SSB har nå lagt frem oppdaterte tall for forventede investeringer i 2017. Det er lystig lesing for alle som er avhengig av investeringene i olje- og gassbransjen, samt i kraftforsyningen.
– Målt i løpende verdi anslås samlede investeringene for 2017 nå til 205 milliarder kroner, som er 4,1 prosent høyere enn anslaget gitt i forrige kvartal, skriver SSB.
SSB oppjusterer sine anslag for investeringene på norsk sokkel.
– Rettighetshaverne på norsk sokkel anslår nå investeringene i næringene rørtransport og utvinning av olje og gass til å bli 149,4 milliarder kroner for 2017. Anslaget er 1,9 prosent høyere enn tallet oppgitt i forrige kvartal, skriver SSB..
2016 var et tungt år for de norske oljeinvesteringene.
– Investeringene i olje- og gassvirksomheten, inkludert rørtransport, utgjorde 163,3 milliarder kroner i 2015. Dette er 37,9 milliarder kroner, eller 18,8 prosent lavere enn i 2015. Det er nedgang innen alle investeringsområder, men det er kategoriene felt i drift, leting og feltutbygging som bidrar mest til fallet i 2016, skriver SSB.
For kraftbransjen var 2016 et langt bedre år.
– Målt i løpende verdi kom utførte investeringer innenfor kraftforsyning opp i rekordhøye 26,2 milliarder kroner i 2016. Dette er 13,4 prosent mer enn de utførte investeringene i 2015, skriver SSB.
De anslår at investeringsveksten fortsetter også i år.
– Anslaget for 2017 ligger nå hele 20,9 prosent høyere enn tilsvarende tall for 2016, skriver SSB.
KRONIKK av Anders Bjartnes, ansvarlig redaktør i Energi og Klima.
Mongstad-nedleggelsen er en større historie enn et industriprosjekt som slo feil. Det er også den endelige sluttstreken for Norges forsøk på å verne om gassens langsiktige verdi gjennom karbonfangst og –lagring (CCS).
Statoil er ikke alene om å ha tapt mye penger på gasskraft. Over hele Europa er det de siste årene stengt ned et stort antall gasskraftverk, og det er skrevet ned verdier for milliarder av euro. Kårstø og Mongstad er «stranded assets» på norsk – eksempler på at verdier går tapt fordi prosjekter stenges ned lenge før den naturlige levetiden på et kraftverk er omme.
Det er selvsagt god grunn til litt skadefryd, slik miljøbevegelsen og miljøpartiene ytret onsdag: Hva var det vi sa?
Det er mange årsaker til at gasskraft har blitt lang mindre lønnsomt enn både investorer og politikere så for seg et drøyt tiår tilbake i tid. Den viktigste er nok å finne i Brussel. En klimapolitikk som satte en høy og stigende pris på CO2-utslipp ville skyve kull ut av markedet, og fremme gassens posisjon – og etter hvert også gjøre det lønnsomt med CO2-fangst og –lagring (CCS). Med norske øyne var dette en genial tilnærming, det sosialøkonomisk «riktige» gikk hånd i hånd med gassens interesser. Bare vi fikk en høy pris på CO2-utslipp, så ville det meste falle på plass.
Men slik gikk det ikke – og det ser ikke ut til å gå slik fremover heller. Samme dag som Statoil kunngjorde nedstengningen på Mongstad behandlet Europaparlamentet designet på kvotemarkedet frem mot 2030. Kvotemarkedet virker i den forstand at det gir utslippsreduksjonene politikerne blir enige om. CO2-prisen er en funksjon av den politiske ambisjonen. Nå er prisen omkring 5 euro pr tonn CO2 – det er langt under nivået som trengs for å gi fart i overgangen fra kull til gass i kraftproduksjonen, og selvsagt bare en brøkdel av hva som skal til for å stimulere karbonfangst.
Man skal aldri si aldri, men det er nå veldig lite som tyder på at det er CO2-prising og kvotemarked som vil drive energiomstillingen i Europa. Det betyr ikke at den stopper opp, men at andre deler av politikken må levere; reguleringer, forbud, subsidier. Kvotemarkedet vil være der som en bunnplanke, men det er ikke CO2-prisen som gir investeringssignalene markedet trenger.
De langsiktige klimamålene innebærer at gasskraft uten rensing vil mangle «license to operate». Det er marginalt rom for gasskraft uten karbonfangst i karbonbudsjetter som samsvarer med togradersmålet. Scenarier for eksempel fra britenes National Grid viser dette veldig tydelig. Frem til 2030 er det ingen grunn til uro for etterspørselen, men frem mot midten av århundret ser det annerledes ut.
Den norske politikken til støtte for karbonfangst og –lagring har vært pakket inn i mye idealisme, men den reelle begrunnelsen har vært å verne gassens langsiktige verdi. Ingen kan bruke så mye penger uten at det er en potensiell oppside i sikte. De siste årenes dreining vekk fra gasskraft og over mot industri er saklig sett veldig godt begrunnet; en del industriprosesser er avhengig av karbonfangst for å bli CO2-fri. Uavhengig av synet på rollen CCS kan ha i kraftproduksjon, er det ingen tvil om at karbonfangst trengs for å bli kvitt utslippene i mange industriprosesser. Men det er ingen grunnrente i sementproduksjon. Derfor forsvinner et tungt argument for å bruke store skattepenger på karbonfangst, nemlig sikringen av gassens verdi i et nullutslippssamfunn.
Broen fra Mongstad og Kårstø til den langsiktige norske petroleumspolitikken ligger i erkjennelsen av at gass ikke kan ha noen langsiktig rolle uten at CO2-utslippene renses og fjernes. Gasskraft med karbonfangst er i realiteten stein dødt som konsept. Når hverken briter eller nordmenn bruker ressurser på å bringe dette over fra power point-presentasjoner til realisering, er det ingen som vil. Råvarekostnad for gassen, produksjon av strøm i anlegg som fjerner CO2-utslippene, samt sikker lagring av CO2-en, ser ut til å koste så mye at ingen orker å ta steg som monner.
Når oljesektoren snakker om klimapolitikk, nevnes alltid karbonfangst og –lagring som et «satsingsområde». Dokumenter fra norske myndigheter har gjennom årene vært et ekko av dette. Karbonfangst har således vært med på å legitimere fortsatt olje- og gassaktivitet. Når karbonfangst på gasskraftverk parkeres, er det heller ingen grunn til å la dette konseptet overleve i politiske dokumenter eller strategioppdateringer.
En annen vei til avkarbonisering av gass går gjennom hydrogenproduksjon, kombinert med CO2-lagring. Interessen for dette ser ut til å være tiltakende. Om det er realisme i slike planer er uklart, men skal de ha noen mening må begrunnelsen være industriell, ikke et skalkeskjul for å legitimere at store samfunnsressurser brukes på å planlegge for olje- og gassutvinning inn i en fremtid der normen er nullutslipp.
Risikoen som har vist seg på Mongstad og Kårstø er at politisk og teknologisk endring kan rive bena under prosjekter som så flotte ut på tegnebrettet. Klimapolitikk og energiomstilling medfører stor usikkerhet – ikke minst i den fossile enden av landskapet. Langsiktig satsing på olje- og gassaktivitet, som gass fra Barentshavet, representerer derfor stor usikkerhet. Spørsmålet som må høyere på dagsorden er følgende: Hvilken rolle – om noen – kan gass ha i et avkarbonisert Europa, to-tre tiår frem i tid?
Kronikken ble er skrevet av Anders Bjartnes, ansvarlig redaktør i Energi og Klima, og ble først publisert på energiogklima.no. Gjengitt med forfatterens tillatelse.
Les også:
Karbonfangst-beslutning om to år
Dette mener Marius Holm om gasskraftverk på Mongstad
Statoil kan ha tapt tre milliarder på Mongstad
Statoil legger ned gasskraftverket på Mongstad
Av Janicke Leiren
Nye tider gir nye typer byråer som bør levere nye ting. Dermed bør kundene ha nye forventninger.
Markedet er i endring, og mange bedrifter innser nå at det er på høy tid å hive seg på karusellen. Det nytter ikke å være navlebeskuende og være mer opptatt av å kommunisere alt det fine akkurat din bedrift har å by på, når man glemmer hva kundene egentlig kommer til deg for å få løst. Endringene er kommet for å bli, og det blir bare flere av dem måned for måned. Det er da du som bedrift skal spørre deg selv om hva du vil få ut av byrået ditt.
McKinsey har skrevet en artikkel om hvordan ledere som er flinke på relasjonene med byrået er de som er best posisjonert til å forbedre sin egen markedsføring. Markedet er komplekst, og det er et tøft marked både for bedrifter og byråer å skille seg ut.
Så hva koker det hele ned til? Kostnadseffektivitet og måling. Alle vil ha mer for mindre, men du skal da også sørge for at byrået kan vokse sammen med din bedrift for å kunne gi deg nettopp dette. Med inspirasjon fra nevnte konsulentbyrå deler vi derfor våre tips til hvordan du får mest mulig ut av byrået ditt:
1. Lag en plan som kan gjennomføres
Å bruke mye tid og ressurser på en plan som legges i skuffen til neste gang man skal levere en plan, er en dårlig idé. Sett deg noen mål for hva du ønsker å oppnå med din bedrift, og spør byrået ditt om hvordan dere sammen kan løse oppgavene på best mulig måte. Still spørsmål til omgivelsene dine. Ikke bare kolleger, men til byrået ditt også. Bruk dem som de rådgiverne de tar seg betalt for å være, og ikke vær redd for å stille krav.
2. Riktig innhold til riktig kanal
Å tilpasse innhold til riktig kanal, til riktig tid og samtidig måle hver eneste ting er noe du som kunde bør kunne kreve fra byrået sitt, og noe som byråer må kunne tilby. Inbound Marketing som er den store trenden akkurat nå, handler om nettopp dette. Å bruke markedsføring for å få tak i flere potensielle kunder i stedet for å forvente at de markedstiltakene du har brukt mye tid og ressurser på skal gi samme gevinst på lang sikt. Alle kjemper om oppmerksomhet og den beste måten å få verden til å skjønne at du er til, er å skape godt innhold i ulike kanaler, og dele dette med brukerne.
3. Facebook er ikke bare Facebook
De aller fleste bedrifter skjønner nå at Facebook er ikke til å unngå dersom man vil kommunisere med resten av verden og ikke minst sine eksisterende og potensielle kunder. Det nytter ikke bare slenge opp en konto for å være med i gjengen. B2B-bedrifter må gi kundene verdi på Facebook.
4. Måling er alfa og omega
Som kunde bør du være opptatt av at byrået ditt kan måle alle planlagte aktiviteter. Resultatene skal analyseres og kunne gi deg et svar på hvorfor ting er som de er og hvordan man kan endre og finjustere kampanjer og andre ting man har satt opp i en markedsstrategi- og plan. Hvem, hva, hvor, hvorfor og hvordan er alltid godt å ha i bakhodet. Hvorfor brenne av alle kronene på flotte og fine kampanjer dersom man ikke kan måle og analysere resultatene underveis og i etterkant?
5. Oppfølging og synlighet
Du burde pleie forholdet ditt til byrået på samme måte som du ønsker å pleie et vennskap. Enveiskjøring og kontakt to ganger i året holder som oftest ikke til å få noe utbytte. Å ha kontakt bare for å ha kontakt er ingen god plan. Sørg for å stille krav og forventninger til byrået ditt og ha en hyppig dialog. Sørg samtidig for å være synlig som kunde, og forvent at byrået tilbyr samme synlighet til deg som kunde. Hvert møte skal ha klare agendaer, og det skal ikke være tvil om hvem som gjør hva.
6. Bruk eget nettverk
Vil du at dine egne kunder, både eksisterende og potensielle, skal snakke om deg og anbefale din bedrift og dine produkter til andre? Da vet du at Friend of Mine-markedsføring er essensielt. Slik jobber vi også i Iteo, og det er vi stolte av.
Maria Aasbø gikk fra å være mellom to jobber til å ra tilbud om to jobber.
Kikk her for å lytte til podcast av intervjuet.
Hun har nylig takket ja til å lede Ungt Entreprenørskap Rogaland. Maria har solid ledererfaring, men først og fremst har hun et brennende engasjement for ungt entreprenørskap og det å inspirere unge til å tenke nytt og skape verdier.
I et trått arbeidsmarket fikk hun tilbud om to jobber
– Hvordan føles det å ha tilbud om to jobber?
– Det føles veldig bra å få denne muligheten, sier Maria Aasbø til enerWE.no og Vekst.media. Spesielt i et arbeidsmarked som er litt trått her på vestlandet. Spesielt når jeg har fått en jobb som er veldig spennende og veldig rett for meg.
For et år siden så alt annerledes ut
For et drøyt år siden jobbet Maria i Sandnes Sparebank der hun ledet kundeservice. Hun hadde vært i Sandnes Sparebank i mange år.
– I Sandnes Sparebank fikk jeg være med på utrolig mye spennende. Det var en artig reise med mye endringer og mye omstillinger. Dette lærte jeg mye av og det er jeg veldig takknemlig for.
Men omstillingene fikk også store følger for Maria, og da det kom nok en omorganisering da Marias stilling ble direkte berørt valgte hun å ta skikkelig sats.
Sluttet uten å ha en ny jobb i kikkerten
– Jeg valgte å slutte, men Jeg var ikke sikker på hva jeg skulle gjøre. Jeg gikk veldig inn i tenkeboksen.
– Klarte du å nye friheten, eller ble du stresset over ikke å ha en jobb?
– Det vil være feil å si at jeg ikke var stresset. Det henger jo over deg. Det sitter i ryggmargen at du ikke vet hva du har foran deg.
Maria valgte en offensiv holding.
Brukte aktivt nettverk og blogging
– Jeg brukte mye tid i nettverk i næringslivet i Stavanger. Jeg var på mange foredrag og seminarer, og på lunsj og kaféer. Jeg snakket med folk for å være synlig. Jeg tenkte at kanskje noen hadde dører de kunne åpne for meg.
I tillegg brukte hun tid på å blogge.
– Jeg valgte å bruke tiden på å skrive, og det endte til slutt opp som en liten blogg, forteller hun.
Så løsnet det ut på høsten
Ut på høsten fikk Maria jobb i Sparebank1 Kundesenter, som er et nasjonalt kundesenter for alle Sparebank1 sine kundesentre.
– Var det en fordel ikke å komme fra oljebransjen da du søkte jobb?
– Det er et godt spørsmål. På sosiale medier valgte jeg bevisst ikke å synliggjøre at jeg var ledig. Jeg valgte å synliggjøre den kompetanse jeg sitter på innen ledelse og kundeservice. Jeg tenkte at de som rekrutterer først og fremst er ute etter rett kompetanse. Det er ikke på utkikk etter ledige folk. Her kan det være at jeg skilte meg litt ut i forhold til alle de «ledige» som det hele tiden er snakk om.
Nå skal Maria hjelpe andre gjennom Ungt Entreprenørskap
Maria forteller at hun er utrolig takknemlig for jobben hun fikk i Sparebank 1, men at hun fikk et annet tilbud hun ikke klarte å si nei til.
– Det dukket opp en jobb som jeg ser på som en sjelden god mulighet som jeg ikke kunne la gå fra meg. Jeg skal bli daglig leder for Ungt Entreprenørskap Rogaland forteller hun stolt til enerWE.no og Vekst.media,
Ungt Entreprenørskap jobber for at elever i skolen skal kunne etablere en bedrift over et år der de selv skal starte bedriften, drive med produktutvikling, markedsføring, ledelse og økonomi på tvers av fagene de har.
– Det er et år der de lærer mye og opplever mye skaperglede, samhold og mestring, forteller hun. Gjennom dette skaper man gode fremtidige arbeidstakere, ledere og gründere til næringslivet i Norge. Det trenger vi.
Følg hjertet!
– Hvordan var det å si opp jobben du først hadde takket ja til?
– Det kjentes ikke bra, for den jobben jeg har nå er en bra jobb. Det er mange fine folk og mange gode muligheter. Samtidig så må man følge magefølelsen og hjertet. Jeg hadde lyst til å jobbe med noe annet enn bank.
Hold fokus på hva du kan
– Hva er ditt råd til alle de som står uten jobb?
– Jeg er heldig som har fått disse tilbudene. Jeg slapp å gå lenge i uvisshet. Jeg tenker at vi skal ha stor respekt for de som har gjort det lenge. Samtidig er det viktig å ha fokus på hva man kan og synliggjøre det. Trå ned dørene i nettverket. Mange er villige til å snakke deg inn her og der, enten det er til en kaffe, en lunsj eller en møte. Det må man holde på med en stund. Plutselig åpner den rette døren seg og så er det match. Man må være utholden og ikke gi opp. Man må tro på det man kan.
Kikk her for å lytte til podcast av intervjuet.
Les også: Blir jobbsøkere ført bak lyset av hodejegere?
Les også: Tidligere ansatte i olje- og gassbransjen skal få brukt sin kompetanse i bedrifter utenfor næringen
Grunnet innhold av internasjonal interesse følger resten av artikkelen på engelsk
HANDLING THE COMPLEXITY OF CREW AND COMPETENCE
– The offshore industry have evolved into a complex, global and competence-demanding business. A reliable tool for keeping track of crew and competence is crucial to DOF’s success in maintaining our high standards for HSE, safety and the quality of our services , says Tor Skeie, CEO of DOF Group-owned Marin IT.
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
DOF Group’s offices at Storebø in Austevoll in Norway is where the adventure that has been called «the ultimate success in fish and ships» began more than 30 years ago. Founded in 1981 with the aim to be a leading participant in the growing North Sea offshore industry, DOF’s business concept was based on a long term strategy to provide a modern fleet of offshore vessels to engage on long-term contract.
Three decades later, DOF operates with offices and vessels all over the world and is part of the LACO-group, which also includes one of the world’s largest seafood companies.
– But although our services have grown more complex, diversified and global, our vison remains the same: To be a world class integrated offshore company and to deliver marine services and subsea solutions responsibly – always balancing risk and opportunities in a sustainable way, Tor Skeie says.
All in one
DOF implemented its first OCS HR-solution in 2004, and Skeie first got to know the solution when he started at Marin IT in 2009, serving all the IT-needs of DOF. The system has since then developed together with the client. – It is safe to say that our relationship with Mintra Group has evolved into a partnership rather than a traditional client-customer relationship, Skeie says.
– It is a demanding task to keep global track of crew and competence, with information that always needs to be up-to-date both onshore and offshore. We therefore need a solution where information, if possible, is entered only once, where changes in crew and operations are available when needed and with the necessary integration, so that for example the hotel management systems that are used onboard runs efficiently.
– It needs to have a variety of functionalities: everything from tracking hours, expenses and salary for crews of different nationalities to the information and data that we hand over to the authorities when entering a new country at sea – plus to provide an overview and planning tool for our crew coordinators when manning the ships, Skeie explains.
A development partnership
– When we expanded our operation in Brazil some years ago we experienced that we had outgrown our local IT-solution. To maintain controlled growth we decided to implement the OCS HR-platform both onshore and offshore. Because of special requirements when reporting numbers to the Brazilian authorities, some adjustments and integrations had to be done. But overall we found that having as many of our companies within the same system as possible, gave us a bird’s eye view of our operations that otherwise would have been hard to obtain, Skeie says.
Together with OCS, now part of Mintra Group, Marine IT, Norskan (in Brazil) and DOF Management have been working together to further develop OCS HR, adding functionality and modelling new processes embedded in the software. The next step is to merge the two databases from Norskan and DOF Management, and organize even more crew- and competence-data in the same system.
– We complement each other as development partners, always finding new ways to work together. In fact, we get on so well that one of my crew started working for Mintra Group after the project was finished. Having a former colleague, who knows our operations inside out, working for a supplier is no disadvantage, Tor Skeie, CEO of DOF-owned Marin IT, smiles.
Følg oss på Facebook
