Fagforeningene ber om svar fra Luftfartstilynet, kaller inn til møte i brev til samferdselsministeren.
Industri Energi reagerer med vantro og skuffelse over avgjørelsen fra Luftfartstilsynet om å oppheve flyforbudet for Super Puma-helikoptrene, det kommer fram i et brev fagforbundet har sendt til samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp). I brevet uttrykkes det også vantro over selve måten Luftfartstilsynet har opptrådt i prosessen med å avgjøre om Super Puma-helikoptrene skal få fly igjen.
«Informasjon og involvering i prosessen har vært totalt fraværende»
I brevet ber forbundsleder i Industri Energi, Frode Alfheim, om et møte med Solvik-Olsen for å diskutere Luftfartstilsynets opptreden, involvering og kommunikasjon i saken.
– Det er svært kritikkverdig at involvering og informasjon i denne prosessen har vært totalt fraværende, skriver Alfheim.
Det norske Luftfartstilsynet og britiske luftfartsmyndigheter (UK CAA) bekreftet fredag kveld at de har til hensikt å oppheve flyforbudet for Super Puma-helikoptrene H225LP og AS332L2. Disse helikoptrene har stått på bakken i Norge og Storbritannia siden Turøy-ulykken 29. april i fjor, der 13 personer omkom.
SAFE hardt ut mot Luftfartstilsynet tidligere i uken
Tidligere i uken gikk 2. nestleder i fagforbundet SAFE hardt ut mot Luftfartstilsynets beslutning.
– Opphevingen av forbudet mot å fly Super Puma kommer som en stor overraskelse for oss, og tiltakene som ramses opp i Luftfartstilsynets pressemelding minner om tiltakene Airbus ramset opp etter ulykken i 2009, som forøvrig lignet på Turøyulykken.
Han påpekte da at tilliten til både Airbus og Super Puma nå er borte.
-Airbus sine modifikasjonstiltak er ikke nok til at man kan være sikre på at det ikke vil kunne skje en ny ulykke med de aktuelle helikoptrene, det påpekte SAFEs nestleder, Roy Aleksandersen.
Forbløffet over at Luftfartstilsynet slipper nyheten sent fredagkveld, i begynnelsen av fellesferien
Alfheim setter i brevet også spørsmålstegn ved tidspunktet for å dele avgjørelsen om å oppheve flyforbudet for Airbus H225 og AS332L2, også kalt Super Puma.
– Det er svært uheldig å slippe slike nyheter sent en fredag når fellesferien har startet, og det er svært uheldig med et møte i fellesferien da det er stor sannsynlighet for at mange av de berørte parter er på ferie, skriver Alfheim.
Fredag opplyste Luftfartstilsynet i en pressemelding at de har fått gjennomslag for alle sikkerhetskrav, og at flyforbudet oppheves fredag 14. juli.
Industri Energi’s brev til samferdselsministeren:
VEDRØRENDE LUFTFARTSTILSYNETS OPPHEVELSE AV FLYFORBUD PÅ AIRBUS H225 OG AS332L2
Industri Energi viser til nyheten fredag 7. juli 2017 om at Luftfartstilsynet opphever flyforbudet på Airbus H225 og AS332L2. Industri Energi reagerer med både vantro og skuffelse på denne avgjørelsen. En ting er at vi er uenige i grunnlaget for opphevelsen av flyforbudet så lenge rotårsaken til ulykken ikke er kjent, noe annet er måten Luftfartstilynet har opptrådt i denne prosessen.
Det er svært kritikkverdig at involvering og informasjon i denne prosessen har vært totalt fraværende. Selv om det er Luftfartstilsynet som til syvende og sist skal gjøre vurderingen anser Industri Energi det som normalt at Samarbeidsforum for helikoptersikkerhet på norsk kontinentalsokkel (SF) hadde vært involvert og informert om prosessen i forkant. Det er svært uheldig og lite tillitsvekkende at Industri Energi får informasjon om slike prosesser via vårt utvidede nettverk i det faglige helikoptermiljøet fremfor å få direkte informasjon fra Luftfartstilsynet.
Industri Energi stiller også spørsmål ved tidspunkt for både pressemelding av denne avgjørelsen og tidspunkt for innkalling til ekstraordinært møte i SF. Det er svært uheldig å slippe slike nyheter sent en fredag når fellesferien har startet og det er svært uheldig med et møte i fellesferien da det er stor sannsynlighet for at mange av de berørte parter er på ferie. Denne saken har stor betydning for både den faktiske og opplevde sikkerheten til våre medlemmer, og på bakgrunn av det ønsker Industri Energi et møte med Samferdselsministeren snarest mulig.
Tema for møtet bør da være Luftfartstilsynets opptreden, involvering og kommunikasjon i denne saken.
Industri Energi imøteser en snarlig og positiv tilbakemelding på denne henvendelsen.
Med vennlig hilsen, Industri Energi Frode Alfheim Forbundsleder
Se brevet i sin helhet her: Industri Energis brev til samferdselsministeren
Les 2. nestleder i SAFE uttale seg her: Tilliten til Airbus og Super Puma er nå borte
Les også: Luftfartstilsynet opphever flyforbud for Super Puma
Selskapene Premier Oil, Sierra OIl & Gas og Talos melder om gigantisk oljefunn utenfor Mexico
Premier Oil melder onsdag at selskapet har gjort et større funn utenfor Mexico, og omtaler dette som «verdensklasse», det opplyser Offshore Energy Today. Oljefunnet anslås til å ha en størrelse på rundt én milliard fat, og deles av oljeselskapet Talos fra Texas.
– Vi er veldig fornøyde med å kunne annonsere dette betydelige, nye oljefunnet utenfor Mexico. Vi har påtruffet et veldig betydelig intervall som indikerer over én milliard fat olje på plass, en kommersiell frittstående utbygging som i stor grad vil øke Premiers globale portefølje, sier konsernsjef i Premier Oil, Tony Durrant i en kommentar.
– Dette er et historisk oljefunn, fortsetter konsernsjef i Talos, Tim Duncan.
Talos har en eierandel på 35 prosent, og Premier har en eierandel på 25 prosent i den aktuelle blokken, mens Sierra Oil & Gas eier resterende 40 prosent. Selskapenes aksjepris skjøt i været etter nyheten ble offentliggjort.
Får OBOS og Akershus Energi inn på eiersiden i ny emisjon.
Otovo selger solceller til privathus via nettet, har nettopp gjennomført en emisjon på 60 millioner kroner. Solenergiselskapet melder nå at de har fått Akershus Energi og OBOS inn på eiersiden i ny emisjon.
– Flere begynner å få troen på solenergi. Med sterke aktører på laget vil denne teknologien lykkes raskere her i nord, sier administrerende direktør i Otovo, Andreas Thorsheim.
Emisjon bringer solceller nærmere kunden
De største nye aksjonærene er Akershus Energi og OBOS. Akershus Energi er et stort vannkraft- og fjernvarmekonsern med 3TWh/år i produksjon av fornybar energi. OBOS er en av Nordens ledende innen boligutvikling, borettslagsforvalting og forvaltning av næringseiendom, samt en stor eier av børsnoterte entreprenørselskaper som AF Gruppen, Veidekke og JM. Fra før er energikonsernet Agder Energi og boligutviklerne Selvaag Bolig og Anders Opsahl Eiendom aksjonærer i Otovo.
– Vi som er så store på bolig og eiendom er nødt til å tenke på hvordan vi kan gjøre det enklest mulig for kunden å velge miljøvennlige løsninger. Otovo har en forretningsidé som bygger på nettopp det, nemlig å gjøre prosessen enkelst mulig, sier konsernsjef Daniel Kjørberg Siraj i OBOS til Finansavisen tirsdag.
Algoritmer estimerer hvor mye energi du kan produsere
Otovo bruker terreng-, bolig- og soldata sammen med en algoritme for å planlegge installasjon for å prise solceller på norske boligtak. Legger man inn adressen på www.otovo.no får man i løpet av sekunder opp et anbefalt solcelleprosjekt, samt reelle priser basert på de laveste kostnadene man kan få med lokale montører. Otovos dekningsområde er det sentrale Østlandet, Sørlandet langs kysten og de store byene i Sør-Norge.
Med solceller kan en husholdning normalt få dekket 20-50 prosent av strømforbruket med egenprodusert kraft. Enkelte hus med gode forhold kan få kilowattimeprisen redusert fra den normale prisen i strømnettet på ca. 90 øre (strøm, nettleie og avgifter) til ned mot 50 øre.
Otovo utvikler allerede solceller for nærmere 80 boliger for Anders Opsahl Eiendom på Oslo Øst og i Ski, og skal bygge solceller på Selvaag Boligs nye boligprosjekt med flere hundre boliger på Lørenporten
Etter nedbemanning på 5000 ansatte, melder selskapet at de skal ansette 50 fagarbeidere årlig framover for å sikre at selskapet har rett kompetanse og kapasitet på norsk sokkel, det skriver selskapet i en pressemelding.
– Det har blitt tegnet et uheldig bilde av at industrien har stoppet opp på grunn av prosessene vi har vært gjennom de siste årene. Vi har ansatt svært få, spesielt offshore, og da skjønner vi at usikkerheten brer seg og at unge får inntrykk av at industrien er nedadgående, det sier personaldirektør Aksel Stenerud i Statoil til Aftenbladet.
Fokus på prosessarbeidere
Som en følge av nedgangstider i olje- og gassindustrien har det i de siste årene blitt lagt ned skoleklasser innenfor flere yrkesfag, ikke minst innenfor prosessfaget. Søknader til lærlingeplasser er også redusert i den samme perioden.
– I Statoil ser vi imidlertid store muligheter for norsk sokkel. Vi har prosjekter som er i ferd med å starte opp og flere er under ferdigstillelse. Vi har også en rekke prosjekter som er i planleggingsfase for eventuell utbygging. Vi har derfor behov for å rekruttere fagarbeidere innenfor alle fagfelt de kommende årene. Prosessfaget vil i de første årene utgjøre den største andelen, understreker Stenerud.
Håper på økt strøm til tekniske fag
Behovet for rekruttering av fagarbeidere innenfor prosess, elektro-mekanisk og logistikk vil variere fra år til år, men Stenerud forteller at rekrutteringsstrategien strekker seg i en periode fra inneværende år og langt framover. Rekrutteringsstrategien for sokkelen skal også ivareta behov innenfor Statoils landanglegg.
– Strategien skal sørge for å ivareta rktig kapasitet, forutsigbarhet og fornyelse. Den er også en respons på den naturlige avgangen vi har foran oss innenfor disse fagene. Vi håper dette bidrar til en positiv utvikling i søknadsmassen til utdanning innenfor fagene, sier Dag Unnar Mongstad, fra Industri Energi.
Statoil har kuttert mer enn 5000 ansatte de siste årene, men meldte nylig til Stavanger Aftenblad at nedbemanningsprosessen var over.
AAK Safety er nå sertifisert leverandør av GWO kurs til vindkraftindustrien. GWO (Global Wind Organization) er en interesseorganisasjon for vindbransjen, som blant annet har sørget for å få frem en standard for opplæring for de som skal jobbe i vindmøller.
– Vi har jobbet lenge med å få på plass GWO kurs, og nå er endelig alt det formelle på plass. Det er økt takt på utbygging av vindkraft i Norge og dermed også økende behov for kurs i henhold til GWO standarden, sier daglig leder Sverre Bersås i AAK Safety.
– Våre kurs og instruktører er kjent for å holde svært høyt nivå, GWO kursene er intet unntak. Kursene er utviklet, og holdes, i samarbeid med brannvesen, ambulansetjenesten og fysioterapeut. Dette for å tilby et kvalitetsmessig svært godt kurs som vi gleder oss til å tilby kundene fremover, forteller Bersås. Med vår kompetanse innen arbeid i høyden og geografiske nærhet til de nye store vindkraftutbyggingene i regi av Statkraft, er det naturlig for oss å nå tilby dette kurset. Men vi merker etterspørsel etter dette også fra resten av landet.
GWO-kurs fra AAK Safety består av modulene:
Work at height
First aid
Fire awareness
Manual handling
Alle modulene tilbys sammenhengende på 5 dager – hvilket er en stor fordel for kunden. Også et repetisjonskurs på 3 dager tilbys. Disse modulene er det man trenger for å ha tillatelse til å arbeid og oppholde seg i vindturbiner på fastland.
Modulen «offshore sea survival» tilbys også for de som skal arbeide i vindturbiner offshore. Dette gjennom samarbeidspartneren Cresto i Sverige.
– Cresto og AAK Safety har fra før stor aktivitet mot vindkraftbransjen internasjonalt hvilket nå vil komme aktørene i Norge til gode, avslutter Sverre Bersås
Kun tilfeldighet og flaks at ansatte ikke er blitt alvorlig skadd.
Flere ansatte i Lundin Norway som er operatør på Edvard Grieg-feltet i Nordsjøen, har vært utsatt for strømulykker, det viser en ny tilsynsrapport fra Petroleumstilsynet (Ptil).
Kun tilfeldig at alvorlige skader ikke har forekommet
Ifølge rapporten er det kun tilfeldigheter som har ført til at ansatte ikke er blitt alvorlig skadd. Ptil opplyser til NTB at det dreier seg om strøm gjennom lavspenningsanlegg med cirka 230 volt eller mer, og at Lundin Norway ikke har vurdert å varsle eller melde ifra om hendelsene til tilsynet.
– Manglende forståelse
– De er varslingspliktige i henhold til regelverket, og dette gjelder jo flere personer som har blitt utsatt for strømulykke på Edvard Grieg. Vi mener dette viser manglende forståelse fra operatøren om varslingsplikt og mulig manglende forståelse av oppfølgingsbehovet overfor mennesker som blir utsatt for strømulykker, sier direktør Inger Anda for kommunikasjon og samfunnskontakt i Ptil til NTB.
Ifølge administrerende direktør Kristin Færøvik i Lundin Norway dreier det seg om tre tilfeller i 2015, der ansatte har fått støt.
– Hendelsene resulterte ikke i personskade, men i alle tilfellene ble personene umiddelbart sendt til medisinsk undersøkelse i henhold til prosedyrene. På tidspunktet da hendelsene inntraff, tolket vi regelverket til at disse ikke var rapporteringspliktig, forklarer hun til NTB.
Tolket annerledes
Ifølge Færøvik kom Ptil i februar i år med en fortolkning av regelverket som tilsier at alle slike hendelser skal rapporteres.
– Vi har skjerpet våre interne prosedyrer i henhold til dette. Dersom dette hadde skjedd i dag ville hendelsene blitt rapportert, understreker hun.
Tilsynsrapporten viser Ptils gjennomgang av Lundins elektriske anlegg og ansvarshavende for anleggene på Edvard Grieg-feltet. Under tilsynet som ble utført i perioden 23. mai til 1. juni i år, ble det avdekket i alt fem punkter med alvorlige feil – eller regelbrudd.
Ptil har bedt Lundin om å redegjøre for hvordan avvikene vil bli håndtert, og om en vurdering av forbedringspunktene innen 16. august.
Les hele tilsynsrapporten her: Tilsyn med Lundin Norway
Letekampanjen utenfor Canada er over og oljen glimrer med sitt fravær.
Statoil melder at de nå har ferdigstilt letekampanjen utenfor kysten av Newfoundland i Canada i samarbeid med Husky Energy, og resultatene er nedslående.
Skuffet over tørre brønner
Det ble ikke funnet hydrokarboner i noen av brønnene, som ligger i oppkoblingsavstand til Statoils Bay du Nord-funn fra 2013.
– Disse resultatene er skuffende, siden vi hadde håpet å øke mulighetene i området nær Bay du Nord. Vi vil nå bruke den tiden vi trenger til å vurdere resultatene, før vi beslutter eventuelle planer om mer boring i nærheten av Bay du Nord, sier Trond Jacobsen, Statoils letedirektør i Canada.
Begge brønnene ble boret av Seadrills borerigg West Aquarius i Flemish Pass-bassenget, som ligger om lag 500 kilometer øst for St. John’s, Newfoundland og Labrador.
Melder reduserte forventninger til hovedfunnet
Statoil melder at de fortsetter å vurdere framtidig borevirksomhet i andre områder der selskapet eier areal i det uutforskede Flemish Pass-bassenget. I tillegg vurderer selskapet fortsatt det kommersielle potensialet i Bay du Nord-funnet, men fastslår at de tørre brønnene reduserer forventningene til hovedfunnet.
– Vi fortsetter å vurdere mulighetene for en utbygging av Bay du Nord-funnet. Samtidig som disse resultatene betyr en reduksjon i mulighetene for en eventuell prosjektutbygging, fortsetter vi arbeidet med dette prosjektet, sier Paul Fulton, direktør for Statoil Canada.
Oljefunnet Bay du Nord ble kunngjort tilbake i 2013, og Statoil meldte da at funnet var estimert til mellom 300 og 600 millioner fat olje. Nå er estimatet redusert til 300 millioner fat, inkludert funnene Bay de Verde og Baccalieu fra 2016
Senteret skal drives av fornybar energi
IT-giganten Apple planlegger nå et nytt datasenter i Danmark som skal drives med fornybar energi. Det amerikanske selskapet er allerede i gang med bygging av et datasenter i Viborg. Nå opplyser Apple at de også vil bygge et tilsvarende anlegg utenfor Aabenraa.
– Vi er glade for å kunne utvide vår datasenter-drift i Danmark og samtidig investere i nye kilder til grønn energi, sier selskapets Norden-sjef Erik Stannow i en uttalelse.
Utenriksdepartementet i Danmark har via sine hjemmesider jobbet med å gjøre Danmark til en attraktiv plassering for nye datasentre, og nylig valgte Facebook å bygge et noe mindre datasenter i den danske byen Odense.
Første fase av byggearbeidet ved Aabenraa skal være ferdig i 2019, og prisen ventes å bli 6 milliarder danske kroner.
Kommentar av Ann-Mari Knudsen, Markedsanalytiker i BKK
Hvis utenlandskabler alene skulle doble strømprisen, må det bygges nærmere 15 kabler ut fra Norge innen 2030.
Industri Energi har gjort det til sin fanesak å jobbe mot nye utenlandskabler fra Norge. De har laget en film som nå spres på Facebook, hvor de maler et skremmebilde om dobling av strømprisen og industridød.
NVEs kraftmarkedsanalyse viser et helt annet bilde: Strømprisen vil kun stige med to øre/kWh som følge av de nye utenlandskablene som er under bygging.
Hvis utenlandskabler alene skulle doble strømprisen, slik Industri Energi indikerer, må det bygges nærmere 15 utenlandskabler fra Norge innen 2030. Men det er bare søkt om én ny kabel i tillegg til de to som er under bygging. Det er svært lite sannsynlig at det blir bygget flere innen 2030.
Industri Energi hevder også at det er du og jeg som må betale for bygging av de nye kablene. Men utenlandskablene har ifølge Statnett til nå vært lønnsomme og bidratt til lavere nettleie for det norske folk. Utenlandskablene har også bedret forsyningssikkerheten i Norge, til nytte for både industri og forbruker.
Fornybarnæringen i Norge sysselsetter 20.000 personer og skaper verdier for 70 milliarder kroner årlig, som står for en tredjedel av verdiskapingen i fastlandsindustrien. Verdiene tilbakeføres til det norske folk i form av velferdsordninger som skoler, barnehager, sykehjemsplasser og helsetjenester.
Men hvorfor trenger vi flere utenlandskabler, vil noen spørre. Norge har rikelig tilgang på rimelig og fornybar vannkraft. Vi jobber for at denne energien blir tatt i bruk til industribygging i Norge, både tradisjonell kraftintensiv industri og til nye områder som for eksempel datasentre. På Vestlandet har vi imidlertid dobbelt så mye kraftproduksjon som elforbruk, med begrensede muligheter for å sende kraften ut av området. Statnett sine nettprosjekter blir stadig skjøvet på, slik at kraftselskapene på Vestlandet om få år risikerer å tape 200-300 millioner kroner årlig. Dette vil i så fall ramme våre eierkommuner betydelig. Statnett uttaler selv at en utenlandskabel ut av området vil avhjelpe situasjonene med innelåst kraft. Så kanskje en lønnsom utenlandskabel fra Vestlandet kan være et alternativ til store nettforsterkninger innenlands?
Etter hvert som de europeiske landene får stadig større innslag av uregulerbar kraftproduksjon, åpner det seg muligheter for vår regulerbare vannkraft som vi kan få godt betalt for. Norge kan kjøpe billig kraft når det er for mye fornybar kraftproduksjon, og selge vannkraften når vinden ikke blåser. Politikere har altså en unik mulighet for å legge til rette for verdiskapning som vil komme det norske velferdssamfunnet til gode, og denne muligheten tror jeg djerve og fremtidsrettede politikere øyner. Dette er langt fra slutten på vår felles stolte krafthistorie, slik Industri og Energi hevder. Det er kun starten på neste kapittel!
Kommentaren var først publisert i BT.
Fosen Reinbeitedistrikt får medhold i sin klage, og vindkraftutbyggingen i området utsettes.
Fosen reinbeitedistrikt fikk medhold i sin klage, og Fosen Vind får dermed ikke begynne å bygge vindmøller før erstatningen for ekspropriasjon er fastsatt.
Avgjørelsen ble tatt av Høyesteretts ankeutvalg etter at både Fosen tingrett og Frostating lagmannsrett hadde gitt klarsignal til vindkraftutbyggingen, skriver Adresseavisen.
– Vi er positivt overrasket. Nå må domstolene prøve våre reelle innsigelser, med bakgrunn i folkeretten, sier reinbeitedistriktets advokat, Geir Johan Haugen. Fosen reinbeitedistrikt går imot byggingen av en vindpark i reinbeiteområdet deres og hevder vinmøllene river unna grunnlaget for reindrift.
Prosessfullmektig for Fosen Vind, advokat Johan Fredrik Remmen, sier kjennelsen fra Høyesterett ikke får noen praktisk betydning for arbeidene som pågår.
– Dette handler om påstått feil ved saksbehandlingen. Etter ferien må tingretten ta stilling til om det skal være skriftlige eller muntlige forhandlinger. Så får vi håpe en ny rettssak kan bli gjennomført i løpet av høsten, sier han.
Vindkraftprosjektet er større enn dagens samlede norske vindkraftkapasiteten. Alle parkene skal etter planen være ferdig innen 2020.
