Kategoriarkiv: Enerwekat

Høyre hevder Ap dolker arbeidslivets parter i ryggen

Ved å fremme pensjonsforslag i Stortinget etter enighet mellom partene, viser Ap mangel på respekt for trepartssamarbeidet og undergraver det, mener Høyre. – Ap respekterer ikke enigheten som er oppnådd mellom partene, men overprøver det i Stortinget. Det er å undergrave partene i trepartssamarbeidet. Det synes jeg er ganske alvorlig, sier Høyres Heidi Nordby Lunde, som er nestleder i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. – Da mister de også troverdighet hver gang de drar fram at man skal verne om trepartssamarbeidet. For Ap ser det ut til at det bare er én part, nemlig LO, sier Lunde til NTB, og fyrer av følgende kraftsalve: – Ap dolker de andre fagorganisasjonene og arbeidsgiversiden i ryggen med dette forslaget. KrF på vippen  Ap-leder Jonas Gahr Støre og SV-leder Audun Lysbakken fremmet nylig et forslag om å sikre obligatorisk tjenestepensjon (OTP) for utsatte grupper som deltidsarbeidere, vikarer og ungdom i private bedrifter. De to partiene foreslår å gi pensjonsopptjening fra første krone, pensjonsopptjening for stillingsandeler lavere enn 20 prosent og at også unge under 20 år skal få opptjene pensjonspoeng. – Høyre er mot forslaget om tjenestepensjon fra første dag. Men vi hadde respektert det hvis partene i arbeidslivet kom fram til det, sier Lunde. KrF avgjør trolig om det blir flertall i Stortinget for forslaget, som imidlertid trolig ikke blir behandlet før til høsten. Næringslivet har reagert sterkt på forslagene, som de mener kan påføre berørte bedrifter milliardutgifter. LO berømmer på sin side forslagene, som har vært blant deres krav i en årrekke. Usolidarisk Ap-nestleder Hadia Tajik synes Lunde kommer med et freidig angrep, men at det virker som om hun ikke kjenner saken særlig godt. – NHO-sjef Kristin Skogen Lund har understreket at det er politikerne som bestemmer tjenestepensjon. Så da må jeg minne Lunde om at Stortinget er et lovgivende organ og ikke et ekspedisjonskontor som bare nikker til regjeringens usolidariske forslag, sier Tajik til NTB. Hun minner om at regjeringen selv sendte ut på høring et forslag om pensjon. – Mener Lunde at de skal kunne ha meninger om dette, men at Arbeiderpartiet ikke skal kunne ha noen mening, spør hun retorisk. «Hjemme alene» Pensjonsforslaget er bare ett av mange som tyder på at Aps stortingsgruppe er ute av kontroll, ifølge Høyres Stefan Heggelund. Han lister opp Aps nei til regjeringens nye inflasjonsmål, forslaget om å trekke oljefondet ut av spillselskaper og avvisningen i klimameldingen av de såkalte fleksible mekanismene som åpner for ulike former for kvotekjøp. – I sak etter sak forlater Ap ansvarlighetslinjen som partiet tradisjonelt har ligget på, sier han, og hevder partiets stortingsgruppe framstår som ute av kontroll. – Ap må gjerne være uenig med oss, men det har tradisjonelt vært sånn at vi har funnet sammen om ansvarlige løsninger i viktige spørsmål. Det Arbeiderpartiet finnes ikke lenger, sier Heggelund. Aps klimapolitiske talsperson Åsmund Aukrust fnyser av kritikken. – Nok en gang ser vi at tidligere PR-konsulent Heggelund prøver å vri fokuset vekk fra det faktum at Høyre avlyser alle nasjonale klimamål. Og for den sakens skyld synes det er greit at Norge investerer fellesskapets midler i utenlandske spillselskaper som driver aggressiv og ulovlig markedsføring i Norge, sier han til NTB. (©NTB)

Rapport: Historisk lav storulykkesrisiko på norsk sokkel

PTIL har lagt frem RNNP-rapporten for 2017, og det er lystig lesing for alle som er opptatt av HMS på norsk sokkel. – Mens det i 2015 og 2016 var det tilløpshendelser / hendelser av særs alvorlig karakter i lys av potensial for å medføre storulykker, var det ingen slike hendelser i 2017, skriver PTIL i rapporten. Ifølge RNNP-tallene har antall hendelser med storulykkespotensiale aldri vært lavere. Interesseorganisasjonen Norsk olje og gass er godt fornøyd. – Det er gledelig å se at arbeidet som næringen legger ned for å bedre sikkerheten gir resultater. Den positive utviklingen innen sikkerhet er blitt oppnådd samtidig som industrien har gjennomgått betydelige omstillinger, sier viseadministrerende direktør i Norsk olje og gass, Knut Thorvaldsen. Det betyr ikke at alt er som det bør være. Spørreundersøkelsen i rapporten viser offshore-arbeidere sier at de opplever svekket sikkerhet, og det har vært en negativ utvikling gjennom perioden som gjerne omtales som oljenedturen. – For resultatene sett under ett, er det en negativ utvikling fra 2015 til 2017. Dette gjelder både for HMS-klima, opplevd risiko, arbeidsmiljø og spørsmål knyttet til helse, skriver PTIL. Norsk olje og gass anerkjenner at dette er noe de må ta til seg og ta grep om. – Næringen har vært gjennom betydelige endringer, noe som har vært krevende for de berørte arbeidstakerne. Sikkerhetsarbeid er tålmodighetsarbeid som krever et sterkt fokus fra alle parter, i tillegg til en grundig innarbeidet sikkerhetskultur, sier Thorvaldsen. Her kan du laste ned og lese hovedrapporten.

Regjeringen får klimaflertall med KrF

KrF har funnet sammen med regjeringspartiene om klimameldingen. En lang rekke forslag fra opposisjonen blir avvist i innstillingen som det nå er flertall for. – Klimapolitikken blir tåkelagt og umulig å forklare, sier Arbeiderpartiets Åsmund Aukrust til NTB. Han er skuffet over at stortingsflertallet ikke går inn for å fastsette et mål for norske utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor. Ap ønsker å slå fast at norske klimagassutslipp innen transport, landbruk, avfall og bygg skal kuttes med minst 40 prosent innen 2030, fra 1990-nivå. – Havari I innstillingen fra flertallet i energi- og miljøkomiteen vises det til at regjeringen jevnlig vil komme tilbake til Stortinget med nye saker som konkretiserer Norges innsats for å kutte våre utslipp og bidra til å nå målene fra Parisavtalen. – Et klimapolitisk havari, fastslår SV-leder Audun Lysbakken. Han mener meldingen er fri for tiltak, ambisjoner og nye initiativ. – Det er utrolig at Venstre styrer etter en klimamelding laget av Høyre og Frp. Og dersom KrF hadde ønsket nye utslippskutt, kunne de heller dannet flertall med oss og resten av opposisjonen, sier han. MDGs Per Espen Stoknes er like kritisk. – Klimameldingen lyser manglende politisk lederskap og er en 104 sider lang ansvarsfraskrivelse, sier han til NTB. Forsvarer KrFs Tore Storehaug er på sin side godt tilfreds med enigheten og viser til at målet om utslippsreduksjoner på 40 prosent ligger fast. – Denne meldingen er ikke ment å være et veikart for norske utslippskutt, men et grunnlag for forhandlingene som Norge nå skal sluttføre med EU, sier han. Storehaug trekker fram som særlig positivt at det er flertall for at norske verdensarvfjorder skal være fri for utslipp fra cruise- og annen skipstrafikk innen 2026, at det er enighet om en nordisk hydrogenstrategi samt at kollektivtrafikken skal være fossilfri innen 2025. – Offensiv politikk Venstres Ketil Kjenseth trekker fram at Stortinget hever ambisjonene fra 35 til 50 prosent kutt fra transportsektoren innen 2030 samt fastslår at «så mye som mulig» av klimaforpliktelsene skal komme i Norge. – Vi er verdensledende på salg av elbiler, vi har rekordhøye jernbanebevilgninger og vi har satt av 68 milliarder til grønn transport i storbyområdene. I tillegg leder Norge an i det grønne skiftet i skipsfarten, tilføyer Høyres Stefan Heggelund. Frps Terje Halleland mener det er viktig at Norge fortsatt er sikret adgang til kvotekjøp og «kostnadseffektive klimakutt» i utlandet. – Vi er også fornøyd med at opptrappingsplanen for biodrivstoff ikke innfører en standard som avskilter tusenvis av eldre biler, sier han. Kritisk Aukrust i Ap er kritisk til at meldingen tar til orde for kvotekjøp og andre såkalte fleksible mekanismer i EU-regelverket. – Den utstrakte bruken av fleksibilitet gjør at Norge nå ikke får et klimamål å forholde seg til. Vi må uansett omstille oss, og da bør vi bruke kreftene på å få til klimakutt i Norge i stedet for å kjøpe oss fri, sier han. – Enigheten på borgerlig side er i strid med hva Venstre lovet i valgkampen. Nå ser vi at de betaler prisen for regjeringssamarbeidet med Høyre og Frp, tilføyer han. Aukrust minner om uttalelsene til Venstres Ola Elvestuen da meldingen ble lagt fram i juni i fjor. Da beskrev det som en «betydelig svakhet» at regjeringen ikke var tydelig på hvor mye som skulle kuttes i Norge. Siden den gang er Elvestuen blitt klimaminister. (©NTB)

Oljeselskap brukte 546 millioner og solgte for 3 millioner kroner i fjor

Wellesley Petroleum AS er et av etterhvert mange norske olje- og gasselskaper som jobber med å lete etter olje og gass på norsk sokkel. Dette er en lukrativ bransje når man lykkes, men veien til mål er dyr, og det illustreres godt med regnskapstallene til Wellesley. Selskapet gikk fra å ha oppført null i inntekter i 2016, til å levere en inntekt på 3.055.000 kroner i fjor. Det hadde kanskje ikke vært så ille hvis det var et typisk norsk oppstartsselskap, men dette er oljebransjen og her er tallene store. Så viser da også regnskapet at selskapet hadde driftskostnader på hele 545.965.000 kroner, altså godt over en halv milliard. Av dette utgjorde leteutgifter 461,6 millioner kroner, mens lønnsutgiftene endte på 40,9 millioner kroner fordelt på 22,3 årsverk. Dermed endte driftsresultatet med et underskudd på hele 542,9 millioner kroner. – Offshore oljeleting er en kapitalkrevende bransje, og våre tall reflekter den høye aktiviteten vi har hatt, og planlegger for det neste året, sier Kari Langvik Østhus, country manager i Wellesley Norge, til enerWE. Det sier seg selv at det skal litt til å bære underskudd i denne størrelsesordenen, men selskapet får refundert store deler av underskuddet gjennom leterefusjonsordningen. Den gir selskapet 78 prosent av de bokførte tapene i refusjon i november året etter. For Wellesley betyr det at de får en skatterefusjon på totalt 425.107 millioner kroner for 2017. – Vi er ikke i skatteposisjon på nåværende tidspunkt, da vi ikke har produksjon. Fra vårt ståsted er leterefusjonen helt avgjørende for å kunne konkurrere på like vilkår som våre konkurrenter som allerede er i skatteposisjon, sier Langvik Østhus. I motsetningen til hva mange later til å tro, er ikke leterefusjonsordningen en subsidie. Det er en ordning som sikrer at oppstartsselskaper og nye aktører får like vilkår som de store etablerte selskapene. De kan avskrive sine kostnader før overskuddene skattlegges, og kan dermed regne de løpende investeringskostnadene opp mot de enorme overskuddene som genereres når man lykkes i olje- og gassbransjen. Med leterefusjonsordningen får aktører som Wellesley like vilkår til å dekke utgiftene, og de er store selv med leterefusjonen. Etter at finansinntektene og -utgiftene er regnet med, ender årsresultatet med et underskudd på 127.918.000 millioner kroner. Det er fortsatt mye penger, men selskapet har en bokført egenkapital på 207 millioner kroner, og lån på til sammen 737,6 millioner kroner, så det bør ikke by på noen problemer. På spørsmål fra enerWE om hvordan Wellesley vil tjene penger i fremtiden, forteller Norges-sjefen at det er to veier å gå. – Wellesley planlegger å realisere verdiene av eventuelle funn gjennom salg, eller ved å bygge ut og produsere, slik som vi nå gjør med Cara-funnet, sier Langvik Østhus. Hvis selskapet lykkes kan det bli store gevinster – både for selskapet og for den norske stat. I går skrev enerWE om Statoils kvartalspresentasjon, og det faktum at de allerede har betalt 23,3 milliarder kroner i skatt i år. Så skal det sies at Statoil er den soleklart største aktøren på norsk sokkel, og at ingen andre når helt opp på det nivået. Det blir likefullt fort snakk om milliarder når oljeselskapene går fra minus til pluss.

Statkraft fikk et overskudd på hele 10,3 milliarder etter skatt i årets første kvartal

Statkraft har i dag lagt frem resultatene for årets første kvartal. De løftes spesielt av Statkrafts salg av eierandel i havvindparken Dudgeon og børsnoteringen av Fjordkraft. Underliggende driftsresultat var 5.962 millioner kroner i første kvartal 2018, en økning på 1.972 millioner kroner fra tilsvarende periode i 2017. Resultat etter skatt endte på 10.282 millioner kroner. Gjennomsnittlig nordisk systempris i kvartalet var 38,6 EUR/MWh, en økning på 24 prosent sammenlignet med prisnivået i samme kvartal i 2017. Statkrafts totale kraftproduksjon var rekordhøy i første kvartal, og endte på 21 TWh, en økning på 23 prosent. Statkraft solgte eierandelen på 30 prosent i havvindparken Dudgeon med en bokført gevinst på 5.106 millioner kroner. I tråd med strategien har Statkraft nå solgt seg ut av alle engasjementer inne havvind. – Vi er veldig fornøyde med et veldig sterkt kvartalsresultat. Det reflekterer en vellykket energidisponering og store gevinster fra transaksjoner. Engasjementet i innen havvind har vært en av de mest lønnsomme investeringene i Statkrafts historie med en samlet bokført gevinst på 8,7 milliarder kroner fra transaksjonene. Dette har gitt et solid fundament for nye investeringer innen fornybar energi, sier konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen. Børsnoteringen av Fjordkraft 21. mars ga Statkraft en bokført gevinst på 1.670 millioner kroner.

Kalvig skal lede det statlige investeringsfondet Fornybar

Siri M. Kalvig er ansatt som daglig leder i det nyetablerte statlige investeringsfondet Fornybar AS. Investeringsfondets formål er å bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom investeringer som direkte eller indirekte bidrar til dette. Selskapet skal ha hovedkontor i Stavanger-regionen, og i statsbudsjettet er det bevilget 400 millioner kroner til fondets investeringsaktivitet i 2018. – Jeg ser virkelig fram til å starte på denne spennende og utfordrende jobben. Fornybar AS vil være et viktig instrument for å akselerere den nødvendige energiomstillingen. Dette skal være lønnsomt og verdiskapende for næringslivet vårt, og ringvirkningene vil bli veldig viktige og favne svært bredt, sier Kalvig. Kalvig startet opp StormGeo AS, og hadde flere forskjellige lederstillinger opp gjennom årene mens selskapet utviklet seg til å bli globalt, med over 300 ansatte i 16 land. Hun har også mangeårig erfaring som investor og som forvalter av egne midler. Styret legger blant annet vekt på at engasjementet hennes primært har vært rettet mot tidlig utvikling av teknologiorienterte selskaper med hovedvekt på energi-, miljø- og klimateknologi, og at tett dialog med aktivt forvaltede investeringsfond har vært en viktig del av hennes erfaring. – Kalvig har en bakgrunn som passer veldig bra til denne jobben. Ansettelsen er en viktig milepæl for å få det nye selskapet opp og stå slik at vi kan starte investeringene som skal skape grønne arbeidsplasser, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Kalvig er i dag tilknyttet Universitetet i Stavanger som førsteamanuensis og leder av universitetets forskningsnettverk innen miljøvennlig energi. (©NTB)

– Enhver ny vindmølle og et hvert nytt solpanel vil ta ut gass når kullet er borte

enerWE Communication Conference 2018 ble arrangert hos DNV GL på Høvik utenfor Oslo i forrige uke. Der holdt Anders Bjartnes fra Norsk klimastiftelse et innlegg om hva de har gjort for å sette ta en tydelig plass i samfunnsdebatten med sine tilnærminger til klima og miljø. Bjartnes er mannen bak uttrykket «det grønne skiftet», og han har mange sterke meninger om norsk energi i et klimaperspektiv. Etter innlegget tok enerWE en prat med Bjartnes og spurte ham om hans syn på norsk gass. – Hvis man tenker rent kommersielt tror jeg gassen er mer konkurranseutsatt enn olje, sier Bjartnes til enerWE. Han mener at gassen brukes til ting der den lettere kan erstattes enn olje, og trekker frem at den må konkurrere med alle energikilder som brukes til å produsere strøm. På kort sikt er hovedkonkurrenten det sterkt forurensende kullet, men Bjartnes er opptatt av hva som vil skje etter at kullproblemet er løst. – I kraftproduksjon vil enhver ny vindmølle og et hvert nytt solpanel ta ut gass når kullet er borte, sier Bjartnes. Historisk sett har det vært oljeutvinningen som har vært bærebjelken i norsk produksjon på sokkelen, men de siste årene har det svingt i retning av gassen, og nå utvinner Norge mer gass enn olje. Det er ikke nødvendigvis positivt for Norge, hvis vi skal tro Bjartnes. – Gass har lavere utslipp enn olje og kull, men i økonomisk forstand er ikke nødvendigvis noe trygg fremtid, sier Bjartnes. Han mener at gassen etterhvert vil bli utkonkurrert av solkraft og vindkraft. På kort sikt er han positiv til gassens potensiale, men på lang sikt er han veldig skeptisk. – Det handler ikke om å skru av dagens produksjon. Det som den strategiske og politiske diskusjonen handler om, er om det er fornuftig å bygge ut ny gassutvinning i Barentshavet og om den blir konkurransedyktig i et marked om 20-30 år. Den ideen har jeg ikke noe særlig tro på, sier Bjartnes. Se hele videointervjuet øverst i artikkelen.

Shell med økning på 68 prosent i første kvartal

Olje- og energiselskapet Shells inntekter i første kvartal i år var 68 prosent høyere enn i samme kvartal i fjor. Shells nettoinntekter i første kvartal var på 47 milliarder norske kroner. Tallet for samme periode i fjor var snaut 28 milliarder kroner. Dermed kan Shell notere seg en økning på rundt 68 prosent. Det gode resultatet kommer etter en periode med økte oljepriser. Onsdag var prisen for et fat nordsjøolje 73.86 dollar, noe som er en økning på over 43 dollar siden januar 2016. Shell, som også har trappet opp sin satsing på naturgass, erklærte i februar en økt satsing på norsk sokkel. – Vi er særlig fokusert på Nordsjøen og Norskehavet. Dette er områder som vi mener det er stort potensial i, og der vi vil fokusere vår oljeleting og oljeboring, sa Shells konsernsjef Ben van Beurden til NRK. (©NTB)

671 av 886 klager på NRK gjaldt Acer-dekningen

I dag har Kringkastingsrådet i NRK møte for å diskutere henvendelser og klager på NRK. Møtet kringkastes live på NRK.no. enerWE.no har tidligere skrevet om hvor lite NRK.no skriver om energibransjen, og det er ikke vanlig at energispørsmål står så høyt på agendaen som det gjør denne gangen. Ifølge NRK.no dreier hele 671 av 886 klager og henvendelser seg om Acer-dekningen. Det skyldes i stor grad mobilisering i Facebook-gruppen Stopp Acer der det nå er hele 113.584 medlemmer. Kringkastingsrådet har ingen makt til å kreve endringer eller «dømme» NRKs redaksjon for eventuelle brudd på presseetikk. De er først og fremst en kanal der klagere vil bli hørt av NRKs ledelse og redaksjon. Her kan fu følge møtet.

Helge Lund ny styreleder i BP

Tidligere Statoil-sjef Helge Lund blir ny styreleder i oljegiganten BP. Onsdag trakk han seg fra styret i oljeserviceselskapet Schlumberger. Lund etterfølger svenske Carl-Henric Svanberg som styreleder, og han vil få plass i styret 1. september 2018. Han blir formelt utnevnt som styreleder 1. januar 2019, opplyser selskapet i en pressemelding. Lund, som også er styreleder i den danske legemiddelgiganten Novo Nordisk, trekker seg samtidig fra styret i oljeserviceselskapet Schlumberger. – Det er et stort privilegium for meg å bli spurt om å lede et erfarent og variert styre. BP har klart å komme seg gjennom en utfordrende periode under det sterke og forpliktende lederskapet til Carl-Henrik og Bob (konsernsjef Bob Dudley, red.anm.). Jeg ser fram til å samarbeide med Bob og hans team i arbeidet med å endre landskapet for energi, sier Lund. Todelt utfordring Svanberg varslet i høst at han ville gå av på generalforsamlingen i mai, og styret startet da sin prosess for å finne en ny styreleder, skriver Dagens Næringsliv. – Jeg gleder meg over at Helge Lund blir BPs neste styreformann. Vår industri endres raskere enn noensinne mens verden fokuserer på å møte den todelte utfordringen med større etterspørsel etter energi med lavere utslipp, sier Svanberg. – Helge har en karriere med lederskap der han griper fatt i disse sakene, og han karakteriseres av sin åpne og framoverskuende tilnærming. Sammen med hans dype innsikt i industrien og globale forretningsbakgrunn har han all den kompetansen som kreves for å lede styret i dag og inn i framtiden, sier Svanberg. Strategisk blikk Konsernsjef Bob Dudley er også strålende fornøyd med å få den tidligere Aker Kværner- og Statoil-sjefen inn som styreleder. – Jeg har kjent Helge i mer enn et tiår og ser virkelig fram til å jobbe sammen med ham. Med et strategisk blikk og et moderne, globalt perspektiv har han en tydelig forståelse for utfordringene og mulighetene som vår industri står overfor, sier Dudley. Lund kom inn i Schlumberger-styret i 2016 etter en kort karriere som konsernsjef i British Gas (BG). Før det var han toppsjef i Statoil fra 2004 til 2014. I tillegg til å være styreleder i Novo Nordisk, er han i dag også rådgiver i det amerikanske investeringsselskapet Clayton Dubilier & Rice, samt medlem av styret i den veldedige organisasjonen International Crisis Group, som jobber for å motvirke konflikter over hele verden. (©NTB)