I sin ukentlige kraftrapport forteller NVE at temperaturene i Norge gikk betydelig opp, og mot slutten av uken var det varmere enn normalt for denne tiden av året. Dette var en viktig årsak til at strømforbruket falt med hele 10 prosent sammenlignet med uken før. For Norden som helhet gikk strømforbruket ned med 8 prosent.
Likevel ble det nok en uke med mer strømimport enn eksport for femte uke på rad, og det er samtidig lite vann i vannmagasinene. NVE forventer imidlertid at det nå er i ferd med å snu, og at det blir økt tilsig i tiden fremover.
Slik gikk strømmen ut og inn av Norge i forrige uke. Illustrasjon: NVE / SKM Syspower
Les også:
Så mye (lite) har snitthusholdningen betalt for å subsidere vindkraft i Norge
Her er nettleien billigst og dyrest
Slik produseres og brukes strømmen i Norge
Elavgiften økes til 16,58 øre kWh
Så mye strøm bruker trikken og t-banen
Hva koster strømmen i resten av Europa?
Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet
Slik går strømmen ut og inn av Norge
AF Gruppen forteller i en pressemelding at de har inngått intensjonsavtale med Statkraft Energi om å utføre anleggsarbeider på byggetrinn 2 av Storlia kraftverk i Eidfjord kommune.
Storlia kraftverk skal utnytte 75 meter høydeforskjell mellom Bjoreio og Sysenvatnet. Kraftverket er planlagt med en installasjon på ca. 8,5 MW, og vil produsere om lag 35 GWh per år.
Avtalen omfatter anleggsarbeider i forbindelse med adkomst-, tilløp- og utløpstunneler, kraftstasjonen i fjell og betongarbeider i stasjonen.
Kraftverket vil ligge inne i fjellet med en adkomsttunnel fra Storlia, på nedsiden av Riksveg 7. Vannet vil bli ført fra et nytt inntak i Bjoreio med ny tilløpstunnel inn til kraftverket. Fra kraftverket blir det en utløpstunnel som ender opp i eksisterende overføringstunnel mellom Bjoreio og Sysenvatnet.
Avtalen har en verdi på omlag 100 millioner kroner.
– AF Gruppen satser på vannkraftutbygging og har vært med på mange av de viktigste vannkraftprosjektene i Norge. Vi ser frem til å samarbeide tett med Statkraft Energi om Storlia kraftverk. Sammen med kunden skal vi bruke vår kompetanse og erfaring til å finne løsninger som både ivaretar sikkerhet og miljøet på en god måte, sier Morten Grongstad, konsernsjef AF Gruppen.
Tallene for fyllingsgraden i norske vannmagasiner oppdateres ukentlig, og de siste tallene viser at fyllingsgraden fortsatt går ned.
Nivået ligger godt under normalnivået, men for landet som helhet er det ikke verre enn at det er et stykke ned til bunnivået. Slik er det imidlertid ikke for fyllingsgraden i Midt-Norge og i Nord-Norge. Der er fyllingsgraden nå helt nede i henholdsvis 13,0 og 26,3 prosent.
Det er likevel elspotområde 1, Østlandet, som har lavest fyllingsgrad med 7,4 prosent. Det er svært lavt for denne tiden, men tallet har faktisk vært lavere på denne tiden i tidligere år.
Det store spørsmålet nå er når snøsmeltingen slår til for fullt og sørger for mer vann i vannmagasinene. Mye tyder på at det kan skje allerede inneværende uke eller en av de nærmeste.
Hele landet
I uke 15 lå fyllingsgraden for hele landet på 25,1 prosent. Uken før lå fyllingsgraden på 27,2 prosent. På denne tiden i fjor lå fyllingsgraden på 33,6 prosent. Totalt har hele landet en kapasitet på 82.224 GWH og vannreservene tilsvarer nå 20.658 GWh.
Hele landet
Elspotområde 1 – Østlandet
Elspotområde 1 omfatter den østlige delen av østlandet fra Buskerud og nordover (bortsett frå den del av Oppland som ligg vest og nord for Vågåmo). Magasinkapasitet er 5.787 GWh.
I uke 15 lå fyllingsgraden for elspotområde 1 på 7,4 prosent. Uken før lå fyllingsgraden på 8,6 prosent. I fjor på denne tiden lå fyllingsgraden på 13,7 prosent. Totalt har elspotområde 1 en kapasitet på 5.787 GWH og vannreservene tilsvarer nå 429 GWh.
Østlandet
Elspotområde 2 – Sørvestlandet
Elspotområde 2 omfatter den sørlige delen av Buskerud, mesteparten av Vestfold, Telemark, Agder-fylka, Rogaland og sørlig del av Hordaland. Magasinkapasitet er 32.725 GWh.
De siste tallene viser en fyllingsgrad på 35,8 prosent i elspotområde 2. Det er 2,0 prosentpoeng mindre enn fyllingsgraden uken før da den lå på 37,8 prosent. På denne tiden i fjor lå fyllingsgraden på 42,8 prosent. elspotområde 2 har en kapasitet på 32.725 GWh og med en fyllingsgrad på 35,8 prosent tilsvarer det 11.717 GWh.
Sørvestlandet
Elspotområde 3 – Midt-Norge
Elspotområde 3 omfatter nordre og vestlig del av Sogn og Fjordane, den delen av Oppland som ligg vest og nord for Vågåmo, Møre og Romsdal og Trøndelag til Tunnsjødal. Magasinkapasitet 7.809 GWh.
De siste tallene viser en fyllingsgrad på 13,0 prosent i elspotområde 3. Uken før lå fyllingsgraden på 14,8 prosent. På denne tiden i fjor lå fyllingsgraden på 24,5 prosent. elspotområde 3 har en kapasitet på 7.809 GWh og med en fyllingsgrad på 13,0 prosent tilsvarer det 1.018 GWh.
Midt-Norge
Elspotområde 4 – Nord-Norge
Elspotområde 4 omfatter resten av Trøndelag og Nord-Norge. Magasinkapasitet er 19.367 GWh.
Tallene viser at fyllingsgraden lå på 26,3 prosent i forrige uke. Uken før lå fyllingsgraden på 28,5 prosent. På samme tid i fjor lå fyllingsgraden på 38,9 prosent. elspotområde 4 har en kapasitet på 19.367 GWh og med en fyllingsgrad på 26,3 prosent tilsvarer det 5.097 GWh.
Nord-Norge
Elspotområde 5 – Vestlandet
Elspotområde 5 omfatter midtre og nordlig del av Hordaland, Sogn og Fjordane sør for Sognefjorden og Indre Sogn, og vestlig del av Buskerud og Oppland. Magasinkapasitet er 16.536 GWh.
For en uke siden var vannmagasinene 14,5 prosent fulle. Uken før lå fyllingsgraden på 16,8 prosent. På samme tid i fjor lå fyllingsgraden på 20,3 prosent. Totalt har elspotområde 5 en kapasitet på 16.536 GWH og vannreservene tilsvarer nå 2.397 GWh.
Vestlandet
Artikkelen er skrevet av en automatisert robot. Feil kan forekomme.
Denne våren starter arbeidet på Dvalin-feltet i Norskehavet. DEA Norge forteller i en pressemelding at den skal plassers på 400 meters dyp, og at den nå er på vei til feltet fra verftet i Egersund.
Den 280 tonn tunge havbunnsrammen ble løftet fra kaien ved Aker Solutions sitt verft i Egersund til fartøyet «Deep Explorer» i kveldingen tirsdag 17. april. Etter et testløft, som forberedelse til offshore-operasjonen, satte skipet kursen mot Dvalin-feltet som ligger 260 kilometer nord-vest for Kristiansund.
Det er forventet at «Deepsea Explorer» kommer fram til feltet torsdag, hvor TechnicFMC starter arbeidet med å installere rammen på havbunnen hvor Dvalin-brønnene skal bores i 2019.
– Plasseringen av havbunnsrammen på sjøbunnen markerer starten på en aktiv vår for DEA og Dvalin-prosjektet. I løpet av de neste par månedene vil vi også forberede rørledningtraseen, løfte en modul om bord på Heidrun-plattformen og legge gassrørledningen på havbunnen, sier prosjektdirektør Keith O’Donnell.
Løfteoperasjonen i Egersund gikk etter planen, og er et direkte resultat av godt samarbeid og god planlegging av leverandørene og DEA. Dvalin-prosjektet følger både tidsplan og budsjett mot produksjonsstart i 2020.
Dvalin-feltet, som ligger 250 kilometer nord for Kristiansund, er DEAs første opererte utbyggingsprosjekt i Norge. Feltet inneholder utvinnbare ressurser på 18,2 milliarder standard kubikkmeter naturgass.
Feltet blir bygget ut med en bunnramme med fire brønner, som blir knyttet til Heidrun plattformen gjennom en 15 kilometer lang rørledning. Fra Heidrun vil gassen bli transport gjennom Polarled til Nyhamna for videre eksport til markedene i Europa. Utbyggingskostnadene er beregnet til 10,26 milliarder kroner. 68 prosent av leveransene til prosjektet kommer fra norske leverandører.
Partnere i feltet er DEA Norge AS, operatør (55%), Petoro (35%) og Edison Norge AS (10%).
I dag, torsdag 18. april, arrangerer enerWE ECC 2018. Dette er kommunikasjonskonferansen for olje- og energibransjen.
Etter åpningen var det Hans Kristian Danielsen, vide president for markedsføring og salg i DNV GL’s olje- og gassenhet.
Han fortalte om hvordan DNV GL tok tak i FNs 17 punkter med bærekraftsmål, og lagde rapporten «The Future of Spaceship Earth». Der tok de for seg hvert av FNs bærekraftsmål, og så på hva som måtte til for å nå det.
Reaksjonene var stort sett positive til rapporten, men det var ikke bare bare å være den delen av DNV GL som hadde olje- og gassbransjen på kundelisten.
– For oss som jobbet i olje og gass var ikke dette utelukkende positivt, sier Danielsen.
Han presiserer imidlertid at tilbakemeldingene de fikk fra bransjen var saklige og høflige. Så har da også oljebransjen gått ut og sagt klart at de støtter Paris-målene.
DNV GL har en rapport der de har vurdert energifremtiden. Det er det mange som har gjort, men selskapets Energy Transition Outlook skiller de seg vesentlig fra de fleste på ett veldig viktig punkt:
– Vi antar at vi klarer å skaffe nok energi til å dekke behovet. I motsetning til de fleste andre tror vi at det totale behovet for energi vil flate ut, sier Danielsen.
De mener at verden i 2050 vil få halvparten av sin energi dekket fra fossile energikilder, mens den andre halvparten vil komme fra ikke-fossile fornybare energikilder.
Når oljebransjen snakker om fremtiden, er fokus ofte på at verden trenger mer energi. Sånn sett går DNV GL litt imot dette synet. Det betyr ikke at selskapet har et negativt syn på bransjens fremtid.
– Når Statoil snakker om ren olje og gass, så er det faktisk noe i det, sier Danielsen.
Han trekker frem at det er mange fossile energikilder som er verre å bruke til strømgenerering, for eksempel kull.
– Det er viktig å jobbe også med fossilsiden av energi.
Han påpeker at hvis vi tror på værmodeller og klimamodeller, så har vi et karbonbudsjett tilgjengelig. Det spises opp fortløpende, og det er derfor viktig å ta grep raskt. Da må for eksempel gass være en del av klimaløsningen.
– Det er ikke nok å gjøre noe. Vi må gjøre det fort. Selv om det ideelt sett er viktig med helt rene energikilder, så er det viktig å gjøre det som tar ned utslippene raskest, sier Danielsen.
Det er mye uro i Midtøsten i forbindelse med Syria-krisen, og det har fått oljeprisen til å gå over 70 dollar fatet. Den har vært helt oppe i 72,58 dollar fatet, og så langt i år ligger den i snitt på 67,52 dollar fatet. På sitt laveste har den vært nede i 62,59 dollar fatet, noe som også må sies å være en god pris.
Oljeprisen er på sitt høyeste nivå hittil i år.
Dollarkursen svinger som alltid, men ikke så mye at det gir veldig store utslag for den norske oljeprisen.
Målt i norske kroner har oljeprisen svingt fra 495,02 kroner fatet til 564,25 kroner. I snitt har den ligget på 528,94 kroner fatet.
Dette er langt over prisen som ligger til grunn for årets statsbudsjett. Der legges det til grunn at Norge vil få en inntekt på 438 kroner pr. fat i snitt.
Oljeprisen målt i norske kroner ligger nå langt over prisen som forutsettes i statsbudsjettet (den røde linjen)
Det betyr at Norge får 90,94 kroner mer enn forventet pr. fat hvis vi legger gjennomsnittsprisen til grunn, og hele 126,25 kroner fatet ekstra hvis vi legger årets foreløpige toppnotering til bunn.
For Norges økonomi vil dette gi stort utslag. Finansdepartementet har en tommelfingerregel om at hver tikrone mer eller mindre pr. fat vil gi et utslag på hele 4,3 milliarder kroner den ene eller andre veien.
Det er i praksis umulig å spå oljeprisen, men hvis vi tar utgangspunkt i snittprisen så langt vil den med Finansdepartementets tommelfingerregel tilsi at Norge ligger an til en ekstrainntekt fra olje- og gassvirksomheten på 39,1 milliarder kroner.
For å sette det i perspektiv, så er det nok til å dekke hele beløpet som staten bruker på høyere utdanning og fagskoler.
Utgifter til høyere utdanning og fagskoler utgjør omtrent 39 milliarder kroner, mens utgiftene til Forsvaret utgjør omtrent 55 milliarder kroner.
Hvis vi derimot tar utgangspunkt i dagens oljepris, og ser på hva det vil gi av ekstrainntekt, så vil det utgjøre hele 54,3 milliarder kroner. Det tilsvarer nesten hele forsvarsbudsjettet.
Så er det naturlig nok mye usikkerhet knyttet til dette, og finansdepartementet gjør selvsagt rett i å anslå oljeinntektene litt konservativt. Samtidig er det en tydelig indikasjon på hvor viktig olje- og gassbransjen er for norsk økonomi og den norske velferdsstaten når ekstrainntekten alene utgjør langt mer enn regjeringspartiene noensinne har måtte forhandle med sine partnere om.
Les også:
Oljeprisen passerte 500 kroner fatet
Norge trenger en oljepris på 56,92 dollar
Norge solgte oljen for bare 420 kroner fatet
Nå er oljeprisen for lav for Norge
Oljeprisen er for lav for statsbudsjettet
Regjeringen jekket opp forventet oljepris fra 425 til 444 kroner fatet
Oljeprisfallet kan gi milliardsmell for Norge
Det satses på vindkraft i Norge, og frem til nå har det forutsatt subsidier for å få investeringene til å gå opp. Det betyr likevel ikke at det er snakk om en stor ekstraregning for strømkundene.
– Elsertifikatordningen kostet den gjennomsnittlige norske strømkunden 3,2 øre/kWh i 2017. Det betyr at en husholdning med et årlig strømforbruk på 20 000 kWh støttet økt utbygging av fornybar kraft med vel 640 kroner, inkludert mva. Til sammen utgjorde den norske støtten til økt fornybarutbygging 2,6 milliarder kroner i fjor, sier Anne Vera Skrivarhaug, avdelingsdirektør i NVE, i en kommentar på NVEs hjemmeside.
Til sammenligning utgjør elavgiften hele 16,58 øre/kWh, og den dro inn omtrent 10,5 milliarder kroner til statskassen i 2017.
Totalt har strømkundene i Norge og Sverige finansiert 20,3 TWh med ny fornybar kraftproduksjon siden 2012. Av dette utgjør ca to tredjedeler vindkraft. Det betyr at hver husholdning har subsiderte vindkraftutbyggingen med ca 425 kroner i løpet av fjoråret.
Satsingen fortsetter, og det bygges fortsatt ut mye kapasitet.
– Bare i 2017 alene ble det bygget om lag 2,5 TWh ny fornybar kraftproduksjon i Norge og Sverige, påpeker Skrivarhaug
Frem til 2020 skal Sverige og Norge øke kraftproduksjonen basert på fornybare energikilder med 28,4 TWh. Etter det ligger det an til at vindkraftutbyggingen må klare seg uten subsidier.
Les også:
Her er nettleien billigst og dyrest
Slik produseres og brukes strømmen i Norge
Elavgiften økes til 16,58 øre kWh
Så mye strøm bruker trikken og t-banen
Hva koster strømmen i resten av Europa?
Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet
Slik går strømmen ut og inn av Norge
