Kategoriarkiv: Enerwekat

Tiltak for å stanse sosial dumping på sjøen

Etter at 100.000 sjøfolk har mistet jobbene, tar politikerne tak for å stanse sosial dumping på sjøen. – Vi har jobbet mye for å få denne utredningen på plass. Et positivt skritt i riktig retning, sier Sjømannsforbundets leder Johnny Hansen til Stavanger Aftenblad. Stortinget vedtok onsdag å utrede norske lønns- og arbeidsvilkår for sjøfolk som arbeider i norske farvann. – Utviklingen har vært at norske sjøfolk blir utkonkurrert av utenlandsk arbeidskraft. Skal Norge fortsatt være en maritim nasjon med god kompetanse, må de tiltakene som sikrer at vi fortsatt er det, settes på plass, sier Hansen. I stortingsdebatten onsdag uttrykte stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg (Ap) glede for at arbeidet endelig ser ut til å komme i gang. Han karakteriserte det som en marsjordre til regjeringen om å utrede norske lønns- og arbeidsvilkår for sjøfolk som arbeider i norske farvann. Han beklaget samtidig at det hadde tatt så lang tid med å få dette på plass og ba næringsminister Monica Mæland (H) forsikre at det videre arbeidet skal gå raskt framover. Mæland viste til det såkalte fartsområdeutvalget som for tre år siden ikke anbefalte endringer på dette feltet. – Jeg lover at vi ikke trenger lang tid på disse utredningene. Det er gjort arbeid på 1970-, 80-, og 90-tallet, vi vet allerede svaret på mye av dette og det trenger derfor ikke ta lang tid, sa statsråden. (©NTB)

MDG kraftig ut mot milliardoverskridelser på norsk sokkel

Riksrevisjonen burde granske milliardoverskridelsene på norsk sokkel, mener Miljøpartiet De Grønne. Ingen av de store partiene støtter kravet. Bare SV stemte for MDGs forslag om å kreve gransking, som ble lagt fram på Stortingets siste dag før sommerferien onsdag. Bakgrunnen for forslaget er at store prosjekter på norsk sokkel har gått på enorme budsjettsprekker, noe som utløser store skattefradrag. Ifølge Teknisk Ukeblad var overskridelsene på 200 milliarder kroner fra 2002 til 2015. – Mens mistillit fremmes mot stortingspresidenten for Stortingets byggesprekk på 700 millioner kroner, slipper oljeminister Terje Søviknes (Frp) unna med multi-milliard-sprekker på norsk sokkel. Regninga er det staten, og til syvende og sist norske skattebetalere, som må ta. Unnfallenheten kan ikke forsette, mener MDGs stortingsrepresentant og nasjonale talsperson Rasmus Hansson. Dødsulykkene i Sør-Korea under byggingen av oljeplattformene Martin Linge og Goliat må også granskes, mener han. – Riksrevisjonen må granske om vi har god nok kontroll med oljebransjens sikkerhet og kostnader. Bare i forbindelser med bygginga av Martin Linge har vis sett 6 dødsfall og 22 skadde. For Goliat er tallet tre døde. Vi kommer til å følge opp i neste periode i kontrollkomiteen, sier han. Oljeselskapene betaler 78 prosent i skatt av inntektene sine. Den norske staten tar til gjengjeld store deler av den økonomiske risikoen og taper skatteinntekter på overskridelsene. (©NTB)

Egypt kommer strømløse Gaza til unnsetning

Egypt sender 1 million liter diesel til Gazastripen, som skal brukes til å fyre opp det eneste kraftverket i den strømløse enklaven. Gazastripens nesten to millioner innbyggere har nå bare strøm to-tre timer i døgnet, fordi president Mahmoud Abbas nekter å betale strømregningen og Israel derfor har kuttet forsyningen. Det eneste kraftverket på Gazastripen ble bombet i et israelsk angrep i 2006 og kom aldri skikkelig i drift igjen. I april stanset det helt. Da var det slutt på dieselen. Qatar og Tyrkia betalte for den siste dieselleveransen, men en krangel mellom Hamas og Abbas om avgift på importert diesel, har gjort det vanskelig å få i stand nye avtaler om leveranser. Til unnsetning Nå kommer Egypt området til unnsetning, ved å love 1 million liter diesel til kraftverket på Gazastripen. De første åtte tankbilene passerte grenseovergangen i Rafah onsdag, og ytterligere 14 var ventet. 1 million liter vil sikre drift ved kraftverket i to til tre dager, opplyser lederen for elektrisitetsselskapet på Gazastripen, Samir Moutair. Total kollaps FN har advart mot følgene av strømmangelen og frykter «total kollaps» av grunnleggende tjenester, blant annet i helsesektoren. Hjelpeorganisasjoner frykter også epidemier ettersom den beleirede enklavens eneste renseanlegg er ute av drift og tonnevis av urenset kloakk pumpes rett ut i Middelhavet hver eneste time. Sykehusene sliter og er avhengige av egne aggregater. Kjøleanlegg og medisinsk utstyr som kuvøser og pustemaskiner skrur seg av og på, og operasjoner må settes på vent. Vannpumper stopper, og det samme gjør da tilgangen på drikkevann. Vaskemaskiner må brukes midt på natta, og innholdet i frysere blir ødelagt. Langvarig strid Det er den langvarige striden mellom Abbas’ parti Fatah, som styrer på Vestbredden, og Hamas som styrer på Gazastripen, som har fått den palestinske presidenten til å legge regningene i skuffen og dermed stanse strømforsyningen til Gazastripen. Hamas vant i 2006 valget i de palestinske områdene, men ble året etter fratatt regjeringsmakten av Abbas og har siden måttet nøye seg med å styre på Gazastripen. (©NTB)

Oljebransjen må digitalisere for å overleve

Oljebransjens omdømme er på et bunnivå 50.000 oljejobber har forsvunnet de siste årene. Oljebransjens omdømme er på et bunnivå. Morgendagens helter søker seg ikke lenger til petroleumsfag. Digitalisering rykker opp på agendaen i oljeselskapene Samtidig står bransjen midt i en teknologirevolusjon. Oljebransjen har tidligere vært kjent for å være konservativ når det gjelder digitalisering. Dette er i ferd med å snu, og nettopp dette bør morgendagens helter legge merke til når de vurderer ulike studieretninger. DNV GL har gjort en global undersøkelse der de blant annet ser på digitaliseringen i olje- og gassbransjen. «Short-term agility – long-term resilience» er DNV GLs syvende årlige rapport om utsiktene for olje- og gassindustrien. Den gir et bilde av bransjens prioriteringer for året som kommer, basert på en spørreundersøkelse av 723 erfarne aktører globalt og 139 norske respondenter. Undersøkelsen viser at digitalisering har rykket raskere oppover på agendaen i olje- og gassbransjen i Norge enn i resten av verden. Fem av ti (52 prosent) norske respondenter forventer at digitaliseringen vil øke i egen organisasjon i 2017, mot 39 prosent globalt. Om lag halvparten (47 prosent) oppgir at de allerede har et større fokus på digitalisering, mot 39 prosent globalt. Digitalisering topper listen for 65 prosent av norske respondenter mot 55 prosent globalt. – Det er positivt å se at den norske olje- og gassbransjen satser på digitalisering i større grad enn internasjonale aktører. Økt satsing på digitalisering, samarbeid og standardisering vil hjelpe industrien å møte kravene til en ny virkelighet og bli mer robust og lønnsom også i krevende markeder, sier Kjell Eriksson, regionssjef i DNV GL – Olje & Gass Norge, i en pressemelding. Statoil skal bruke to milliarder kroner på digitalisering Statoil annonserte nylig at de skal øke taktskiftet når det gjelder deres satsning på digitalisering. – I perioden frem til 2020 skal vi bruke opp mot to milliarder kroner på digitalisering, fortalte Eldar Sætre, konsernsjef i Statoil. Investeringen kommer på toppen av de investeringene selskapene allerede gjør innen tradisjonell IT. Ifølge konsernsjefen dreier nysatsingen seg om to hovedpunkter: Repetitive og gjentagende arbeidsoppgaver som i dag gjennomføres manuelt skal i størst mulig grad automatiseres eller digitaliseres for at ansatte kan bruke tiden sin på andre oppgaver. Her skal også robotisering og fjernstyring tas i bruk Selskapet skal satse systematisk på avansert dataanalyse («big data») Ønsket å utfordre det etablerte tankesettet Sammen med seks andre teknologer startet Øyvind Tveit selskapet 4Subsea i 2008. – Det har vært en spennende reise, forteller Øyvind Tveit til enerWE. Vi hadde alle lang erfaring fra oljebransjen, og ønsket å utfordre det etablerte tankesettet. De første årene var det krevende å overbevise beslutningstakere i oljeselskapene om å investere i digitalisering. – Nå virker det som at bransjen har tatt inn over seg det faktum at fornuftige investeringer i digitalisering handler om å styrke selskapets konkurransekraft, sier han. 4Subsea leverer produkter og tjenester til blant annet Statoil og Shell Norge. Ved hjelp av sensorteknologi og avansert software hjelper de oljeselskapene å holde produksjonen i gang på en sikker måte. – Det kan på mange måter sammenliknes med å være i forkant med service og vedlikehold for å holde bilen i gang, i stedet for å få unødvendige og kostbare reparasjoner i etterkant, forteller Tveit. Vi strømmer data fra blant annet fleksible rør og brønnhoder opp på den digitale plattformen vi har utviklet. Her analyseres data i sanntid for å bidra til beslutningsstøtte for ingeniørene. Det finnes mange luftslott Digitalisering har det siste året blitt et buzzword, men det skremmer ikke Tveit fra å bruke ordet. – For oss handler digitalisering om å kombinere domenekompetanse med kunnskap om digitalisering, forteller Øyvind Tveit. Vi har eksperter innen instrumentering, subsea, fleksible rør og brønnhoder. Denne ekspertisen kombinerer vi med vår ekspertise innen digitalisering. Det resulterer mer effektive arbeidsprosesser og bedre beslutninger. Som Statoils konsernsjef så godt sier det, så vil digitalisering bidra til å redusere repetitive og gjentagende arbeidsoppgaver som i dag gjennomføres. De frigjør tid slik at ansatte kan bruke tiden sin på andre, mer spennende oppgaver. Maskinlæring krever høy kvalitet på data Tveit understreker at maskinlæring er null verdt dersom man ikke har kvalitet på data. – Vi bruker mye tid på å sikre kvaliteten på data. Det kan være både måledata fra sensorer nede på havbunnen, og metadata hentet fra dokumentasjon og spesifikasjoner. Med godt datagrunnlag utvikler 4Subsea nå modeller for maskinlæring som gir mulighet for enda bedre prediktiv analyse for operatørene. Tveit er enig i at morgendagens helter bør legge merke til det som nå skjer i oljebransjen. Ja, dersom du er interessert i teknologi, så går vi nå inn i en tid der du virkelig kan få spennende utfordringer. Du kan være med på å skape digitale løsninger som bidrar til stor verdiskapning for olje- og energibransjen og for landet vårt, avslutter Tveit. 

Arbeidere evakuert etter gasslekkasje i Nordsjøen

I alt 19 ansatte er fløyet inn til Florø etter en gasslekkasje på Gjøa-anlegget i den nordlige delen av Nordsjøen. Lekkasjen oppsto klokka 20.01 onsdag kveld, opplyser selskapet som driver anlegget til TV 2. – Produksjonen ble raskt stengt ned, og vi mobiliserte mannskap til redningsbåtene. Så ble det tilkalt to ekstra helikoptre som fraktet folk til land, sier kommunikasjonssjef Liv Jannie Omdal i Engie E & P Norge. De var i alt 49 ansatte på plattformen da det begynte å lekke gass. De som ble fløyet til land ble brakt til mottakssenteret i Florø. Så langt er det ikke varslet at noen er Žskadd i forbindelse med lekkasjen. Engie E & P Norge har opprettet en pårørendetelefon. – Vi vil la folk ringe hjem så snart det er mulig offshore, legger hun til. Mannskapet arbeidet med å stabilisere plattformen og finne ut hvor lekkasjen kom ifra, ifølge selskapet – Produksjonen er stengt og det er ikke gass igjen i anlegget, sier Omdal. (©NTB)

Møt GE Bot – Gudbrandsdal Energi sin kundeservice-chatbot

Mange bransjer opplever for tiden store endringer, og kraftbransjen er intet unntak. Digitalisering er et begrep som går igjen, og kundeservice er ikke lenger hva det engang var. Undersøkelser viser at forbrukere i stadig økende grad ønsker å få hjelp på andre måter enn å ringe til et kundesenter, og man forventer å få svar raskt. Gudbrandsdal Energi har nå lansert første versjon av GE Bot – en chatbot som skal være et supplement til eksisterende kundeservice. Du skal via chat kunne få svar på enkle spørsmål døgnet rundt, året rundt. Er du strømkunde hos Gudbrandsdal Energi kan du også få svar på mye angående ditt kundeforhold. Det er verdt å merke seg at dette er nytt også for oss, og chatboten vil bli videreutviklet fortløpende i tiden fremover. Boten lærer for hver gang den blir brukt og den blir flinkere til å tolke setninger fortløpende. Gudbrandsdalen Energi sin egne chatbot Hva ER en chatbot? En chatbot er enkelt forklart et dataprogram du kommuniserer med i stedet for et menneske. Apple sin “Siri”, Google sin “Assistant” og Amazon sin “Alexa” er typiske chatboter mange kjenner til fra før. Les også: Hva er en chatbot? Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her  GE Bot er på “jobb” selv om kundesenteret vårt er stengt. Du kan chatte med denne på nettsiden vår eller i Messenger på Facebook. GE Bot lærer seg rett og slett det norske språket. Den leser setningen den får, analyserer og kalkulerer ut ifra sannsynlighet hva kunden trenger hjelp med. For hver gang chatboten hjelper en kunde, lærer den av kundebehandlingen. Hva skal Gudbrandsdal Energi med en chatbot? Ser man på undersøkelser som er gjort, er trenden at forbrukere i økende grad ønsker å forholde seg til meldingstjenester i stedet for telefonsamtaler. Både Gartner og Servion Global Solutions har utarbeidet undersøkelser rundt dette, og tror blant annet at så lite som 10 prosent av kundeservicehenvendelser skje via tale i år 2020. Gudbrandsdal Energi er et fremoverlent selskap og vi jobber kontinuerlig med nye teknologier for å gi kundene de beste løsningene for optimal kundeopplevelse. Det å være tidlig ute med en chatbot basert på kunstig intelligens, som blir flinkere jo mer den blir brukt, mener vi vil gjøre oss godt rustet i forhold til en økt digitalisering av samfunnet og forbrukervaner. Følg oss på Facebook

Massiv utlysning av nye blokker i Barentshavet

Regjeringen utlyser rekordmange nye leteblokker i Barentshavet i den 24. konsesjonsrunden. Av de 102 nye blokkene som skal tildeles neste vår, ligger hele 93 i Barentshavet. Ni blokker ligger i Norskehavet. – Nytt leteareal er avgjørende for langsiktig aktivitet, verdiskaping og lønnsom sysselsetting i petroleumsnæringen over hele landet, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp). Han understreker at regjeringen skal drive en «aktiv tildelingspolitikk» av arealer til petroleumsindustrien. Går nord og øst Nesten halvparten av de utlyste blokkene i Barentshavet ligger nord for Norges nordligste oljefunn Wisting. Fem av leteblokkene strekker seg så langt som mulig inn mot 65-kilometersbeltet rundt Bjørnøya der forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten ikke tillater petroleumsvirksomhet. – Oljedirektoratets analyser viser at det største uoppdagede ressurspotensialet på norsk sokkel er i Barentshavet. Det er derfor viktig å tilrettelegge areal for petroleumsvirksomhet i dette havområdet, sier Sissel Eriksen, direktør for leting. Utlysningene i 24. runde omfatter også nye blokker i Barentshavet sørøst og inn mot Russland i det som var omstridt område fram til grenselinjen ble trukket i 2010. -Teppebomber Bjørnøya Miljøbevegelsen reagerte skarpt da olje- og energiminister Terje Søviknes annonserte utlysningene overfor NTB 13. mars i år. – Dette er helt vilt. Søviknes teppebomber både Barentshavet, Iskanten og Bjørnøya med helt nye oljefelt uten hensyn til klima- eller miljøkonsekvenser, sa Greenpeace-leder Truls Gullowsen den gang. Mer i TFO-runde Oljeministeren har også varslet at det vil komme nye utlysninger rundt funnene som er gjort lenger sør i Barentshavet, blant annet rundt storfunnet Johan Castberg. Disse vil komme i en såkalt TFO-runde (Tildeling i forhåndsdefinerte områder) som er en årlig utlysning i mer modne områder. De nummererte konsesjonsrundene gjeldet nye områder og utlyses hvert andre år. (©NTB)

SSB: Arbeidsledigheten opp til 4,6 prosent

Det var 126.000 arbeidsledige i april, noe som utgjør 4,6 prosent av arbeidsstyrken. Samtidig faller sysselsettingsandelen, viser tall fra SSB. Økningen på 0,3 prosentpoeng, eller 10.000 personer, er innenfor feilmarginen i arbeidskraftundersøkelsen (AKU) fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Ifølge AKU gikk det sesongjusterte tallet på sysselsatte opp med 13.000 personer fra januar til april, en økning som også er innenfor feilmarginen i AKU. Samtidig øker befolkningen i aldersgruppen 15 til 74 år, og dermed har sysselsettingsprosenten gått ned fra 68,5 prosent i januar 2015 til 67 prosent i april 1017. AKU-ledigheten er en av to mye brukte statistikker for måling av utviklingen i og nivået på arbeidsledigheten i Norge. Den viser en langt høyere arbeidsledighet enn Navs statistikker, som forteller hvor mange som har registrert seg som arbeidsledig hos Nav.

Helgesen vil ha Schwarzenegger på laget i klimakampen

Klimaminister Vidar Helgesen (H) vil ha Arnold Schwarzenegger med på laget i kampen mot regnskogsødeleggelse. – Han var veldig opptatt av klima og miljø som guvernør i California, og er fortsatt det. Han er jo et kraftsentrum i seg selv når det kommer til klimakampen globalt, sier Helgesen til NTB på telefon fra Wien. Klimaministeren har deltatt på konferansen Austrian World Summit der FN-topper, næringslivsledere og politikere fra rundt 40 land var samlet. Konferansen var i regi av den østerrikske president Alexander Van der Bellen og Arnold Schwarzenegger. – Jeg hadde et møte med Schwarzenegger om situasjonen for klimapolitikken i verden etter Paris og etter Trumps beslutning om å trekke USA ut av Parisavtalen. Og så snakket vi særlig om hva land og delstater kan gjøre for å få ned klimagassutslipp, sier Helgesen. De snakket også om hvordan man kan mobilisere mer midler fra private aktører for å bekjempe regnskogsødeleggelser. – Norge har drevet med dette i snart ti år, men det vil dessverre aldri være nok med bistandsmidler til å gjøre en tilstrekkelig innsats for regnskogen. Så vi vil gjerne ha Schwarzenegger, som blant annet har sin egen stiftelse, med på laget, sier Helgesen. Schwarzenegger, som er aktuell med «Wonders of the Sea: 3D», en dokumentarfilm om forurensing og forgiftning av verdenshavene, skal være positiv til samarbeidet. Partene vil følge opp med konkretisering av et mulig samarbeid. (©NTB)

Norge klatrer på EUs innovasjonsranking

Norge går fra 16.- til 12.-plass på EU-kommisjonens innovasjonskåring, men det er fortsatt langt opp til våre naboland. European Innovation Scoreboard kommer ut én gang i året. Det er 27 forskjellige indikatorer som til sammen går gjennom rammevilkår, investeringer i innovasjon, innovasjonsprosjekter og resultat. – Jeg er glad for at Norge gjør det bedre på denne målingen. Forskning og innovasjon kan få fram nye ideer og løsninger. Det er viktig for å skape og sikre arbeidsplasser, og legger grunnlaget for at vi kan leve gode liv, sier næringsminister Monica Mæland (H) i en pressemelding. EU-kommisjonens resultatliste rangerer de sju øverste landene som «innovasjonsledere». De ni neste plassene er i kategorien «sterke innovatører». Det er i denne gruppen Norge nå har lagt seg etter seks år i gruppen kategorisert som «moderate innovatører» og på gjennomsnittet i EU. Sveits topper listen. Bak følger Sverige, Danmark og Finland. – Det er bra at vi kan måle oss mot andre land og finne ut hvor vi er gode og hvor vi kan bli bedre. Det kan gi inspirasjon og nye ideer for norsk næringsliv, sier Mæland. På regionsoversikten trekkes Trøndelag fram som den 20. beste i Europa av til sammen 220 regioner. Sammen med Oslo og Akershus trekkes Trøndelag fram som ledende innovatører i Norge. (©NTB)