Onsdag ettermiddag kom nyheten om at Noreco kjøper oljegiganten Shells virksomhet i Danmark for 15,6 milliarder kroner. Noreco-aksjen steg kraftig da handelen ble offentliggjort.
Fakta
Noreco
Oljeselskap med hovedkontor i Oslo
Etablert i 2005
Har ingen virksomhet på norsk sokkel, men i Danmark og Storbritannia
Hadde i mange år store problemer og ble så vidt reddet fra konkurs i 2015
Sola-mannen Tom Henning Slethei er blant selskapets største private eiere.
– Dette er fantastisk, sier Slethei til Sysla.
11,4 millioner
Ifølge aksjonærregisteret eier Slethei i dag cirka 144.000 Noreco-aksjer. Ved 13-tiden torsdag var kursen var 228 kroner. Før oppkjøpet var verdien 149 kroner per aksje. Det innebærer en økning på 58 prosent. Dermed har investoren på papiret hatt en gevinst på 11,4 millioner kroner.
– Ja, noe i den størrelsesordenen, bekrefter Slethei, som mener aksjekursen skal enda mer opp framover.
Totalt er aksjeposten hans nå verdt knapt 33 millioner kroner.
Noreco har betydelige framførbare underskudd på dansk sokkel. Det innebærer en stor skattefordel, men for å dra nytte av denne trengte Noreco egen produksjon og inntekter i landet.
– Dette var hele utgangspunktet for handelen. Alle inntektene som kommer inn, blir værende i selskapet. Oppsiden er stor, sier Slethei.
Fullføres neste år
Det er Norecos datterselskap Altinex som formelt står for oppkjøpet i Danmark.
Avtalen gir en eierandel på 36,8 prosent i Danish Underground Consortium (DUC), som har produksjon i felt som Halfdan, Tyra, Gorm og Dan. De totale reservene er på 200 millioner fat oljeekvivalenter. Franske Total er største eier etter at selskapet kjøpte danske Maersk Oil i fjor.
– Dette betyr veldig mye for Noreco. Vi får en daglig produksjon på 60.000 fat i Danmark. Det er veldig spennende å komme tilbake for fullt på dansk sokkel, sa styreleder Riulf Rustad onsdag.
Noreco-sjefen går på dagen etter konflikt
Noreco hadde nemlig også tidligere betydelige eierandeler på dansk sokkel, men i dag er det lite igjen.
Gigantoppkjøpet er ifølge Rustad finansiert med en kombinasjon av banklån og egenkapital. Oppkjøpet skal nå godkjennes av danske myndigheter. Etter planen skal det fullføres i løpet av våren neste år.
Tyra-feltet er en del av avtalen. Foto: Maersk oil
Nær konkurs
Da Noreco ble etablert i 2005, var det stilt store forventninger til selskapet. Nedturene kom imidlertid på løpende bånd, og flere ganger var selskapet nødt til å hente penger gjennom aksjeemisjoner for å sikre videre drift.
Flere ganger var selskapet nær ved å gå konkurs.
– I dag er situasjonen bra. Jeg kom inn for fire år siden, og disse årene er brukt på å utvikle de eierandelene vi har hatt, forteller Rustad, som selv er blant Norecos største aksjonærer.
Noreco kutter halve staben
Selskapet er imidlertid også midt i en erstatningssak om milliarder i Danmark.
Bakgrunnen for saken har vært uenighet om hvorvidt selskapet hadde forsikringsdekning da Siri-plattformen fikk betydelige skader som ble påvist sommeren 2009.
Noreco fikk først medhold, men tapte i mai ankesaken.
Opp og ned
Tom Henning Slethei legger ikke skjul på at årene som Noreco-investor har vært en berg-og-dal-bane.
– Det kan du trygt si. Jeg synes jeg har hatt god stayerevne som eier, sier Slethei, som har sett aksjekursen gå opp og ned.
– Er du samlet sett i pluss nå?
– Det har jeg ikke regnet så nøye på. Det som har skjedd, hører fortiden til. Men jeg anslår at jeg er en god del i pluss nå, sier Slethei.
Det er Norecos datterselskap Altinex som har inngått avtalen om å kjøpe oljegiganten Shells virksomhet i Danmark.
Avtalen har en prislapp på 15,6 milliarder kroner og gir en eierandel på 36,8 prosent i Danish Underground Consortium (DUC), som har produksjon i felt som Halfdan, Tyra, Gorm og Dan. De totale reservene er på 200 millioner fat oljeekvivalenter.
De siste årene har vært beintøffe for Altus Intervention, som utfører vedlikehold av olje- og gassbrønner.
På to år har konsernet bokført et underskudd før skatt på 1,4 milliarder kroner, hovedsakelig som følge av store avskrivinger og nedskrivinger av verdien på selskapets eiendeler.
Fakta
Altus Intervention
Etablert i 1980
Tidligere kjent som Aker Well Services
Hovedkontor på Forus
Har kontorer i åtte land
1100 ansatte, 400 i Norge
Eid av det svenske oppkjøpsfondet EQT (91 prosent)
I toppåret 2014 var de samlede inntektene drøyt to milliarder kroner, men i fjor stoppet de på 1,5 milliarder.
– Aktiviteten har ikke vært så mye lavere, men prisene falt kraftig under oljekrisen, sier konsernsjef Åge Landro til Sysla.
Mye lavere kostnader
Til tross for blodrøde tall har selskapet investert en halv milliard kroner i ny teknologi på to år.
– Vi så behov for nye verktøy og mer effektive arbeidsmetoder. Planene lå på tegnebrettet før krisen, og vi valgte å gjennomføre til tross for nedturen, sier Landro.
Han viser til at selskapet jobber med brønner som er i produksjon. Når det skal utføres vedlikehold, må brønnene stenges ned.
– Det gir tapt produksjon, som er svært kostbart for oljeselskapene. Det er mye å spare på at vi jobber mer effektivt, sier Landro, som viser til at de årlige kostnadene internt i Altus Intervention gjennom ulike tiltak har blitt 450 millioner kroner lavere siden 2015.
Vil investere mer
Konsernsjefen gir tålmodige eiere mye av æren for at det har vært mulig å investere til tross for vanskelige tider. Altus Intervention ble i 2014 kjøpt opp av det svenske oppkjøpsfondet EQT, som har vært hovedeier siden.
– De har stått med oss i stormen og spyttet inn frisk egenkapital. Det har vært helt avgjørende, sier Landro.
– EQT investerer langsiktig i selskapene vi eier. Det gjør at vi også står ved dem i krevende tider. Vi kommer til å fortsette å investere i virksomheten. Vi ønsker ikke bare å skape et ledende intervensjonsselskap i Nordsjøen, men globalt. Stikkordene er teknologi og digitalisering, sier Anders Misund, som er partner i EQT.
Skal vokse
Nå ser det litt lysere ut for konsernet, som inntil i fjor var kjent under to navn: Altus Intervention i Nordsjøen og Qinterra i resten av verden.
– 2016 var det klart tøffeste året, men så løsnet det litt i fjor sommer. Prisene er fortsatt ganske lave, men målt i arbeidstimer er aktiviteten vår høyere enn den var på toppen, sier Landro.
Altus og Qinterra slår seg sammen
Det siste året har ordreboken vokst med to milliarder kroner, noe som betyr at selskapet totalt har inne kontrakter verdt 6,3 milliarder for årene som kommer.
– Det gir oss litt sikkerhet, sier Landro.
Ansetter flere
Dermed er det ventet at både inntekter og resultat vil øke gradvis i årene framover.
– Det blir litt framgang i år, men vesentlig bedre neste år. Vi har en ambisiøs vekstplan og sterk tro på at vi vil levere.
Altus Intervention sikrer ny kontrakt med Statoil
Målsettingen er at omsetningen vil passere to milliarder igjen i 2020, som i toppåret 2014.
– Men da kommer vi til å jobbe mye hardere for pengene enn vi gjorde den gang, presiserer Landro.
Mer aktivitet betyr også behov for flere folk. Konsernet har i dag 1100 ansatte globalt, etter at 150 måtte gå under krisen. De neste årene kan opptil 200 komme inn igjen.
– I Norge kan det bli ansatt opptil 50 nye, sier Landro.
Cathrine Bjaarstad. I bakgrunnen Åge Landro. Foto: Pål Christensen
Ny norgessjef
I forrige uke fikk selskapet ny sjef for den norske og danske virksomheten. Cathrine Bjaarstad kommer fra Hitecvision-systemet og har de siste årene ledet Hitec-eide Aquamarine Subsea.
– Altus Intervention er et spennende selskap, som er godt posisjonert for vekst i tiden som kommer. Noe av utfordringen blir at mye skal skje raskt og samtidig, sier hun.
Hitecvision-eide Global Maritime er tildelt kontrakt på Njord-feltet av Equinor. Kontrakten har en verdi på mellom 60 og 80 millioner kroner.
Fakta
Global Maritime
Etablert i 1988
Hovedkontoret i Stavanger
Har virksomhet i 14 land
250 ansatte
Leverer hovedsakelig tjenester til oljenæringen, men også til bransjer som havbruk, infrastruktur og vindkraft
Hitecvision har vært hovedeier siden 2012
– Dette er en av de største kontraktene vi noensinne har fått, sier administrerende direktør Egil Kvannli.
Til 2020
Han forteller at de fleste av selskapets kontrakter er mindre avtaler verdt mellom én og ti millioner.
– Det er nesten unødvendig å si det, men dette er en veldig viktig kontrakt for oss. Den er i et relativt nystartet forretningsområde, den varer i flere år, og Equinor er den største og viktigste kunden vi har. Mange bokser kan hukes av her, sier Kvannli.
Global maritime levde av olje i 30 år. Nå jobber én av tre ansatte med oppdrett.
Arbeidet skal pågå til 2020. Da skal både plattformen Njord A og lagerskipet Njord B slepes ut i Norskehavet igjen. Begge installasjonene er nå under oppgradering, henholdsvis på Stord og i Haugesund, for å forlenge Njord-feltets levetid.
Global Maritime skal utføre en rekke oppgaver knyttet til oppgraderingen. Selskapet har ansvaret for prosjektledelse, ingeniørarbeid, utstyrsinnkjøp og ledelse av alle tilhørende marine operasjoner.
Arbeidet skal koordineres fra selskapets kontorer i Stavanger og Oslo. Global Maritime har tidligere hatt flere andre oppgaver knyttet til fornyelsen på Njord-feltet.
Egil Kvannli og norgessjef Helge Hydle under årets ONS. Foto: Jon Ingemundsen
Ny modell
Mats Olsvik, direktør for marine operasjoner, har hatt ansvaret for arbeidet med avtalen.
– Vi skal blant annet installere femten nye ankerliner på feltet, inkludert ti sugeankere, koble opp en såkalt STL-bøye, som brukes for å laste olje fra produksjonsplattformen Njord A til lagerskipet Njord B, og løfte totalt 700 meter med oljerør som skal understøttes, sier Olsvik.
Global Maritime “tar over” flåten til Solstad Farstad
Han forteller at selskapet prøver ut en helt ny kontraktsmodell i dette tilfellet.
– Vanligvis slåss vi mot de store, som Subsea 7, som har egne fartøyer. Her gjør vi forarbeidet og finner i samarbeid med Equinor ut hvilket fartøy som passer best. Deretter leier Equinor selv inn skipet. Det gjør at kostnadene blir lavere, sier Olsvik.
– Det er en spesiell måte å gjøre det på, jeg tror vi er det eneste prosjektet i Equinor som gjør det slik. For denne typen oppgaver er dette en veldig kostnadseffektiv metode. Vi sparer mye penger på å leie skip direkte fra rederen. I tillegg drar vi nytte av at markedet er tøft, med mange ledige fartøy. Det presser prisene ned, sier Ole Jørgen Johansen, som har prosjektansvaret for de marine operasjonene i Equinor.
Krise
Som mange andre virksomheter ble også Global Maritime hardt rammet av oljekrisen. I 2015 omsatte selskapet for 632 millioner kroner og hadde et underskudd på over 200 millioner. I år ventes en omsetning på 385 millioner, men overskudd for første gang siden 2012.
Oljenedturen var brutal. Nå er de klar for nytt løft med Equinors vindsatsing
På topp hadde selskapet mer enn 700 medarbeidere, men i dag er antallet 250.
– For oss har det vært brutalt. Men vi har klart å kutte uten å ramme det kommersielle for hardt. Så derfor har vi også klart omstillingen. Nå har vi økt ordrereserven med 300 prosent det siste året, samtidig som vi har kuttet kostnadene med 55 millioner kroner. Derfor har vi også begynt å ansette igjen, sa Egil Kvannli til Aftenbladet tidligere i år.
Mats Olsvik. Foto: Global Maritime
Lavere oljeandel
Det siste året har ordrereserven vokst fra 100 til 400 millioner kroner.
– I tillegg har vi mange nye tilbud ute på anbud. Det ser lysere ut enn på lenge, sier Kvannli.
Hitecvision: – Dukker det opp gode muligheter, er vi klar
Tidligere kom omtrent alle Global Maritimes inntekter fra olje og gass, men i dag er andelen 60 prosent. Resten kommer fra blant annet havbruk og vindkraft.
Selskapet har virksomhet i 14 land. 40 prosent av omsetningen stammer fra aktiviteten i Norge.
Oljemessen Offshore Northern Seas (ONS) ble etablert som en ideell stiftelse i 1973.
I august i år ble den 23. utgaven av oljemessen arrangert i Stavanger. Drøyt 68.000 besøkte messeområdet på Tjensvoll de fire dagene arrangementet varte.
Fakta
Forlenge
Lukke
ONS
Etablert i 1973.
Arrangert annethvert år siden da, årets utgave var den 23 i rekken.
Forkortelsen står for “Offshore Northern Seas”
Tidligere Stavanger-ordfører Leif Johan Sevland har vært sjef siden 2012. Før det satt han 15 år i stiftelsens styre.
Samtidig er stiftelsen ONS midt i en årelang skattestrid med myndighetene.
Bakgrunnen er denne: I oktober 2013 avslørte Aftenbladet at ONS ikke hadde betalt skatt på over 20 år. Årsaken var en avtale med Stavanger ligningskontor fra 1992, der messen fikk skattefritak gjennom en paragraf i skatteloven som gir slikt fritak for organisasjoner som ikke har forretningsmessige formål. Stiftelsen hadde imidlertid tatt mange steg i kommersiell retning i løpet av perioden.
Har sendt klage
Som følge av avisoppslagene ba ONS om en ny vurdering fra Skatt Vest, som i 2014 konkluderte med at selskapet skulle betale skatt. Det ble også bestemt at vedtaket skulle ha tilbakevirkende kraft og gjelde fra og med 2010.
ONS-rival forbauset over skattefritaket
Saken var imidlertid ikke over med det. En gjennomgang av regnskapene fra 2014 til 2017 viser at det fortsatt ikke er enighet om hva ONS skal betale. I flere av årsrapportene presiseres det at ONS bestrider vedtak skattemyndighetene har gjort.
– Vi har betalt det vi har fått beskjed om. Men vi er fortsatt i en prosess med dem som ikke er helt i mål ennå. Vi har klaget på et vedtak skattemyndighetene har gjort, men ønsker ikke å gå inn i detaljer rundt dette før saken er avgjort, sier administrerende direktør Leif Johan Sevland i ONS.
Navn og rykte
Av de siste årsrapportene kommer det fram at uenigheten blant annet er knyttet til såkalt goodwill, som er blant de mest kompliserte begrepene i regnskapsfaget. Det er en ikke-fysisk størrelse, som gir uttrykk for verdien av en virksomhets navn og rykte.
Goodwill er viktig i skattesammenheng, fordi den i visse tilfeller kan gi betydelige skattemessige avskrivninger.
– Her er en sentral skillelinje hvorvidt goodwillen er ervervet, for eksempel ved at man har kjøpt opp en virksomhet, eller om den er opparbeidet og utviklet av ONS over tid. Det første tilfellet gir grunnlag for avskrivninger med 20 prosent årlig, men det siste gjør det ikke, forklarer førsteamanuensis Eivind Furuseth ved BI.
Følger råd fra juristene
Da ONS ble kjent skattepliktig i 2014, beregnet stiftelsen at skattemessig goodwill og varemerke var verdt 114,6 millioner kroner. Det ble lagt til grunn at dette kunne avskrives med 20 prosent årlig, men dette ble senere avvist av skattemyndighetene.
“I 2016 fattet imidlertid skattekontoret et vedtak hvor stiftelsen ble nektet skattemessige avskrivninger. Stiftelsen har innrettet seg etter skattekontorets vurdering, men bestrider vedtaket,” står det i 2016-rapporten.
– Fornybardelen var den første som ble utsolgt
– Goodwill har vært et viktig punkt for oss, men dette ble ikke akseptert av myndighetene. Vi må forholde oss til vedtakene, men det betyr ikke at vi er 100 prosent enige. Vi har anledning til å komme med innspill, og det har vi gjort etter råd fra våre skattejurister. Vi har ingenting å skjule, men ønsker ikke å kjøre en offentlig argumentasjon mot myndighetene i media, sier Sevland.
Han ønsker ikke å gå inn på hva de ulike vurderingene betyr i kroner og øre for ONS.
23,5 millioner
Da goodwillen ble estimert i 2014, beregnet imidlertid ONS at avskrivningene ga en utsatt skattefordel på drøyt 25 millioner kroner, men denne posten ble reversert da avslaget kom i 2016. Da var verdien 23,5 millioner kroner.
– Utsatt skatt er et regnskapsbegrep som har bakgrunn i forskjeller mellom når ulike poster regnskapsføres og når de får skatteeffekt. Utsatt skattefordel innebærer en reduksjon i framtidig skatt, forteller BI-forsker Furuseth.
– Denne posten ble skrevet opp da vi gikk inn i skatteposisjon, og skrevet ned igjen da vedtaket kom, sier Sevland.
– 23,5 millioner kroner er mye penger?
– Dette er ikke penger vi har hatt på bok, så vi er ikke så opptatt av den summen.
– Men det er penger dere ville sluppet å betale i skatt i framtiden om det ble stående?
– Jeg ønsker ikke å bidra til å blåse opp betydningen av dette, sier Sevland.
Avviser skatteplanlegging
– Når regner dere med at saken er avklart?
– Vi vet at skattekontoret jobber med mange saker, så det kommer når det kommer. Dette er en viktig sak, men ikke en stor sak for oss. Det handler om prinsipper, sier Sevland.
Lover å ta ONS til et nytt nivå
Han er opptatt av å understreke at det ikke er et mål å betale minst mulig skatt.
– ONS er ikke en virksomhet som har til hensikt å være smartest mulig når det gjelder skatteplanlegging, tvert imot er vi en skikkelig organisasjon som skal opptre ryddig. Men ulike skattejurister har gitt oss samme budskap, og da blir det feil å ikke melde det inn, sier Sevland.
Leif Johan Sevland og Jon Are Rørtveit. Arkivfoto: Carina Johansen
Stor ekstraregning
I fjor betalte ONS 8,3 millioner kroner i skatt. 7,5 millioner av dette var den ekstra skatteregningen for årene 2010-2013. Summen ble tatt fra stiftelsens egenkapital, som ved utgangen av fjoråret var på 45 millioner kroner.
– Vi har betalt det som skal betales. Økonomisk håndterer vi dette helt fint, det er ikke noe som rammer vår aktivitet. Vi har en solid egenkapital, sier kommersiell direktør Jon Are Rørtveit.
Han hevder det uansett vil bli endringer når den endelige skatteregningen skal gjøres opp.
– Dette blir ikke det endelige resultatet når denne prosessen er ferdig, såpass signaler har vi fått.
– Mener du at dere har betalt for mye?
– Nei, det sier vi ikke. Det blir uansett en endring, men så mye mer enn det har vi ikke lyst til å si nå, sier Rørtveit.
Vil ikke legge føringer
– Bestrider dere at dere skulle betalt skatt helt tilbake til 2010?
– Som sagt – vi ønsker ikke å gå inn i detaljer før saken er avgjort. Vi har respekt for Skatteetaten og lar dem gjøre jobben sin uten føringer, sier Leif Johan Sevland.
Skatteetaten ønsker ikke å uttale seg om saken.
– Vi har ikke anledning til å kommentere enkeltsaker eller konkrete personer og virksomheter, sier kommunikasjonsrådgiver Helen Rist.
Altus Intervenion, som driver vedlikehold på olje- og gassbrønner, har fått ny sjef i Norge og Danmark.
Cathrine Bjaarstad overtok mandag 1. oktober etter Carl Kyllingstad, som har fungert midlertidig som daglig leder. Kyllingstad blir nå operasjonssjef i selskapet.
– Altus Intervention Norge og Danmark er et veldrevet selskap kjent for sin høye kvalitet. Selskapet har en spennende kombinasjon av unik teknologi, dyktige medarbeidere og en kontraktsportefølje som gir grunnlag for vekst i årene som kommer, uttaler Bjaarstad i en melding.
Hun kommer fra jobb som industriell partner i Hitecvision. Siden 2016 har hun vært administrerende direktør i Hitec-eide Aquamarine Subsea.
Cathrine har oppnådd imponerende resultater i sine tidligere jobber. Hennes kombinasjon av operasjonell erfaring blir et verdifullt bidrag til oss i Altus Intervention. Jeg er glad for å ønske Cathrine velkommen til vårt team i en spennende fase i utviklingen av selskapet, uttaler konsernsjef Åge Landro.
Altus Intervention har hovedkontor på Forus og 1100 ansatte globalt.
Riggbransjen er blant segmentene som ble hardest rammet av oljekrisen som begynte i 2014. Mindre aktivitet førte til lavere etterspørsel etter rigger.
– Det har vært mørkt. Vi vet at dette er en syklisk bransje, men denne bølgedalen har vært mørkere og dypere enn tidligere, sier administrerende direktør Jakob Korsgaard i Maersk Drilling Norge.
Fakta
Forlenge
Lukke
Maersk Drilling Norge
Datter av dansk riggselskap
Hovedkontor på Forus
850 ansatte
Fire rigger i drift på norsk sokkel, ytterligere to det neste året
Omsatte for om lag fem milliarder kroner i fjor
Selskapet nådde aktivitetstoppen på nyåret i 2015. Da var ni rigger i aksjon på norsk sokkel, og en tiende under bygging.
– Siden har det vært kontinuerlig nedgang for samtlige riggoperatører. Vi har i dag fire aktive rigger i Norge, sier Korsgaard, som også er styremedlem i bransjeorganisasjonen Norges Rerderiforbund.
Mange måtte gå
I januar 2015 hadde selskapet 1350 ansatte i Norge, men i dag er antallet 850. Dermed har 500 mistet jobben.
– Det samme antallet var rekruttert i årene forut for krisen for å bemanne opp.
37 rigger i opplag i Norge og Storbritannia
På få år gikk altså 500 medarbeidere inn dørene og ut igjen av Maersk Drillings norske avdeling.
– Burde dere ikke planlagt bedre?
– Det er et betimelig spørsmål. Men det er markedskreftene som rår. Vi forholder oss til de prosjektene som finnes der og da. Vi kan ikke la være å bli med på anbudsrunder. Det illustrerer behovet for i størst mulig grad å opprettholde et jevnt høyt aktivitetsnivå, sier Korsgaard.
Situasjonen er fortsatt vanskelig i riggmarkedet, men nå ser det litt lysere. Maersk har snart to rigger tilbake i drift på norsk sokkel. Maersk Reacher begynner i oktober en toårig kontrakt med Aker BP, og Maersk Inspirer har fra neste år en langtidsavtale på Yme-feltet for Repsol.
– Det skjer mer enn på lenge, og vi ser optimistisk på tiden som ligger foran oss, sier Korsgaard.
Maersk Inspirer skal jobbe minst fem år for Repsol påYme-feltet. Foto: Kristian Jacobsen.
Høyere priser
Nordea-analytiker Janne Kvernland bekrefter at det ser bedre ut for riggnæringen enn på lenge.
– Etterspørselen etter rigg er på kraftig vei oppover. Det skyldes at kostnadene i næringen har blitt så lave at oljeselskapene nå vil ha rigger igjen. Generelt ser vi positivt på riggmarkedet framover og tror på videre vekst, sier Kvernland.
Ser litt lysere på framtiden
Hun viser til at det også betyr høyere priser. Ratene for avanserte flyterigger i Nordsjøen er mer enn doblet og ligger i dag på knapt tre millioner kroner per døgn.
– Også for andre typer rigger er prisene på vei opp, sier Kvernland, som peker på at ratene på bunnen knapt dekket kostnadene ved å drifte riggene.
Noen snakker om at næringen har gjennomført en dugnad for å presse ned kostnadene. Det er Korsgaard uenig i.
– Det er feil bruk av uttrykket. Dugnad er noe jeg gjør når jeg selger pølser for Forus & Gausel Idrettslag. For industrien er dette ren business. Den skal tjene penger og drive bærekraftig. Når vi i enkelte tilfeller byr på kontrakter med beskjedne maringer, er det for å forbli aktuelle og beholde kompetanse – ikke fordi vi er på dugnad, sier Korsgaard.
Da det ble mindre å gjøre på norsk sokkel, falt også leieprisene for rigger kraftig. Inntektene dekket knapt kostnadene ved å drifte riggene.
– Vi inngikk de mindre lukrative avtalene for å holde riggene i drift og beholde kompetanse i selskapet. Heldigvis er prisene bedre i dag, sier Korsgaard.
Maersk skal satse på logstikk framover. Foto: Ritzau Scanpix/Axel Schutt/via REUTERS
Store endringer
I august ble det kjent at Maersk Drilling skal skilles ut av A.P. Møller Maersk og børsnoteres som selvstendig selskap neste år. Bakgrunnen for endringen er at det danske morselskapet i 2016 offentliggjorde at det skal bli et rendyrket logistikkselskap. I fjor ble Maersk Oil solgt til franske Total.
Maersk Drilling skal imidlertid beholde dagens navn, og det ligger i kortene at morselskapet beholder en vesentlig eierpost. Ifølge E24 anslår DNB Markets riggselskapets verdi til om lag 40 milliarder kroner.
– Vi har visst i to år at det skulle finnes en strukturell løsning for Maersk Drilling, og jeg er overbevist om at dette er den beste løsningen, sier Korsgaard.
Maersk Drilling blir selvstendig selskap
Et annet alternativ var å selge virksomheten til et industriell aktør – på samme måte som Transocean har overtatt Songa Offshore.
– Har det vært vanskelig å finne en kjøper?
– Prosessene foregår på et annet nivå enn mitt, så det kan jeg ikke uttale mig om, men det er positivt at der er funnet en god løsning, sier Korsgaard.
– Hva betyr børsnoteringen for de ansatte?
– For de fleste vil det meste være som i dag. Jeg har inntrykk av at nyheten ble godt mottatt i organisasjonen. Folk er fornøyd med å kunne jobbe videre under Mærsk-navnet, sier Korsgaard.
Maersk Drilling har i dag 23 rigger på verdensbasis. 13 av disse opererer i nordsjøbassenget – i Norge, Danmark, Nederland og Storbritannia.
– Virksomheten i Norge er en vesentlig del av totalen,
Selskapet omsatte i fjor for om lag fem milliarder kroner i Norge, ned fra 6,5 milliarder året før.
– Nedgangen står likevel ikke i forhold til fallet i aktivitet, fordi vi også har hatt noen gode kontrakter som ble inngått før krisen, sier Korsgaard.
Leger Uten Grenser, som sammen med organisasjonen SOS Mediterranee har driftet skipet, reagerer sterkt på at det Panama-registrerte skipet ikke lenger får seile.
– Dette vil ha alvorlige konsekvenser for hundrevis av sårbare menn, kvinner og barn som ønsker trygghet i Europa, men som nå risikerer å drukne fordi humanitærhjelp blir nektet på Middelhavet, sier nødhjelpsansvarlig i Leger Uten Grenser, Karline Kleijer.
Organisasjonen anklager den italienske regjeringen for å ha presset Panama til å trekke tilbake registreringen.
Leger Uten Grenser, som sammen med organisasjonen SOS Mediterranee har driftet skipet, reagerer sterkt på at det Panama-registrerte skipet ikke lenger får seile.
– Dette vil ha alvorlige konsekvenser for hundrevis av sårbare menn, kvinner og barn som ønsker trygghet i Europa, men som nå risikerer å drukne fordi humanitærhjelp blir nektet på Middelhavet, sier nødhjelpsansvarlig i Leger Uten Grenser, Karline Kleijer.
Organisasjonen anklager den italienske regjeringen for å ha presset Panama til å trekke tilbake registreringen.