WWF hevder staten vil tape ti milliarder kroner på Goliat-feltet.
–Det forsøkes å tegne bilde av feltet som et tapsprosjekt, sier statsråd Terje Søviknes (Frp).
– Dersom snittprisen for feltet blir 50 dollar per fat, som er prisen oljeminister Søviknes har trukket fram ved spørsmål fra SV om statens lønnsomhet i feltet, vil staten trolig tape rett i overkant av 10 milliarder gjennom skattesystemet, sier Henrik Tveter, siviløkonom og rådgiver i WWF til Dagbladet.
WWFs regnestykke er basert på historiske letekostnader for feltet oppgitt av Olje- og energidepartementet, investeringskostnader hentet fra norskpetroleum.no og driftskostnader oppgitt av feltoperatøren Eni, samt nedstengningskostnader oppgitt i feltets plan for utbygging og drift. Det er også tatt hensyn til oljeskattereglene i utregningen og det er tatt utgangspunkt i år 2009, da de første investeringene i utbygging av Goliat-feltet ble gjort.
– Dersom oljeselskapene ikke hadde hatt skattefordelene de nyter godt av, ville statens tap ved en oljepris på 50 dollar reduseres med om lag 70 prosent, til rett over 3 milliarder, sier Tveter.
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) svarer med at «enkelte forsøker å tegne bilde av feltet som et tapsprosjekt».
– Selv om utbyggingen gikk over budsjett og ble forsinket viser operatørens tall at samlede inntekter fra Goliat overstiger samlede driftskostnader og investeringskostnader i 2022. Da har feltet mange år igjen å produsere, sier han.Søviknes har fått kritikk for å ikke bruke tall fra Oljedirektoratet da han i høst skulle opplyse Stortinget om lønnsomheten i Goliat-feltet. Etter å ha fått spørsmål om dette, la departementet tirsdag fram tall som Oljedirektoratet utarbeidet i 2015, som viser at Goliat blir et mulig tapsprosjekt for Norge.
Tidligere generalsekretær i WWF, Nina Jensen, sier hun vil avslutte samarbeidet med Kjell Inge Røkke hvis Aker BP får oppfylt drømmen om oljeboring i Lofoten.
Marinbiologen takket nylig ja til å bli leder for olje- og fiskerimilliardær Kjell Inge Røkkes nye gigantprosjekt, forsknings- og ekspedisjonsskipet REV (Research Expedition Vessel).
Skipet blir 181 meter langt og skal blant annet fjerne plast som flyter i havet.
Selv om prosjektet hun er engasjert i betegnes som et miljøinitiativ, vedgår Jensen at den nye arbeidsgiveren driver med virksomhet hun selv ikke støtter. Et av Røkkes viktigste selskaper er Aker BP, som fortsatt satser knallhardt på olje.
– Dette med oljevirksomheten er et kjempeparadoks og er en del av grunnen til at jeg nølte så mye med å si ja til jobben. 80 prosent av klimaendringene er forårsaket av olje, gass og kull, og skal vi gjøre noe med klimaproblemene, må vi gjøre noe med denne virksomheten, sier Jensen til Nettavisen.
Som leder av WWF tok hun flere ganger avstand fra oljevirksomhet i sårbare naturområder, deriblant områdene utenfor Lofoten og Vesterålen.
På spørsmål fra avisen bekrefter Aker BP at de har ambisjoner om å bore etter olje i Lofoten, dersom de får grønt lys fra myndighetene.
Får de det og ender med å bore, sier Jensen at hun vil trekke seg umiddelbart.
– Ja, hvis Aker BP starter boring i Lofoten, er det helt uaktuelt for meg å fortsette i jobben min. Det har jeg gitt krystallklart beskjed om. Det går ikke, sier hun.
Da enerWE besøkte vindkraftforeningen Norwea, fortalte spesialrådgiver Andreas T. Aasheim entusiastisk om mulighetene i Finnmark, samtidig som han mente at fylket hadde store utfordringer med strømnettet.
– Utfordringen til Finnmark er lange avstander og et nett som er for dårlig, sa Aasheim til enerWE.
enerWE tok derfor kontakt med Statnett for å høre hva de har å si om nettet i Finnmark. På tross av at fylket egner seg godt for vindkraft, er det i perioder avhengig av strømimport fra Russland for å dekke sitt strømbehov. Det er på tross av at Norge totalt sett har strømoverskudd, og eksporterer mer enn vi importerer. Det er imidlertid ikke bare å transportere strømmen fra strømoverskudd lengre sør i landet så lenge strømnettet ikke har kapasitet til det.
Vi begynte derfor med å spørre om hvor avhengig Finnmark er av import av strøm fra Russland.
– Statnett har en kraftledning til Russland hvor det kun er mulig å importere vannkraft fra Boris Gleb mot det norske nettet. I år har ikke denne vannkraften blitt importert, da det er kommet mye vind i Øst-Finnmark og kapasiteten har vært begrenset, sier Berit Erdal, kommunikasjonssjef for region nord i Statnett, til enerWE.
Tidligere har det imidlertid blitt importert strøm.
– I snitt kan ca. 28 MW med vannkraft importeres fra Boris Gleb, sier Erdal.
Med økt vindkraftproduksjon burde det være mulig å også eksportere strøm til Russland fra Finnmark. Slik det er nå, skjer imidlertid ikke dette.
– Vi har ingen kraftledninger inn til det Russiske kraftnettet for eksport av kraft. Det foreligger eldre planer for dette, men norske myndigheter krever at de to eldste reaktorene ved kjernekraftverket på Kola stenges ned før planene videreføres, sier Erdal.
På vindkraftverkene i Finnmark er det frustrasjon over at de ikke får kjørt full produksjon på grunn av begrensninger i strømnettet. Det har blant annet ført til at overskuddsproduksjon av strøm måtte dumpes fordi det ikke var mulig å transportere den til andre steder i landet eller til utlandet.
Statnett forteller at det normalt skal være nok kapasitet i nettet, men at det på grunn av utbygging vil være noen begrensninger i kapasiteten.
– Ved intakt nett er det kapasitet til all vindkraft som er etablert i fylket, men grunnet utbygging av ny 420 kV Balsfjord-Skaidi nær eksisterende kraftlinjer må vi koble disse ut og begrense kapasiteten noe. Dette er løst ved bruk av spesialreguleringer hvor Statnett betaler produsentene for å redusere produksjonen. Resten av konsesjonsgitt vindkraft kan ikke bygges ut før sentralnettet er forsterket ytterligere, forklarer Erdal.
Kraftnettet i Norge står foran store oppgraderinger, og det er planlagt en rekke prosjekter rundt om i landet. Finnmark står imidlertid ikke øverst på prioriteringslisten.
– Det er gjort en analyse av hva som kan komme av nytt forbruk og hvilke tiltak i sentralnettet som kan møte forbruket ut fra størrelse, plassering og tid. I dag er det ikke nye forbruk i regionen som tilsier at nettet må bygges ut utover det som allerede er pågående fra Balsfjord til Skaidi, sier Erdal.
Les også: – Utfordringen til Finnmark er lange avstander og et nett som er for dårlig
SSB har lagt frem nye tall for prisene på bensin og diesel, samt hvor mange millioner liter som selges hver måned.
I oktober ble det solgt totalt 742 millioner liter med petroleumsprodukter. Det er en økning på 3,9 prosent fra oktober i fjor.
Bensinsalget har imidlertid falt kraftig. Det ble solgt 89 millioner liter, noe som er hele 8,2 prosent mindre enn oktober i 2016 da det ble solgt 97 millioner liter.
Dieselsalget holder seg imidlertid stabilt høyt. Autodiesel, altså diesel brukt til transport på veiene utgjorde 273 millioner liter i oktober, og det er akkurat like mye som på samme tid i fjor.
Ser vi på utviklingen over tid øker faktisk dieselsalget, mens bensinsalget synker jevnt og trutt.
enerWE har tidligere undersøkt hvorfor bensinsalget faller, og Drivkraft Norge (tidligere Norsk petroleumsinstitutt) forklarte da at det var flere årsaker:
Færre bensinbiler
Bensinbilene kjører færre km
Bensinbilene har blitt mer energieffektive
Elbiler
Dieselsalget har gått jevnt og trutt oppover, mens bensinsalget har gått jevnt og trutt nedover når man ser bort fra sesongmessige svingninger.
Ser vi på prisutviklingen, så er prisen på både bensin og diesel høyere enn på samme tid i fjor. Det skyldes delvis avgiftsøkningen fra 1. januar i år, men den har også økt mer enn det. Noe av det kan forklares med økt oljepris, men deler av prisen må nok også tillegges at bensinkjedene har tatt seg bedre betalt.
I snitt kostet bensinen 14,25 kroner i oktober, mens dieselen kostet 12,90 kroner literen.
Både bensinprisen og dieselprisen har steget kraftig gjennom årene som har gått.
Les også:
Norge har verdens nest høyeste bensinpris
Norge har dyrest bensin i Europa selv om vi ikke har høyest avgift
Bensinprisen økte 2,5 ganger avgiftsøkningen
Nå utgjør avgiftene mellom 56 og 68 prosent av bensinprisen
Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus
En stasjon kan selge fra et par tusen liter til flerfoldige titusen liter daglig
Staten taper nesten 40 øre kilometeren på elbiler
Derfor faller bensinsalget
Pandion Energy forteller i en pressemelding at de har inngått en låneavtale med BNP Paribas og Skandinaviska Enskilda Banken AB (publ) (SEB) for finansiering av lete- og avgrensningsaktiviteter på norsk sokkel.
Lånet har en ramme på 400 millioner kroner med mulighet for å utvide med ytterligere 200 millioner kroner.
– Investeringer innen lete- og avgrensningsprosjekter er en sentral del av vår vekststrategi. Med denne finansieringen på plass har vi nå alle verktøyene som er nødvendige for å sette forretningsplanen vår ut i praksis. Vi er veldig fornøyd med å ha fått med oss to anerkjente banker med lang erfaring fra E&P når vi nå skal utvikle vår portefølje videre, sier administrerende direktør i Pandion Energy, Jan Christian Ellefsen, i en kommentar.
Finansieringsavtalen kommer i tillegg til egenkapitalfinansieringen fra Kerogen Capital. Tidligere i år kunngjorde Kerogen Capital at de vil investere opptil USD 300 millioner (vel 2,4 milliarder kroner) i Pandion Energy.
Pandion Energy ble grunnlagt i november 2016, og er et privat olje- og gasselskap med fokus på lete-, avgrensnings- og utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel. Selskapet ble prekvalifisert som rettighetshaver i juni i år. Pandion Energy har nylig søkt om lisenser i den siste APA runden og vurderer for tiden også andre investerings-muligheter på norsk sokkel.
