??????– Jeg føler meg veldig heldig, og ikke minst stolt over muligheten til å få være sjef på Norges mest avanserte kampsystem, uttalte kommandørkaptein Iris Fivelstad på Forsvarets hjemmeside da hun ble utnevnt i mai.
Fredag ble hun Norges første kvinnelige skipssjef på fregatten KNM Otto Sverdrup, i en høytidelig seremoni på Sjøforsvarets marinebase Haakonsvern, melder NRK.
Fivelstad har syv operative år om bord på Nansen-klasse fregattene bak seg, med to år som nestkommanderende. I tillegg har tjenestegjort som fregattoffiser på Forsvarets operative hovedkvarter i Bodø.
KNM Otto Sverdrup har returnert etter Nato-tjeneste som flaggfartøy for «Standing Nato Maritime Group ». Fivelstad avløser kommandørkaptein Frode Røte.
Han har vært direktør i halvannen måned. Rederisjef i Hav Line gruppen – og tidligere direktør i Firda og Alsaker.
– Det er egentlig fiskeoppdretter jeg er, ikke skipsreder, sier Carl-Erik Arnesen til ilaks.
Bergensrederiet ferdigstiller nå en slaktebåt som tar sikte på å radikalt endre verdikjeden for laks ved å hente fisken i merdene og bringe den direkte inn i det europeiske markedet.
Carl-Erik Arnesen. Foto: Ole Alexander Saue
Tøffeste fiskeren
– Ved å bruke færre operasjoner og redusere transport skaper man biologiske miljø- og kostnadsgevinster, sier Arnesen om det rederiet har døpt «Hav Line-metoden».
– Navnet er Norwegian Gannet, havsule, den kanskje tøffeste fiskeren langs kysten. Den stuper som en F-16 fra 45 meters høyde.
Rederiet ble etablert av familiene Haugland og Sekkingstad. Forretningsideen ble unnfanget av Kjell Haugland allerede for ti år siden.
– Båten har stor kapasitet. Den kan ta ut 1.000 tonn per tur. Vi tror den kan komme ut i markedet på halvparten av tiden [av det vi ser idag].
Dårlige veier
Kapasiteten tilsvarer tre-fire brønnbåter. I tillegg hopper den bukk over trailere på dårlige norske veier.
– Denne måten å transportere fisk på vil redusere antall trailere, kreve færre kasser, gi mindre svinn, redusert rømming og smittefare. Den vil også gi færre operasjoner som vil stresse fisken, argumenterer Arnesen under årets Aqkva-konferanse i Bergen.
Norwegian Gannet bygges ved det familieeide Balenciaga-verftet i Biscaya-bukten.
Gjennomtenkt
– Vi begynte å bygge båten i Spania i januar i fjor, og den skal være operativ innen 1. august. Båten har ensilasjetanker ombord som samler opp blodvann som blir behandlet før det blir sluppet ut. Alt er gjennomtenkt, sier Arnesen skråsikkert.
Sammen med Sekkingstad fører Hav Line nå opp et 8.000 kvadratmeters mottaksanlegg like ved fergekaien i Hirtshals. Her er to sorterings- og pakkelinjer og 18 lasteporter.
– Anlegget der er dimensjonert for båten. I samme bygg har Sekkingstad sitt eget anlegg. Time is of the essence i fiskehandel, som det heter på nynorsk, avslutter han.
Alle avganger i dag fra Bergen er utsatt inntil videre, skriver Bergens Tidende. Det går fram av oversikten til heliport.no fredag morgen.
Årsaken er værfenomenet statisk aktivitet. Alle passasjerer er imidlertid bedt om å møte opp til vanlig tid.
I følge kommunikasjonsjef Morten Ek i Statoil er det 1300 Statoil-ansatte og ansatte som jobber for Statoils leverandørselskaper som venter på å få komme ut på innstallasjonene fra basene i Bergen, Stavanger, Florø, Kristiandsund og Brønnøysund. Og tilsvarende antall som ikke kommer seg i land ute på plattformene.
– Vi har fått avviklet noen flighter i løpet av uken, men vi har stort etterslep, sier Ek.
Hvis den statiske aktiviteten avtar i løpet av dagen håper Statoil å få avviklet det meste av etterslepet i løpet av helgen når det er få ordinære flighter.
I følge heliport.no kommer det ny info om dagens flighter klokken 12.
Anne Jortveit
Prosjektleder i Norsk Klimastiftelse. Tidligere bl.a. kommunikasjonssjef i Zero og prosjektleder for den årlige Zerokonferansen. Bakgrunn som journalist og redaktør. Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her.
Om to år vi all kommersiell kraftproduksjon fra fornybare kilder være rimeligere enn de fossile.
Det er konklusjonen i en ny rapport fra International Renewable Energy Agency (IRENA) publisert i Independent denne uken.
Adnan Amin, IRENAs generaldirektør, kaller dette et «betydelig skifte i energiparadigmet». Årsaken til prisfallet i det fornybare er først og fremst kontinuerlige teknologiske forbedringer. Han sier at tallene viser at å velge fornybar kraftforsyning fremfor fossil ikke bare er en miljøbevisst beslutning, men også overveldende smart økonomisk. Rapporten slår fast at utviklingen ikke bare er gefundenes fressen for investorene, men at kostnadskuttene i det fornybare snart vil komme forbrukerne til gode. Du kan laste ned IRENAs rapport her.
KINAS SOLREKORD GA GLOBALT FONYBARLØFT: Svimlende 53 gigawatt ny installert solenergi i Kina sørger for at investeringene i fornybar energi verden over i 2017 er nesten like høye som i rekordåret 2015. Det viser foreløpige investeringstall fra Bloomberg New Energy Finance.
BNEF understreker at 2017-tallene er særlig bemerkelsesverdige når man tar med i betraktningen at kapitalkostnadene for solenergi har falt betraktelig på to år. Med andre ord fikk man mye mer energi per investerte krone i 2017 enn i 2015. Alt i alt ble det investert ny fornybar kapasitet for 333,5 milliarder dollar i fjor. 2017 ga investeringsrekord for fornybar energi i Kina. I artikkelen sier Justin Wu – leder for BNEFs avdeling for området Asia-Stillehavet – at Kina i 2017 installerte om lag 20 gigawatt mer solkapasitet enn planlagt. Mye av dette var desentral småskala solpanel på folks tak.
I en twittermelding oppsummerer solgründer Andreas Thorsheim BNEFs nyhet om Kinas solbonansa slik:
Kineserne bygde ut 1GW med solkraft hver uke i 2017. Det tilsvarer litt over 1,5TWh/år i ny kraft, eller 1% av Norges vannkraft hver eneste uke. Rimelig sykt!
HØYNER TYSKERNE FORNYBARMÅLENE? Dessverre skrives det lite om tysk og europeisk politikk i norske medier, så også om de langdryge forhandlingene om å få på plass en ny og levedyktig regjering i Tyskland. Men forrige uke meldte DN om «gjennombrudd for storkoalisjon i Tyskland» og at «det går mot at forbundskansler Angela Merkel fortsetter som regjeringssjef».
Fra vårt perspektiv er det interessant at nettstedet Reneweconomy denne uken skriver at et notat som er lekket fra forhandlingene mellom forbundskansler Angela Merkel (CDU), Horst Seehofer (Bayerens ministerpresident) og Martin Schulz (SPD-leder) inneholder gode nyheter om økte fornybarambisjoner. I følge notatet vil storkoalisjonen øke 2030-målet for fornybar elektrisitet til 65%. Det gamle 2030-målet var 50%. Tyskland har allerede nådd sitt 2020-mål for fornybarandelen og sånn sett kan man si at de økte ambisjonene står i stil med utviklingen i markedet, påpeker Reneweconomy. I følge nettstedet skal tyske myndigheter auksjonere ut 4 GW landbasert vind, 4 GW solceller og også ikke kvantifiserte mengder offshore vind – halvparten i 2019 og resten i 2020. Leser du tysk kan du laste ned notatet fra de tre partiene her.
Så er spørsmålet om det at tyskerne setter seg høyere fornybarmål kan det tenkes å påvirke dragkampen som pågår mellom EUs Rådet og Europaparlamentet – om hvilke mål unionen skal ha både for fornybarande og energieffektivisering – omtalt i Fem på fredag 1. desember.
KAN KONSENTRERT SOLKRAFT TRUE KULLET OG GASSEN? Et av de virkelig godene med det grønne skiftet er all den forskningen som foregår i mange verdenshjørner for å finne bedre og billigere løsninger for fremstilling, bruk og lagring av ren energi.
I en artikkel på nettstedet Insideclimatenews kan du denne uken for eksempel lese om pilotprosjekter som kombinerer produksjon av konsentrert solkraft – CSP – med lagring av energi i salttårn. (CSP kan for eksempel produseres ved å bruke speil til å samle og konsentrere lys fra sola på ett område.) Dersom forskerne og ingeniørene klarer å utvikle kostnadseffektiv lagring av energien i salttårn, kan CSP-anlegg levere strøm mer eller mindre døgnet rundt. Da minsker behovet for balansekraft som vindenergi og solenergi er avhengige av dersom de da ikke understøttes av gigabatterier.
I artikkelen kan du lese at kostnadene synker raskt også på konsentrert solkraft. I følge en artikkelen vil nye prosjekter i Australia og Emiratene kunne få frem energi som er så rimelig at CSP kan konkurrerer både med fossil energi, vind og solenergi. Kostnadsfallet innen konsentrert solkraft understøttes av IRENA-rapporten som kom denne uken, men CSP er fremdeles bare for en miniatyr å regne sammenliknet med all strømmen som nå leveres fra solcellepanel verden over.
TULLETALL FRA EIA OG IEA: Mange har i årenes løp geberdet seg over International Energy Agency’s (IEA) mangel på evne – eller vilje – til å presentere troverdige tall i sine estimater særlig for fremtidig installert solenergi. Denne uken publiserte USAs politiske nettavis The Hill en klagesang over IEA og ikke minst egne energimyndigheters grove feilberegninger av kapasitetsøkningen innen solenergi. The Hills artikkelforfatter Daniel Cohan har skrevet den interessante forhåndssaken i forkant av at USAs Energy Information Administration (EIA) skal gi ut den såkalte «Annual Energy Outlook». Cohan forteller at den årlige energirapporten fra energimyndighetene betegnes som den «mest innflytelsesrike krystallkulen for fremtidige energitrender i USA».
Etter overskriften «Energy Department is seriously underestimating solar power abroad» fortsetter Cohan slik – og jeg tar dette på engelsk simpelthen fordi det gjør seg mye bedre akkurat her:
-If trends in solar power around the world deserve a theme song, it’s “Here Comes the Sun.” But as foreign solar rises, the Department of Energy seems to be “Blinded by the Light.” And those blind spots could leave us unprepared for solar’s brightening future.
Dette er noen av eksemplene på spinnville spådommer fra EIA: Latin-Amerika vil i 2021 ha installert solenergi tilsvarende 40 gigawatt – det er fem ganger mer enn det EIA mener regionen skal få i 2050 – tre tiår senere. Installert sol i Brasil har allerede overgått EIAs prognose for 2050. Kinas mål er å nå 1300 GW innen 2050, EIA mener derimot at Kina det året vil kunne skilte med 306 GW – et nivå Kina vil ligge på om bare få år.
Daniel Cohan skriver også i artikkelen at da han studerte «søsterrapporten» – IEAs «International Energy Outlook» – fant han at IEAs beregninger av installert og planlagt solenergi i andre land var så elendige at de lett kunne avsløres ved et enkelt Google-søk.
Les artikkelen og bli frustrert! Og send en vennlig tanke til andre som for eksempel tidligere nevnte BNEF – som sørger for å oppdatere omverdenen med mer virkelighetsnære estimater for sol og vind enn det EIA og IEA til tider legger for dagen.
BONUSSAK PÅ TAMPEN OM EX-STATSRÅD, SKOG OG SUPERPOWER: En av Vidar Helgesens siste twittermeldinger før overlevering av nøkkel til den nye klima- og miljøministeren Ola Elvestuen lød som følger: – Stadig mer dokumentasjon av skogens enorme betydning for klodens klima. Helgesen viser til en ny rapport omtalt på Mongabay.org – i en artikkel med overskriften –Study reveals forests have yet another climate-protection superpower. Studien ble publisert i forrige uke i Nature Communications, og viser at skogene kan ha betraktelig større avkjølende effekt på klimaet enn det vi har lagt til grunn til nå.
Utvidelsesprosjektet på Nyhamna er ferdig.
Med ombyggingen har landanlegget på Nyhamna fått kapasitet til å fylle gasseksportrørledningen Langeled, i tillegg til at det er montert kompressorer på land for økt utvinning fra Ormen Lange-feltet.
-Prosjektet har gått som planlagt, uten alvorlige skader eller hendelser. Anlegget har faktisk økt sin regularitet i perioden med omfattende ombyggingsarbeid, og satt nye oppetidsrekorder, sier Norske Shells prosjektdirektør Mark Wildon i en melding.
– Ormen Lange produserer tilsvarende 20 prosent av Storbritannias gassforbruk, som bidrar til at de kan redusere sine CO2-utslipp fra kull.
Ormen Lange har siden oppstarten i 2007 hatt inntekter på 350 milliarder kroner fra salg av gass og kondensat.
– Viktig for å beholde ansatte
Det nye utstyret ble prefabrikkert i 54 moduler på seks ulike verft i Norge, Polen, Kina og Storbritannia. og over sju tusen personer involvert i det fysiske installasjonsarbeidet under hovedkontraktør Kværner.
-Det selskapet som i dag er Kværner var hovedleverandør da Nyhamna ble bygget for drøyt 10 år siden, og oppdraget med å utvide anlegget er et av de viktigste prosjektene vi har jobbet med, sier Jan Arve Haugan, konsernsjef i Kværner.
– Ikke minst har prosjektet vært avgjørende for at norsk industri har kunnet beholde og videreutvikle tusenvis av ansatte med verdifull kompetanse i en periode som ellers har vært krevende for oljebransjen.
Omfattende ombygging i et anlegg i full drift er ifølge selskapet svært komplisert.
– Vi hører fra kunder både i Norge og internasjonalt at denne prosjektgjennomføringen er i verdensklasse. Det gjør at Kværner og våre underleverandører til Nyhamna er sterke kandidater til flere nye oppgaver på landanlegg- som kommer i markedet, sier Haugan.
Ringvirkninger
Til sammen er 22.000 tonn nytt utstyr installert på Nyhamna og til sammen 12 millioner arbeidstimer utført med over 400 ulike leverandører.
– Dette har vært et aktivitetsløft som også har vært synlig og merkbart utenfor Nyhamna, derfor har samarbeid med regionen vært en av de kritiske suksessfaktorene i prosjektet, sier Shells prosjektdirektør.
– Prosjektet har resultert i over 500 millioner kroner i direkte oppdrag til regionale leverandører, i tillegg til indirekte ringvirkninger i forbindelse med transport og logistikk. Vi har opplevd lokalsamfunnet som løsnings og samarbeidsorienterte gjennom hele prosjektperioden, og det har vi satt stor pris på, påpeker Wildon.
– Trakk vinnerloddet
Leder i Molde Næringsforum, Britt Flo er svært positiv til prosjektaktivitene:
-Regionen trakk et vinnerlodd da Ormen ble besluttet lagt til Nyhamna. Ekspansjonsprosjektet har vært en viktig vitamininnsprøyting for det regionale næringslivet og gitt merkbare synergier. Prosjektet har vært spesielt viktig fordi vi i samme periode ble hardt rammet av nedturen i oljerelatert næringsliv. Utbyggingen har gitt viktige oppdrag til en rekke bedrifter i regionen, og bedriftene har løftet kompetansen slik at de står sterke i konkurransen om å vinne nye kontrakter både i og utenfor regionen.
– Vi er klare til å ta imot flere prosjekt på Nyhamna i framtiden, sier Flo.
I april 2017 ble Johnny Peder Hansen ansatt som kaptein på Kronprins Haakon, men han har enda ikke fått seilt Havforskningsinstituttets milliardskip ute på havet.
– Det er ikke mange kapteiner som får et splitter nytt skip, så jeg gleder meg til å ta henne i bruk og teste skipet i isen.
Hansen har lang erfaring fra sjøen.
Kaptein Johnny Hansen har lang erfaring fra å operere i is. Foto: Sigrid Haaland.
Fra han på 70-tallet dro ut som 16-åring var det mange år i kjemikalietransport, bananfrakt, passasjertrafikk og som los, før han gikk over til forskningsskipet Lance.
– Jeg har ti sesongers erfaring i arktisk med R/V Lance og fem sesonger med passasjerfartøy i arktisk, men det kribler i fingrene for å dra ned til Antarktis med Kronprins Haakon. Dette er det mest rå som er bygd av forskningsskip, forteller Hansen.
– Dette skipet kan seile helt til Nordpolen. Men det jeg liker aller mest foruten om selve skipet er at vi har det norske flagget aller øverst.
Siden nyttårsaften har Norges nye forskningsskip vært i Bergen. Selv om Kronprins Haakon har ankommet norske farvann er det fremdeles i det italiensk verftets eie.
Fortsatt er gulv og vegger dekket av papir og maskeringstape, møbler beskyttet, utstyr monteres og tester utføres.
Mannskapet som styrer skuta er innleid norsk besetning fra OSM. Utenom en gjeng italienske verftsarbeidere, går norske leverandører rundt i gangene for de siste monteringene. Innimellom tar skipet korte testturer.
Til kai i Bergen. Foto: Susanne Rislå Andersen
Håndsydde luer
Etter overlevering ut på vinteren tar Hansen og hans norske besetning over. Overstyrmann Øyvind Nilsen har allerede kommet om bord. Nå får han betalt for å sitte på google. Månedsvis i is langt fra folk krever god utrustning.
– Mye må letes opp på nettet for å kunne sette opp alt vi trenger til handlelisten. Den blir omfattende når skipet skal utstyres for Antarktis. Vi bruker blant annet selskinnsluer for å holde varmen, og disse håndsys av noen få aktører.
Kaptein Johnny Hansen og overstyrmann Øyvind Nilsen på bro. Totalt har Kronprins Haakon 8 ulike steder hvor det er mulig å navigere Kongsberg-utstyret. Foto: Sigrid Haaland
Når skipet legger ut på tokt vil det i tillegg til et fast mannskap på 16, være opptil 39 ekstra forskere.
Uansett om skipet er i Antarktis eller i Arktis blir det svært øde. Alt som trengs av forsyninger må tas med.
– Det er 102 tanker til ballastvann, drivstoff og ferskvann om bord. Drikkevannet produseres på skipet av sjøvann ved hjelp av omvendt osmose. Det er kapasitet til vannproduksjon på 45 kubikk.
Nødvendig erfaring
På syv plasser fra bro, i tillegg til mulighet for å manøvrere fra dekk 10, kan kapteinen styre skipet.
Når de kommer i isen er det likevel erfaring som teller mest. Kapteinen tar ut iskart, beregner vær og vindretninger for å navigere. Likevel er det vanskelig å forutse drift av is.
– Jeg har kjørt meg fast i isen mange ganger, men alltid kommet løs. Alt avhenger av vind og strømforhold i områder hvor man ferdes.
Et 4,4 centimeter tykt skrog skal hjelpe Kronprins Haakon til å knuse seg gjennom islagte farvann.
– Skrogformen er laget for å gå i is, og noe av det sterkeste som finnes på skip som ikke er rene isbrytere. Med Azemut-thrusterne kan skipet svinge rundt sin egen akse. Det er utrolig manøvrerbart blant isråkene. Jeg har aldri vært borti noe slikt før.
Katrine Husebø fikk drømmejobben på Kronprins Haakon. Foto: Sigrid Haaland.
Unik mulighet
Det var nettopp muligheten til å operere i is som trigget mange til å søke jobb på Kronprins Haakon.
Katrine Husebø er fersk både på båten og i rederiet. Da Havforskningsinstituttet skulle ha nye sjøfolk ble det telefonstorm. 27-åringen trakk det lengste strået blant flere hundre
– Dette er en sjanse man ikke får ofte i livet. Jeg gleder meg til å komme til Antarktis, sier Husebø.
Det skriver Los Energy i en pressemelding.
Den nye produksjonsrekorden som nordisk vindkraft satte natt til tirsdag var på 12,1 GW på en time. I fire timer lå vindkraftproduksjonen i Norden samlet på rundt 12 GW. Dette er mer enn all kjernekraft i Norden klarer å produsere per time.
Gratis strøm i Danmark
Danskene har fått betalt for å bruke strøm denne uken. Kraftproduksjonen i Danmark har vært vært større enn etterspørselen i markedet. Dette har gitt negative priser. Negative priser blir stadig vanligere. Spesielt i Danmark og Nord-Tyskland hvor vindkraft har blitt en vesentlig del av kraftproduksjonen, og dermed har større innflytelse på prissettingen.
I Norden gir vinteren klassiske vinterpriser i spotmarkedet. Den gode ressurssituasjonen bidrar til å holde strømprisene nede. Internasjonalt preges prisene av usikkerhet knyttet til fossile energikilder.
Høy kullpris preger Europa
Kullprisen i Europa er på sitt høyeste siden begynnelsen av 2013. De fleste land utenfor Norden er avhengig av kullkraft, og dette påvirker følgelig kraftprisene i resten av Europa. I Norden har den gode ressurssituasjonen så langt gjort at kullprisen ikke har hatt innvirkning på kraftprisene. Hvis vinteren i Norden fortsetter å være like snørik vil Norden påvirkes mindre av de europeiske kraftprisene.
Dagens nyhetsbrev
Den nye regjeringen med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har økt fra 19 til 20 statsråder, melder BT. Det er kommet flere nye navn, men Terje Søviknes beholder sin rolle.
Den tidligere Os-ordføreren overtok etter Tord Lien (Frp) for et drøyt år siden i desember 2016. Lien havnet i hardt vær da han åpnet Lofoten-områder for oljeselskaper. I den nye regjeringsplattformen som ble lagt frem vil Regjeringen derimot ikke åpne for petroleumsvirksomhet eller konsekvensutrede havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.
Mandag ble årets tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) lagt ut på høring
Søviknes utvider leteområdene på norsk sokkel med 103 nye blokker. 47 blokker i Norskehavet og 56 blokker i Barentshavet.
Dagens nyhetsbrev
– Vi vet at bedre overvåkning av trafikken fra Kystverkets sjøtrafikksentraler og fly- og satellittovervåking og andre sjøsikkerhetstiltak bidrar til å avverge ulykker hver dag, men det bekymrer at antall grunnstøtinger fortsetter å være så høyt, sier Kystverkets beredskapsdirektør Johan Marius Ly i en pressemelding.
Økning
Kystverkets tall for hendelser som medførte akutt forurensning eller fare for akutt forurensning viser at det i 2017 var 72 grunnstøtinger langs hele norskekysten. Det er en økning fra de 69 grunnstøtingene året før.
Det er i år litt flere grunnstøtinger på vestlandskysten, kysten av Helgeland og til dels Lofoten og Tjeldsundet. Dette skyldes sannsynligvis bunntopografi, antall holmer og skjær og trafikktetthet.
Kystverket beredskapsvaktlag mottok 1293 varsler om uønskede hendelser i 2017, og 268 av varslene omfattet hendelser med forurensning som skjedde på sjø.
To av fartøyene som grunnstøtte i 2017 hadde forurensningspotensiale på mellom 60 og 100 tonn olje.
Tider Carrier/ Harrier
I 2017 var også første gang Kystverket etablerte en statlig aksjon for å forhindre en ulykke og fare for akutt forurensning da fartøyet Tide Carrier/ Harrier fikk motorhavari og kom i drift utenfor Jæren.
Kystverket iverksatte tiltak for å sikre fartøyet og forhindre at det drev på land.
Det ble også satt igang en statlig oljevernaksjon. Fartøyet hadde 600 m3 tungolje og rundt 60 m3 diesel om bord, og var i tillegg lastet med 1500 m3 oljeholdig avfallsvann.
Få også med deg:
Endelig ser Odfjell-sjefen at etterspørselen etter flåten hans vil øke. Fra lille julaften til starten av februar vil bergensrederiet ha overtatt kommersiell drift av 12 skip. Odfjell-sjefen er optimist på at det venter lysere tider.
Tess har klar en halv milliard kroner til å kjøpe opp bedrifter. Selskapet økte omsetningen i fjor, men konsernsjefen innrømmer at han gjerne skulle sett enda høyere vekst.
Fosen Yards skal bygge tre gigantmerder til. Byggingen av Aquatraz pilotmerder vil sikre verftsjobbene i Trøndelag i lang tid fremover.
Alcatel Submarine Networks får Statoil-kontrakt for å få enda mer ut av Johan Sverdrup. 120 kvadratkilometer av havbunnen skal dekkes av seismiske sensorer.
Reach Subsea sikret seg BP-kontrakt i Nordsjøen. Oljeselskapet skal bruke konstruksjonsfartøyet Normand Reach på Mungo-feltet.
BP setter av 1,7 milliarder dollar til krav etter Deepwater Horizon-ulykken. Kontantutbetalinger til saksøkerne ventes å bli rundt tre milliarder USD i 2018. (Finansavisen)
Selv om oljeprisen er på full fart opp, mener norske oljetopper det skal være mulig å kutte kostnadene ned mot nivået fra 2000. Analytikerne er skeptiske. (DN)
Ferske satellittbilder viser at den iranske oljetankeren Sanchi har etterlatt seg to oljeflak på til sammen 109 kvadratkilometer i Østkinahavet. (E24)
SV mener to av blokkene som oljeministerens nå deler ut er farlig nærme et område utenfor Trøndelag som Stortinget har skjermet fra oljeaktivitet. Oljeministeren selv mener han har sitt på det tørre. (E24)
Tall fra analyseselskapet Kontali viser at Færøyene har en bedre lakseproduksjon enn Norge. – Jeg har det så godt når vi slår nordmennene, sier Færøyenes handelsminister. (ilaks)
Kina har bygget verdens største luftrenser. Et 100 meter høyt tårn nord i Kina, som blir kalt verdens største luftrenser, ser ut til å ha gitt en betydelig forbedring i luftkvaliteten i området. (Teknisk Ukeblad)
Pareto spår dystert stortankmarked ut 2018. Stortankratene fortsetter å falle og er nå tilbake på bunnivåene fra 2012 og 2013. Analytikerne tror ikke på bedring før tidligst fjerde kvartal. (Finansavisen)
Vil kjempe om kystruten
Per Sævik vil kjempe om Kystruten Bergen-Kirkenes. Havila Kystruten AS har lagt inn tilbud på fire skip i Samferdselsdepartementets Kystrute-konkurranse.
Departementet har startet evalueringen av tilbudene, men holder foreløpig kortene tett til brystet om hvem som ønsker å drifte rutene.
Hurtigruten meldte fredag at selskapet hadde lagt inn bud på strekningen som de har drevet siden 1893.
