Forfatterarkiv: Audun Hageskal

Regjeringen vil sikre norsk sokkel mot utenlandske eiere

I forslaget til endringer i petroleumsforskriften som har vært ute til høring, legger regjeringen opp til at det kan bli vanskeligere for utenlandske selskaper utenfor EØS-området å kjøpe seg inn i olje- og gassindustrien på norsk sokkel. Det skriver DN. Endringene kan få konsekvenser for russiske selskaper som er i ferd med å innta den norske offshoreindustrien. Det samme gjelder blant annet kinesiske og indiske selskaper. «Departementet kan av hensyn til nasjonal sikkerhet nekte adgang til og utøvelse av petroleumsvirksomhet hvis søkeren eller rettighetshaveren faktisk kontrolleres av en stat utenfor EØS eller av statsborgere fra en slik stat», heter det i forslaget. – Forslaget vil gi nye regler som er mye mer konkrete. De er særlig rettet mot selskaper kontrollert av myndighetene i land utenfor EØS. Dette er et klart signal om at nasjonal sikkerhet skal vektlegges mer, sier seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt, Arild Moe, til DN.

Lyse selger seg ned i Skangas

Lyse kvitter seg med 19 prosent av aksjene i LNG-selskapet Skangas. Med det er kraftselskapet fra Rogaland nede i 30 prosent eierskap. Det ble klart torsdag. Gasum Ltd, som fra tidligere eide 51 prosent av Skangas, kjøper Lyses aksjer. Med det sitter det finske selskapet nå på 70 prosent av eierskapet. – Da vi hadde et felles eierskap i form av et  joint venture, tok vi beslutninger i fellesskap. Nå blir samarbeidet mer preget av at Gasum eier 70 prosent, men avtalen oss imellom bygger på et gjensidig samarbeidsforhold, selv om vi nå kommer under 33,4 prosent eierskap og mister retten til å for eksempel legge ned veto mot en del endringer. Vi har jobbet sammen med Gasum i over tre år, og er trygge på at vi vil få et godt samarbeid også i tiden fremover, sier konserndirektør for energi i Lyse, Leiv-Inge Ørke, til Sysla. Han understreker at Lyse på tross av salget ikke mistet troen på LNG, men at selskapet har et langsiktig perspektiv på eierskapet i Skangas. Har ligget i kortene Ifølge konserndirektøren var målet om å sitte med omkring en tredjedel av aksjene på sikt, allerede klart da de gikk inn i Skangas. – Avtalen vi gjorde med Gasum da de kjøpte seg inn i 2014, var at de skulle ha mulighet til å kjøpe ytterligere eierandeler i fremtiden. Det har derfor ligget i kortene hele veien at det skulle bli slik, forklarer han. Ørke legger til at Lyses posisjon fremover først og fremst blir innen fornybart, og selv om han sier selskapet ikke har mistet troen på LNG-markedet, vil ikke dette være fokuset fremover. – Den grønne profilen blir viktig fremover for vår del. LNG spiller rolle i overgangsfasen, på vei mot grønn energi, men samtidig er LNG i Norge av mindre betydning enn i for eksempel Finland, siden vi har gått over til elektrifisering i transportsektoren og også på fergedrift langs kysten. I den sammenheng er denne transaksjonen naturlig, og frigjør samtidig en del kapital som vi kan bruke på våre kjerneområder, sier Ørke. – Enda bedre posisjon I motsetning til Lyse, er særlig LNG en viktig brikke i Gasums forretningsstrategi i Norden. Selskapet skaffet seg aksjemajoriteten i Skangas i 2014, da de kjøpte nevnte 51 prosent av selskapet. – Viktigheten av LNG i Østersjøen og de nordiske landene øker raskt, og Gasum vil være ledende i denne veksten. Den økte aksjeandelen vil gi oss en enda bedre posisjon for å svare på den voksende etterspørselen etter LNG, og dermed bygge en bro mot et karbonnøytralt samfunn sammen med samarbeidspartnerne våre. Det stadig voksende økosystemet for gass i Norden er et bevis på den økende viktigheten av LNG i både Finland, Sverige og Norge. Gasum har nå en enda sterkere posisjon for videre utvikling, sier Gasums administrerende direktør, Johanna Lamminen i en pressemelding.

– Vi kaller det neste generasjons vindmølleteknologi

– Vi kaller dette for neste generasjons vindmølleteknologi på grunn av de mange egenskapene som gjør den bedre enn dagens løsning. Blant annet har vi lavere materialkostnader, lettere strukturer og mulighet for større rotorer med null grader rotortilt. Dette gir mer effektiv produksjon ved lav vind og høyere lønnsomhet, forteller daglig leder i Norsetek AS,Vidar Holmøy. Det lille selskapet i Tønsberg er, etter flere år med research og patentering i blant annet USA, klare for markedet. Med vindmøller som kan settes opp uten konsesjon, mener Holmøy firmaet har funnet en nisje som kan bli god butikk. Prislapp: Åtte millioner – Vi tar nå teknologien inn i markedet med middels store, enkeltstående vindmøller med høyde på 60 meter og rotordiameter på 58 meter. De fungerer godt i lav vind, produserer typisk tre millioner kWh i året og har en effekt på 800 kilowatt, noe som gjør at man ikke trenger nasjonal konsesjon for å sette den opp, forklarer han. Hvert prosjekt har ifølge gründeren en prislapp på omkring åtte millioner kroner. Ingen liten investering, men Holmøy hevder at de ser god lønnsomhet og en nedbetalingstid på investeringen på omkring seks år. Med en levetid på 15 år, betyr det mange år med potensiell profitt. – Disruptiv teknologi I utviklingen har Norsetek valgt å basere seg både på import og innovasjon. Rotorhuset og tårnet på vindturbinen hentes fra kontinentet og renoveres. Så følger oppsetting med selskapets egenutviklede rotorløsning. Holmøy beskriver teknologien som disruptiv, et uttrykk som brukes om teknologi som kan endre eksisterende markeder, noe som har gjort den utfordrende å introdusere i bransjen. – Veldig mange er gode på dagens teknologi, og mener den er best, sier den daglige lederen om opplevelsene hos en del av dem han har møtt på veien. Motforestillinger til tross, et demonstrasjonsanlegg for teknologien er allerede i drift. Private krefter har investert og gjort det mulig å holde utviklingen oppe. Samtidig har Holmøy jobbet som konsulent for olje- og landbasert industri. Testanlegget er allerede i drift. Foto: Norsetek – Dette pilotprosjektet har vært omfattende, men demonstrerer at teknologien fungerer. Planen er å ha første mølle montert allerede fjerde kvartal neste år, deretter skalere opp. Vi vil være interessert i egnede lokasjoner og også kapital for å finansiere veksten, sier han. Bare å hoppe i det Motivasjonen for å drive selskapet fra 2008 videre, har den daglige lederen hentet fra flere hold. Som konsulent i blant annet oljebransjen, har han imidlertid et noe uvanlig mål for øyet. – Jeg motiveres av fortjeneste, men i tillegg er det ønskelig å bruke tiden på noe som har praktisk nytte og mening i den store sammenhengen. Når vi vet at menneskeskapte klimaendringer vil gi store problemer, så er det naturlig å bidra med sitt. Jeg har bakgrunn fra teknologiutvikling, og fant etter litt studering ut at vindkraft er en viktig del av svaret og at teknologien vår løser oppgavene mer effektivt. Utviklingen siden den gang har langt på vei bekreftet dette. Vind, sol og metoder for energilagring vil være viktige elementer i den globale energiforsyningen. Skal man kunne innfri klimaavtalen en del land har skrevet under, så må det blant annet bygges både større og flere vindmøller enn i dag. Denne teknologien legger til rette for dette. Det er bare å hoppe i det, tenker jeg.

Startet opp like før oljekrisen. Nå har de snudd minus til pluss.

– 2016 ble et veldig godt år hvor vi leverte vårt første prosjekt for Statoil på norsk sokkel samt to viktige prosjekter på engelsk sektor, sier Svenn Magne Wigen. Den daglige lederen i Deepwater Norway AS har sett oljekrisen på nært hold fra det lille kontoret i Verdal i Nord-Trøndelag. Ved oppstarten i desember i 2013 var det lite som vitnet om nedgangstider for selskapet som leverer tjenester og systemer for korrosjonsbeskyttelse av offshorestrukturer. Så smalt det. Bort fra røde tall – Morselskapet har hatt tro på vår eksistens og har stått for driftskostnader i oppstartsperoden. Vi hadde god vekst helt til bremsen slo til for fullt i 2015, forteller Wigen. Troen fra morselskapet til tross, den kunne ikke hindre Deepwater Norway fra å gå henholdsvis 2 og 2,8 millioner kroner i minus i driftsresultat i 2014 og 2015, rett etter oppstarten. Men i fjor snudde trenden brått tilbake igjen for det lille selskapet, da driftsinntektene steg fra 2,4 (2015) til 14,7 millioner kroner. Årsresultatet endte for første gang i pluss – med nesten 2,4 millioner kroner. Fant lykken i Putins land Men det er ikke bare kontrakter i Norge og England som har vært avgjørende på veien mot bedre tider for trønderselskapet. For veksten har også kommet øst for hjemlandet, nærmere bestemt i Russland. Selskapet driver blant annet med korrosjonsbeskyttelse av offshorestrukturer. Foto: Deepwater Norway – Vi har drever målrettet markedsføring i Russland siden oppstarten. Takket være støtte fra Innovasjon Norge har vi hatt trykk på dette også i perioden etter oljesmellen, forteller Wigen, og fortsetter: – I fjor gjorde vi et design for katodisk beskyttelse av en LNG-terminal i Russland, og kom i posisjon for å gi tilbud på selve beskyttelsessystemet før jul. Denne kontrakten vant vi i februar i år, gjennom vår agent i Moskva. Dette er den største kontrakten så langt i Deepwater Norway, sier han. Verdien betegner han som «et par titalls millioner», uten at han vil avsløre detaljene i avtalen. Enda bedre i 2018? De oppløftende tidene og nye kontrakter, har også gitt muligheter for vekst for selskapet som i dag teller fire ansatte. Nylig kom en ingeniør innen materialteknologi på plass. Men Deepwater Norway har ingen planer om å stoppe der. – Vi har vekstambisjoner og har mange spennende muligheter som er i tilbudsfase, både i Norge og Russland. I tillegg ser vi på andre internasjonale markeder som ikke er dekket av de andre kontorene, og med nyansettelsen er vi i ferd med å utvide vår ingeniørportefølje. Forhåpentligvis kan vi ansette et par til i 2018, sier Wigen.

Full gass i Skangas: Årets andre nye skip leveres i november

2016 ble en opptur for Stavanger-baserte Skangas, som fikk sitt første år med positiv drift ni år etter oppstarten i 2007. Overraskelsen var derfor stor da det i april ble kjent at administrerende direktør Tor-Morten Osmundsen måtte forlate stillingen. – Jeg og styret har blitt enige om at jeg fratrer min stilling som administrerende direktør 15. mai. Selskapet har oppnådd noen viktige strategiske milepæler og er forberedt på videre vekst, spesielt i Finland og Sverige. Så det føles riktig å forlate stillingen, sa Osmundsen til Sysla i midten av april. Fakta Skangas Grunnlagt i 2007 Finske Gasum (51 %) og Lyse (49 %) er eiere Eier LNG-anlegget i Risavika, men har også LNG-terminaler i Fredrikstad, Lysekil i Sverige og Pori i Finland Leverte rundt 376.000 tonn LNG i 2015 Under Gasskonferansen i Oslo en måned tidligere avslørte han likevel at Skangas´andre LNG-bunkringsskip for året ville være klart i november. Han ønsket imidlertid ikke uttale seg om prosjektet. Men nå tar hans etterfølger, finske Kimmo Rahkamo, bladet fra munnen. Langsiktig tankegang – Byggingen av skipet er i rute. I takt med at selskapet øker salget og åpner den nye terminalen med dens kapasitet, vil økt shippingkapasitet være essensielt for å kunne betjene kundene fremover, sier Rahkamo til Sysla. I juni ankommer Skangas sitt nye bunkringskip, Coralius, for operasjoner i Nord-Europa. Med andre ord blir skipet som er klart i november og har fått navnet Coral EnergICE, selskapets andre nye skip i 2017, og Skangas´tredje totalt. Ser store muligheter for LNG i Finland Skangas kjøper LNG-anlegget i Risavika Ny terminal gir 1 milliard i året Skangas leverer biogass til Hafslund Den administrerende direktøren understreker likevel at det ikke ligger noen spesiell taktikk bak det faktum at begge skipene kommer i år. – Det ligger langsiktighet bak dette. Derfor er det ikke viktig at begge skipene blir operative i løpet av samme år. Den langsiktige tankegangen og blikket fremover er det som teller, påpeker Rahkamo. Opp og frem Med en lastekapasitet på 18.000 kubikk skal Coral EngergICE operere i Finland og Sverige, nærmere bestemt Østersjøen. Den administrerende direktøren vil ikke avsløre prisen på skipet, men er tydelig på målene for økonomien til selskapet i årene som kommer. – Målet er å øke volumet og med det forbedre resultatene ytterligere, sier Rahkamo. I tillegg bygges også selskapets fjerde terminal som skal stå klar i 2018. Med en prislapp på 100 millioner euro og lagringskapasitet på 50.000 kubikkmeter, åpnes den i Tornio i Finland. – Vi tror at LNG-markedet i  Norden  kommer til å øke kraftig, først og fremst fordi LNG  er blitt tilgjengelig til en konkurransedyktig pris. For skipsfarten er LNG som brensel det eneste tilgjengelig alternativet som møter dagens og forventede krav til utslipp, sa avtroppende sjef Osmundsen om selskapets fremtidsutsikter da han gikk av.

Innførte ny avgift for lakseoppdrettere

Torsdag kveld ble det klart at lakseoppdretterne blir pålagt en produksjonsavgift på laks som går ubearbeid ut av landet. Det skriver Fiskeribladet. SV fremmet forslaget for noen uker siden, og fikk sent torsdag kveld støtte fra Ap, Sp, Venstre og KrF i Stortinget. Dermed ble avgiften, som ifølge SV vil kunne gi kommunene rundt 400 millioner kroner mer i inntekt hvert år, vedtatt. Flertallet ber nå om at regjeringen allerede i førstkommende statsbudsjett gir en utredning for hvordan avgiften skal fungere. Det betyr at det blir innført en avgift per kilo eksportert ubearbeidet fisk fra neste sommer. Pengene fra avgiften skal inn i havbruksfondet, som i sin tur fordeler midler med 70 prosent til kommune, 20 prosent til fylkene og 10 prosent til staten. Det ble pekt mot at 25 øre per kilo kan være en fornuftig pris, skriver Fiskeribladet. Ingrid Heggø (Ap) sier til Fiskeribladet at hun håper avgiften skal gi kommunene flere argument for å legge til rette for oppdrett og føre til flere arbeidsplasser. – At bearbeidet fisk samtidig slipper skatten ser vi kun på som en positiv side av vedtaket. Jeg tror ikke dette vil føre til noen umiddelbar vekst i antall arbeidsplasser innen bearbeiding, men vi kan kanskje håpe det på sikt vil skje, sier hun  

Bærekraftig endring av energisystemet er mulig, men svært krevende

Selv om vi skulle få til en slik krevende omlegging, vil olje og gass fortsatt stå for over 40 prosent av den globale energimiksen i 2050. Statoil la torsdag for 7. gang frem Energy Perspectives – en årlig rapport som beskriver mulige fremtidsscenarier for det globale energisystemet i tiårene fremover. I år går analysene for første gang helt frem til 2050. Scenariene baseres på ulike forutsetninger om regional og global økonomisk vekst, teknologisk utvikling, markedsutvikling, konfliktnivåer og implikasjoner, samt energi- og klimapolitikk. Usikker fremtid – behov for scenarier Siden politisk, økonomisk og teknologisk utvikling de neste tiårene er veldig usikker, har vi etablert ulike potensielle utviklingsbaner basert på varierende forutsetninger. De tre scenariene kalles Reform, Renewal og Rivalry: Reform: Utgangspunktet er de nasjonale klimaforpliktelsene i Paris-avtalen (COP21). Scenariet legger gradvis større vekt på en markedsdrevet utvikling i de globale energimarkedene, der politikk spiller en støttende rolle. Renewal: Et ambisiøst og svært utfordrende scenario som tar utgangspunkt i hva som skal til og viser hvordan vi kan nå en utviklingsbane for energirelaterte utslipp som er konsistent med 2-gradersmålet. Rivalry: En framtid som er påvirket av geopolitiske og økonomiske konflikter og større regionale forskjeller, både med tanke på økonomisk utvikling og endring i energisystemene. Alle scenariene viser at til tross for en massiv økning av ny fornybar energi, vil det være behov for olje og gass i lang tid fremover. Selv i en verden som utvikler seg i tråd med 2-gradersmålet(Renewal), må det fortsatt investeres mye i ny olje- og gassproduksjon for å kompensere for fallende  produksjon fra eksisterende felt, selv om etterspørselen etter hvert faller. Økt energieffektivitet viktigste nøkkel til bærekraftig utvikling Befolknings- og inntektsvekst bidrar til økt etterspørsel etter varer, tjenester og aktiviteter som krever energi. Det  betyrøkt global energietterspørsel. Hvor mye den øker, avhenger av hvor mye mer effektive vi blir. En bærekraftig utvikling forutsetter at vi klarer å kombinere økt levestandard og tilgang til elektrisitet og ren energi for en økende befolkning og samtidig  begrense vekst i samlet energietterspørsel. Vi ser tendenser i de rike delene av verden til at økonomisk vekst ikke nødvendigvis fører til vekst i energietterspørselen. Skal vi nå våre felles bærekraftsmål,  må en slik frikobling også skje i fremvoksende økonomier. I alle  tre scenariene forutsettes det at energieffektiviteten øker raskere de neste 35 årene enn det den har gjort de siste 25 årene. I Renewal er forbedringen i energieffektiviteten formidabel, tre ganger raskere enn historisk og verdens energietterspørsel i 2050 blir litt lavere enn i dag. Dette til tross for at verdensøkonomien er 2,6 ganger større. Raskere endring i energimiksen er også nødvendig I tillegg til økt energieffektivitet krever en bærekraftig utvikling en dramatisk reduksjon av energirelaterte klimagassutslipp. Dette krever en raskere endring av energimiksen enn den historiske utviklingen. Rask avkarbonisering av elektrisitet, og elektrifisering av deler av transportsektoren peker seg ut som de mest aktuelle alternativene. På noen områder går endringene her raskt, men på andre områder går utviklingen sakte. Det er derfor veldig krevende å justere den globale energimiksen raskt nok til å sikre en bærekraftig utvikling i CO2-utslippene. Ulike faktorer trekker i ulik retning Ratifiseringen av Paris-avtalen i fjorsignaliserte  storpolitisk vilje til reduserte klimagassutslipp. Dessverre er det foreløpig lite som tyder på at viljen raskt nok følges av en evne til å gjennomføre tiltak som bidrar til en rask nok omlegging i retning av 2-gradersmålet. Dette krever et samarbeid mellom land om felles rammebetingelser, teknologiutvikling, fordeling av inntekter og byrder langt utover det vi tidligere har sett i global politikk. I en situasjon der geopolitisk uro, økende proteksjonisme og snevre, nasjonale interesser står i veien for globalt samarbeid om en effektiv politikk for å løse felles utfordringer, er det dessverre lite som tyder på at vi raskt blir enige om felles tiltak som monner. På den annen side gir teknologi- og kostnadsutviklingen på viktige områder i energisektoren håp om at utviklingen kan skyte fart i riktig retning. En viktig konklusjon fra vår analyse er at selv om verden skulle bevege seg i retning av 2-gradersmålet, slik Renewal-scenariet innebærer, er det behov for svært mye ny olje og gass for å kompensere for fall i produksjonen fra eksisterende felt. I et slikt perspektiv er det også viktig at ny produksjon er så energi- og klimaeffektiv som mulig.

HVAC-kontrakt for Martin Linge og Total E&P Norge

Kontrakten var ute på vanlig forespørsel som en SMC (Specialist Maintenance Contract) for Martin Linge. Total har nå valgt å inkorporere denne i IKM Operations sin GMC (General Maintenance Contract), noe som betyr at kontraktens varigheten blir fem pluss to år fra oppstart offshore, kommer det frem i en pressemelding.