Energibyrået venter at USA vil øke oljeproduksjonen med 1,1 millioner fat per dag, opp fra tidligere forventninger med en stigning på 870.000 fat, skriver Aftenbladet.
Landet produserer per nå 9,9 millioner fat olje per dag, noe som ifølge IEA-rapporten er landets høyeste nivå på over 50 år. Økes produksjonen slik det er forventet, vil USA produsere over ti millioner fat med olje per dag i 2018.
Rapporten viser til stigningen i oljeprisen som en betydelig grunn til at landets produsenter vil øke produksjonen betraktelig i løpet av året.
Mandag stiger oljeprisen svakt igjen, etter en nedgang siste del av forrige uke. Rundt klokken 07 er spotprisen for ett fat nordsjøolje 68,8 dollar.
Global oljeproduksjon falt
Prisveksten mandag tilskrives at Saudi Arabia og Russland søndag gjentok at de vil fortsette med produksjonskutt ut året – og muligens også lenger. Kuttavtalen fra slutten av 2016 mellom oljekartellet Opec, hvor Saudi Arabia regnes som det viktigste medlemsladet, og blant annet Russland, har bidratt til prisvekst gjennom hele 2017.
I et intervju med Bloomberg uttaler energiministerene Alexander Novak og Khalid Al-Falih at oljemarkedet ennå ikke er i balanse. De forventer det vil skje mot slutten av året eller i 2019.
– Verdens to største oljeproduserende og -eksporterende land vil fortsette samarbeidet til det beste for oljeindustrien og til det beste for stabiliteten, sier Novak.
Landen er enige om å forsette samarbeidet utover 2018, selv om det ikke blir et kutt-samarbeid.
Lavere produksjon fra Nordsjøen og Venezuela bidro ytterligere til et fall i den globale oljeproduksjonen i fjorårets siste måned. I desember i fjor falt produksjonen til 97,7 millioner fat.
Venezuela har i mange år vært en oljekonge og sitter på verdens største oljereserver. I fredagens rapport skriver IEA at landets produksjon falt til 1,61 millioner fat om dagen.
– Dette er verdens største uplanlagte produksjonsfall, skriver energibyrået.
Problemene i Venezuela er blant faktorene som har hjulpet oljeprisen over 70 dollar, skriver Reuters.
Ser oljeprisen mellom 60 og 70 dollar
Oljeprisens stigning kan forklares av en rekke faktorer. Energibyrået trekker frem optimisme blant investorer som høyner sine investeringer på grunn av uroen rundt atomavtalen i Iran og demonstrasjonene i landet, industristopp i Libya og problemene med oljerørledningen Forties i Storbritannia.
– Den generelle oppfatningen om at markedet strammer seg til er den dominerende faktoren for stigningen i oljeprisen, samtidig som man ser med bekymrede øyne på produksjonen i Venezuela, skriver IEA.
Om vi får se prisen høyere enn 70 dollar i 2018 er de usikre på og er noe tiden får vise. Vi kan forvente et år med mye svingninger, avslutter energibyrået.
Analytiker Teodor Sveen-Nilsen i Sparebank 1 Markets tror heller ikke på en oljepris over 70 dollar i 2018, men han er blitt mer positiv til utviklingen, skriver E24. Troen på høyere oljepris skyldes økt etterspørsel, mer uro og dermed risiko (nettopp i Venezuela, sammen med Iran) og at lagrene av olje er blitt mindre. Nå tror meglerhuset på 65 dollar i år og neste år, før oljeprisen vil øke til 67 og 70 de neste årene.
Rapporten, som er utarbeidet av kunnskapssenteret De Facto, skal overrekkes til energi- og miljøkomiteen på Stortinget, ifølge Klassekampen.
– Tettere integrering i EUs strømmarked kan gjøre at Norge går fra å være blant landene med lavest strømpris i Europa til å bli blant de med høyest pris, sier Roar Eilertsen, daglig leder i De Facto og forfatter av rapporten.
Tirsdag skal flere fagforeninger delta i en demonstrasjon utenfor Stortinget, med krav om at de folkevalgte må legge ned veto mot å tilslutte Norge EUs energiunion.
– Regjeringen vil at vi skal underlegge oss EUs handelsregime for energi og gi EUs energibyrå Acer myndighet over oss. Det vil føre til høyere strømpriser, sier Nei til EUs faglige leder Boye Ullmann.
Rapporten, som er utarbeidet av kunnskapssenteret De Facto, skal overrekkes til energi- og miljøkomiteen på Stortinget, ifølge Klassekampen.
– Tettere integrering i EUs strømmarked kan gjøre at Norge går fra å være blant landene med lavest strømpris i Europa til å bli blant de med høyest pris, sier Roar Eilertsen, daglig leder i De Facto og forfatter av rapporten.
Tirsdag skal flere fagforeninger delta i en demonstrasjon utenfor Stortinget, med krav om at de folkevalgte må legge ned veto mot å tilslutte Norge EUs energiunion.
– Regjeringen vil at vi skal underlegge oss EUs handelsregime for energi og gi EUs energibyrå Acer myndighet over oss. Det vil føre til høyere strømpriser, sier Nei til EUs faglige leder Boye Ullmann.
Det norske Garantiinstituttet for eksportkreditt (Giek) står i spissen for ei arbeidsgruppe i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).
Arbeidsgruppa arbeider for å kartlegge praksis og skilnadar mellom medlemane når det gjeld krav til HMS (helse-, miljø- og arbeidstakartryggleik), og miljø- og arbeidstilhøve ved finansiering av mobile einingar, og særleg skip. Det er eit ønske om å etablere eit sett med råd for “good practice” for alle eksportkredittinstitusjonane.
Nå vil hun at GIEK skal garantere for fiskebåter, ferger og hurtigruter
I løpet av 2018 kan arbeidet munne ut eit internt notat som gir ei oppsummering av kva praksis dei ulike eksportkredittinstitusjonane har når det gjeld å stille krav ved finansiering av prosjekt som blir bygd i utlandet. Notatet vil truleg og innehalde framlegg om innføringa av ein del felles råd for alle eksportkredittinstitusjonane.
Det seier Kamil Zabielski, som er leiar for gruppa som arbeider med berekraftspørsmål i juridisk avdeling i Giek.
Stor interesse
Zabielski fortel at det er stor interesser for å diskutere problemstilllingar rundt HMS, miljø og arbeidsforhold blant eksportkredittinstitusjonane i OECD.
Eksportkredittordninga er ei internasjonal ordning der vilkåra er regulert i avtalen mellom medlemslanda i OECD, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling.
Ordninga gir statar høve til å medvirke til finansiering som skal stimulere eigen eksportindustri. I Noreg er det Eksportkreditt Norge som gir lån, medan Giek garanterar for at långivaren får pengane sine.
Politisk spørsmål
Kva notetet og kartlegginga vil føre til av vidare oppfølging er førebels ikkje klart, seier Zabielski.
Aldri før har offshore-Norge hatt så mye høyrisikogjeld
Norsk Industri, Fellesforbundet og marknadsføringsorganisasjonen Norske Skipsverft er i samtalar om å få stilt strengare krav til miljø, tryggleik og arbeidstakarrettar hos utanlandske verft som byggjer norske ferjer.
– 2017 var et spennende år for oss, sier Erik Jølberg.
75-åringen er konsernsjef, gründer og hovedeier i Tess, som leverer slanger og rør til en rekke ulike bransjer.
Fakta
TESS AS
Etablert i 1968 av Erik Jølberg og Olav Nygaard
Hovedkontor i Lier ved Drammen
900 ansatte, hvorav 800 i Norge
Har foruten Norge virksomhet i Danmark, Skottland, USA, Brasil, Singapore og Spania
Norges største produsent av slanger og tilknyttede tjenester. Leverer også sveisetjenester, rør og hydrauliske systemer
Leverer til en rekke næringer, som oljeindustrien, havbruk, anleggsentreprenører, maritim sektor, landbruk og annen industri
Foreløpige tall viser at omsetningen i 2017 endte på 2,14 milliarder kroner, en økning på 3,2 prosent fra 2,07 milliarder året før.
– Vi skulle gjerne hatt høyere vekst, men må si oss fornøyde. Driften ble kraftig forbedret, sier Jølberg.
Skal kjøpe seg store
Tess-konsernet hadde i fjor et driftsresultat på 135 millioner kroner, 35 prosent høyere enn året før. På bunnlinjen var veksten tilsvarende.
For et år siden uttalte Jølberg at målet var en omsetning på 10 milliarder kroner innen 2020. Nå vedgår han at den målsettingen nok var i overkant ambisiøs.
– Målsettingen om ti milliarder står ved lag, men den blir nok skjøvet litt i tid, sier konsernsjefen.
Tess redder likevel ikke Fluid Control
Veksten skal i stor grad komme gjennom oppkjøp av andre bedrifter. Årets første oppkjøp er allerede i boks, og flere er på trappene. Jølberg mener oppkjøp og fusjoner er naturlig konsekvens av oljekrisen og problemene den har medført for mange bedrifter.
– Vi har midler til å være en aktiv part i slike prosesser. Vi er på vinnersiden, sier han.
– Hvor mye skal dere bruke på oppkjøp?
– Vi har klar en halv milliard kroner til å investere når gode muligheter byr seg, sier Jølberg.
Bedring i oljesektoren
Oljenæringen er det viktigste segmentet for Tess, og konsernet har som så mange andre leverandører fått merke oljekrisen de siste årene. Tidligere kom drøyt halvparten av omsetningen fra oljekundene, men andelen falt da pengene ikke lenger satt like løst.
Men nå begynner situasjonen å snu igjen.
– Mot slutten av fjoråret så vi at olje og gass begynte å ta seg opp. Det skjer mer innen vedlikehold. Det selskapene tillot seg å spare da krisen slo inn, kommer nå tilbake for fullt, sier Jølberg.
– Vi har aldri jobbet mer, men har ikke tjent mindre på lenge
Drøyt 35 prosent av konsernets omsetning kommer nå fra oljenæringen. Krisen har også tvunget selskapet til å få bedre fotfeste i andre bransjer. Blant annet finnes det gode muligheter innen havbruk.
– Der hadde vi en økning på 20-30 prosent i fjor og 40 prosent året før. Det er nå et viktig segment for oss, sier Jølberg.
Mer i utlandet
Tess ble etablert i 1968 og feirer dermed sitt 50-årsjubileum i år.
– Det er en stor milepæl. Vi fyller Telenor Arena med alle våre ansatte for å markere jubileet, sier Jølberg.
Nylig åpnet konsernet kontor på Kanariøyene og har dermed virksomhet i seks land foruten Norge.
– Kanariøyene ligger godt plassert med tanke på kunder innen internasjonal shipping og oljeservice i Afrika og Brasil, sier Jølberg.
Hør Erik Jølberg i podkast fra oljemessen OTD her:
Podcast link
– Det er med stor glede jeg i årets TFO-runde kan tilby tildeling av hele 75 nye utvinningstillatelser på norsk sokkel. Antall utvinningstillatelser i årets TFO-tildeling er dermed det største noensinne i en konsesjonsrunde på norsk sokkel. Tilgang på nytt, attraktivt areal er en bærebjelke i regjeringens politikk, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp).
45 av utvinningstillatelsene er i Nordsjøen, 22 i Norskehavet og 8 i Barentshavet. Til sammen får 34 ulike oljeselskaper tilbud om andeler i én eller flere av tillatelsene, og 19 blir tilbudt operatørskap. TFO-konsesjonsrundene – tildeling av forhåndsdefinerte områder – omfatter de mest utforskede områdene på norsk sokkel.
Arbeidsplasser
– Vi opprettholder med dette et forutsigbart og høyt nivå på tildelinger av nytt leteareal til et bredt mangfold av oljeselskaper. Vår tildelingspolitikk danner grunnlaget for at oljeselskapene kan gjøre funnene vi trenger for å skape aktivitet og lønnsomme arbeidsplasser, oppnå effektiv ressursforvaltning, høy verdiskaping og finansiering av velferdsstaten, sier Søviknes.
Selskaper
Følgende selskaper får tilbud om operatørskap (antall operatørskap i parentes): A/S Norske Shell (2), Aker BP (14), ConocoPhillips (4), ENGIE (2), Faroe Petroleum (4), INEOS (1), Lundin (6), MOL (2), OMV (3), Petrolia (1), Point (2), Repsol (2), Spirit (3), Statoil (17), Suncor (2), Total (3), VNG (2), Wellesley (2) og Wintershall (3).
Følgende selskaper får tilbud som rettighetshavere (antall andeler i parentes, inkludert andeler som operatør): A/S Norske Shell (4), Aker BP (23), Capricorn (4), Concedo (5), ConocoPhillips (7), DEA (5), DNO (10), ENGIE (4), Eni (4), ExxonMobil (2), Faroe (8), Idemitsu (1), INEOS (1), INPEX (1), Lime (1), LOTOS (2), Lundin (14), Maersk (3), MOL (3), OKEA (2), OMV (5), Pandion (2), Petrolia (4), PGNiG (2), Point (10), Repsol (3), Skagen44 (1), Spirit (11), Statoil (31), Suncor (5), Total (3), VNG (8), Wellesley (7) og Wintershall (6).
Statoil skal bore mellom 25 og 30 letebrønner som operatør og partner i 2018, opp fra 19 i fjor. Det er en økning på mellom 32 og 58 prosent.
– Med dette viser vi at norsk sokkel er svært viktig for oss, sier Arne Sigve Nylund, Statoils konsernsjef for norsk sokkel.
Han var på det årlige Solamøtet på mandag.
Barentshavet
Nylund sier at det endelige leteprogrammet forutsetter blant annet partnergodkjennelser og riggallokering, så det er vanskelig å si akkurat hvor alle letebrønnene vil være.
Men det som er klart, er at i Barentshavet planlegger Statoil å bore opptil fem egenopererte og én partneroperert brønn i år.
Nylund forteller at det er blitt betydelig billigere å bore letebrønner de siste par årene.
– I 2017 kostet det oss 200 millioner kroner per brønn. Det er en reduksjon på 40 prosent, sier Nylund.
Full gass i Barentshavet
Søndag presenterte Høyre, Frp og Venstre en ny regjeringsplattform.
I regjeringserklæringen står det: “Regjeringen vil (…) Ikke åpne for petroleumsvirksomhet, eller konsekvensutrede i henhold til petroleumsloven, i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i perioden 2017-2021, og ikke iverksette petroleumsvirksomhet ved Jan Mayen, iskanten, Skagerak eller på Mørefeltene.”
Nylund er en av dem som i flere år har snakket om hvor viktig, og ikke minst tidskritisk, det er å åpne disse områdene.
– Vi har vært klare på at det fra et industrielt perspektiv er viktig å få tilgang til nytt areal for å få kompensert for fallende olje- og gassproduksjon i 2025, sier han.
– Jeg registrerer nå at regjeringsforhandlingene er over, og at det ligger i den at de ikke vil gå inn i Lofoten, Vesterålen og Senja. Det betyr at vi må legge inn ytterligere innsats i andre områder.
– Positivt
Direktør i Oljedirektoratet Bente Nyland sier det er positivt at Statoil planlegger å bore flere brønner.
– Skal vi opprettholde det produksjonsnivået vi har så må vi ha leting. Statoil er det selskapet som har størst planer for leting i år, etterfulgt av Lundin og Aker BP.
I år ligger det an til at det skal bores tilsammen 36 letebrønner på norsk sokkel. Nyland sier at dette er høyt i et historisk perspektiv, men at problemet ligger i at funnene er så små.
OLJEDIREKTORATET
– Det monner ikke. Derfor må vi ha høyere aktivitet og større bredde i letebrønnene. Vi må påregne at fire av fem brønner er tørre. Det er ikke noe problem å finne små funn som du kan få en tilleggskobling på, men det som er problemet er å finne nye selvstendige utbygginger.
– Etter 2025 er det ikke så mye igjen, og da må nye funn bli gjort for å fylle på og for å kunne opprettholde produksjonen av olje og gass.
Ingen store i fjor
I fjor var ingen av funnene store nok til at det kan bli til en egen utbygging, de må være del av en samlet utbyggingsløsning eller knyttes opp til eksisterende felt.
– Det var derfor vi var opptatt av at Johan Castberg ble en egen utbygging, sånn at de kan ta inn mindre funn senere.
Det er i Barentshavet det er størst mulighet for å finne noe stort, ifølge oljedirektøren. Men borekampanjen der i fjor ga få resultater.
Lundins Filicudi-funn i Barentshavet var det største funnet i fjor. Men ifølge Nyland er ikke dette funnet stort nok til en egen utbygging.
– Skal den bygges ut, må den ha venner, sier hun.
– Hvor store bør funnene være for at du er fornøyd. Er det en ny Johan Sverdrup som må til?
– Kanskje ikke en Johan Sverdrup, men jeg ville være veldig glad for en Johan Castberg. Det er funn i den størrelsen vi trenger, sier Nyland.
Opprinnelig var kontraktene på tilsammen rundt seks milliarder kroner, men i dag er det vanskelig å angi en eksakt verdi, skriver administrerende direktør Asle Strønen i bransje- og markedsføringsorganisasjonen Norske Skipsverft i en oppsummering av verftsåret 2017, ifølge nett.no.
Det var blant annet tap på et slikt skip som bidro til det stor Klevenunderskuddet i 2015 og 2016.
Skipet var ferdig i 2015. Da var krisen for offshorerederiet et faktum, og det malayiske rederiet tok aldri over fartøyet, som endte med å bli solgt til et canadisk rederi ifjor.
Opptur i 2017
De uavhentede skipene er et minne om en byggeboom som er over. Når er det nye skipstyper som dominerer ordreboken, og ordreinngangen ble høyere i 2017 enn i 2016.
I 2017 ble det inngått 47 kontrakter på bygging av skip over 50 millioner kroner.
Samlet kontraktsverdi var 15,5 milliarder.
I 2016 ble det inngått 30 kontrakter til en verdi på 12,5 milliarder kroner.
Ordreboken består ved inngangen av 2018 består av 82 fartøy, med en samlet verdi på 34 milliarder kroner.
Ved inngang til 2017 besto ordreboken av av 66 fartøy med en konktraktstverdi på 28 milliarder kroner.
Økningen i orderinngangen er positiv, men ikke tilstrekkelig til å opprettholde en forsvarlig inntjening i næringen, skriver Strønen.
Bekymret for manglende ferjekontrakter
Norske Skipsverft er bekymret for konsekvensen av at tyrkiske verft har funnet i underkant av ferjekontraktene der det er er stillet nye miljøkrav til ferjene.
“Fasit for 2017 viser både flere enkeltordrer og større totalsum enn for 2016. Det viser at ordreinnganen nå har en annen struktur enn under offshore-boomen for noen år siden. Nå er det altså flere, men mindre kostbare enkeltprosjekter som gjelder selv om totaliteten ikke er tilstrekkelig til å opprettholde en forsvarlig inntjening i næringen. – Vi har som samfunn derfor ikke råd til å fortsette med eksportlekkasjene av f.eks. nye fergekontrakter til utlandet.”, skriver Strønen.
