
Oppturen forplanter seg også videre til leverandørene som lever av riggmarkedet.
– Alt går hånd i hånd. Riggselskapene bruker mer penger på riggene sine. Under krisen var mange mest opptatt av å spare, men nå vil de gradvis investere mer i utstyr og vedlikehold. Det er bra for leverandørene, sier Kvernland.
– Må skrote flere rigger
Kvernland mener oppturen vil fortsette i flere år.
– Jeg tror på en stabil oppgang. Dette er et syklisk marked, som har vært gjennom en lang nedtur. Nå skal det oppover en god stund. Så kommer det vel en ny smell der framme et sted, sier Kvernland.
Selv om det ser bedre ut, mener hun det fortsatt er for mange rigger i markedet og at selskapene må fjerne flere.
– Det vil bidra til en bedre balanse, som igjen vil presse prisene videre oppover, sier Kvernland.
Ifølge Syslas “Riggdata” ligger i dag 19 rigger på norsk sokkel i opplag uten arbeid.
Til tross for at det ventes høyere aktivitet, er det relativt lunken interesse for riggaksjer.
– Aksjekursene følger i stor grad oljeprisen. Da den falt i høst, fulgte aksjene etter, sier Kvernland.
Før fallet hadde aksjene steget med oljeprisen og hentet seg inn fra svært lave nivåer under oljekrisen.
– Jeg tror kursene vil bedre seg når aktiviteten framover fortsetter å øke, sier Kvernland.
Stor usikkerhet
MHWirth selger boreløsninger og tjenester til riggoperatørene. Selskapet hadde 4000 ansatte i 2015, men i dag er antallet bare 1500. 800 av dem arbeider i Norge – flest i Kristiansand, men også rundt 30 i Stavanger. Ifølge kommunikasjonsdirektør Bjørg Hansen er det fortsatt ganske tøft.
– Aktiviteten bedret seg noe i fjor, men markedet er fortsatt preget av stor overkapasitet og lave investeringer hos oljeselskaper og riggoperatører, forklarer hun.
– Vi venter litt høyere riggaktivitet i år, noe som også bør føre til vekst i servicemarkedet. Vi ser også stor interesse for digitalisering av borerigger, noe som betyr oppgradering av kontrollsystemer. Når det gjelder nysalg av utstyr og prosjekter, er det stor usikkerhet, mener Hansen.
Da Statoil i fjor skiftet navn til Equinor, var bakgrunnen at selskapet ønsker å profilere seg som et bredt energiselskap.
Stolt Eldar Sætre lover enda mer olje og mener det er bra for klimaet
På oljegigantens kapitalmarkedsdag i London i forrige uke var det likevel mest snakk om olje. I fjor gikk om lag 5 prosent av investeringsbudsjettet til fornybar energi. Konsernsjef Eldar Sætre kunne ikke garantere at andelen blir høyere i år. Innen 2030 er målet at 15-20 prosent av investeringene skal være grønt.
Grønn framtid
Noen er skeptiske til Equinors grønne ambisjoner, men sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SR-Bank er ikke i tvil om at det er på vei til å bli et bredt energiselskap.
– Jeg tror det kommer til å bli et rent fornybarselskap. Hvis du bare trekker det langt nok, sier Knudsen i en fersk episode av podkasten Det vi lever av.
Hør hele podkasten her:
– Antakelig vil olje og gass mot slutten av dette århundret gå inn i solnedgangen, og da tror jeg Equinor står klar med solcellene. Dette er mer snakk om en langsiktig reise og hvordan den modnes underveis. De er allerede veldig store på havvind, utdyper han.
Del av selskapets omdømme
– Vi må ha en mer bærekraftig verden – det er viktig for oss alle. Og slik jeg tolker Equinor, er det også viktig for dem å være med på den reisen. I dag er om lag 65 prosent av energien som forbrukes i verden kull, olje og gass. 20 prosent er kull. Det første steget er å gå fra kull til gass, sier Knudsen.
Resultatene Equinor la fram i forrige uke, var de beste på lenge. Høyere oljepris og lavere kostnader gjør at selskapet håver inn.
– Det er viktig at selskapet tjener mye penger. Da har de også mer penger til å bli med på fornybarreisen. At investeringene blir litt lavere i år enn i fjor tror jeg ikke betyr så mye. Vi skal heller se på det langsiktige målet som er satt. Selskapet har staket ut en kurs og er på vei. De neste årene vil vi se at de går mer i den retningen. Det har de lovet markedet, og det er nå en del av selskapets omdømme, sier Knudsen.
I neste uke leverer oljeselskapet Neptune sin første utbyggingsplan etter at selskapet skiftet navn fra Engie. Planen gjelder funnene Cara og P1.
Det har lenge vært kjent at selskapet skulle levere utbyggingsplanen (PUD) innen utgangen av november, og overfor petro.no bekrefter prosjektdirektør Erik Oppedal at planen kommer mot slutten av neste uke.
Cara et skritt nærmere utbygging
Ifølge nettstedet blir investeringen totalt på om lag ti milliarder kroner.
Samtidig får Cara-funnet nytt navn. Det skal nå hete Duva.
Duva blir en selvstendig utbygging, mens P1 er en del av Gjøa-feltet. Også Duva skal imidlertid knyttes opp mot Gjøa.
Det var i starten av juli i fjor at nyheten kom om at det store italienske selskapet Eni og det Stavanger-baserte investeringsselskapet Hitecvision skulle slå sammen sine norske oljeselskaper, Eni Norge og Point Resources. Fusjonen gjør at de blir en av de største aktørene på norsk sokkel, skriver Aftenbladet.
Toppsjef i nytt oljeselskap varsler flere oppkjøp
Det nye selskapet skal investere 65 milliarder kroner i Norge de neste fem årene. Begge selskapene har i dag hovedkontor i Stavanger, og også det nye selskapet skal ha sitt hovedsete i oljehovedstaden.
Og nå er det klart at det hovedsete blir i Vestre Svanholmen 1 på Forus. Inntil 2017 holdt Equinor til i bygget, men trengte ikke lenger like mye plass og valgte å ikke fornye leieavtalen.
Slik skal Vår Energis hovedkontor se ut etter oppussingen. Illustrasjon: Seabrokers
Skal pusses opp
I en pressemelding heter det: «Før innflytting skal det gjøres en større tilpasning og utsmykking av bygget, hvilket gjør at flyttingen kan påbegynnes først etter sommerferien. Seabrokers er stolte over at Vår Energi valgte Forus og Vestre Svanholmen 1, og ser frem til et langt og godt samarbeid med en av regionens mest spennende selskaper. Vi lover å gjøre hva vi kan for at Vår Energi skal bli fornøyd med sitt leieforhold.
«Vår Energi har vært på jakt etter nye lokaler etter at det fusjonerte selskapet ble en realitet i desember 2018. Vestre Svanholmen 1, har for oss i Seabrokers stått frem som et svært godt alternativ i denne vurderingen. Bygget står allerede klart, det er bygget for en stor energiaktør, det er moderne, energieffektivt, har god parkeringsdekning og en ekstrem fleksibilitet som gjør at det kan tilpasses fremtidige behov».
Allerede da fusjonen ble kjent, varslet toppsjef Kristin F. Kragseth at selskapet har ambisjoner om å bli større. Det understreker hun nå.
– Størrelsen og kapasiteten på eiendommen tillater videre vekst for selskapet, i tråd med vår forretningsplan. Jeg har glad for at vi nå har funnet en kontorløsning som kan samlokalisere Stavangerregionens organisasjon i et felles bygg, og i tillegg tillate tilstedeværelse på Forus, påpeker Kragseth i en pressemelding.
Seabrokers Eiendom AS er et selskap i Seabrokers Gruppen, lokalisert på Forus. De er en av regionens største eiendomsbesittere med over 210.000 kvadratmeter næringsareal.
