Oljeselskapet Vår Energi omsatte i fjor for 29,2 milliarder kroner, opp 30 prosent fra 22,5 milliarder året før. Det ga et driftsresultat før avskrivninger og nedskrivninger på 21 milliarder, også det en kraftig oppgang fra 14 milliarder i 2017.
Vår Energi produserte i fjor i snitt 169.000 fat oljeekvivalenter. Omsetningsveksten var godt hjulpet av en langt høyere oljepris. Mens selskapet i 2017 i snitt fikk 51,96 dollar per fat, var tilsvarende tall 69,79 dollar i fjor.
– Resultatene viser at Vår Energi er et sterkt og robust selskap, klar til å imøtegå forventninger om vekst. Siden fusjonen har vi deltatt i to funn, modnet utviklingsprosjektene i Balder- og Ringhorne-området mot en kommersiell beslutning, og vi har inngått avtale med Mime som ny lisenspartner, uttaler toppsjef Kristin Kragseth i en melding.
Fusjon
Vår Energi ble etablert da den italienske oljegiganten Eni og det Stavanger-baserte investeringsselskapet HitecVision er enige om å slå sammen sine norske oljeselskaper, Eni Norge og Point Resources.
Fusjonen ble fullført i desember i fjor.
Regnskapet er utarbeidet ved å slå sammen de to selskapenes resultater. Tallene er beregnet som om fusjonen skjedde 1. januar 2017.
Det var i starten av juli i fjor at nyheten kom om at det store italienske selskapet Eni og det Stavanger-baserte investeringsselskapet Hitecvision skulle slå sammen sine norske oljeselskaper, Eni Norge og Point Resources. Fusjonen gjør at de blir en av de største aktørene på norsk sokkel, skriver Aftenbladet.
Toppsjef i nytt oljeselskap varsler flere oppkjøp
Det nye selskapet skal investere 65 milliarder kroner i Norge de neste fem årene. Begge selskapene har i dag hovedkontor i Stavanger, og også det nye selskapet skal ha sitt hovedsete i oljehovedstaden.
Og nå er det klart at det hovedsete blir i Vestre Svanholmen 1 på Forus. Inntil 2017 holdt Equinor til i bygget, men trengte ikke lenger like mye plass og valgte å ikke fornye leieavtalen.
Slik skal Vår Energis hovedkontor se ut etter oppussingen. Illustrasjon: Seabrokers
Skal pusses opp
I en pressemelding heter det: «Før innflytting skal det gjøres en større tilpasning og utsmykking av bygget, hvilket gjør at flyttingen kan påbegynnes først etter sommerferien. Seabrokers er stolte over at Vår Energi valgte Forus og Vestre Svanholmen 1, og ser frem til et langt og godt samarbeid med en av regionens mest spennende selskaper. Vi lover å gjøre hva vi kan for at Vår Energi skal bli fornøyd med sitt leieforhold.
«Vår Energi har vært på jakt etter nye lokaler etter at det fusjonerte selskapet ble en realitet i desember 2018. Vestre Svanholmen 1, har for oss i Seabrokers stått frem som et svært godt alternativ i denne vurderingen. Bygget står allerede klart, det er bygget for en stor energiaktør, det er moderne, energieffektivt, har god parkeringsdekning og en ekstrem fleksibilitet som gjør at det kan tilpasses fremtidige behov».
Allerede da fusjonen ble kjent, varslet toppsjef Kristin F. Kragseth at selskapet har ambisjoner om å bli større. Det understreker hun nå.
– Størrelsen og kapasiteten på eiendommen tillater videre vekst for selskapet, i tråd med vår forretningsplan. Jeg har glad for at vi nå har funnet en kontorløsning som kan samlokalisere Stavangerregionens organisasjon i et felles bygg, og i tillegg tillate tilstedeværelse på Forus, påpeker Kragseth i en pressemelding.
Seabrokers Eiendom AS er et selskap i Seabrokers Gruppen, lokalisert på Forus. De er en av regionens største eiendomsbesittere med over 210.000 kvadratmeter næringsareal.
I slutten av 2018 inngikk Vår Energi og Simon Møkster Shipping en avtale om å redusere utslippene fra Goliat-produksjonen.
Les også: Elektrisk kamp for å lykkes hos oljegiganten Equinor
Første steg på veien var å muliggjøre landstrøm-tilkobling til skipet Stril Barents. Neste steg blir å montere batteripakker på skipet.
Skrur av motoren
I forrige uke var landstrømanlegget ferdig, og Stril Barents kunne for første gang sette støpselet i stikkontakten og skru av LNG-motoren.
Les også: Rigger Goliat-skip for batteri og landstrøm
– Vi brukte det i går og det fungerer veldig godt. Dette er nytt for oss og tar tid å bli vant med, men det vil gå seg til. De som er ombord og på basen er positive, sier Tom Karlsen, teknisk sjef i Simon Møkster Shipping.
Anlegget er trolig verdens nordligste landstrømsanlegg for offshore-skip som bruker standarden IEC 80005-1/3.
Stril Barents. Foto: Vår Energi
Ifølge Vår Energi vil landstrømtilkoblingen bidra til å vesentlig redusere drivstoff-forbruket og CO2-utslippene ved forsyningsbasen i Hammerfest.
– Dette er en viktig brikke å få på plass, og en forutsetning for at man skal gå videre med batteridelen, sier Erik Wolff, direktør for samfunnskontakt i Vår Energi til Sysla.
Les også: – Dette er science fiction alle andre steder enn i Norge
Hverken Vår Energi eller Simon Møkster Shipping ønsker å gå ut med tall på hvor stor investeringen er.
Driftsdirektør i Solstad Farstad, Tor Inge Dale, fortalte til Sysla i oktober at det koster et sted mellom 10 og 15 millioner kroner å skaffe og installere en batteripakke på en offshorebåt.
Rundt halvparten av dette er investeringer i selve batteriene. Resten går til montering, kjøling, klassegodkjenning og tilpassing opp mot systemer som dynamisk posisjonering.
Hybridskip fra sommeren
Supply-båten Stril Barents skal i løpet av året få montert batterier produsert av Corvus Energy i Canada. Kongsberg Maritime og Vard Elektro har vært med på arbeidet. Når alt er montert vil fartøyet oppnå DNVGL’s klassenotasjon Battery Power, skriver rederiet.
Når arbeidet er ferdig etter sommeren skal skipet i gitte tilfeller kunne midlertidig erstatte en forbrenningsmotor med batteri og spare drivstoff og utslipp.
Administrerende direktør Anne Jorunn Møkster i Simon Møkster Shipping om bord på «Stril Barents», som leverer forsyninger til Goliat-plattformen og er i beredskap i tilfelle en ulykke eller et oljeutslipp skulle skje. Foto: Fredrik Refvem
– Anlegget måtte være tilgjengelig for at prosjektet skulle ha en hensikt, og er et stort løft for basen, forteller Anne Jorunn Møkster som er direktør i Simon Møkster Shipping.
Hun er veldig glad for at de nå endelig er i gang med prosjektet.
– Det har tatt litt tid fordi vi har vært avhengige av å ha det på plass på landsiden. Vi er veldig fornøyd med å ha blitt enige om batteridrift og anlegget på land med Vår Energi, sier Møkster.
Les mer om batteri på skip:
Her skal det norske rederiet inn med 65 tonn batterier
Det hemmelige batteriprosjektet startet i en brannsikker container
Innen 2022 vil vi ha 70 elektriske ferger
Per Sævik vil utstyre kystruteskipene med verdens største skipsbatterier
Derfor stilte ikke myndighetene strengere krav i kystruteanbudet
Hurtigruten svarer: – Velkommen etter, Havila Kystruten!
Enova-direktør: – Vi må ha lade-stasjoner for skip langs hele kysten
Disse skal installere batterier med 450 millioner fra NOx-fondet
Innen 2050 skal klimagassutslippene fra verdens skipsflåte reduseres til halvparten av hva den var i 2008.
Batterier er en del av løsningen.
I dag er mer enn 200 helektriske og hybridskip i operasjon eller i bestilling – de fleste av dem norske. Ifølge en fersk rapport fra DNV GL vil en tredjedel av alle verdens skip ha batterier om bord innen 2050.
Hvordan påvirker det den maritime industrien?
I denne artikkelserien ser Sysla-redaksonen nærmere på batterirevolusjonen til sjøs. Vi setter stor pris på tips og innspill? Kontakt oss på redaksjonen@sysla.no.
Høsten 2017 ble det klart at Riksrevisjonen skulle ha en grundig gjennomgang av Petroleumstilsynet. Konklusjonen kom tirsdag, og den er krystallklar på at Petroleumstilsynet under tilsynssjef Anne Myhrvold ikke gjør jobben sin godt nok.
– Det er alvorlig at Petroleumstilsynet har liten påvirkning på selskapenes sikkerhetsarbeid i en sektor med høy risiko for ulykker med store konsekvenser for mennesker, miljø og verdier, sier riksrevisor Per-Kristian Foss i en pressemelding.
Ikke sterk og tydelig
I forrige uke merket Petroleumstilsynet presset og lanserte en reklamevideo hvor tilsynssjef Anne Myhrvold uttalte at Petroleumstilsynet framover skal styrke tilsynet. «Sikker. Sterk. Tydelig.» er årets slagord for Petroleumstilsynet, og framover skal tilsynet styrke arbeidsmetodene og reaksjonsformene, lover Myhrvold.
Men om tilsynet lover dette framover, så har sakene som Riksrevisjonen har gjennomgått vist at tilsynet har sviktet sin rolle som tilsynsmyndighet.
I saken om Goliat-skandalen viste Aftenbladets grundige gjennomgang våren 2018 at det var en plattform gull av feil som ble satt i drift på norsk sokkel våren 2016. Saken viste også at Eni lovte og lovte at ting skulle utbedres, men dette skjedde ikke. Resultatet var at Goliat ble satt i produksjon uten at det var sikkerhetsmessig forsvarlig.
Tilsynsdirektør Anne Myhrvold i Petroleumstilsynet har for øvrig aldri ønsket å stille til intervju i Aftenbladet etter Goliat-avsløringene. Nå får hun og Petroleumstilsynet skarp kritikk fra Riksrevisjonen for den svake Goliat-håndteringen.
Riksrevisjonen skriver at Petroleumstilsynet stolte på at Eni ville få Goliat klar før den ble tatt i bruk. Dette skjedde imidlertid ikke.
– Gitt de utfordringene som Eni hadde med plattformen før den kom til Norge, burde tilsynet undersøkt nøye om alt var i orden før de ga sitt samtykke til å starte driften. Dette er sterkt kritikkverdig, sier riksrevisor Foss.
Riksrevisjonen slår fast:
Det er kritikkverdig at Petroleumstilsynet i så stor grad forholder seg til møter og skriftlige redegjørelser fra selskapene..
Petroleumstilsynet tar for sent i bruk strenge reaksjonsmidler når det er behov for det, og undersøker ikke godt nok om selskapene etterkommer pålegg.
Det er sterkt kritikkverdig at Petroleumstilsynet ikke tok i bruk tilgjengelige reaksjonsmidler overfor Eni når det var påkrevd for Goliat. •
Det er sterkt kritikkverdig at Petroleumstilsynet i for stor grad stoler på planene og tiltakene som selskapene presenterer, uten å undersøke om de stemmer med faktiske forhold.
Utblåsing på Songa Endurance
Brønnkontrollhendelsen på «Songa Endurance» i 2016 er et eksempel på en hendelse som kunne utviklet seg til en storulykke med tap av menneskeliv, skriver Riksrevisjonen. Boreriggen var i tjeneste for Equinor på Troll-feltet.
Her skulle Equinor plugge og forlate en brønn. Arbeidsoperasjonen ble endret for å spare tid og kostnader. Equinor innrømmer i intervju med Riksrevisjonen at det var press på boreoperasjoner. Personell fra daværende riggeier Songa Offshore har forklart til Riksrevisjonen at det hadde dannet seg et inntrykket av at «det var lett å bore» på Troll-feltet.
Brønnkontrollhendelsen, i praksis en utblåsing, skjedde 16. oktober 2016. Equinor har beskrevet hendelsen om en av de mest alvorlige brønnkontrollhendelsene i selskapets historie.
Lekkasje på Mongstad
Equinor og Petroleumstilsynet gransket hendelsen. Equinor ble gitt pålegg av Petroleumstilsynet. Dette er også en av sakene hvor Petroleumstilsynet får kritikk for håndteringen. I denne saken slår Riksrevisjonen fast at Petroleumstilsynet ikke har fulgt opp at Equinor faktisk har lært av tidligere alvorlige hendelser.
På Mongstad var det hendelser i 2014 og 2016 som Riksrevisjonen har gått gjennom. Gasslekkasjen i oktober 2016 var av svært alvorlig karakter. 600 mennesker ble evakuert på Mongstad. Equinor fikk pålegg av Petroleumstilsynet og politiet innledet etterforskning av hendelsen.
Riksrevisjonen skriver videre:
Petroleumstilsynet følger i hovedsak opp hendelser og bekymringsmeldinger på en god måte.
Petroleumstilsynets tilsynspraksis har for de undersøkte tilfellene hatt begrenset effekt på selskapenes oppfølging av helse, miljø og sikkerhet.
Selskapene utbedrer ikke alltid regelverksavvik etter tilsyn, og Petroleumstilsynet følger ikke alltid godt nok opp at avvik rettes opp.
Petroleumstilsynet tar for sent i bruk strenge reaksjonsmidler når det er behov for det, og undersøker ikke godt nok om selskapene etterkommer pålegg.
Petroleumstilsynet følger i hovedsak opp hendelser og bekymringsmeldinger på en god måte.
Petroleumstilsynet ga samtykke til å ta i bruk Goliat uten at plattformen var sikkerhetsmessig forsvarlig.
Arbeids- og sosialdepartementet sikrer seg ikke relevant styringsinformasjon om Petroleumstilsynets effekt, og følger ikke opp at tilsynet ivaretar sitt ansvar for IKT-sikkerhet på en god nok måte.
– Vi har en god forretningsplan og stor finansiell kapasitet. Er dette nok? Nei, sier Enis finansdirektør Massimo Mondazzi.
Som så mange andre som steg opp på talerstolen under den offisielle etableringen av Vår Energi, understreket italieneren at norsk-amerikansk og italiensk kultur må spille på lag dersom etableringen skal bli en suksess. Mondazzi spredte rundt seg med metaforer om to sterke mannskap som må lære hverandre å kjenne for å nå målene sine.
– Brasil har lenge hatt de beste fotballspillerne, men har likevel vunnet lite de siste 15 årene. Det handler om holdninger og lagspill. I et orkester er ikke de beste musikerne dem som spiller høyest, men dem som spiller mykest og klarer å lytte til dem rundt seg, sier finansdirektøren til Aftenbladet.
– Vi er i en unik posisjon
Blant gjestene på Clarion Hotel Energy i Stavanger var alle Vår Energi-ansatte, Oljedirektoratet, Olje- og energidepartementet, de italienske topplederne i Eni, Stavanger- og Sandnes kommune, samt fylkeskommunen. Både styreleder Philip Hemmens, tidligere Eni Norge-sjef, og administrerende direktør Kristin Kragseth understreket viktigheten av å bygge god kultur.
– Vi ser at store aktører trekker seg ut av norsk sokkel, samtidig som vi er en del av en fremvekst av dynamiske selskaper som er villige til å satse. Vi er i en unik posisjon, og i dag er vi veldig stolte, sier Kragseth.
Utvalgt til toppjobben i Vår Energi: “Kan jeg få dette til?, tenkte hun.
Vår Energi vil ha en daglig produksjon på over 170.000 fat oljeekvivalenter, og blir dermed en av de største aktørene på norsk sokkel. Selskapet er om lag 800 ansatte etter sammenslåingen, både offshore- og landbaserte arbeidere. Totalt har selskapet 17 produserende olje- og gassfelt.
Les også: Toppsjef i nytt oljeselskap varsler at det blir flere oppkjøp
Jan Harald Solstad i HitechVision, investeringsselskapet bak Point Resources, la ikke skjul på at selskapene var i tøffe forhandlinger, men at de nå hadde fokus på å spille hverandre gode og å nå felles mål.
– Vi har vært imponerte over Enis utholdenhet i forhandlingene, og ambisjonsnivået vårt sammen er skyhøyt, sier Solstad, som gikk opp på scenen sammen med Enis finansdirektør Mondazzi.
HitecVisions Jan Harald Solstad og Enis finansdirektør Massimo Mondazzi gikk sammen på scenen for å signalisere det nære samarbeidet mellom selskapene. Foto: Fredrik Refvem
Ansatte: – Vi hadde lest om Eni i avisene
Jan Inge Nesheim og Bjørn Sætervik, nestleder og leder for Safe-organiserte i Vår Energi, legger ikke skjul på at det er to ulike kulturer som møtes når Eni og Point nå er blitt til ett selskap.
– Point var flinke til å involvere fagforeningen. Jeg har ikke inntrykk av at Eni hadde en fullt så god kultur for arbeidstakermedvirkning tidligere, sier Nesheim.
Sætervik sier de nå ser fram til å jobbe hardt for å skape en god kultur blant de ansatte og et godt forhold til ledelsen. Han har bitt seg merke i Enis problemer på Goliat, men sier han er imponert over utviklingen på plattformen det siste året. Nesheim mener Eni-kulturen er bedre enn sitt rykte.
– Vi har jo lest avisene de siste årene vi også. Men da vi møtte Eni og ble kjent med dem, så vi at de var bedre enn det avisene ville ha det til, sier Nesheim.
Vår Energi skal investere 65 milliarder kroner de neste fem årene på norsk sokkel. 5 milliarder er satt av til leting. Selskapet er operatør for felt som Goliat, Marulk, Balder, Jotun og Ringhorne.
Jan Inge Nesheim (venstre) og Bjørn Sætervik, ansattrepresentanter for Safe i Vår Energi, sier det har vært seks hektiske måneder siden sammenslåingen ble annonsert i sommer. Foto: Fredrik Refven
I Sørmarka Arena går det raskt i svingene om dagen. Det kan leder Kristin F. Kragseth i Stavanger Sandnes skøyteklubb skrive under på. Oljetoppen er ofte å se på skøytetreninger hvor barn og ungdommer boltrer seg på isen.
Det fremadstormende og unge miljøet står kanskje litt i kontrast til marmorflisene fra åttitallet som møter oss i kontorbygget som Esso Norge i sin tid etablerte i Grenseveien i Sandnes, like ved Ikea. Skjønt, de hvite marmorflisene skinner fortsatt der de ligger og vitner om distriktets olje-jappetid.
Dette har vært hovedkontoret til oljeselskapet Point Resources fram til fusjonen med Eni Norge. Mandag går startskuddet for det nye oljeselskapet som har fått navnet Vår Energi. Kristin F. Kragseth er administrerende direktør.
Et hav av muligheter
Vår Energi har satt av 65 milliarder til bruk på norsk sokkel fram mot 2023. 5 milliarder av disse er satt av til leting.
– Mulighetene på norsk sokkel er fortsatt store, og vi har planer om å vokse betydelig ved å kjøpe oss inn i nye lisenser og være med i minst 10 nye utbyggingsprosjekter de neste årene. Vi ønsker oss også flere operatørskap enn vi har i dag, sier Kragseth til Aftenbladet, og slår fast selskapets strategi:
– Strategien vår er olje og gass og gjøre det så godt vi kan med sikker drift og god utnyttelse av teknologi.
Goliat-feltet kommer under vingene til Vår Energi. Foto: Fredrik Refvem.
Vår Energi er operatør for feltene Goliat, Marulk, Balder, Jotun og Ringhorne.
Det er lange oljetradisjoner Vår Energi nå bygger videre på. Både Esso og Eni kom inn på norsk sokkel i midten av 1960-årene. Varemerket Esso Norge ble etter hvert endret til USA-varianten Exxon også i Norge, og i 1999 slo selskapet seg sammen med Mobil og ble til verdens største oljeselskap ExxonMobil. Men selskapet, som var svært aktivt på norsk sokkel i oljens spede begynnelse i Norge, så seg om etter nye beitemarker internasjonalt og valgte bort videre satsing i Norge.
Best som lagspiller
Vinteren 2017 kjøpte Point Resources AS ExxonMobils opererte andeler i Norge, og i fjor høst trådte overtakelsen i kraft.
Point Resources AS er eid av det lokale oppkjøpsfondet HitecVision.
I dag trår fusjonen mellom Eni Norge og Point Resources i kraft. Her skal italiensk organisasjonskultur blandes med norsk-amerikansk i selskapet Vår Energi.
Mandag går startskuddet for et nytt oljeselskap på norsk sokkel. Foto: Jon Ingemundsen.
–Kan jeg få dette til? tenkte jeg da jeg ble spurt om å lede selskapet. Men samtidig syntes jeg at jeg var heldig som ble spurt og ydmyk overfor oppgaven. Det er et fantastisk spennende selskap vi skal bygge opp, og jeg er heldig som får være med på å forme det. Jeg er best når jeg spiller på lag. Å vite at jeg har gode folk i alle posisjoner på banen, gjør at jeg tror at jeg får det til, sier Kragseth.
Hun kommer fra stillingen som direktør for produksjon i Point Resources. På nabokontoret hennes er mangeårig ExxonMobil-profil Morten Mauritzen i full fart med å pakke sakene for å bli pensjonist.
–Vi blir et uavhengig olje- og gasselskap og skal klare oss selv. Jeg kommer fra ExxonMobil hvor vi tidligere kunne ringe Houston dersom vi fikk et problem. Nå har vi Enis globale kompetanse og kapasitet i ryggen om vi har behov for det, et selskap som blant annet flere år på rad er blitt kåret til det beste leteselskapet i verden. Som Point Resources sto vi litt alene, nå får vi spisskompetanse tilbake. I tillegg er vi som et litt mindre selskap helt avhengige av å spille på lag med leverandørene våre for å få tilgang til kompetanse som vi ikke har selv, sier Kragseth.
Går gjennom Goliat
Det nye selskapet Vår Energi får også skandaleprosjektet Goliat til Eni under vingene. Våren 2018 viste Aftenbladet i en omfattende artikkelserie hvordan Goliat-prosjektet kom på ville veier. En plattform som kom til Norge og ble satt i drift full av feil.
Et prosjekt hvor tre verftsarbeidere døde i en arbeidsulykke ved Hyundai-verftet i Sør-Korea. Et utbyggingsprosjekt med 20 milliarder kroner i overskridelser, og hvor Eni la fram dokumentasjon om utbedringer til norske myndigheter som ikke stemte overens med virkeligheten.
–Min første tanke er at jeg har ansvar for et selskap. Goliat er en bit av dette selskapet. Det har helt klart vært utfordringer på Goliat og vil være det i lang tid framover. Min oppgave blir å få god oversikt og lage gode planer som er robuste slik vi kan klare å få bukt med det som ligger igjen av problemer, sier Kragseth.
– Hvordan har dere i denne prosessen vært bevisste på å gjenopprette eller styrke tilliten til myndighetene i Goliat-saken?
– Vi har vært bevisste på å bygge en sterk felles organisasjon i det nye selskapet. Vår erfaring fra drift i Nordsjøen strekker seg tilbake fra 1990-tallet. Anleggene vi driver nå, startet i 1999. Vi skal bygge et sterkt driftslag som skal betjene Goliat, Marulk, Balder, Ringhorne og Jotun på samme måte og trekke på det beste som har vært på Eni-siden og på Point- og tidligere ExxonMobil-siden.
–Jeg tror at vi har en del å lære av Eni. De har vært mye mer avanserte når det gjelder digitale løsninger enn vi var da vi satte i gang våre prosjekter i 1999. Her skal vi ta det beste fra begge selskapene og bygge en god driftsorganisasjon med trygg, sikker og effektiv drift. Vi må demonstrere at vi gjør en god jobb. Det er den eneste måten vi kan få tillit, både internt og eksternt. Så enkelt er det, sier Kragseth.
Sultent på mer olje
For Kragseth legger ikke skjul på at det er et ambisiøst selskap med rundt 800 ansatte hun skal lede framover. Et selskap som er sultent på mer olje. Noe ikke minst utviklingen av feltene Balder og Ringhorne viser igjen de neste årene. Ny seismikk ble skutt i Balder-området i sommer, det har gitt ny optimisme i Norges første oljefunn.
– ExxonMobils plan var å drive ferdig produksjonen ved Balder og Ringhorne og slukke lyset en gang mellom 2020 og 2025. Nå har vi tatt ideene som lå i skuffen og som aldri kom over «cut line» i ExxonMobil fordi de ville bruke ressurser andre steder i verden. Da HitecVision kom inn og ba oss om å se på dette, var responsen fra folk i bygget enormt positiv. Vi hadde jo lyst til å gjøre dette, men vi fikk ikke gehør i ExxonMobil.
Foto: JAN INGE HAGA
– I stedet for å forlate feltet i 2025, ser det nå ut til at vi kan drifte til 2045 ved å bruke de samme installasjonene. Samfunnsøkonomisk for Norge er dette veldig bra, og slik må vi gjøre mer av for å få maks ut av feltene våre, påpeker Kragseth.
Hun har ambisjoner om at Vår Energi skal ha et jevnt aktivitetsnivå som står seg i gode og ikke fullt så gode dager. Et selskap som har lært av dårlige tider tidligere, sist for noen år siden, og som ikke lar seg berøre av store svingninger i oljeprisen.
For nye utbyggingsprosjekter har Vår Energi mål om en balansepris som ligger like i underkant av 30 dollar fatet.
– Hva er de største truslene mot dere? Er det ting som endringer i skatteregimet, klimapolitiske innstramminger eller annet?
– Norges erfaring er at stabile rammevilkår for næringen er bra. Vi lager langsiktige planer basert på hvordan vi tror verden kommer til å se ut. Forutsigbarhet er derfor viktig. Videre må vi kunne få lov til å lete etter olje og gass i områder utenfor kysten.
–Tilgang på nytt areal er noe vi alltid trekker fram. Som næring har vi et stort ansvar for å gjøre ting skikkelig. Den største trusselen er hvis vi gjør noe galt, om vi har en alvorlig hendelse. Det er nesten det eneste jeg er redd for.
– Hvor stiller du deg i diskusjonen om oljeleting utenfor Lofoten?
– En vanskelig diskusjon som er like mye en debatt med hjertet som med hodet. Jeg er sikker på at næringen vår kunne arbeidet sikkert og trygt i de områdene også. For å holde aktivitetsnivået oppe er tilgangen på nytt areal viktig, og så tror jeg det er store muligheter igjen i eksisterende felt.
– For oss blir det en av hovedoppgavene å se på disse muligheten og være sikre på at vi har utnyttet ressursene der optimalt. Fra et miljøsynspunkt er det også bra at vi får maksimalt ut av eksisterende felt.
Onsdag ble Petroleumstilsynets (Ptil) årlige topplederkonferanse arrangert i Stavanger. Den første oljesjefen som gikk på scenen, var Kristin F. Kragseth. Hun blir snart øverste leder i det nye selskapet Vår Energi, som er en fusjon mellom Eni Norge og Point Resources.
Fakta
Vår Energi
Nytt olje- og gasselskap
Fusjon mellom Eni Norge og Point Resources
Eies av Eni (69,9 %) og Hitecvision (30,4 %)
Eierandeler i 17 produserende felt på norsk sokkel
Operatør på feltene Goliat, Ringhorne, Jotun og Balder
Daglig produksjon på 180.000 fat oljeekvivalenter
Eierandeler i 10 prosjekter under utvikling
Fusjonen skal være i mål i desember
Dermed blir hun også ansvarlig for skandalefeltet Goliat i Barentshavet, som i dag er operert av Eni. Prosjektet har fått mye oppmerksomhet for milliardsprekker, forsinkelser og tekniske feil.
Bedre enn før
Kragseth mener kritikken tidvis har vært ufortjent tøff.
– Forbedringsarbeidet Eni har gjort på Goliat de siste årene er imponerende, men det reflekteres ikke alltid i media. Jeg besøkte nylig feltet og ble imponert over anlegget, sikkerheten og stoltheten de ansatte har, til tross for at de rett og slett har fått mye dritt, sier hun til Sysla.
– Det er klart at mye ikke har vært bra på Goliat, men man må også erkjenne at det har vært en framgang. Så må vi fortsette den trenden som Vår Energi, legger hun til.
Toppsjef i nytt oljeselskap varsler flere oppkjøp
Kragseth understreker at hun mener det er riktig at det settes lys på det som går galt.
– Det er viktig med oppmerksomhet rundt alt som ikke går bra, enten det er på Goliat eller andre steder. Det er den eneste måten vi kan bli bedre på. Det er proporsjonene av kritikken jeg er opptatt av. Goliat har på mange måter blitt et symbol på alt som ikke er bra i oljenæringen, og der er jeg veldig uenig, sier hun.
Goliat-plattformen. Foto: Fredrik Refvem.
– Særdeles krevende
Roy Erling Furre er forbundssekretær i fagforeningen Safe. Han er ikke enig i at kritikken har vært ufortjent hard.
– Det ser ikke sånn ut. Goliat har hatt alvorlige problemer, og kritikken har vært berettiget. Jeg håper Vår Energi som ny operatør kan være med på å sørge for at ting fortsetter å gå i riktig retning, sier Furre.
Også Ptil-sjef Anne Myhrvold mener det er naturlig at Goliat har vært i søkelyset.
– Goliat og Eni har hatt store utfordringer med sikkerhet, samarbeid og tekniske forhold. Det har vært en særdeles krevende situasjon. Slikt gjør at man får oppmerksomhet, sier Myhrvold, som understreker at Eni har tatt tak i situasjonen.
Varsler mer kontroll
Før sommeren viste Aftenbladet over flere artikler hvordan Eni ikke holdt sine løfter til norske myndigheter. For der lovnaden var at en ferdig plattform skulle ankre opp utenfor Hammerfest, var realiteten noe helt annet:
Goliat var full av feil, noen av dem farlige for en plattform i produksjon. I tillegg ble en rekke feil slettet fra datasystemene. Eni rapporterte også til Petroleumstilsynet om feil som var ordnet, men som viste seg ikke å være det ved nærmere ettersyn.
På gårsdagens konferanse ble Ptils hovedtema for 2019 presentert. Temaet er de tre ordene “Sikker. Sterk. Tydelig.” Ifølge Myhrvold blir en av de konkrete endringene at Ptil framover i større grad skal kontrollere at oljeselskapene gjør noe med de forholdene de får beskjed om å utbedre.
– Vi vil sjekke at selskapene faktisk gjør det de får beskjed om. Når vi påviser avvik, er det uakseptabelt hvis selskapene ikke gjør noe med det. Det har vi konkrete eksempler på, sier Myhrvold, og peker på nettopp Goliat-saken som et slikt tilfelle.
– Men vi har også sett andre eksempler, sier hun.
Arne Sigve Nylund, som er Equinors konserndirektør for norsk sokkel, mener det er positivt at Ptil i større grad skal kontrollere at påleggene følges opp.
– Det er bra at de sjekker at ting blir gjort. Det skjerper alle operatørene, og det tror jeg vi har godt av, sier Nylund.
Anne Myhrvold snakker med Equinors Arne Sigve Nylund. Foto: Kristian Jacobsen
Mange nykomlinger
Vår Energi er ikke den eneste nye aktøren på norsk sokkel. De siste årene har det vært en trend at utenlandske giganter selger seg ned eller ut, og at det kommer inn nye selskaper. Samtidig har det vært flere fusjoner. Aker BP og Neptune Energy er to andre eksempler på nye operatører.
Ptil følger slike nykommere tett.
– Nye aktører er ikke et problem i seg selv. Alle må gjøre jobben når det gjelder sikkerhet, enten de er ferske eller erfarne. Samtidig ser vi at mange av de nye aktørene er i stor omstilling, at de bruker nye systemer og har andre eiere. Derfor har vi behov for å se hvordan de hpndterer sikkerheten, sier Anne Myhrvold.
– Bra for norsk sokkel med aktører som utfordrer Equinor
Kristin F. Kragseth mener det er naturlig at nye aktører blir satt under lupen.
– Det synes jeg er på sin plass. Ptil må sikre at integrasjonsprosessen går som den skal, at nye systemer fungerer tilfredsstillende og at de ansatte blir hørt og involvert. Vi hadde ikke ventet noe annet.
– Hvordan merker dere det?
– Gjennom et høyere antall tilsyn. Det gir naturlig en ekstra belastning på organisasjonen, men samtidig er Ptil forståelsesfulle dersom vi for eksempel ber om en utsettelse. God dialog er nøkkelen.
Foruten Goliat blir Vår Energi operatør på feltene Balder, Jotun og Ringhorne.
– Jeg har understreket at våre egenopererte felt har førsteprioritet. Der skal det være nok kompetanse og kapasitet. Vi har ikke råd til å feile med disse feltene.
Ifølge Kragseth går fusjonsprosessen som planlagt. Det betyr at den skal sluttføres i desember. Vår Energi blir det fjerde største selskapet på norsk sokkel.
Mandag ble gigantfusjonen mellom oljeselskapene Eni Norge og HitecVision-eide Point Resources offentliggjort.
Det nye selskapet skal hete Vår Energi og blir en av de største aktørene i norsk petroleumsvirksomhet.
Fakta
Den italienske oljegiganten Eni og HitecVision er enige om å slå sammen sine norske oljeselskaper.
Den nye olje- og gassgiganten vil ha om lag 800 ansatte
Selskapet vil ha en daglig produksjon på 180.000 fat oljeekvivalenter og blir dermed en av de største på norske sokkel. Produksjonen er ventet å nå 250.000 fat innen 2023.
Selskapet planlegger å investere 65 milliarder kroner på norsk sokkel de neste fem årene.
Eierandeler i 17 produserende felt på norsk sokkel og ti prosjekter under utvikling.
Vår Energi skal eies av Eni (69,6 prosent) og HitecVision (30,4 prosent).
Selskapet har hovedsete i Stavanger.
– Dette er bra for norsk sokkel, sier sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SR-Bank.
– Det er positivt at selskaper slås sammen til større enheter. Det gjør at Equinor ikke blir fullt så dominerende.
Tronarvinger
Knudsen peker på Aker BP som et tilsvarende eksempel. Selskapet ble etablert da Det norske fusjonerte med britiske BPs norske virksomhet sommeren 2016.
– Nå har vi to kronprinser bak Equinor, som vil bygge opp sine egne kongeriker. Begge selskapene framstår som veldig offensive, sier han.
Det er imidlertid lang vei til kongetronen for de to. Mens Vår Energi og Aker BP har en daglig produksjon på henholdsvis 180.000 og knapt 140.000 fat oljeekvivalenter, produserer Equinor 1,2 millioner fat på norsk sokkel.
Klaus Mohn. Foto: Kristian Jacobsen
Enklere exit?
Klaus Mohn, professor i petroleumsøkonomi ved Universitet i Stavanger, ser den ferske fusjonen som ledd i en pågående omorganisering av norsk sokkel.
– Dette er en del av omstillingen flere store, utenlandske selskaper har deltatt i. De velger å ha eierandeler i nye, sammenslåtte selskaper istedenfor egne virksomheter i Norge, sier Mohn, som også viser til Aker BP som en parallell.
Toppsjef i nytt oljeselskap varsler at det blir flere oppkjøp
Mohn er imidlertid ikke overbevist om at denne strukturen velges utelukkende for å satse i Norge.
– Det er lettere å trekke seg ut av norsk sokkel med en slik organisering enn om man har datterselskaper her, sier han.
– Historie om vekst
Administrerende direktør Philip D. Hemmens i Eni Norge, som også blir styreleder i Vår Energi, avviser at det ligger slike hensikter bak nyetableringen.
– Hvis det var slik, ville vi aldri brukt så mye penger, sier Hemmens.
Investoren får ros av oljeministeren
Han viser til at Vår Energi skal investere 65 milliarder kroner de neste fem årene. Av dette står Eni for 70 prosent, som tilsvarer eierandelen i det nye selskapet. Det utgjør 45,5 milliarder kroner.
Kristin F. Kragseth, som blir toppsjef i Vår Energi, er enig.
– Dette er en historie om vekst. Det passer ikke inn i en fortelling om at de store selskapene bygger seg ned innen olje og gass i Norge. I vårt tilfelle er det helt motsatt, mener Kragseth.
Kristin F. Kragseth og Philip D. Hemmens. Foto: Jan Inge Haga
Mer interessert i småfunn
Kyrre M. Knudsen viser til at det ikke bare er Eni som vil ha fleksibilitet til å selge seg ut med modellen som er valgt.
– Normalt er det jo HitecVision som vil ha som strategi å være med på eiersiden en avgrenset periode, sier Knudsen.
HitecVision er Europas største oppkjøpsfond rettet mot oljenæringen og investerer i selskaper som ikke er børsnotert. Selskapet har vanligvis en tidshorisont på fem til syv år på sine investeringer.
Professor Mohn mener uansett det er positivt for norsk petroleumsnæring at en ny type selskaper etablerer seg. Han peker på at norsk sokkel er inne i en mer moden fase etter mange års produksjon. Det betyr blant annet at funnene i snitt er mindre enn tidligere.
– De nye selskapene er bedre tilpasset utfordringene norsk sokkel står overfor. Et olje- eller gassfunn som oppfattes som veldig lite for de internasjonale gigantene, kan være langt mer interessant å bygge ut for disse nye aktørene, sier Mohn.
Først Nysnø Klimainvesteringer AS og nå Vår Energi AS.
Det er vanskelig å komme utenom navnevalget når Eni Norge og Point Resources slås sammen til en ny olje- og gassgigant (se fakta).
Fakta
Forlenge
Lukke
Vår Energi
Den italienske oljegiganten Eni og HitecVision er enige om å slå sammen sine norske oljeselskaper,
Den nye olje- og gassgiganten vil ha om lag 800 ansatte etter sammenslåingen.
Selskapet vil ha en daglig produksjon på 180.000 fat oljeekvivalenter og blir dermed en av de største på norske sokkel. Produksjonen er ventet å nå 250.000 fat innen 2023.
Selskapet planlegger å investere 65 milliarder kroner på norsk sokkel de neste fem årene. Selskapet vil operere fra Nordsjøen til Barentshavet.
Eierandeler i 17 produserende felt på norsk sokkel og ti prosjekter under utvikling.
Vår Energi skal eies av Eni (69,6 prosent) og HitecVision (30,4 prosent) og blir dermed fortsatt under italiensk kontroll, selv om norskinnslaget blir betydelig.
Selskapet har hovedsete i Stavanger.
Det nye lete- og produksjonsselskapet vil ha om lag 800 ansatte etter sammenslåingen og planlegger å investere 65 milliarder kroner på norsk sokkel de neste fem årene.
– Så bra at det velges norske navn
Tina Bru (H), andre nestleder i energi- og miljøkomiteen, liker navnevalget.
– Det er kjempegøy. Jeg synes det er så bra at det velges norske navn og norske ord. Det har jo gått en diskusjon i det siste om hvorfor vi velger så mange engelske ord, og derfor er det veldig gøy at Fornybarfondet ble Nysnø Klimainvesteringer AS og at vi nå får Vår Energi AS.
– Hvorfor blir det slik, tror du?
– Eni har holdt på og skal holde på i Barentshavet lenge, og da tenker jeg gjerne at Barentshavet blir sett på som The New Frontier, en ny vår, for industrien i nord. Vår kommuniserer optimisme og framtidstro og er et positivt ladet ord, sier Bru.
Toppsjef i nytt oljeselskap varsler at det blir flere oppkjøp
Bru mener alle nyheter om en ny, stor aktør som vil satse på norsk sokkel og beholde hovedsetet i Stavanger, er bra.
– Jeg tror på mangfold og konkurranse, og jeg tror denne etableringen vil styrke nettopp det. Dette signaliserer også at utenlandske aktører fortsatt har tro på norsk sokkel. Det er bra at Eni velger å bli til tross for at det har vært litt røft i det siste. Samtidig er det positivt med en betydelig norsk eierandel.
– Hvorfor det?
– Jeg synes alltid det er positivt at vi har norske aktører som kan være med og dra lasset. Samspillet mellom norsk og utenlandsk er bra for norsk sokkel, sier Bru.
Navnet overrasker Ap
– Jeg synes det er en spennende konstellasjon. Det mest overraskende er vel egentlig navnet. Jeg synes det er positivt overraskende, sier Hege Haukeland Liadal, oljepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, om etableringen av det nye selskapet.
– Ligger det noe mer grønt og fornybart i navnet enn bare navnet i seg selv?
– Ja, det er jeg helt overbevist om. Olje- og gassindustrien tar innover seg, gjerne i større grad enn politikken, at det i framtiden er en annen energimiks enn i dag. At navnestrategien gjenspeiler det, er smart og lurt. Navnet signaliserer et veivalg, en grønnere profil og å utnytte det norske. Det ligger en verdi i norsk kompetanse, norsk arbeidsfolk og norsk profil, sier hun.
– Men skal de virkelig skrive Vår Energi med «å»? spør Liadal.
– Ja.
– Men det tror jeg kommer til å gå bra, sier hun.
Investoren får ros av oljeministeren
– Det er gjennom norsk olje- og gassbransje at vi kommer til å nå parismålene, fordi alt det andre vi gjør gjennom miljøvennlige bygg og elbiler, blir peanøtter sammenlignet med betydningen av denne bransjen for å nå togradersmålet, sier hun.
Liadal mener det er viktig at verdifull kompetanse fra to selskap bevares i det nye. Hun er også glad for at Stavanger blir hovedbasen.
– En litt mer norsk hånd over Goliat-feltet… Har det noe å si?
– I utgangspunktet ikke. Vi er pragmatiske til eierskap. Det som er viktig, er signalene fra de tre-fire siste årene fra Stortinget om at man ønsker å bli informert om alle avvik. Det skyldes at en del har kommet overraskende på oss, sier Liadal.
Lars Haltbrekken (SV) Foto: Vidar Ruud/NTB Scanpix
SV er kritisk
Lars Haltbrekken (SV) er den som oftest nevner Goliat-feltet i sine innlegg på Stortinget, ifølge «Sagt i salen».
– Eni har hatt en stygg historie på norsk sokkel særlig knyttet til manglende sikkerhet på Goliat-byggingen, og dessuten store økonomiske overskridelser. Problemene gjør at det er grunn til å stille spørsmål ved hvorvidt selskapet i det hele tatt er skikket til å ha operatørskap på norsk sokkel. Disse problemene går ikke bort selv om eierne nå skifter navn, og SV forventer at myndighetene følger det nye selskapet tett, skriver han i en e-post.
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) har anslått at myndighetene vil bruke rundt et par måneder på å behandle sammenslåingen.
Christine Sagen Helgø. Foto: Pål Christensen
Skryter av toppsjef
Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø (H) mener sammenslåingen er veldig positiv.
– Selskapet skal virkelig satse store summer på norsk sokkel, og det er kjempebra for oss. Det er også positivt at hovedkontoret blir værende i Stavanger-regionen. I tillegg er navnet spennende. Det kan vekke litt oppsikt internasjonalt også.
– Å bruke den typen navn er kanskje en trend, der man går fra det veldig amerikanske og engelske til å tenke at verden tåler norske bokstaver og navn.
– Er det fordel med norske deleiere i et Goliat-perspektiv?
– Ja, klart det. Det er kjempepositivt. Det virker som om selskapet har tenkt nøye gjennom hvordan en felles driftsorganisasjon skal bli og at man ønsker å være tett på Goliat, siden det har vært så veldig mye negativt rundt det, sier Sagen Helgø.
Kristin Kragseth. Foto: Jan Inge Haga
Hun har kjent Vår Energi AS’ nye toppsjef, Kristin Kragseth, gjennom flere år, både fra ExxonMobil, Point Resources og Viking FK.
– Det er et veldig godt valg. Jeg kjenner henne som en veldig dyktig leder. Erfaringen fra Exxon kan komme godt med opp mot Goliat og alle de andre prosjektene, sier hun.
Stavanger, med ordføreren i spissen, arrangerer ett årlig treff for ledere og representanter fra olje- og gasselskaper samt ett årlig treff for ledere i leverandørbransjen.
– Jeg prøver også å ha møter med alle direktørene som er nye. Da prøver jeg å invitere til lunsj eller en kopp kaffe. Vi ønsker jo å være en god vertsregion for næringen, sier Sagen Helgø, som blant annet er styreleder i det offentlig eide næringsutviklingsselskapet Greater Stavanger.
Terje Halleland (Frp). Foto: NESVOLD, JON OLAV / NTB SCANPIX
Frp vil kjøre på i nord
Terje Halleland, energipolitisk talsperson i Frp, tror norsk sokkel kan vitaliseres av å få på plass en større aktør i sjiktet under Equinor.
– Utfordringen i Barentshavet er manglende infrastruktur, og hvis vi får selskaper som vil satse og ser muligheten, må vi være med og utfordre for å få nødvendig infrastruktur på plass for å senke terskelen for å sette i gang nye felt. Det er betydelig færre felt i Nordsjøen som blir drivverdige enn i Barentshavet, sier Halleland, som ikke er en utpreget navneekspert.
– Akkurat det har jeg ikke mye spisskompetanse på, men vi ser jo at det er en del som kommer til Norge og tar i bruk norske bokstaver. Teorien med Nysnø Klimainvesteringer (navnet på «Fornybarfondet»), var et det skulle virke mer positivt enn negativt, og da ble Snøhetta brukt som et eksempel på det, sier han.
Philip D. Hemmens, som blir styreleder i Vår Energi AS, forklarer navnet slik:
– Det handler om de to betydningene av ordet vår. Årstiden – når ting vokser, og det at det er vårt felles selskap, sier Hemmens til Aftenbladet.
