Både NITO, Norsk Industri og Rederiforbundet er blitt mer pessimistiske. De tror ledighetsveksten vil fortsette inn i 2017.
De tre fagforeningene taler dermed imot Statistisk sentralbyrå (SSB), som nylig anslo at ledigheten vil nå toppen i år og gå noe ned neste år.
– Ledigheten skal videre opp i 2016, men vi er dessverre ikke like sikre på om det vil snu neste år. Det er mindre sikkert nå, sier administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri, NHOs største forening.
Han får støtte fra president Trond Markussen i Norges ingeniør- og teknologiorganisasjon (NITO) og administrerende direktør Sturla Henriksen i Norges Rederiforbund.
– Hadde du spurt meg for noen måneder siden om jeg trodde toppen ville være nådd innen slutten på 2016, ville jeg vært mer positiv. Nå er jeg ikke så sikker lenger. Det nedbemannes fortsatt mer enn vi hadde trodd, sier Markussen, som mener oppsigelsene i ingeniørbransjen er i ferd med å gå for langt.
– Vi er kommet til et punkt hvor det kuttes så mye at det går utover kompetansen. Det er fare for at nøkkelkompetanse vil gå tapt, hevder NITO-toppen.
DEA Norge skal halvere antall ansatte innen sommeren 2017.
Etter oppkjøpet av Eon i 2014 teller DEA Norge per dags dato om lag 180 hoder. I løpet av det neste året skal antallet halveres, det vil si at nærmere 90 sluttpakker er på trappene.
– Vi har vært klar over at når du slår sammen to selskaper så vil det alltid være behov for å gjøre endringer, så det har vært ventet. Men når noe sånt som dette treffer så er det aldri lett, for noen, sier kommunikasjonssjef Ketil Hjertvik i DEA til E24.
Nedbemanningen vil gjøres ved hjelp av sluttpakker.
Kuttene kommer på bakrunn av det lave oljeprisen den siste tiden vil gjøres over hele organisasjonen og Oslo-kontoret er planlagt flyttet til Stavanger, skriver E24.
DEA Norge har ingen offshore-ansatte, så alle som må gå er enten administrativt eller teknisk personale.
Forhandlingene mellom SAFE og Norsk olje og gass til Riksmekleren.
I går kveld endte forhandlingene mellom SAFE og Norsk olje og gass på brønnserviceavtalen i brudd, og må dermed løses hos Riksmekleren.
Forhandlingsleder i Norsk olje og gass, Jan Hodneland mener, i følge Norsk olje og gass sine hjemmesider, at SAFE ikke har den samme virkelighetsforståelsen som dem år det gjelder hvilken krevende situasjon olje- og gassnæringen er i.
— Det virker som NOG har fraskrevet seg ansvaret, og overlater til Riksmekleren å få årets lønnsforhandlinger gjennomført. Vi erkjenner at det er tøffe tider i bransjen, og våre krav var derfor moderate i dette oppgjøret, men vi krever en lønnsutvikling som reflekterer årets frontfagoppgjør og som tar ivaretar våre medlemmers kjøpekraft, sier SAFE-leder Hilde-Marit Rysst i følge fagforeningens hjemmeside.
Når det gjelder tilsvarende forhandling med Industri Energi betegner Hodneland den som krevende, og forteller at de ble enige om å gjennoppta forhandlingene på et senere tidspunkt.
Dette er det fjerde og siste av oppgjørene Norsk olje og gass forhandler på i år. Forhandlingene på landbaseavtalene, og sokkelavtalene har endt med brudd og går til mekling. Forhandlingene på landavtalene endte med enighet.
Men RIF-lederen påpeker at det kan være krevende å bytte bransje.
Blant organisasjonen Rådgivende Ingeniørers Forenings (RIF) om lag 200 medlemmer er det i følge Finansavisen planlagt å ansatte inntill 1000 nye ingeniører i løpet av året.
Medlemsbedriftene i RIF arbeider hovedsaklig innen bygg og anlegg, samferdsel og fornybar energi, og sysselsetter per dags dato 10.500 mennesker.
Noen av de som nå skal ansettes kommer fra olje – og gassindustrien, men Liv Kari Skudal Hansteen, administrerende direktør i RIF understreker overfor Finansavisen at en slik overgang ofte krever mye både av bedriftene og de nyansatte.
— Man kan ikke bare hoppe rett inn i en annen bransje selv om man er utdannet ingeniør. De fleste må kurses og omskoleres først, sier hun til Finansavisen.
Skudal Hansteen forklarer ansettelses behovet slik: — Noe er for å dekke inn naturlig avgang og turnover, men det vil bli en netto vekst i antallet ansatte. Det er egentlig litt overraskende, fordi vi vet at det er krevende tider på Vestlandet. Samtidig er det høy aktivitet på Østlandet, og det er her fleste nyansettelsene er ventet å komme, forteller hun, og viser til deres halvårlige konjunkturrapport.
Men brønnplugging er ikke løsningen, mener bransjeorganisasjonen.
Norsk Olje og Gass sier kuttene i bransjen i en periode kan være dypere enn et fremtidig bærekraftig nivå tilsier. Dermed kan næringen miste kvalifiserte medarbeidere det kan bli bruk for på sikt.
Sjefen for bransjeorganisasjonen, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, tror fortsatt behovet for folk i oljebransjen blir varig lavere, men tror det vil ligge høyere enn bunnen av bølgedalen, skriver Klassekampen. Han mener både bransjen og myndighetene bør se på hvordan situasjonen kan avhjelpes.
Dermed er arbeidsgiversiden på linje med fagforeningene, som sier det trengs tiltak for å hindre oppsigelser av ansatte det senere vil bli bruk for. Fagforeningene har foreslått å bruke ledig kapasitet til mer vedlikehold og plugging av brønner.
Les også: Sterkt uenige om nyttverdien av å plugge brønner
– Omfanget av plugging av brønner er på det riktige nivået i dag, så løsningen ligger ikke der. Man må heller se hvordan man kan tilrettelegge slik at flere prosjekter blir realisert, sier Schjøtt-Pedersen.
Mens regjeringsplattformen inneholder et punkt om at regjeringen vil «vurdere endringer i petroleumsskattesystemet som kan bedre ressursforvaltningen og øke utvinningsgraden i felt i drift og nærliggende marginale felt», sa statsminister Erna Solberg (H) nylig at det ikke er aktuelt å endre skattereglene for næringen.
Dommen kan få konsekvenser for andre arbeidstakere.
Høyesterett behandler i dag saken om 7.500 riggarbeidere skal få nattillegg medregnet i sitt pensjonsgrunnlag.
Industri Energi og SAFE anla i 2011 et felles gruppesøksmål på vegne av 7.500 medlemmer i 18 bedrifter tilsluttet Norges Rederiforbund. De tapte saken i Stavanger tingrett, men vant fram etter å ha anket til Gulating lagmannsrett.
Dersom fagforbundene Industri Energi og SAFE vinner i Høyesterett, får riggarbeiderne på bakgrunn av dommen et pensjonsgrunnlag som per år er 50.000 kroner høyere enn i dag, skriver Industrienergi.
– Retten la avgjørende vekt på at den døgnkontinuerlige skiftordningen over tid framstår som svært fast, sier advokat Alexander Lindboe i Industri Energi.
Norsk Rederiforbund anket dommen til Høyesterett, som skal behandle saken tirsdag. Det er satt av tre dager i Høyesterett.
ABB planlegger å redusere bemanningen innen olje, gass og kjemi med inntil 120 norske årsverk.
Selskapet hadde i fjor rundt 2.400 ansatte i Norge.
Årsaken til bemanningsreduksjonen er et lavere aktivitetsnivå i markedet. De ansatte ble informert om planene torsdag.
– Vi beklager at vi nok en gang må gå til de ansatte med et så dystert budskap. Nedbemanninger er belastende for hele selskapet og spesielt dramatisk for dem som rammes direkte, men noen ganger er det dessverre helt nødvendig. Vi er i konstruktiv dialog med fagforeningene og opptatte av å ta vare på de ansatte på en best mulig måte, sier administrerende direktør Steffen Waal.
Bemanningsreduksjonen kommer i tillegg til den som ble kunngjort for hele ABB i Norge høsten 2015. Denne gangen er rammes kun olje- og gassvirksomheten, og alle kontorer, yrkesgrupper og nivåer innenfor denne enheten kan bli berørt.
Grunnet lave kraftpriser iverksetter BKK tiltak for å bedre driftsresultatet.
Kraftselskapet BKK (Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap) skal bedre lønnsomheten og kutte stillinger.
Grunnet de lave kraftprisene har selskapets driftsresultat blitt redusert med over en milliard siden 2011, skriver BKK i en børsmelding. Denne utviklingen vil energikonsernet snu, og har satt seg som målsetting å bedre lønnsomheten med 350 millioner innen 2020.
Selskapet skriver videre at det er grunn til å tro at kraftprisen som har falt fra 50 øre kw/h til 20 øre kw/h de siste årene også vil holde seg lav i årene fremover. Dermed må BKK finne andre måter å bedre driftsresultatet på.
I begynnelsen av måneden endret energikonsernet organisasjonsstrukturen, men antallet årsverk må også reduseres frem mot 2020. Per i dag sysselsetter BKK 1150, innen 2020 er målet å være under 1000. Konsernsjef Jannicke Hilleland lover at nedbemanningen skal gjøres på en ryddig måte i samarbeid med tillitsvalgte.
— BKK er et ledende energikonsern i Norge, og skal også være det i fremtiden. Rikelig tilgang på rimelig fornybar energi er verdifullt. Det gjør at Norge kan erstatte fossil energibruk med fornybar. Men rikelig og rimelig fornybar energi utfordrer samtidig lønnsomheten til BKK og hele fornybarnæringen. For å være motor i en tid hvor teknologi og økt digitalisering endrer måten energi produseres, lagres og brukes, er det nødvendig å effektivisere driften og øke lønnsomheten, sier Hilleland i meldingen.
Som et ledd i fusjonen med BG Group kutter Shell over 2000 stillinger – 140 ryker i Norge.
Dette kom frem på et allmøte for de ansatte onsdag ettermiddag.
Det totale antallet norske stillinger i de to selskapene er 820, og Shell skriver i en pressemelding at alle ansatte har fått mulighet til å søke på sluttpakker.
– Dette er utfordrende og krevende for oss alle, men endringene er nødvendige for å sikre vår konkurransekraft. A/S Norske Shell vil fortsatt være en aktiv operatør på norsk sokkel og ha kapasitet til å kunne påta oss fremtidige utfordringer, sier administrerende direktør Tor Arnesen i A/S Norske Shell.
Videre skriver selskapet at det er overlappende roller som vil slås sammen i utviklingen av den nye organisasjonen.
— Det er også tatt hensyn til olje- og gassindustriens grunnleggende kostnadsutfordringer og at A/S Norske Shell er på vei ut av en periode med stor prosjektaktivitet som krevde en større og mer kompleks organisasjon, heter det i meldingen.
Det var Bloomberg som først meldte at Shell skulle kutte ytterligere 2.200 stillinger, dermed har kuttene globalt i Shell kommet opp i 12.500, hvorav 5.000 kan relateres til fusjonen med BG Group.
SAFE mener en tariffavtale ikke kan basere seg på den nåværende situasjonen i markedet.
Norges Rederiforbund kom ikke til enighet med Industri Energi og SAFE i årets hovedoppgjør for riggarbeidere. Alle parter oppgir at der er skuffet over at forhandlingene dem imellom ikke førte fram.
— I et særdeles krevende riggmarked med kraftig fall i aktivitetsnivå, kansellering av riggkontrakter, rigger i opplag og hvor arbeidsplasser forsvinner, er det svært skuffende å oppleve at arbeidstakerne fremmer krav som er frikoblet fra den situasjonen næringen befinner seg i, sier forhandlingsleder Jakob Korsgaard i Norges Rederiforbund.
Til mekling
Antall rigger i opplag vil ifølge forbundet fortsette å øke i løpet av 2016 og 2017. Innen utgangen av juni er det forventet at 23 rigger vil ligge i opplag.
—I dagens situasjon kan vi simpelthen ikke pådra oss økte lønnskostnader i en næring som allerede har svært gode lønns- og arbeidsvilkår, sier Korsgaard.
Industri Energi har over 5.000 medlemmer og SAFE nesten 3.000 medlemmer som er omfattet av tariffavtalene for ansatte på flyterigger og visse andre installasjoner på norsk sokkel.
Etter to dagers forhandlinger går nå oppgjøret til mekling hos Riksmekleren i Oslo. Dato er ennå ikke fastsatt.
Frontfag
Industri Energi har lagt frontfagsoppgjøret mellom LO og NHO til grunn for oppgjøret, og oppgir at de var innstilt på et moderat og tilnærmet kostnadsnøytralt oppgjør.
— Vi har forsøkt så godt vi har kunnet å være løsningsorienterte og skape god dialog med motparten gjennom forhandlingene, men arbeidsgiverne kom oss aldri i møte, sier organisasjonens forhandlingsleder Asle Reime som oppgir at bruddet kom klokka 23.20 tirsdag kveld.
– Umulig å godta
SAFE-leder Hilde-Marit Rysst opplyser at hennes forbund krevde at medlemmene skulle opprettholde kjøpekraften.
—Men Rederiforbundets tilbud ville betydd en betydelig reallønnsnedgang. Kravene våre var moderate og ansvarlige, og tok i høyeste grad hensyn til den vanskelige situasjonen for bransjen akkurat nå, sier hun.
Rysst viser til at en tariffavtale løper i to år, og mener den derfor ikke bare kan basere seg på en nåsituasjon.
– Og når arbeidsgiverne i forhandlingene også går til angrep på våre allerede opparbeidede rettigheter, sier det seg selv at det var umulig for oss å godta dette, sier Rysst.
