følge beregninger fra analysebyrået Rystad Energy vil produksjonen i 2024 kunne bli høyere enn i rekordåret 2004. Da ble det ifølge Oljedirektoratet (OD) produsert 4,54 millioner fat oljeekvivalenter daglig.
– Nå ligger det an til at rekorden kan slås og at vi får tidenes høyeste produksjon på norsk sokkel i 2024, sier analytiker Tore Guldbrandsøy til Sysla.
Usikker topp
Da OD la fram sin rapport om sokkelåret 2017 tidligere i år, ble det også vist til at det ventes vekst framover.
“Oljedirektoratets prognoser viser at produksjonsøkningen vil fortsette fram mot 2023 – kanskje helt opp mot nivået i rekordåret 2004,” sto det i rapporten. OD tror altså toppen kommer noe tidligere enn Rystad og har litt mer forsiktige anslag.
OD er bekymret over at oljeselskapene ikke vil lete etter gass
– I vår gjeldende prognose er toppen i 2023. Hvis nedgangen i eksisterende produksjon blir lavere enn ventet, kan toppen komme senere. På samme måte kan raskere avtrapping av eksisterende produksjon gi en tidligere topp.
Det er også usikkerhet knyttet til oppstart og produksjonsnivå for nye utbygginger, forklarer kommunikasjonsdirektør Eldbjørg Vaage Melberg i OD.
– Forskjellen skyldes hovedsakelig ulike antagelser om timingen for nye prosjekter, sier Guldbrandsøy, som legger til at Rystads tall blant annet bygger på ODs prognoser.
Tore Guldbrandsøy, Rystad Energy. Foto: Ola Myrset
Lavere kostnader
I rekordåret 2004 sto olje for om lag 63 prosent av produksjonen, men utover 2000-tallet fikk gass en stadig mer sentral rolle. I 2010 var gass for første gang større enn olje på norsk sokkel, og i fjor ble det produsert drøyt 30 prosent mer gass enn olje. Aldri tidligere er det solgt mer gass fra Norge, ifølge OD.
– Oljeproduksjonen toppet seg i 2000. Siden har gass fått en viktigere posisjon, men i årene framover endres bildet noe på grunn av Sverdrup-feltet, sier sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SR-Bank.
Så mye billigere er det å produsere på norsk sokkel enn britisk
Gigantfeltet Johan Sverdrup, som etter planen kommer i drift i Nordsjøen i andre halvdel av 2019, fører nemlig til en markant økning i oljeproduksjonen fra 2020. Equinor-feltet er den viktigste årsaken til at totalproduksjonen øker fram mot midten av 2020-tallet.
En rekke andre utbygginger som er godkjent og satt i gang den seneste tiden, bidrar imidlertid også – som Johan Castberg-feltet i Barentshavet.
– De siste årene er kostnadene blitt betydelig lavere i oljeindustrien. Det har ført til at flere prosjekter som tidligere var for dyre, nå har blitt lønnsomme. I løpet av de neste årene kommer dermed en rekke nye utbygginger i drift, forklarer Tore Guldbrandsøy.
Venter stor nedgang
Selv om pilene peker oppover fram mot 2024, er det som kjent malurt i begeret. Etter neste topp er det nemlig ventet kraftig fall i produksjonen. Ingen nye storfunn er klar for å bli bygget ut, og bransjen har lenge vært bekymret for situasjonen utover 2020-tallet.
Ifølge ODs prognoser vil produksjonen falle 4,3 prosent årlig fram mot 2030.
– Uten nye storfunn kan produksjonen falle ned mot 2,5 millioner fat daglig innen 2040. Det innebærer altså nær en halvering på om lag 15 år, sier Guldbrandsøy.
Derfor har Oljedirektoratet en stund vært svært opptatt av å understreke behovet for mer leting på norsk sokkel.
“For å opprettholde produksjonen på samme nivå etter midten av 2020-tallet, er det derfor behov for raskt å gjøre nye og større funn,” skrev letedirektør Torgeir Stordal i direktoratets ressursrapport i juni.
NB! Få med deg arrangementet “Etter oljekrisen – på vei mot himmelen igjen?” på Hanekam i Fargegata i Stavanger lørdag 8.9. klokken 16. Med Arne Sigve Nylund, konserndirektør i Equinor, og journalist Ola Myrset. Klokken 17 blir det debatt mellom forfatter Anne Karin Sæther og informasjonsdirektør Bård Glad Pedersen i Equinor, styrt av journalist Hilde Øvrebekk Lewis. Arrangementene er en del av Aftenbladets 125-årsjubileum. Her er hele programmet.
Bjørn Tollefsen, konserndirektør for modifikasjoner og verftstjenester, er ferdig i Aibel, skriver Næringsforeningen på Haugalandet.
Gjennom sin stilling har han blant annet hatt ansvaret for verftet i Haugesund.
Aibel vinner Sverdrup-kontrakt verdt 500 millioner
-Jeg har lyst å prøve noe nytt. Jeg tror ikke Aibel har vært bedre rustet noen gang, sier Tollefsen til Næringsforeningen.
Han er ansatt i Sigurd Aases holdingselskap Vista og skal flytte til USA for å jobbe der ett år.
Tollefsen har jobbet ni år i Aibel og har et halvt års oppsigelsestid.
Prosjektet heter “Maritim kompetanse i en digital fremtid” og lanseres onsdag.
Det er Sjøoffiserforbundet, Rederiforbundet, akademia og utvalgte bedriftsledere som står bak prosjektet. Sluttrapporten skal leveres i februar neste år.
Nå har dette skipet en digital tvilling
– Norske sjøfolk har i flere tiår brakt med seg sin erfaring og kunnskap inn i bedrifter i den maritime klyngen og er helt avgjørende for mye av den innovasjonskraften som finnes i denne næringen. Hvis den norske maritime klyngen skal fortsette å være verdensledende, er det viktig at vi har gode utdannings- og forskningsinstitusjoner og den riktige kompetansen for fremtiden. Derfor går nå arbeidstaker og arbeidsgiversiden sammen for å kartlegge fremtidens behov, uttaler Hans Sande i Sjøoffiserforbundet i en melding.
– Fantastisk mulighet
Ifølge Rederiforbundets konjunkturundersøkelse er it-kompetanse noe av det det vil være størst behov for i årene framover.
Disse kjemper om shippingdataene
– Det teknologiske skiftet vi står overfor, kan bli en fantastisk mulighet for det maritime Norge, mener administrerende direktør Harald Solberg i Rederiforbundet.
– Dette gir oss muligheten til å bygge nye maritime verdikjeder som vil gi arbeidsplasser og verdiskaping over hele landet. Samtidig er det nå vi legger grunnlaget for at næringen har den kompetansen den trenger også i en digital fremtid. Derfor er dette prosjektet så viktig, sier Solberg
Hovedredningssentralen Sør-Norge fikk melding om ulykken klokka 4.30 lørdag morgen. Skipet, som heter Key Fighter, lå da rundt 13 nautiske mil utenfor Stadlandet.
– Vi sendte da umiddelbart et redningshelikopter fra Florø, som var det nærmeste, sier redningsleder Cecilie Øversveen til NTB.
Helikopteret var fremme like etter klokka 5. Få minutter etter var de to sjøfolkene, som tilhørte et mannskap på 14, på vei til sykehus i Ålesund.
Bevisstløse
De var i ferd med å utføre arbeid i en tank da de ble funnet bevisstløse, opplyser Vest politidistrikt. Det var mannskapet selv som hadde hentet dem ut av tanken.
– Vi er i en tidlig fase for å avklare hendelsesforløp og følge opp pårørende og mannskap for øvrig, sier talsmann for Fjord Shipping, advokat Hugo Matre, til NTB.
Skipet var på vei fra Norge til England da ulykken skjedde.
– Dette var en ballast-tur der skipet gikk uten last. Men i forbindelse med oppfylling av ballast, har de hatt denne hendelsen, sier Matre til Bergens Tidende.
Erfarne sjøfolk
Skipet frakter vanligvis rapsolje og fiskeolje. Rederiet gjennomgår nå utstyret og sjekker om alle rutiner er fulgt.
Matre forteller til NTB at de berørte mennene begge er erfarne sjøfolk.
– Dette er en tragisk hendelse, og rederiet gjør alt vi kan for å støtte pårørende og mannskap både med praktiske ting og med psykososial bistand. Inntil videre bistår vi relevante myndigheter og sikrer at det ikke er noe som er problematisk for videre drift på fartøyet, sier talsmannen.
Avhør
Skipet ligger lørdag til kai i Måløy i Sogn og Fjordane, og politiet gjør undersøkelser på stedet og avhører mannskapet.
Ifølge politiet skal de to ha blitt utsatt for hydrogensulfid, men mer kan de foreløpig ikke si om hendelsesforløpet.
Både Sjøfartsdirektoratet og Havarikommisjonen er varslet om ulykken.
De siste årene har oljebransjen vært preget av store nedbemanninger. Årsaken er krisen som startet da oljeprisen begynte å falle i 2014.
Fakta
Forlenge
Lukke
Forpleining i Equinor
Driver primært renhold og kantinedrift
858 ansatte i dag
Betjener 26 installasjoner
Håndterer over én million overnattinger årlig
Men den siste tiden har nyhetene i større grad fått positivt fortegn. Kuttene har avtatt og mange bedrifter har heller begynt å ansette.
Flere nye enn på lenge
Nå skal Equinor, tidligere Statoil, ansette 79 nye medarbeidere innen forpleining. Det vil i hovedsak si kokker og renholdere på plattformene. Medarbeiderne fungerer i tillegg som mannskap på helikopterdekket og har andre beredskapsoppgaver om bord.
Det er den største rekrutteringsrunden på lenge innen disse fagområdene.
Snart har 2400 personer sin arbeidsplass på Sverdrup-feltet
– Vi har søkt litt i arkivene, men ikke funnet tilsvarende. Det er definitivt den største oppbemanningen siden Statoil ble slått sammen med Hydro i 2007, forteller Tor Egil Hopen Saue til Sysla.
Han er direktør for Equinors forpleiningsvirksomhet. Avdelingen har totalt 858 ansatte og leverer i dag tjenester til 26 installasjoner på norsk sokkel.
Gigant gir arbeid
Det er spesielt det nye gigantfeltet Johan Sverdrup som gjør at det nå er behov for flere medarbeidere. Feltet skal starte produksjonen neste år.
– Med nye installasjoner på trappene blir det behov for flere forpleiningsarbeidere. I tillegg skal vi erstatte folk som har gått av med pensjon, sier Saue.
Johan Sverdrup ble redningen for de arbeidsløse venninnene
Selv om Johan Sverdrup er hovedgrunnen til at det er behov for flere folk, skal de nyansatte jobbe på mange ulike steder.
– De blir fordelt på alle våre installasjoner etter behov, sier Saue.
Effektivisering
Som resten av bransjen har Equinor de siste årene vært svært opptatt av effektivisering og kostnadskutt. Som følge av ulike forbedringer har selskapet klart å drive forpleining på fire nye plattformer uten å ansette nye medarbeidere i avdelingen.
– Vi har klart å betjene Gudrun, Valemon, Gina Krog og Aasta Hansteen ved å bruke eksisterende personell, sier Saue.
Nå er Sverdrup-plattformen på plass
Ifølge direktøren har forpleiningsavdelingen vært litt berørt av nedbemanningene selskapet har vært gjennom de siste årene.
De første nye medarbeiderne skal være på plass allerede i oktober.
Vil ha langsiktighet
I fagforeningen Safe blir nye arbeidsplasser møtt med glede.
– Det er veldig positivt at vi er på vei ut av den dypeste dalen og at det kommer nyansettelser, sier Safe-leder Hilde-Marit Rysst.
– Forpleiningsleddet har merket krisen godt og har tatt sin store del av kuttene på norsk sokkel. Det har vært veldig utfordrende, sier hun.
Se ferske bilder fra Sverdrup-feltet
Samtidig har Rysst en oppfordring til Equinor og de andre oljeselskapene.
– Vi ser mange korte kontrakter i bransjen, noe som fører til mye innleie og midlertidig ansettelser. Dette rammer også forpleiningsleddet. Det er vanskelig å gi folk forutsigbarhet i en slik situasjon, og det er ødeleggende for rekrutteringen til næringen. Operatørene må tenke mer langsiktig, sier Safe-lederen.
De 79 som nå skal ansettes i Equinor, blir imidlertid fast ansatt i selskapet og er dermed blant de heldige som unngår uforutsigbarheten Rysst sikter til.
Danske A.P. Møller – Mærsk har bestemt seg for å børsnotere datterselskapet Mærsk Drilling som et selvstendig selskap, melder konsernet fredag.
Børsnoteringen skal skje neste år, og selskapet har allerede sikret finansiering på 1,5 milliarder dollar – 12,7 milliarder kroner med dagens kurs.
Ifølge E24 anslår DNB Market riggselskapets verdi til 4,5 milliarder kroner.
I august i fjor kvittet Mærsk-konsernet seg med oljevirksomheten da Mærsk Oil ble solgt til Total.
I 2016 ble det kjent at A.P. Møller – Mærsk vil legge om strategien. Konsernet skal rendyrkes som logistikkselskap, og det er grunnen til endringene som gjøres.
– Mærsk Drilling har gjort en god jobb i en tid med stor usikkerhet og er godt posisjonert
Selskapene som produserer olje og gass, var på langt nær de som ble hardest rammet av krisen som startet i 2014. Langt lavere oljepris førte likevel til at inntektene falt kraftig.
Fakta
ConocoPhillips
Amerikansk oljeselskap med hovedkontor i Houston
Norsk hovedkontor i Risavika i Sola kommune
Om lag 1800 ansatte i Norge
Ble første selskap med drift på norsk sokkel da Ekofisk-feltet startet produksjonen i 1971
Produserte 134.000 fat oljeekvivalenter per dag i 2017, opp fra 121.000 året før
Slik var det også for ConocoPhillips’ norske virksomhet. På to år ble inntektene nesten halvert da de falt med ti milliarder kroner fra 2014 til 2016.
Høyere oljepris
Men i fjor kom selskapet sterkt tilbake. Inntektene økte med 43 prosent og endte på 21,1 milliarder kroner. På bunnlinjen ble det enda sterkere vekst. Resultatet før skatt ble 9,4 milliarder kroner, opp fra 1,2 milliarder i 2016.
– 2017 var et godt år for selskapet. Vi hadde vårt beste år på sikkerhet siden produksjonen startet i 1971, svært god driftseffektivitet i Ekofisk-området, og vi nådde våre produksjonsmålsettinger, sier kommunikasjonsdirektør Stig S. Kvendseth i ConocoPhillips Norge.
Ny plattform skal gi 40 nye år på Ekofisk
De viktigste årsakene til framgangen var at produksjonen økte med 11 prosent og at oljeprisen var høyere. Mens selskapet i snitt fikk 43,5 dollar per fat olje i 2016, var tilsvarende tall i fjor 54,9 dollar – en økning på 26 prosent.
Drøyt tre fjerdedeler av selskapets inntekter i Norge kommer fra salg av olje, resten gass.
Effektivisering
Mange oljeselskaper har de siste årene vært svært opptatt av effektiv drift og lavere kostnader. Statoil, nå Equinor, innførte i 2014 sitt mye omtalte Step-program, og nå har også ConocoPhillips fått sin versjon, som har fått navnet Viking (Value Improvement is King).
– Dette er ikke et spareprogram, men et verdiskaping- og forbedringsprogram som vektlegger produksjonsøkning og kostnadsbesparelser ved bruk av ny teknologi og bedre måter å utføre arbeidet på, forklarer Kvendseth.
– Dette gjøres i arbeidsgrupper, avdelinger og på tvers av organisasjonen både på land og offshore. Det har vært et vellykket initiativ, der alle ansatte blir invitert til å komme med forslag. Viking-programmet har løftet fram flere gode ideer fra organisasjonen og sikret en rask og effektiv implementering, som igjen har medført økt verdiskaping for selskapet.
ConocoPhillips ett skritt nærmere gjenåpning av Tor-feltet
– Hvor mye skal spares årlig?
– Det er ikke satt spesifikke årlige mål, men det er de siste årene identifisert og oppnådd forbedringer på mange hundre millioner kroner gjennom målrettet arbeid, sier Kvendseth.
Nedbemanning
Som en del av siste års kutt har også mange medarbeidere forsvunnet ut dørene. I perioden fra 2014 til 2017 forlot 240 ansatte selskapet, de fleste gjennom tidligpensjon.
– Kan det bli mer nedbemanning?
– Det er ingen planer om ytterligere stillingskutt, men vi ser fortløpende på organisasjonen og justerer når det er behov. Vi har fortsatt et aktivt program for lærlinger og ansetter nyutdannete og mer erfarne etter behov, sier Kvendseth.
Skal lete neste år
Verken i år eller i fjor har ConocoPhillips boret letebrønner i lisenser selskapet selv er operatør for.
– Hvorfor prioriteres ikke dette?
– Vi har deltatt i flere partneropererte letebrønner de siste årene. Videre har selskapet hatt god uttelling i de siste konsesjonsrundene og bygget opp en god portefølje med letelisenser. Disse jobber vi aktivt for å gjøre til lønnsomme prospekter. Vi planlegger minimum én operert letebrønn i 2019.
– Vi prioriterer leteaktiviteten ut fra sannsynligheten for økonomiske funn i de områdene vi er tildelt blokker, og har en disiplinert, langsiktig og systematisk prosess på dette området. Norge er ett av fire prioriterte land for leteaktivitet i ConocoPhillips. Vi har vært her i over 50 år og bygger på denne erfaringen og suksessen for fremtiden, sier Kvendseth.
var _mqRT = _mqRT || [];
_mqRT.push(['initRT_Info', 'rtInfo_5994', '100130867S1',{graph:true,finance:true,shareholders:false,roles:false}]);
(function () {
var rtScript = document.createElement('script'); rtScript.type = 'text/javascript'; rtScript.async = true;
rtScript.src = 'https://www.regnskapstall.no/widget/js?v=1.0';
var s = document.getElementsByTagName('script')[0]; s.parentNode.insertBefore(rtScript, s);
})();
– Årets første halvår bekrefter at vi er tilbake på nivået vi var på i 2014, før oljekrisen slo inn, sier Erik Jølberg til Sysla.
Fakta
Forlenge
Lukke
Tess
Etablert i 1968 av Erik Jølberg og Olav Nygaard
Hovedkontor i Lier ved Drammen
900 ansatte, hvorav 800 i Norge
Har foruten Norge virksomhet i Danmark, Skottland, USA, Brasil, Singapore og Spania
Norges største produsent av slanger og tilknyttede tjenester. Leverer også sveisetjenester, rør og hydrauliske systemer
Leverer til en rekke næringer, som oljeindustrien, havbruk, anleggsentreprenører, maritim sektor, landbruk og annen industri
75-åringen er konsernsjef, gründer og hovedeier i Tess, som leverer slanger og rør til en rekke ulike bransjer og har betydelig aktivitet i Rogaland.
Langt bedre resultat
Det viktigste markedet er oljenæringen, og selskapet ble kraftig rammet av krisen som startet da oljeprisen begynte å falle sommeren 2014. Men nå har det snudd.
Tess vil firedoble inntektene
I årets første halvår økte inntektene med knappe 8 prosent sammenlignet med samme periode i fjor og endte på 1,4 milliarder kroner. På bunnlinjen var framgangen enda større. Resultatet før skatt ble 97 millioner kroner, opp nesten 30 prosent.
– For hele 2018 venter vi resultat og marginer på nivå med 2014, sier Jølberg.
Kjøper opp
Han estimerer at den totale omsetningen i år vil ligge på om lag 2,7 milliarder kroner, mot 2,1 milliarder i fjor. Av veksten kommer 400 millioner fra selskaper som er kjøpt opp i løpet av året og i fjor.
– Vi har lommeboken klar for flere oppkjøp. Vi er store i slangemarkedet, men kjøper oss inn i tilknyttede bransjer. Kundene ønsker å få en større del av pakken fra samme leverandør, sier Jølberg, som anslår at han har drøyt en halv milliard kroner å handle for.
– Vi har aldri jobbet mer, men har ikke tjent mindre på lenge
Før krisen kom om lag halvparten av Tess-inntektene fra oljekunder. Andelen falt imidlertid kraftig da pengene ikke lenger satt like løst i bransjen, og var på det laveste godt nede på 20-tallet. Nå kommer drøyt 35 prosent av omsetningen derfra, og tallet er på vei oppover.
Som følge av nedturen har selskapet også fått nye bein å stå på. Blant annet har havbruk blitt viktig.
Feiring
Tess ble etablert i 1968 og feirer dermed sitt 50-årsjubileum i høst.
– Det blir trivelig å feire nå som det går bedre, sier Jølberg.
Tess har klar en halv milliard å handle for
Tankene hans går tilbake til 20-årsjubileet i 1988. Den gang måtte feiringen avlyses som følge av en økonomisk krise som også gikk hardt ut over Tess.
– Desto hyggeligere er det at vi nå er tilbake fra oljekrisen, og at årets feiring kan gå som planlagt, sier Jølberg.
Høsten 2016 ble det klart at Torghatten Nord overtar ferjedriften over Bjørnefjorden, mellom Halhjem og Sandvikvåg i Hordaland.
I dag er det Fjord 1 som opererer sambandet. Ifølge NRK var Torghatten Nords tilbud på 4,7 milliarder kroner årlig over én milliard billigere enn det Fjord 1 kom med.
Fakta
Forlenge
Lukke
Torghatten Nord
Del av Torghatten-konsernet
Driver i dag sjøtransport hovedsakelig i Nord-Norge
Hovedkontor i Tromsø
Drøyt 600 ansatte
Torghatten Nord overtar driften 1. januar 2019.
Forsinket
Selskapet har bestilt fem nye ferjer som skal gå i sambandet. Disse bygges ved Vard-verftet i Breivik og Tersan Shipyard i Tyrkia. Det første året skal fire av ferjene vært i drift, mens den femte blir klar til 2020.
Det har imidlertid oppstått forsinkelser ved begge verftene, bekrefter administrerende direktør Torkild Torkildsen overfor Sysla.
– Vi ligger noen uker etter den opprinnelige planen, sier han.
Inn i kritisk fase
Foreløpig ser det imidlertid ikke ut for at forsinkelsen vil gå ut over oppstarten 1. januar.
– Hvis det ikke drar ytterligere på, skal vi klare det, sier Torkildsen.
Hordaland skal betale mer for å kutte utslipp fra ferger
Han er imidlertid klar på at tiden framover blir svært avgjørende.
– Vi går nå inn i en kritisk fase, der ferjene skal utrustes, sier han.
Plass til 550
De nye ferjene blir 130 meter lange og 20,7 meter brede. De vil ha plass til 130 personbiler og 550 passasjerer.
Torghatten får fortsette fergedrift i kjerneområdet sitt
– Det er lagt ned en stor innsats i å utvikle en type fartøy som vil møte fremtidens krav til energieffektivitet og lavutslippsteknologi. Fergene vil få installert et gasselektrisk hybrid fremdriftsanlegg med batterier som gjør at forbruk og utslipp fra gassmotorene reduseres. Batteripakken arrangeres som plug-in med lading av strøm fra land, uttalte Torkildsen i en melding da Vard fikk kontrakt på to av ferjene.
Høsten 2016 ble det klart at Torghatten Nord overtar ferjedriften over Bjørnefjorden, mellom Halhjem og Sandvikvåg i Hordaland.
I dag er det Fjord 1 som opererer sambandet. Ifølge NRK var Torghatten Nords tilbud på 4,7 milliarder kroner årlig over én milliard billigere enn det Fjord 1 kom med.
Fakta
Forlenge
Lukke
Torghatten Nord
Del av Torghatten-konsernet
Driver i dag sjøtransport hovedsakelig i Nord-Norge
Hovedkontor i Tromsø
Drøyt 600 ansatte
Torghatten Nord overtar driften 1. januar 2019.
Forsinket
Selskapet har bestilt fem nye ferjer som skal gå i sambandet. Disse bygges ved Vard-verftet i Breivik og Tersan Shipyard i Tyrkia. Det første året skal fire av ferjene vært i drift, mens den femte blir klar til 2020.
Det har imidlertid oppstått forsinkelser ved begge verftene, bekrefter administrerende direktør Torkild Torkildsen overfor Sysla.
– Vi ligger noen uker etter den opprinnelige planen, sier han.
Inn i kritisk fase
Foreløpig ser det imidlertid ikke ut for at forsinkelsen vil gå ut over oppstarten 1. januar.
– Hvis det ikke drar ytterligere på, skal vi klare det, sier Torkildsen.
Hordaland skal betale mer for å kutte utslipp fra ferger
Han er imidlertid klar på at tiden framover blir svært avgjørende.
– Vi går nå inn i en kritisk fase, der ferjene skal utrustes, sier han.
Plass til 550
De nye ferjene blir 130 meter lange og 20,7 meter brede. De vil ha plass til 130 personbiler og 550 passasjerer.
Torghatten får fortsette fergedrift i kjerneområdet sitt
– Det er lagt ned en stor innsats i å utvikle en type fartøy som vil møte fremtidens krav til energieffektivitet og lavutslippsteknologi. Fergene vil få installert et gasselektrisk hybrid fremdriftsanlegg med batterier som gjør at forbruk og utslipp fra gassmotorene reduseres. Batteripakken arrangeres som plug-in med lading av strøm fra land, uttalte Torkildsen i en melding da Vard fikk kontrakt på to av ferjene.
