Azipod XL, den nyeste utgaven av ABBs elektriske fremdriftssystemer, øker skipets drivstoffeffektivitet med inntil 10 prosent i forhold til andre Azipod-modeller og opptil 20 prosent sammenlignet med moderne propellakselsystemer. Effektivitetsøkningen i den nye versjonen er oppnådd med et unikt dysesystem som akselererer vannstrømmen til propellen. Det gir økt skyvekraft samtidig som redesign av thrusteren har gitt redusert vannmotstand.
ABB forteller i en pressemelding, at siden den første installasjonen for 25 år siden, har Azipod-fremdriftssystemer hatt over tolv millioner driftstimer med en tilgjengelighet på 99,8 prosent. Hittil har systemet redusert forbruket av bunkersolje med 700 000 tonn og dermed bidratt til å redusere klima- og miljøutslippene fra maritim industri.
Azipod har, med sitt girløse og manøvrerbare fremdriftssystem, som inkluderer en elektrisk motor i undervannsenheten, nærmest blitt en industristandard. Med 360 graders manøvrerbarhet er det et ofte foretrukket system for å styre og drive en lang rekke fartøystyper.
– Vi arbeider kontinuerlig med tekniske fremskritt til glede for våre kunder og miljøet som en del av vår Next Level-strategi. Azipod XL er et perfekt eksempel på dette. Nyvinningen representerer den største forbedringen i fremdriftssystemets drivstoffeffektivitet i nyere tid. Om eksisterende Azipod-enheter ble erstattet med den nye modellen, ville maritim industri spare ytterligere 2,2 millioner tonn drivstoff og syv millioner tonn CO2 de neste 25 årene, sier Sindre Sætre, leder for ABBs marinevirksomhet i Norge.
Azipod XL-konseptet kan designes for å gi maksimal trekk- og skyvkraft ved lavere hastigheter, men likevel ha gode ytelser ved høyere hastigheter. Fremdriftssystemet passer derfor godt til fartøy som slepebåter og offshore konstruksjonsskip. Ferger og LNG-tankere er også passende skip for det nye produktet.
Azipod XL er tilrettelagt for avansert tilstandsovervåking gjennom ABBs konsept for Internet of Things, Services and People og sine maritime samhandlingssentre (Integrated Operations Centers), blant annet i Norge, som kontinuerlig overvåker utstyret og ytelsene til over 600 fartøyer globalt.
Kommentar skrevet av Idar Martin Herland, forfatter av bloggen www.oljearbeideren.no
Og hvem blir vår neste Olje og Energiminister?
Uavhengig om vedkommende er «Rød, grønn, blå eller gul» håper jeg at vår neste Olje og Energiminister representerer folket. Verdiene som skapes ved å utvinne naturressursene må først og fremst tilfalle landet. Ikke det private næringslivet.
De kaller seg folkevalgte, så da burde det være en selvfølge.
Men det er det ikke.
De fleste som ser overskriften på dette innlegget vil umiddelbart tenke at Rune Bjerke ikke kan tiltre som finansminister. Det ville være problematisk med tanke på habilitet. Videre ville det bli dyrt både for land og kunder! Det er innlysende!
Det ville omtrent vært som om Tor Erling Staff skulle bli vårt nye barneombud. Eller at Varg Vikernes skulle bli Kulturminister, og slik få ansvaret for Den Norske Kirken
Alle forstår at det ikke er holdbart.
Men hvordan står det til med habiliteten til Olje og Energiministeren vår? Hvilke saker kjemper han for? Og for hvem? Hvordan har habiliteten til de foregående ministrene vært? Tord Lien har engasjert seg sterkt i at private selskaper skal få legge strømkabler til utlandet. Slik vil strømprisen stige. Man kaller det å øke verdiskapningen. Jeg kaller det å øke strømregningen til husholdningene i Norge, og slik øke overskuddet til kraftselskapene.
Kanskje vi kan finne ut hvem han arbeider for, om vi ser hem som forsvarer han? Jeg hadde følgende innlegg på Facebook:
«Tord Lien fikk i 2013 en direktørstilling i Trønder Energi. Den stolen står nok klar til han når han er ferdig som Olje og Energi minister. Han har virkelig levert varene… ???? Til selskapene…. «Folk flest» får regningen.»
Da gikk det ikke lang tid før Ståle Gjersvold, konsernsjefen i Trønder Energi, kom på banen for å forsvare Tord Lien. Han kunne forsikre om at det ikke var noen habilitetsproblemer for Olje og Energiministeren vår. Ellers så noterte jeg meg i den følgende diskusjonen at Ståle og Tord er veldig enige. På tross av at det ikke er noen bånd mellom dem. Selvfølgelig…. MEN; Strømprisen MÅ opp! «For Folk Flest.» For miljøet og våre kjære venner, de sultende Europeerne. På tross av at vi pr nå bruker 95 % av strømproduksjonen innenlands, og det kun koster 5 øre å produsere strømmen (1 kWh), er de begge tydelige på at å øke strømprisen er veien til saligheten.
Se forøvrig her for litt mer fakta. (Lenke til VG)
Det jeg finner vanskelig å svelge er at de begge omtaler dette som å «øke verdiskapningen» og å «få opp verdien av ressursene våre» Jeg trodde å øke verdiskapningen innebar å skape flere verdier. Ikke kun å ta mer betalt pr enhet. Så lite forstår altså jeg.
Om dere ser listen under, finner dere dem som tidligere har vært Olje og Energiministere. (Med litt ulike titler) De aller fleste er politikere, og først og fremst det. Men dere finner at noen av dem har sterke bånd til «Olje og Energi bransjen» Jeg håper våre neste ministere som skal ha dette viktige vervet, representerer folket, og ikke følger i Eivind Reiten sine fotspor. Er man folkevalgt er det landets interesser som burde stå øverst på agendaen, ikke egen lommebok eller gode kompiser.
Se for eksempel på Ola Borten-Moe og vennene hans her. (Lenke til tu.no) (Nå også aktuell med eget oljeselskap.)
Hva ønsker du?
Olje- og energiministere 1978 – 1993
Navn Fra Til Parti Regjering
Bjartmar Gjerde 1978 1980 Ap Nordli (Ap)
Arvid Johanson 1980 1981 Ap Nordli (Ap) Brundtland I (Ap)
Vidkunn Hveding 1981 1983 H Willoch (H)
Kåre Kristiansen 1983 1986 KrF Willoch (H, KrF, Sp)
Arne Øien 1986 1989 Ap Brundtland II (Ap)
Eivind Reiten 1989 1990 Sp Syse (H, KrF, Sp)
Finn Kristensen 1990 1993 Ap Brundtland III (Ap)
Nærings- og energiministere 1993 – 1996
Navn Fra Til Parti Regjering
Finn Kristensen 1993 1993 Ap Brundtland III (Ap)
Jens Stoltenberg 1993 1996 Ap Brundtland III (Ap)
Olje- og energiministere 1996 –
Navn Fra Til Parti Regjering
Grete Faremo 1996 1996 Ap Jagland (Ap)
Ranveig Frøiland 1996 1997 Ap Jagland (Ap)
Marit Arnstad 1997 2000 Sp Bondevik I (KrF, Sp, V)
Anne Enger Lahnstein* 1999 1999 Sp Bondevik I (KrF, Sp, V)
Olav Akselsen 2000 2001 Ap Stoltenberg I (Ap)
Einar Steensnæs 2001 2004 KrF Bondevik II (KrF, H, V)
Thorhild Widvey 2004 2005 H Bondevik II (KrF, H, V)
Odd Roger Enoksen 2005 2007 Sp Stoltenberg II (Ap, Sp, SV)
Åslaug Haga 2007 2008 Sp Stoltenberg II (Ap, Sp, SV)
Terje Riis-Johansen 2008 2011 Sp Stoltenberg II (Ap, Sp, SV)
Ola Borten Moe 2011 2013 Sp Stoltenberg II (Ap, Sp, SV)
Tord Lien 2013 Frp Solberg (H, Frp)
Flyselskaper i EU kan legge inn anbud på det norske kortbanenettet, som Widerøe flyr i dag. Regjeringen mener det taler for å gjøre det samme når det gjelder helikoptertrafikken i Nordsjøen.
– I utgangspunktet er det vanskelig å si at det ikke er mulig å gjennomføre for helikoptersektoren, når vi har åpnet markedet på kortbanenettet for hele EU/EØS-området, sier statssekretær Tom Cato Karlsen (Frp) i Samferdselsdepartementet til Dagens Næringsliv.
– Det kan likevel være spesielle forhold i helikoptertrafikken som taler for et eget norsk regelverk offshore, understreker han.
Regjeringen har ifølge Karlsen ikke konkludert i spørsmålet om å innføre det nye EØS-regelverket, som vil gi utenlandske selskaper anledning til å drive helikoptertransport i Norge, med tilsyn fra hjemlandet.
Fagorganisasjonene frykter reglene vil gjøre det mindre trygt for norske oljearbeidere å komme seg til og fra jobb på sokkelen. Samferdselsdepartementet skal etter planen ha klar en konsekvensanalyse om saken i løpet av neste måned.
Det danske olje- og rederikonsernet A.P. Møller-Mærsk deles inn i et transport- og logistikkselskap samt et energiselskap.
Til nå har A.P. Møller-Mærsk vært delt opp i fem enheter. Konsernledelsen mener det vil være fordeler å hente ved å slå dem sammen til bare to enheter. Samtidig skal Maersk Oil skilles ut.
– Maersk Oil og oljerelaterte forretningsområder skal, enten enkeltvis eller samlet, skilles ut fra A.P. Møller-Mærsk. Maersk Oil vil fokusere på å optimere og styrke sin posisjon i den danske, britiske og norske delen av Nordsjøen, heter det i en uttalelse.
Den nye strategien innebærer at Mærsks konstituerte toppsjef Søren Skou fortsetter som administrerende direktør. Samtidig må tre andre ledere tar farvel med konsernet.
Antall land som offisielt har godkjent Parisavtalen, ble doblet under et toppmøte i New York onsdag. Dermed ligger det an til at avtalen vil tre i kraft allerede i år.
– Det som før virket umulig, er nå uunngåelig, sa FNs generalsekretær Ban Ki-moon på møtet.
Han føler seg trygg på at Parisavtalen vil tre i kraft før han går av som generalsekretær ved årsskiftet. Da kan landene rette full oppmerksomhet mot tiltak for å nå målene i klimaavtalen.
For at avtalen skal tre i kraft, må den offisielt godkjennes av minst 55 land som står for minst 55 prosent av de globale utslippene av klimagasser. Den ene av disse tersklene ble passert onsdag, da 31 land overleverte FN dokumenter som formelt viser at de har ratifisert Parisavtalen.
Dermed er avtalen godkjent av til sammen 60 land som står for 47,5 prosent av utslippene.
– Dette er uhyre viktig, sier klimaminister Vidar Helgesen (H), som sammen med statsminister Erna Solberg (H) representerte Norge på møtet som ble holdt i forbindelse med FNs hovedforsamling.
– Det er tydelig at verdens nasjoner nå følger opp Parisavtalen og gjør den til en nasjonal forpliktelse, sier Helgesen til NTB.
Brasil var ett av landene som overleverte sitt Paris-dokument til FN på møtet i New York. Tidligere er avtalen offisielt godkjent av blant andre USA, Kina og Norge.
Fakta om Parisavtalen:
Global klimaavtale vedtatt i Paris 12. desember 2015.
Formålet er å holde den globale oppvarmingen under 2 grader og prøve å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader.
Over 180 land har overlevert frivillige nasjonale utslippsmål til FN. I klimaavtalen står det at disse etter hvert skal skjerpes, og planen er å oppdatere dem hvert femte år.
I tillegg skal landene styrke sin evne til å tilpasse seg klimaendringene. Rike land skal innen 2020 skaffe til veie minst 100 milliarder dollar årlig til klimatiltak i fattige land.
Avtalen trer i kraft når minst 55 land – som til sammen står for minst 55 prosent av de globale utslippene av klimagasser – formelt har sluttet seg til den.
Så langt er avtalen formelt godkjent av 60 land som står for 47,5 prosent av utslippene.
ABB og NKT Cables har inngått en avtale for langsiktig strategisk samarbeid, og skaper dermed en ledende aktør innenfor kabelindustrien. Dette melder ABB i en pressemelding. Salget har en transaksjonsverdi, såkalt „Enterprise Value“, på 836 MEUR, og demonstrerer ABBs engasjement for aktiv porteføljeforvaltning.
NKT Cables overtar ABBs globale virksomhet for høyspennings kabelsystemer med en total verdi, såkalt «Enterprise value», på 836 millioner euro. Høyspenningskabler er nøkkelkomponenter i bærekraftige energiløsninger, ettersom de kan overføre store mengder elektrisitet over lange avstander. Virksomheten er en del av ABBs divisjon Power Grids, hvor det for tiden pågår en strategisk gjennomgang.
NKT Cables designer, produserer og leverer kraftkabler for lav-, mellom-, og høyspenningsløsninger hovedsakelig innenfor vekselstrøm (AC). Selskapet har store produksjonsanlegg i Europa og Kina, salgskontorer over hele verden og rundt 3200 ansatte. I 2015 var omsetningen 1,2 milliarder euro.
– Vi kombinerer to solide kabelporteføljer med felles, nordisk arv som vil bli mer konkurransedyktig ut fra et større perspektiv under NKT Cables eierskap, samtidig som vi beholder tilgangen til leveranser gjennom et langsiktig, strategisk samarbeid. Kombinasjonen av virksomheten for våre nisjekabelsystemer og styrken hos NKT Cables demonstrerer vårt aktive engasjement i forvaltning av porteføljen, et nøkkelelement i vår Next Level-strategi, sier ABBs toppsjef Ulrich Spiesshofer.
ABBs teknologi, produksjon av høyspenningskabel og høy servicekvalitet er i stor grad komplementerende til NKT Cables aktiviteter. Dette skaper en kombinert virksomhet som er ideell for å dekke det økende behovet for kabelsystem for overføring av kraft over lange avstander. Det kombinerte operasjonelle omfanget og rekkevidden av de to virksomhetene forventes å føre til enda bedre service for kunder globalt.
– ABBs virksomhet innenfor høyspenningskabel vil styrke vår portefølje betraktelig og gi oss en produksjon i verdensklasse. Vi vil kunne dra nytte av teknologien, kompetansen og kompetente medarbeidere for å ytterligere øke virksomheten. Vi ser fram til å etablere et sterkt, langsiktig samarbeid for framtidige prosjekter over hele verden, forteller Michael Hedegaard Lyng, President og CEO hos NKT Cables.
ABBs virksomhet for kabelsystemer tilbyr nøkkelferdige løsninger som inkluderer design, ingeniørarbeider, leveranse, installasjon, igangkjøring og service. Virksomheten hadde egne, justerte inntekter på 524 USD i 2015, har rundt 900 ansatte og har topp moderne produksjons- og forsknings- og utviklingsfasiliteter for høyspennings undervanns- og underjordiske kabler i Karlskrona i Sverige. Overføringen av virksomheten inkluderer også et nytt, avansert kabelleggingsfartøy som er under bygging. Med over 100 års erfaring har virksomheten levert til en rekke applikasjoner og installert hundrevis av veksel- og likestrømforbindelser over hele verden.
– Som en del av vårt strategiske samarbeid vil ABB og NKT Cables arbeide sammen på fremtidige prosjekter for å håndtere markedsmuligheter innenfor områder som undervanns- og likestrømforbindelser. Denne transaksjonen vil gjøre divisjon Power Grids portefølje enklere og mer fokusert, sier Claudio Facchin, leder for ABBs divisjon Power Grids.
Transaksjonen forventes å sluttføres første kvartal 2017 og er gjenstand for godkjennelse av relevante myndigheter. Goldman Sachs har vært eksklusiv finansiell rådgiver for ABB og Freshfields Bruckhaus Deringer har vært juridisk rådgiver.
ABB vil rapportere framdriften for sin Next Level-strategi, inkludert strategi for porteføljegjennomgangen av divisjon Power Grids, på Capital Markets Day 4. oktober 2016.
I anledning 120 års jubileet for den første leveransen fra Rosenberg, har lokale krefter gått sammen om en kombinert messe og konferanse for å løfte en svekket regional industri. Under parolen “Make Stavanger Great Again”, ønsker vi å invitere regionen til å brette opp ermene og være med på et felles bransjeløft, sier daglig leder for Stavanger Energy Conference 2017 (SEC2017), Bjørn Olaf Helgøy.
-SEC2017 er en arena der leverandørbedrifter, riggselskap og oljeselskap møtes, forteller om, og viser, hvordan vi som bransje kan møte tidens utvikling, både hva gjelder kostnadskrav og energimix.
Med seg på laget har han med seg over 50 års arrangørerfaring fra oljemesser og -konferanser i Øistein Tømte, Eyolf Bakke-Erichsen og Jan Ove Urheim. I tillegg har Rosenberg WorleyParsons gått inn som en solid partner og støttespiller. Vi ser veldig positivt på dette initiativet, og tror timingen med å arrangere det i juni neste år kan være midt i blinken, sier driftsdirektør Johar Mæhle i en kommentar. At det I tillegg samsvarer med jubileet for leveransen av skipet DS Karmø, gir oss en unik mulighet til å vise frem den industrihistorien vi forvalter her på Rosenberg, og hva vi er i stand til å levere.
Selv om SEC2017 har ventet med den offisielle lanseringen, har mottakelsen og forhåndsinteressen vært stor. Statoil stiller bla med nøkkelpersonell fra Johan Sverdrup, det største norske industriprosjektet i moderne tid.
Stavanger Energy Conference går over to dager 7.-8. juni neste år, og forventes å trekke 100 utstillere og opp mot 10.000 besøkende. Arrangementet vil være gratis for alle besøkende, og by på et variert utvalg aktiviteter for en region i omstilling.
(På bildet fra venstre: Jan Ove Urheim, Øistein Tømte, Eyolf Bakke-Erichsen og Bjørn Olaf Helgøy)
Færre enn i fjor søker om å få tildelt nye leteområder på norsk sokkel.
Søknadsfristen for den årlige konsesjonsrunden i de best kjente leteområdene er gått ut, og Olje- og energidepartementet fikk 33 søknader til TFO 2016.
Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) betegner interessen som stor, tross en nedgang i antall søkere. Han sier nedgangen skyldes fusjoner og strukturelle endringer blant oljeselskapene:
– Det forhåndsdefinerte området ble betydelig utvidet både i Norskehavet og Barentshavet i forbindelse med denne konsesjonsrunden. Det er kommet inn interessante søknader både i dette området og i TFO-området for øvrig, sier Lien.
Poenget med TFO-ordningen er å utforske norsk sokkel og kartlegge ressurser så fort som mulig. Hastverket skyldes at funnene sannsynligvis vil være små og trolig ikke lønne seg for selvstendig utbygging, men muligens vil lønne seg om de knyttes til eksisterende infrastruktur. Skal det være mulig, må de bli funnet, planlagt og godkjent før eksisterende infrastruktur
Invester i og tilpass industrielle roboter og produksjonen blir ekstremt kosteffektiv.
Raufoss Technology AS har satset på nytekning i sin produksjon av hjuloppheng i aluminium for store bilfabrikanter som Volvo, Jaguar og Ford fra det lille tettstedet Raufoss. Ved hjelp av INTEK har de automatisert produksjonen og redusert kostnadsnivået såpass at de nå konkurrerer ut lavkost-land som for eksempel Kina.
Robotene får mer ut av fabrikkarbeideren.
Grunnet robotiseringen av produksjonen har de som jobber på fabrikken fått større ansvar og mer kompetanse. Fabrikksjef Christoffer M. Braathen sier at fabrikkarbeideren nærmest er som en ingeniør å regne, som får mere tid til å betjene linja, overvåke robotene og produksjonen.
Bestillingene renner inn.
Daglig leder i INTEK Anita Hager forteller at flere og flere oppdager fordelene ved å automatisere sin produksjon og har stor pågang fra kunder som ønsker å investere for å gjøre produksjonen sin smartere. Sammen med Intek finner disse bedriftene skreddersydde og gjennomtenkte løsninger hvor robotene produserer optimalt. Intek har lang erfaring fra bilindustrien og annen industriproduksjon som de tar med seg inn i alle bransjer som har et behov for effektivisering. Olje – og energibransjen har det vært stille fra en stund, men Hager sier at de også begynner å merke pågang fra disse bedriftene.
Fagforbundet Industri Energi fikk tilbud i tråd med industriarbeiderne, det såkalte frontfaget. Dette til tross for situasjonen oljeindustrien er i. Likevel velger fagforbundet å gå i streik.
Meklingen ble avsluttet klokken 03.30 natt til onsdag, 3,5 timer på overtid. Kravene fra Industri Energi var urimelig høye. Streiken starter klokken 07.00 onsdag 21. september.
– Det er så man ikke tror det er mulig. I et år hvor om lag 40.000 mennesker har mistet arbeidet i oljeindustrien, og selskapene vurderer ytterligere nedbemanning, går Industri Energi til streik for å få langt høyere lønnstillegg enn alle andre grupper i det norske samfunnet. Dette er totalt uansvarlig, sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen administrerende direktør i Norsk olje og gass i en pressemelding.
Norsk olje og gass har gjennom årets lønnsoppgjør utvist stor tålmodighet og velvilje overfor Industri Energi under forhandlingene på oljeserviceavtalen. Dette til tross for ulike krumspring fra fagforbundet, deriblant å stevne arbeidsgiverorganisasjonen for Arbeidsretten, en sak hvor dommen falt enstemmig i Norsk olje og gass’ favør.
– Det har vært viktig for oss å være ydmyke overfor den svært krevende situasjonen industrien og dens mange ansatte befinner seg i. Måtehold har vært et mantra gjennom forhandlingene. Derfor er denne streiken fullstendig usolidarisk i forhold til de mange som har mistet arbeidet og de tusenvis av oljearbeidere som kan bli rammet av ledighet, sier forhandlingsleder Jan Hodneland i Norsk olje og gass.
– De burde vist mer solidaritet overfor de mange som nå risikerer å miste jobben. Nøkternhet er det som bevarer arbeidsplasser slik situasjonen er nå. Dessverre svarer Industri Energi med krav som overgår alle ansvarlige rammer, sier forhandlingsleder Jan Hodneland i Norsk olje og gass.
De oljeserviceansatte, som det er blitt forhandlet for, har en snittlønn på cirka 630.000 kroner i året. I tillegg utbetales det tekniske tillegg og overtid på opptil flere hundre tusen kroner.
Industri Energi tar ut noe over 300 medlemmer i fem bedrifter: Schlumberger Norge AS, Baker Hughes Norge AS, Halliburton AS, Oceaneering AS og Oceaneering Asset Integrity AS. Konflikten vil i ramme miljøhåndtering av boreavfall, samt brønnovervåkning som vil ramme boring på faste og mobile enheter.
En konflikt vil ikke umiddelbart ramme produksjonen av olje og gass på norsk sokkel, men kan gjøre det hvis konflikten trappes opp.
