Det måtte to runder til for å avgjøre spørsmålet. Men til slutt gikk Venstre mot ledelsen og sa nei til 24. konsesjonsrunde.
– Dette er fantastisk og betyr en ny petroleumspolitikk for Venstre, sier Unge Venstre-leder Tord Hustveit til NTB. Det er han som har frontet forslaget om å stoppe utlysningen av flere letelisenser på olje og ikke gjennomføre en 24. konsesjonsrunde.
Forslaget falt først med 109 mot 108 stemmer, men i en ny runde stemte delegatene over et revidert forslag, nemlig å åpne for nye letelisenser, men si nei til 24. konsesjonsrunde. Det forslaget fikk flertall med 124 mot 94 stemmer, til vill jubel fra Unge Venstre.
Venstre tar dermed nok et skritt bort fra Høyre og Frp. I midten av mars lyste olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) ut konsesjon på oljeleting i 102 blokker i Norskehavet og Barentshavet. Høringsfristen er satt til 2. mai.
I tillegg går Venstre inn for varig vern av sårbare områder, deriblant Lofoten, Vesterålen, Senja og ved iskanten.
Ris og ros
Søviknes sier til NRK at det er meningsløst å ikke utvinne olje og gass i framtida.
– Det setter fremtidige arbeidsplasser og velferd i fare, han om Venstres vedtak om å stanse 24. konsesjonsrunde.
Miljøbevegelsen roser på sin side Venstre for vedtaket.
– Dette er en seier for miljøgrasrota i Venstre og et fremskritt for Venstre som klimaparti. Det er gledelig og banebrytende at flere partier nå er enige i vår oljepolitikk, det gir oss miljøpartier større kraft, sier talsmann for Miljøpartiet De Grønne Rasmus Hansson til NTB.
Også Bellona syns vedtaket er en viktig korreksjon av partiets kurs.
– Det er et viktig signal, men jeg overrasket over at det satt så langt inne, sier Bellona-leder Frederic Hauge.
Vil bremse
Det er særlig yngre krefter i Venstre som vil bremse oljeletingen.
– 24. konsesjonsrunde er et skudd i blinde. Dette handler om Norge i 2030, i 2040 og 2050. Skal vi sitte her og utrede en politikk for en framtid vi ikke vet noe om, sa Hustveit, til stor begeistring i landsmøtesalen i Ålesund lørdag.
Han fikk støtte av blant andre Rebekka Borsch, partiets førstekandidat i Buskerud, og Guri Melby i sentralstyret.
– Forslaget er ikke et forslag som skrur igjen oljekrana. Men det er en fot på bremsepedalen, slik at vi rekker å revidere oljepolitikken vår, sa Melby.
Advarte
Partiledelsen med Trine Skei Grande og Ola Elvestuen i spissen advarte på sin side om å si nei til 24. konsesjonsrunde.
– Det er for kategorisk å si nei til 24. konsesjonsrunde. Da konkurrerer vi med de absolutt grønneste partiene. Det er viktig når vi nå skal inn i en valgkamp at vi også har næringen med oss, framholdt Elvestuen.
Grande minnet på sin side landsmøtet på hva som står i den opprinnelige programformuleringen om at “letelisenser ikke kan tildeles dersom det ikke er klimamessig, miljømessig og økonomisk bærekraftig innenfor rammene av Parisavtalen”.
Det måtte to runder til for å avgjøre spørsmålet. Men til slutt gikk Venstre mot ledelsen og sa nei til 24. konsesjonsrunde.
– Dette er fantastisk og betyr en ny petroleumspolitikk for Venstre, sier Unge Venstre-leder Tord Hustveit til NTB. Det er han som har frontet forslaget om å stoppe utlysningen av flere letelisenser på olje og ikke gjennomføre en 24. konsesjonsrunde.
Forslaget falt først med 109 mot 108 stemmer, men i en ny runde stemte delegatene over et revidert forslag, nemlig å åpne for nye letelisenser, men si nei til 24. konsesjonsrunde. Det forslaget fikk flertall med 124 mot 94 stemmer, til vill jubel fra Unge Venstre.
Venstre tar dermed nok et skritt bort fra Høyre og Frp. I midten av mars lyste olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) ut konsesjon på oljeleting i 102 blokker i Norskehavet og Barentshavet. Høringsfristen er satt til 2. mai.
I tillegg går Venstre inn for varig vern av sårbare områder, deriblant Lofoten, Vesterålen, Senja og ved iskanten.
Ris og ros
Søviknes sier til NRK at det er meningsløst å ikke utvinne olje og gass i framtida.
– Det setter fremtidige arbeidsplasser og velferd i fare, han om Venstres vedtak om å stanse 24. konsesjonsrunde.
Miljøbevegelsen roser på sin side Venstre for vedtaket.
– Dette er en seier for miljøgrasrota i Venstre og et fremskritt for Venstre som klimaparti. Det er gledelig og banebrytende at flere partier nå er enige i vår oljepolitikk, det gir oss miljøpartier større kraft, sier talsmann for Miljøpartiet De Grønne Rasmus Hansson til NTB.
Også Bellona syns vedtaket er en viktig korreksjon av partiets kurs.
– Det er et viktig signal, men jeg overrasket over at det satt så langt inne, sier Bellona-leder Frederic Hauge.
Vil bremse
Det er særlig yngre krefter i Venstre som vil bremse oljeletingen.
– 24. konsesjonsrunde er et skudd i blinde. Dette handler om Norge i 2030, i 2040 og 2050. Skal vi sitte her og utrede en politikk for en framtid vi ikke vet noe om, sa Hustveit, til stor begeistring i landsmøtesalen i Ålesund lørdag.
Han fikk støtte av blant andre Rebekka Borsch, partiets førstekandidat i Buskerud, og Guri Melby i sentralstyret.
– Forslaget er ikke et forslag som skrur igjen oljekrana. Men det er en fot på bremsepedalen, slik at vi rekker å revidere oljepolitikken vår, sa Melby.
Advarte
Partiledelsen med Trine Skei Grande og Ola Elvestuen i spissen advarte på sin side om å si nei til 24. konsesjonsrunde.
– Det er for kategorisk å si nei til 24. konsesjonsrunde. Da konkurrerer vi med de absolutt grønneste partiene. Det er viktig når vi nå skal inn i en valgkamp at vi også har næringen med oss, framholdt Elvestuen.
Grande minnet på sin side landsmøtet på hva som står i den opprinnelige programformuleringen om at “letelisenser ikke kan tildeles dersom det ikke er klimamessig, miljømessig og økonomisk bærekraftig innenfor rammene av Parisavtalen”.
Geir Austigard ser positivt på at Aker Solutions blar opp 212,5 millioner kroner og redder oljeserviceselskapet Reinertsen fra undergang.
Torsdag morgen ble det kjent at Aker Solutions kjøper oljeservicevirksomheten Reinertsen med 700 ansatte. Kjøpsprisen er 212,5 millioner kroner.
– En av de mest krevende sakene vi har jobbet med
Avtalen ekskluderer Reinertsens gjeld per 19. desember 2016, da selskapet leverte inn begjæring om gjeldsforhandlinger.
– Aker Solutions kunne sett på at Reinertsen gikk dukken, men oppkjøpet vitner om at Aker Solutions ser et marked innen oljeservice. Det er et godt tegn og det skal vi være glade for, sier Geir Austigard i Norsk Industri Rogaland til Aftenbladet.
– Kjøpet posisjonerer oss for en markedsoppgang
Han tror ikke Aker Solutions oppkjøp av kriserammede Reinertsen er uheldig for konkurransesituasjonen i leverandørindustrien til olje- og gasselskapene.
Pressekontakt Morten Eek i Statoil sier at selskapet tirsdag besluttet å redusere bemanningen med 350 årsverk. I tillegg opplyser fagforeningene Industri Energi, Lederne og Safe til Aftenbladet at det legges opp til en ytterligere reduksjon på 212 årsverk.
Statoil-ledelsen orienterte i august i fjor de ansatte om sin beslutning om å redusere bemanningen offshore med 600 årsverk. Dette kan de trolig gjøre uten oppsigelser og sluttpakker, men gjennom naturlig avgang.
Kan bli flere
Det skal skje gjennom programmet «driftsbemanning 2016-2019».
Onsdag har Statoil offentliggjort beslutningen om reduksjonen for sine ansatte.
– I utgangspunktet ligger det til grunn en beslutning om å redusere i underkant av 500 årsverk i løpet av de neste tre årene, sier Per Steinar Stamnes i Industri Energi.
Det nøyaktige tallet er foreløpig noe usikkert.
Les hele saken på aftenbladet.no (abo.).
231 må gå i Shell
Samtidig meldes det at 75 fast ansatte og 156 innleide medarbeidere mister jobben i Shell Norge.
Ifølge NRK vil flere medarbeidere på Shell sitt anlegg Nyhamna i Aukra i Møre og Romsdal miste jobben i løpet av året. Anlegget prosesseres gassen som kommer fra Ormen Lange-feltet i Norskehavet.
De ansatte fikk beskjed om jobbkuttene på et allmøte i Shell Norge sitt hovedkontor på Tananger i Rogaland onsdag.
For to år siden hadde Roxel 80 prosent av inntektene fra oljebransjen. I dag er andelen 10 prosent. I fjor fikk selskapet sin høyeste omsetning noensinne.
– Vi er veldig godt fornøyd med fjoråret. Det begynte litt vanskelig, blant annet fordi vi tapte fem millioner på et enkeltprosjekt, men tok seg veldig opp etter hvert, sier gründer og konsernsjef Dag Øyvind Meling i Roxel.
Sammen med Sigve Sandvik og Trond Ferkingstad etablerte han i 2011 Roxel, etter at salget av Hitecvision-selskapet Hitec Products Drilling hadde gitt dem kapital til å satse på nytt.
Tunell og hotell
Opprinnelig var tanken at selskapet, som leverer tjenester innen elektronikk og automatikk, i hovedsak skulle rette seg mot oljebransjen – offshore og på land.
Fallende oljepris og lav investeringslyst i næringen gjorde imidlertid at den planen måtte justeres. De siste årene har selskapet gått gjennom en omfattende kursendring.
Jakter 10-12 nye selskaper
– Vi så at det ville bli for lite å gjøre i oljesegmentet og måtte ta grep. For to år siden hadde vi 80 prosent av inntektene fra olje. Nå er andelen nede i ti prosent, sier Meling.
Konsernet har funnet nytt arbeid i en rekke ulike sektorer. Blant annet er en betydelig kontrakt på byggingen av Ryfast-tunellen mellom Stavanger og Tau vunnet. Selskapet har også en sentral rolle i renoveringen av ærverdige Atlantic Hotel i Stavanger sentrum.
Hør Meling snakke om snuoperasjonen i denne podkasten:
Podcast link
Lave marginer
Nylig ble konsernets 2016-resultat klart, og tallene viser at omleggingen har vært vellykket. Totalt omsatte selskapet i fjor for 310 millioner kroner, en oppgang på 37,8 prosent fra 225 millioner i 2015.
Omstrukturering og vekst er imidlertid dyrt. Det gjør at selskapets marginer var knappe. Av omsetningen på 310 millioner satt det igjen med et resultat før skatt på drøyt fire millioner kroner – en resultatmargin på 1,3 prosent.
– Det er ingen tvil om at grepene våre har kostet. Pengene har blant annet gått til produktutvikling, nye systemer og opplæring. Men i år blir marginene bedre, vi satser på ti prosent, forklarer Meling.
Milliardomsetning i 2020
Konsernsjefen er sikker på at veksten fortsetter. I årets to første måneder passerte inntektene 100 millioner kroner, og av det sitter selskapet igjen med et resultat på 8 millioner.
Målet er at omsetningen ender mellom 450 og 500 millioner for hele året.
Slik omstiller offshore-bedriften seg fra olje til veg
Og selskapet har satt seg høye ambisjoner for årene som kommer.
– Vi håper å nå en milliard i omsetning i 2020. Det målet er absolutt mulig å nå, sier han.
Det betyr også jobb til flere. Selskapet har i dag 150 ansatte og 100 innleide.
– Vi håper at minst 50 av de innleide blir faste i løpet av året, sier Meling.
Tror oljeandelen vil øke
Veksten framover skal blant annet komme gjennom inntreden i enda flere nye markedet. Øverst på prioriteringslisten står fiskeoppdrett, byggeprosjekter og utvikling av smarte byer.
– Havbruk blir veldig viktig for oss framover. Det er en bransje det skjer mye i, og vi har allerede flere prosjekter på gang, sier Meling.
Oljebedrifter danner nytt selskap for å drifte smartbyer
Samtidig peker han på at det skal bygges sykehus for 90 milliarder i Norge de neste årene og at det gjøres store framskritt i utviklingen av smartbyteknologi. De kakene vil Roxel ha en bit av.
– Tror du oljeandelen vil øke igjen etter hvert?
– Det er jeg sikker på. Vi ser at det begynner å skje litt mer i det markedet nå, og på sikt vil det igjen bli viktigere for oss, sier Meling.
[table “474” not found /]
Statoil har brukt fire milliarder de tre siste årene på å pensjonere ansatte tidlig, skriver Dagens Næringsliv. Selskapet har kvittet seg med hver femte ansatt.
– I 2016 brukte vi 140 millioner dollar på tidligpensjonspakker og sluttpakker, hvorav cirka 70 prosent var knyttet til tidligpensjon, sier informasjonsdirektør Bård Glad Pedersen i Statoil til avisen.
Tidligere har Statoil brukt til sammen tre milliarder kroner, og dermed er totalsummen oppe i fire milliarder på tidligpensjoner. Sluttpakkene kommer ifølge Dagens Næringsliv i tillegg, og summen her kan havne på halvannen milliard.
– Sløsing
Gründer Ståle Kyllingstad bak leverandørbedriften IKM reagerer på at Statoil bruker så mye på å kvitte seg med ansatte.
– Det er for mye penger å bruke på sluttpakker, også i Statoil. Det er sløsing satt i system med Statoils og statens penger, sier han.
Pedersen sier på sin side at det har vært nødvendig å gjennomføre omstillingen.
– Vi har gjennomført betydelig årlige kostnadsbesparelser på 3,2 milliarder dollar.