Kategoriarkiv: Enerwekat

17-åring kritisk skadd i gasslekkasje i Hordaland

Seks personer er fraktet til sykehus etter å ha pustet inn giftig gass under en gasslekkasje ved et oljeanlegg i Øygarden i Hordaland. Politiet opplyser på Twitter at fem personer er fraktet til Haukeland sykehus med ukjent skadeomfang etter å ha fått i seg giftig gass. De fem mennene inspiserte toppen av en silo da de ble utsatt for lekkasje av gassen hydrogensulfid, skriver VG. Hydrogensulfid er en giftig, brannfarlig gass. – Det var en ganske høy konsentrasjon. De ble svimle, og to av dem besvimte, sier vakthavende brannbefal Geir Jensen, som legger til at de tre andre kom seg ned ved egen hjelp.Politiet opplyser at de fem er 17,18,19, 30 og 50 år gamle, og at det blir opprettet sak. Luftambulanse Alle fem var bevisste da de kom ned fra siloen, men en av dem besvimte på nytt og ble sendt med luftambulanse til Haukeland sykehus. Også en brannmann er sendt til sykehus for observasjon, skriver avisen. – Han klatret opp på siloen og gjorde det han skulle. Da han kom ned, kjente han seg dårlig, sier Jensen, til NRK. Ulykken ved Stureterminalen i Øygarden kommune ble meldt til politiet klokken 16.12. Klokken 17.46 opplyste politiet i Hordaland at lekkasjen var stanset. Det skal ikke være fare for ytterligere lekkasjer. Beredskapsapparat Terminalen i Øygarden kommune er en utskipningshavn for råolje og flytende petroleumsgass. Den har også et anlegg for gjenvinning av flyktige gasser. Det er Statoil som driver terminalen. Statoil har mobilisert sitt beredskapsapparat lokalt ved Stureterminalen og i Stavanger. – Gjennom beredskapsorganisasjonen jobber vi med å få oversikt over situasjonen, sier pressevakt Ola Anders Skauby i Statoil til Bergensavisen. Han sier de nå konsentrerer seg om å ta vare på dem som er berørt.

Overoptimistisk forventning til oljeinntektene?

KOMMENTAR: Mandag denne uken ble oljeprisen notert til den høyeste prisen så langt i 2016, og med 53,4 dollar fatet var det den høyeste prisen siden oktober 2015. Med dagens dollarkurs på 8,08 kroner tilsier det en pris på 431,50 norske kroner pr fat. Det er gode nyheter for AS Norge som henter ca 18,8 prosent av sine inntekter fra oljen. I år utgjør disse inntektene ca 233 milliarder kroner, noe som er litt mer enn beløpet AS Norge bruker på høyere utdanning (35 milliarder), Forsvaret (49 milliarder) og regionale helseforetak (141 milliarder) til sammen (totalt 225 milliarder) i år. Oljeprisen svinger kraftig, og det har den alltid gjort. Det er derfor vanskelig å budsjettere med hvor mye vi faktisk klarer å hente inn av inntekter fra år til år, og det blir ikke lettere av at valutakursene også beveger seg. Så langt har Norges regjeringer håndtert dette godt ved å være konservative og legge til grunn en oljepris som er markant lavere enn hva den faktisk har vært. Dette har gitt store «overraskende» overskudd i årene med oljepriser på over 100 dollar fatet, noe vi alle har nytt godt av. Det har også gitt relativt behagelige rammer for diskusjonene når regjeringen prøver å få budsjettene gjennom Stortinget. Så spørs det hvordan dette blir i årene fremover. I Nasjonalbudsjettet for 2017 skriver regjeringen at de legger til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 425 kroner fatet neste år: I Nasjonalbudsjettet 2017 er det lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris per fat på 379 kroner i år, 425 kroner neste år og 438 kroner i 2018, målt i faste 2017-kroner. Videre er det lagt til grunn at oljeprisen øker gradvis til 510 kroner per fat fra og med 2025 (målt i faste 2017-kroner). Det er ganske optimistisk. Regjeringen legger altså til grunn at snittprisen for oljen holder seg omtrent på samme nivå som årets toppnotering på 431 kroner (ca. 53 dollar). De nøyer seg heller ikke med det, men tar også utgangspunkt i at den vil fortsette stige til 438 kroner (ca. 54 dollar) i 2018 og ende på 510 kroner (ca. 64 dollar) i 2025. Det kan skje, men det kan like gjerne gå andre veien. I så fall får både politikerne våre og Norge en utfordring. Vi har riktignok et oljefond vi kan tære på, men det er ikke utømmelig. Dersom oljeprisen ikke stiger som forventet vil det relativt raskt få konsekvenser for budsjettene. Som nasjon er vi helt avhengige av oljeinntektene. Forstår politikerne våre og folk flest hvor mye oljen bidrar med, og hvor lite som skal til før vi må kutte hardt i statsbudsjettet vårt? Anders Lie Brenna er ansvarlig redaktør for enerWE.no, Vekst.media og Havbruk.media (Anders Lie Brenna er ansvarlig redaktør i enerWE)

– Oljenæringen må forvente strengere klimatiltak

Strengere globale klimatiltak vil kunne framskynde stengingen av norske oljefelt, bekrefter olje- og energiminister Tord Lien (Frp). Han mener klimapolitikk først og fremst handler om å endre måten markedene fungerer på. Endringene kan få konsekvenser også for norsk oljeproduksjon. – Parisavtalen tilsier at vi må forberede oss på strengere og dyrere klimatiltak. Det vil påvirke lønnsomheten ved både bruk og produksjon av energi, sier olje- og energiministeren til NTB. Ifølge Lien er norsk olje- og gassnæring godt forberedt på innstrammingene. Likevel kan endringene forkorte perioden norske oljefelt er lønnsomme og drivverdige. – Jeg kan ikke utelukke at enkelte felt kan bli stengt tidligere som følge av stadig strengere global klimapolitikk. – Ikke rom for flere felt I en ny rapport konkluderer organisasjonen Oil Change International med at FNs klimamål kan ryke selv om det ikke blir funnet ett eneste nytt olje-, gass- eller kullfelt i hele verden. Forklaringen er at de eksisterende feltene inneholder enorme mengder fossilt brensel. Hvis alt utvinnes og forbrennes, kan vi ikke lenger regne med å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader. Lien ønsker ikke å kommentere rapporten direkte. Men han mener det er umulig å dekke energibehovet til verdens voksende befolkning uten fossile energikilder i nær framtid. – Både FN og Det internasjonale energibyrået (IEA) peker på at det globale energisystemet må kunne produsere energi til langt flere mennesker enn i dag. Leter videre Oil Change International mener verdens regjeringer må stanse all utbygging av nye olje-, gass- og kullfelt. Skal togradersmålet nås, må noen av de eksisterende feltene stenges før alle reservene er hentet ut. – Rapporten viser at ingen nye olje-, gass- eller kullfelt bør bygges ut hvis vi, det globale samfunnet, bestemmer oss for å overholde togradersmålet, sier seniorforsker Robbie Andrew ved CICERO senter for klimaforskning til NTB. Sammen med nesten alle andre land i verden har Norge sluttet seg til målet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader. Samtidig har norske regjeringer lagt til rette for leting etter stadig mer olje og gass. Statsminister Erna Solberg (H) sa i august at nye leteområder skal utpekes i «høyt tempo». Og Lien avviser enhver mulighet for at regjeringen kan gå aktivt inn og stenge oljefelt av hensyn til klimaet. – Det er på ingen måte aktuelt å stenge felt så lenge de kan produsere lønnsomt. – Ikke radikalt Mens Lien legger oljefeltenes skjebne i markedets hender, vil Miljøpartiet De Grønne (MDG) avvikle hele den norske oljenæringen over en periode på 20 år. – Rapporten fra Oil Change International bekrefter at MDGs krav ikke er det minste radikalt, sier partiets stortingsrepresentant Rasmus Hansson til NTB. Miljøpartiet har i Stortinget stemt mot både leting etter nye oljefelt og åpningen av gigantfeltet Johan Sverdrup. Hansson mener debatten om avviklingen av oljevirksomheten må tas på alvor. På klimatoppmøtet i Paris i fjor ble togradersmålet bekreftet. I tillegg ble det vedtatt en ambisjon om at den globale oppvarmingen helst ikke bør overstige 1,5 grader. Ifølge Oil Change International er det nok olje og gass i allerede utbygde felt til å torpedere dette målet selv om all bruk av kull på mirakuløst vis skulle opphøre i morgen. (©NTB)

Vis vett når robotene kommer!

Det har vist å lønne seg for norske bedrifter å ta i bruk roboter og automatisere. Dette har styrket flere fabrikker og arbeidsplasser i Norge og gjort det konkurransedyktig å produsere her mot for utenlands. Men det er ikke bare å sette i gang med automatisering for å lykkes. I et video-intervju med daglig leder Anita Hager og prosjekt ingeniør Sølvar Flatmo fra Intek Engineering AS redegjør de for seks automatiseringsvettregler som kan være veldig gunstig å følge. Regel nr. 1 – Start med måte og planlegg turen Det er viktig å ikke favne over for mye når man går i gang og ta det trinnvis. Se fremover og planlegg for neste trinn, slik at du ikke låser deg i en løsning og må tenke på nytt før trinn 2. Konklusjon: Legg en god plan og start med måte! Regel nr. 2 – Bruk kart og kompass Et grundig forarbeid er veldig viktig. Man anbefaler derfor å starte med et forprosjekt for å avdekke kritiske faktorer i en stor investering. Få hjelp fra institusjoner som Innovasjon Norge eller automasjonsbedrifter som Intek Engineering AS som kan sette opp et studie i forkant av en stor investering. De gjør de nødvendige simuleringer og ser at ting kommer til å fungere som det skal i ettertid. Konklusjon: Start med et forprosjekt slik at man er sikker på at det den store investeringen er verdt det! Regel nr. 3 – Lytt til erfarne folk Bruk firmaer som har solid erfaring, gjerne tverrfaglige som kan dra paralleller fra tilsvarende prosjekter også i andre bransjer. Det er også viktig å finne ut hva man trenger av kompetanse og erfaring for å gjennomføre prosjektet. Konklusjon: Lytt til erfarne folk og sjekk referansene deres! Regel nr. 4: Gå ikke alene Benytt deg av alle tilgjengelige hjelpemidler og et automatiseringsfirma. Du kan også bruke forskningsmiljøer om det er ting som må avdekkes, eller finn hjelp hos institusjoner som Innovasjon Norge Konklusjon: Det er viktig å ha med seg mange støttespillere! Regel nr. 5 – Meld fra hvor du går Du skal få med deg hele organisasjonen i bedriften din, da automatisering er et team-arbeid. Det er viktig at alle bidrar med sine synspunkter, også tverrfaglig. Gode erfaringer viser at prosessen med robotisering blir mye enklere innad i organisasjonen om man inviterer medarbeiderne med tidlig i prosessen. Konklusjon: Involver de ansatte! Regel nr. 6 – Legg ikke ut på tur uten trening Det er veldig viktig at de som skal bruke utstyret har fått en grundig opplæring og føler seg trygge på å bruke det. Det forekommer stadig eksempler hvor liten opptrening i forkant skaper problemer i etterkant. Konklusjon Opplæring – opplæring – opplæring!

– Ingen nye oljefelt hvis klimamålene skal nås

– Ingen overraskelse, sier CICERO-forsker om en rapport som tyder på at det ikke er rom for flere olje-, gass- og kullfelter i verden hvis klimamålene skal nås. Seniorforsker Robbie Andrew har sett nærmere på rapporten fra organisasjonen Oil Change International som ble offentliggjort for et par uker siden. Her er konklusjonen at FNs klimamål kan ryke selv om det ikke blir funnet ett eneste nytt olje-, gass- eller kullfelt i hele verden. – Dette viser hvor nær vi er ved å slippe ut så mye klimagasser at målene brytes, sier Andrew til NTB. Utgangspunktet for analysen er klimaforskernes beregninger av den totale mengden klimagasser som kan slippes ut i atmosfæren hvis den globale oppvarmingen skal holdes under 2 grader. Ifølge rapporten overskrides denne mengden hvis vi forbrenner kullet, oljen og gassen som er lett tilgjengelig i feltene som allerede er bygget ut. Bred enighet Målet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader ble vedtatt av nesten alle verdens land i 2010. På klimatoppmøtet i Paris i fjor ble det i tillegg vedtatt at økningen helst skal holdes under 1,5 grader. Svært omfattende tiltak må imidlertid iverksettes hvis vi skal ha en rimelig sjanse til å oppnå dette. Selv om all bruk av kull på mirakuløst vis skulle ta slutt, ville oppgaven vært formidabel. Ifølge Oil Change International er innholdet i verdens utbygde olje- og gassfelt tilstrekkelig til å bryte 1,5-gradersmålet – også hvis kull holdes utenfor regnestykket. – Gjør vi ikke noe for å bremse utslippene vil vi ha sluppet ut for mye til å oppnå 1,5-gradersmålet allerede om fem år, sier Andrew. Felt må stenges Han mener forfatterne av rapporten har trukket rimelige konklusjoner. Analysen utelukker riktignok muligheten for fangst og lagring av CO2 fra kraftverk og andre store utslippskilder. Grunnen er at denne kostnadskrevende teknologien fortsatt er svært lite brukt. Oil Change International kommer også med en politisk oppfordring: Ingen nye olje-, gass- eller kullfelter bør bygges ut. Skal klimamålene nås, må noen av de eksisterende feltene stenges før alle reservene er hentet ut. Andrew sier han ikke er overrasket over konklusjonene i rapporten. – Den viser at ingen nye olje-, gass- og kullfelter bør bygges ut hvis vi, det globale samfunnet, bestemmer oss for å holde togradersmålet. Leter videre i Norge Rapporten baserer seg på beregninger av verdens olje- og gassreserver gjort av det norske selskapet Rystad Energy. Analysen omfatter oljen, gassen og kullet som trolig eller høyst sannsynlig vil bli hentet opp fra utbygde felt – så sant utvinningen ikke stanses. Også Norge har sluttet seg til både togradersmålet og ambisjonen om å unngå oppvarming på mer enn 1,5 grader. Samtidig har norske regjeringer fortsatt å legge til rette for leting etter mer olje og gass. I slutten av august ble oljeselskapene invitert til å foreslå nye leteområder som ledd i 24. konsesjonsrunde. – Et hovedelement i petroleumspolitikken er å holde et høyt tempo i tildelingen av attraktivt leteareal til selskapene, sa statsminister Erna Solberg (H) da invitasjonen ble sendt ut. (©NTB)

Russiske oljeselskap går med på produksjonskutt

Russiske oljeselskap er villige til å kutte i produksjonen, i tråd med OPECs beslutning for å presse prisen i været, sier energiminister Aleksandr Novak. President Vladimir Putin sa mandag at Russland slutter om OPEC-landenes enighet om produksjonskutt i forrige måned. Ifølge Novak er de russiske oljeselskapene innforstått med at produksjonen nå skal reduseres, både den statlige oljegiganten Rosneft og de private selskapene. – Vi har diskutert situasjonen med selskapene våre, og de har gitt uttrykk for at de er beredt til å delta i en felles innsats i oljemarkedet, sa Novak under World Energy Congress i Istanbul tirsdag. Selv om det er rundt 200 oljeselskap i Russland, står de ti største for rundt 90 prosent av produksjonen, understreket han. OPEC-landene ble i forrige måned, for første gang på åtte år, enige om å kutte i oljeproduksjonen for å sikre høyere priser, men det er uklart hvor mye som skal kuttes og av hvilke land. OPECs samlede oljeproduksjon nådde et rekordhøyt nivå i forrige måned med gjennomsnittlig 33,64 millioner fat per dag, går det fram av en månedsrapport fra Det internasjonale energibyrået (IEA). (©NTB)

AP og LO langer ut mot ny energilov

Å la private aktører bygge kraftkabler til utlandet er å gi dem et sugerør ned i samfunnets fellesverdier, hevder Arbeiderpartiet og LO. – Lettvint argumentasjon, repliserer Høyre. Regjeringen har lenge jobbet for å endre energiloven og åpne for at private kan eie og drive utenlandsforbindelser for overføring av kraft. Etter et møte i energi- og miljøkomiteen på Stortinget tirsdag ble det klart at Venstre støtter forslaget. Dermed har regjeringen sikret seg flertall. I opposisjonen er det imidlertid sterk motstand mot lovendringen. Ifølge Arbeiderpartiet vil den blant annet medføre betydelig høyere nettleie for norske strømkunder. – Sugerør – Vi mener at eierskapet og inntektene fra våre naturressurser skal tilhøre det norske folk, sier Per Rune Henriksen, energipolitisk talsperson for Ap. – Med dagens system hvor Statnett står for eierskap og drift, sikrer vi at inntektene fra kablene dekker kostnader i det norske nettet og bidrar til redusert nettleie, sier han. Den rødgrønne regjeringen vedtok våren 2013 at kun Statnett kan bygge kraftkabler til utlandet. Da varslet de borgerlige at de ville reversere vedtaket dersom de fikk regjeringsmakt. Det løftet er de nå i ferd med å holde. Ap har foreslått at man venter med å iverksette lovendringen til Stortinget har fått bestemme blant annet hvordan kostnader og inntekter skal reguleres. – Men dette vil ikke regjeringspartiene og Venstre være med på. De har det åpenbart travelt med å gi private interesser sugerør inn i det norske kraftsystemet, slår Henriksen fast. – Lettvint Høyres energipolitiske talsmann Odd Henriksen mener Ap kommer med lettvinte slagord og hevder at den nye loven kan bidra til økt verdiskaping og innovasjon, ny teknologiutvikling og mer kostnadseffektiv utbygging av utenlandsforbindelser. – Realiteten er at denne lovendringen sikrer en reell konkurranse som kan synliggjøre det faktiske samfunnsøkonomiske regnskapet for kraftkabler til utlandet. Lovendringen i seg selv innebærer ikke et ubetinget ja til nye private utenlandskabler, sier han og peker på at regjeringspartiene og Venstre har lagt stor vekt på at kravene til samfunnsøkonomisk lønnsomhet skal være like strenge uavhengig av hvem som søker. – Vi understreket også i komitébehandlingen at ekstraordinære inntekter fra kraftkabler til utlandet skal tilfalle fellesskapet. Vi har dessuten presisert at nettkundene ikke skal belastes med kostnader knyttet til selve utenlandsforbindelsen, sier han til NTB. – Verdier til private Også LO er svært skeptisk til lovendringen. – Et slikt vedtak vil kunne medføre en massiv overføring av verdiskapning fra fellesskapet til private eiere, påpeker nestleder Hans-Christian Gabrielsen. KrF støttet opprinnelig forslaget, men vil gjøre en ny vurdering. I april sa Rigmor Andersen Eide i KrF til NTB at det var svært delte meninger i partiet, særlig om utenlandskablene. Også Konkurransetilsynet, Forbrukerrådet, LO og Norsk Industri har advart mot lovendringen. (©NTB)

– En fagarbeider hos Industri Energi vil kunne tjene opptil 199.000 kroner mer på deres oppgjør enn på oppgjøret hos Safe

Den tre uker lange streiken i oljeservicebransjen er over. Dermed kan over 300 ansatte og flere hundre permitterte vende tilbake til arbeidet. – Etter tre uker med streik fikk Industri Energi gjennomslag for kravet om å utjevne lønnsforskjellene mellom oljeserviceansatte og andre oljearbeidere, sier forhandlingsleder Ommund Stokka i Industri Energi. Industri Energi og Norsk olje og gass ble enige klokken 14 tirsdag ettermiddag. Dermed avsluttes oljeservicestreiken som har stanset 17 rigger på sokkelen. Les også: Det er faktisk Norsk olje og gass som provoserer Streiken begynte onsdag 21. september klokken 7. Først 20 dager senere ble altså partene enige om en ny avtale. Måtehold – Vi får en varig endring av lønnsmatrisen som våre medlemmer vil tjene på, sier Ommund Stokka. Også på arbeidsgiversiden er man tilfreds med å ha kommet til enighet. – Vi er naturligvis fornøyde med at streiken er avsluttet. Vårt mantra i forhandlingene har vært måtehold og ydmykhet overfor den svært krevende situasjonen industrien og dens mange ansatte befinner seg i. Nå har vi funnet en løsning gjennom omdisponering av lønnsmidler, sier forhandlingsleder Jan Hodneland i Norsk olje og gass. Permitteringer Under konflikten har Industri Energi tatt ut om lag 300 medlemmer i streik i Schlumberger Norge AS, Baker Hughes Norge AS, Halliburton AS, Oceaneering AS og Oceaneering Asset Integrity AS. Les også: Her driver Industri Energi russisk rulett med uskyldige mennesker I underkant av 600 personer har i streikeperioden blitt permittert i Norsk olje og gass’ medlemsselskaper som en direkte og indirekte følge av konflikten. Norges Rederiforbund hadde i tillegg varslet om over 1.700 permitteringer blant riggselskapene i løpet av streiken. Formidabel økning Ifølge Industri Energi er avtalen de har forhandlet seg fram til, bedre enn tilsvarende avtale som fagforbundet Safe forhandlet fram for sine medlemmer. Ommund Stokka sier en fagarbeider hos Industri Energi vil kunne tjene opptil 199.000 kroner mer på deres oppgjør enn på oppgjøret hos Safe. – Dette representerer en formidabel økning for fagarbeiderne innen oljeservice, sier Stokka. — Hva mener du om streiken? Diskuter saken i Facebookgruppen for oljebransjen.

25 prosent færre ledige stillinger i oljebransjen

Det ble utlyst 17 prosent flere stillinger i september i år, sammenlignet med september i fjor. Antall stillinger går opp i alle landsdeler, Vestlandet inkludert. Midt Norge og Nord Norge viser til sterkest oppgang, viser ferske tall fra FINN jobb. Dette er femte måned på rad at antall ledige stillinger er høyere enn fjoråret, og den positive tendensen i stillingsmarkedet fortsetter inn i oktober. I september 2016 var det 16 700 utlyste stillinger på FINN jobb. Det er særlig innen privat sektor at økningen er stor, her er det 22 prosent økning i utlyste stillinger, mens antall offentlige stillinger er stabilt mot fjoråret. – De siste månedene har stillingsmarkedet snudd til det positive, med unntak av Vestlandet. Det er derfor gledelig å se at oppgangen i september er bred, og at antall ledige stillinger går opp i alle landsdeler, Vestlandet inkludert. Vestlandsfylkene opplever en 10 prosent økning i utlyste stillinger, sammenlignet med september i fjor, sier jobbanalytiker og produktdirektør i FINN jobb, Fredrik Schjold. Selv om Vestlandet også opplever en kraftig økning i antall utlyste stillinger, er det fortsatt dårlige nyheter for arbeidsledige oljeansatte som prøver å komme tilbake til bransjen. – Olje og offshore fortsetter nedgangen, og har 25 prosent færre utlyste stillinger i september 2016 sammenlignet med i fjor. Antall ledige stillinger innen industri- og produksjonsvirksomheter har til gjengjeld økt med 18 prosent i september, sier Schjold. I løpet av september var det over 1,7 millioner unike brukere innom stillingsannonsene på FINN.no. Til sammenligning var det litt over 1,6 millioner unike brukere til sidene i september i fjor. – Høsten er en periode hvor mange ser etter nye muligheter. For de som ønsker seg en ny jobb i det nye året, er aktiviteten gjerne høy i august og september, sier Schjold.

Dvalin-kontrakt til Technip Norge

DEA Norge har nå tildelt EPCI-kontrakten for fabrikasjon og installasjon av små strukturer og rørledninger, samt installasjon av undervannsstrukturer og kontrollkabelen for Dvalin-utbyggingen til Technip Norge AS. – Denne kontrakten er nok et viktig element i utviklingen av Dvalin-feltet. Vi vil fremover samarbeide tett med alle leverandørene vi har valgt for å fortsette det effektive arbeidet med prosjektet, sier Hans-Hermann Andreae, administrerende direktør i DEA Norge, i en pressemelding. – Dvalin-lisensen har de siste dagene tildelt kontrakter verdt 4,5 milliarder kroner. Disse kontraktene vil skape hundrevis av jobber i en krevende tid for leverandørindustrien, sier Andreae. Senere i prosjektforløpet vil det bli tildelt flere andre kontrakter, blant annet kontrakten for boring av de fire produksjonsbrønnene. Utbyggingskostnaden for Dvalin-feltet er estimert til rundt 10 milliarder norske kroner, og planlagt produksjonsstart er i 2020. – Vi har grunn til å tro at ca to tredjedeler av kontraktsvolumet lander i Norge, sa olje- og energiminister Tord Lien til enerWE i forrige uke da planen for utbyggingen og driften av Dvalin ble lagt frem. Dvalin blir en havbunnsutbygging med fire brønner, knyttet opp mot Heidrun-plattformen. På Heidrun vil gassen bli delvis prosessert i en ny modul og deretter sendt videre i et nytt eksportrør til Polarled og videre til Nyhamna. Der vil gassen bli endelig prosessert før den transporteres videre til markedet i Europa.