Kategoriarkiv: Enerwekat

— Rederiene har for mye makt

Maskinistforbundet og SAFE mener Sjøfartsdirektoratet har sviktet. Det norske maskinistforbund og SAFE reagerer på Sjøfartsdirektorates tolkning av internasjonal kovensjon, og mener konsekvensene rammer tusenvis av norske arbeidstakere til sjøs. — Aldersdiskriminering og degradering av elektrikere Den internasjonale konvensjonen om normer for opplæring, sertifikater og vakthold (STCW) fra 1978, ble kraftig utvidet i 1995, og var gjennom nok en revisjonsprosess i 2010 Endringene i det internasjonale regelverket for kvalifikasjoner og kompetanse om bord på fartøy som ble foretatt i den siste revisjonsrunden har fått store konsekvenser for alle disipliner om bord. Det er Sjøfartsdirektoratet i Norge som er satt til å forvalte flaggstatens forpliktelser overfor konvensjonen. —Sjøfartsdirektoratet, de som skal forvalte dette regelverket, har gått ut og sagt at alle over 50 år som jobber på innenriksferger ikke trenger disse oppgraderingskursene, hevder Odd Rune Malterud, fagsjef i Det norske maskinistforbund. Han påpeker at denne praksisen er aldersdiskriminerende , medfører en sikkerhetsrisiko og er i strid med IMOs [International Marine Organization, journ. anm]regelverk. — Vi så at mange (både rederier og sjøfolk) syntes det var unødvendig  gjennomføre høyspentkurs når man ikke skal jobbe på fartøy med høyspentanlegg. Videre er det en åpning i konvensjonen for å gi slikt unntak, og vi fant det formålstjenlig å benytte dette unntaket. Samtidig hadde vi et ønske om å ikke gjøre unntaket for vidt, og vi falt da ned på å sette en “aldersgrense” for å kunne benytte unntaket. Merk videre at vi ikke hindrer noen i å gjennomføre oppgradering, sier Yngve F. Bergesen, underdirektør for Sjøfartsdirektoratets avdeling for utdanning, sertifisering og bemanning. Sjøfartsdirektoratets rolle Både Sjøfartsdirektoratet og Norges Rederiforbund deltok i arbeidet med revisjonen i årene før den trådte i kraft, og var med på konferansen som vedtok endringene. I følge Det norske maskinistforbund ble endringene i Kvalifikasjonsforskriften, som er den norske utgaven av STCW, revidert med store oversettelsesfeil og mangler. Bergesen sier at det stemmer at det er en mindre oversettelsesfeil i den norske oversettelsen av konvensjonen, men at Sjøfartsdirektoratet har hatt denne på høring, med frist 18. april, for å rette opp og vil snart få fastsatt oppdatert versjon av forskriften. — Vi har i vårt arbeid forholdt oss til originalteksten, slik at feilen har ikke hatt innvirkning på forståelsen av konvensjonen fra vår side, understreker Bergesen. — Det nye regelverket trådte i kraft i 2012, men Sjøfartsdirektoratet unnlot å iverksette tiltakene i mange år, sier Malterud, til enerWE. — Da regelverket omsider skulle iverksettes i praksis ble det gjennomført en GAP-analyse av tidligere krav til kompetanse sammenlignet med de nåværende kravene fra STCW. Analysen avdekket at alle maskinoffiserer måtte oppgradere sin høyspent- og sikkerhetskompetanse, samt videregående sikkerhetskurs og ledelse (ERM) for at kompetansen om bord skulle være i henhold til regelverket. Reklame (saken fortsetter under) Endret definisjon på høyspent Norge som flaggstat er lovpålagt å gi oppgraderingskurs, og rederiene er forpliktet til å betale for kursingen av sine ansatte. STCW-konvensjonens definisjonen på høyspent er etter regelverksendringen 1000 volt like- eller vekselsstrømproduksjon, distribusjon via omformere og elektrisk fremdriftssystem. Med andre ord, hvis fartøyet har teknologi eller utstyr som trenger 1000 volt eller mer, så skal HMS-kompetansen finnes ombord. Malterud og Maskinistforbundet hevder at rederiene har instruert Sjøfartsdirektoratet til å endre definisjonen på høyspent, slik det fremkommer i SOLAS bygge- og skipsklasseregelverk. Dette gjør at alle elektrikere som har tjenestegjort i selvstendige stillinger på operativt/ledelsesnivå (ETO) nå blir degradert til støttenivå (ETR). På denne måten slipper rederiene å betale for oppgradering av svært mange sertifikater. — Sjøfartsdirektoratet har latt rederiene få altfor stor innflytelse på tolkningen av regelverket. De hevder nå at høyspent er 1000 volt på tavle, mener Malterud. — Vi har ved spørsmålet om høyspent tatt utgangspunkt i den definisjonen som klasseselskapene har i sine regler, og videre den definisjonen som går frem i SOLAS. Dette er med på å sikre enhet på tvers av de ulike regelsettene. På spørsmål om rederienes innflytelse ønsker vi ikke å kommentere dette bortsett fra at vi er uenig i påstanden, sier Bergesen i Sjøfartsdirektoratet til enerWE. — SOLAS er et internasjonalt regelverk fastsatt av IMO i møter hvor de 171 medlemmene av FNs sjøfartsorganisasjon i konsensus. Norge ved sjøfartsdirektoratet har en stemme her. Både næringsorganisasjonene og arbeidstakerorganisasjonene er invitert med i arbeidet med å utforme den norske posisjonen som tas med inn i disse møtene, sier Erik Giercksky, kommunikasjonsdirektør i Norges Rederiforbund. Aldersdiskriminering eller lovlig unntak?  Det norske maskinistforbund og SAFE er oppgitt over situasjonen. Malterud mener tolkningen av regelverket og avgjørelsen om at mannskap over 50 ikke trenger oppgradering for innenriksfart er brudd på konvensjonens bestemmelser, ansettelsesavtalen og skipsarbeiderlovens regler om aldersdiskriminering. — Muligheten for slike unntak reguleres gjennom nasjonal lovgivning. STCW og SOLAS regulerer skip i internasjonal fart og i nasjonal fart der lokale myndigheter velger dette. Innenfor et lands nasjonale grenser kan myndighetene velge å se bort fra det internasjonale regelverket der dette er relevant. I Norge forvaltes det maritime regelverket av sjøfartsdirektoratet, og spørsmål angående prosesser bør rettes dit, kommenterer Giercksky. — Vi har vurdert at unntaket er innenfor vårt spillerom, og det er da også viktig å påpeke at vi ikke nekter personell å gjennomføre oppgradering selv om de kan falle innenfor muligheten i rundskrivet, sier Bergesen. Rammet av endringene Joar Nesse er klubbleder og Safes representant i rådet for maritime sertifikater og bemanning. Han er selv elektriker som har blitt degradert til støttepersonell, og mener det er svært bekymringsverdig at økonomiske hensyn er viktigere enn de ansattes sikkerhet om bord. — Vi mister eierskapet til rollen vi tidligere har hatt, og dette går på tvers av sikkerheten for båt, rigg og mannskap. Safe og Det norske maskinistforbund samarbeider tett om problemstillingen, og oppfordringen til Sjøfartsdirektoratet er tydelig: – Følg regelverket. Det er oppfordringen fra oss, sier Nesse. — Nekter å gi fra seg prosessbeskrivelse Malterud i Maskinistforbundet legger til at veien videre blir å kjempe for at både rederiene og sjøfart følger regelverket som ligger til grunn – både STCW-koden som regulerer kompetansekravene i sertifikatene, det internasjonale sikkerhets- og styringssystemet (ISM), og at alle bemanner skipene i henhold til regelverket. — For to år siden ble det utarbeidet en prosessbeskrivelse i samarbeid med Sjøfartsdirektoratet som skulle sikre riktig kompetanse om bord. Det ble utarbeidet en prosessbeskrivelse i samarbeid med Sjøfartsdirektoratet for to år siden som skulle sikre riktig kompetanse ombord. Nå nekter, i følge Maskinistforbundet, Sjøfartsdirektoratet å gi ut denne. — Det har aldri vært laget ferdig noen omforent sjekkliste, og seneste i et møte med organisasjonene i september 2015 så ble det enighet om at det ikke var videre behov for en slik sjekkliste. At Malterud nå påstår at direktoratet nekter å gi ut noe som ikke er gjort ferdig får stå for hans regning, er Sjøfartsdirektoratets svar til dette. — Vi syns det er forferdelig tragisk at flaggstaten Norge tolker regelverket på sin egen måte – ut ifra økonomiske interesser, avslutter Malterud.

Statoil kjøper i Lundin – betaler med Grieg-andeler

Statoil kjøper seg opp til drøyt 20 prosent andel i oljeselskapet Lundin og betaler med 15 prosent av Edvard Grieg-feltet. Lundin overtar dermed hele andelen Statoil har i Edvard Grieg-feltet, samt andeler på henholdsvis 9 og 6 prosent i rørledningene fra dette feltet og fra Utsirahøyden. Statoil betaler dessuten 68 millioner dollar – godt over en halv milliard norske kroner etter dagens kurs – i kontantvederlag for det økte eierskapet i svenske Lundin. De to selskapene vil fortsette å operere uavhengig av hverandre og fungere som separate enheter i alle lisenser på norsk sokkel, opplyser Statoil tirsdag formiddag. — Attraktiv mulighet – For oss er dette en attraktiv mulighet fordi det øker den indirekte eksponeringen mot Johan Sverdrup, hvor vi er operatør. Det er et prosjekt i absolutt verdensklasse, sier informasjonsdirektør Bård Glad Pedersen i Statoil til Sysla. Statoil anslår at Sverdrup-feltet vil være lønnsomt hvis oljeprisen går over 30 dollar fatet. I tillegg får Statoil økte, indirekte interesser i andre sentrale felt under utvikling på norsk sokkel. – Dette er et initiativ Lundin kom med. Som følge av den transaksjonen vi nå gjør, kan vi bokføre vår andel av de reservene vi eier i Lundin, sier Pedersen. Statoil-kursen ned Så sent som i januar kjøpte Statoil 11,9 prosent av aksjene i Lundin Petroleum for 4,6 milliarder svenske kroner. Nå har Lundin igjen gjort framstøt overfor det norske selskapet. Pedersen understreker at Statoil ikke har planer om ytterligere økning i Lundin, noe Statoil-ledelsen også bedyret etter det forrige kjøpet i januar. Nyheten kom samtidig med meldingen om at Statoil selger seg ut av et skiferoljefelt i USA for 3 milliarder kroner. Markedet synes imidlertid ikke å være spesielt imponert over transaksjonene. Halvannen time etter at børsen startet handelen tirsdag, var Statoil-kursen ned 1,14 prosent.

Industri Energi slår alarm om Statoils helikopteravtaler

Statoils innsparinger i helikopterutgiftene kan gå på bekostning av sikkerheten, frykter fagforening. I kjølvannet av helikopterulykken i Øygarden, sier leder Leif Sande i Industri Energi til Dagens Næringsliv at krav til innsparinger og effektivisering går på sikkerheten løs. Han mener Statoil har presset leverandørene av helikoptertjenester til å godta for store innsparinger på kort tid og ber Statoil-sjef Eldar Sætre om å avlyse de siste innsparingene. – Statoil må la folk få tid til å gjøre jobben sin. Vi er livredd for det som holder på å skje. Sikkerhetskulturen er truet, sier Sande. Avisen har gått gjennom Statoils helikopterkontrakter, som viser at antallet helikoptre i drift på sokkelen er gått fra 50 til 35. Statoil krever at helikoptrene skal fly flere timer i døgnet og ha kortere opphold mellom hver avgang. Det trues også med bøter dersom et helikopter er forsinket. – Vi vil aldri gjennomføre effektivitetsendringer som øker risikonivået på sokkelen. Så får granskningene gi svar på hva som har skjedd her. Men sikkerheten overstyrer ethvert tiltak som går i retning av reduserte kostnader, sier Statoil-sjef Eldar Sætre. Vil halvere hviletid NRK skriver at Statoil i den nye avtalen med helikopterselskapet Bristow foreslår at sikkerhetsprosedyrene som må gjøres mellom hver flygning, kun skal ta en halv time, mot en time i dag. – Dette er et forferdelig ille eksempel på hvordan kostnadspresset i offshoresektoren utvikler seg. Man får mindre tid til å gjøre de viktige tingene, sier Sande i Industri Energi til kanalen. Statoil påpeker at et ikke er tatt en endelig avgjørelse om å halvere hviletiden. Reklame (Saken fortsetter under) – Helikopterselskapene har sagt at det kan gå, hvis det er hensiktsmessig å gjøre det. For oss er det en forutsetning at sikkerheten er ivaretatt. Først skal en tragisk hendelse granskes, så får vi se om det blir en endring, sier pressetalsmann Morten Eek. Bristow avviser at de vil inngå avtaler som går på bekostning av sikkerheten. – Sikkerhet er vår høyeste prioritet. Vi vil kun påta oss oppdrag hvor rammebetingelsene er forsvarlige sikkerhetsmessig, sier Heidi Wulff Heimark, leder i Bristow Norge. – Kompromisser aldri Rundt 60 prosent av helikoptertrafikken på sokkelen er bestilt av Statoil. Administrerende direktør Arne Roland i CHC Helikopter Service, selskapet som eide ulykkeshelikopteret, vil ikke gå inn på de konkrete detaljene i kontraktene. Han sier det har blitt et mer krevende kommersielt marked etter at oljeprisene falt, men at bransjen har klart å opprettholde sikkerheten. – Vi kompromisser aldri på sikkerheten. Jeg kunne ikke ha sett kolleger i øynene og sagt at sikkerheten tas ned fra høyeste nivå, sier Roland til Dagens Næringsliv. – Må alltid gjøre det vi kan Statoil-sjef Eldar Sætre besøkte mandag de ansatte på Gullfaks B i Nordsjøen. Helikopteret som styrtet, var på vei med arbeidere fra denne plattformen. – Jeg er veldig stolt over den omsorgen og det samholdet vi fikk se på Gullfaks, fortalte konsernsjefen etter å ha landet på Stavanger lufthavn. Han lover å stille alle ressurser til rådighet i granskningen av ulykken. – Vi kan aldri fjerne all risiko, men vi må alltid gjøre det vi kan for at folk skal føle seg trygge på jobb. Sikkerhet settes aldri opp mot pris i våre valg av helikopterleverandører, sa Eldar Sætre.

Statoil selger virksomhet i USA for over 3 milliarder

Statoil har besluttet å selge sin virksomhet i skifergassområdet Marcellus i den amerikanske delstaten West Virginia for 407 millioner dollar, tilsvarende rundt 3,3 milliarder norske kroner. Salget av eiendelene, som ligger utenfor selskapets kjerneområde i Marcellus, omfatter et område på om lag 250 kvadratkilometer, ifølge en pressemelding fra selskapet. Kjøperen er det amerikanske energiselskapet EQT Corporation. Statoils egenproduksjon fra virksomheten i første kvartal 2016 var på rundt 9.300 fat oljeekvivalenter per dag. Statoil beholder sine egenopererte eiendeler i delstaten Ohio, og sine partner-opererte posisjoner i Marcellus. Transaksjonen forventes å bli sluttført i juli 2016, forutsatt at visse vilkår blir oppfylt, skriver selskapet. Siden 2008 har Statoil operert i Marcellus-området. I 2014 solgte Statoil drøye 2.000 kvadratkilometer av Marcellus-området for 2,9 milliarder kroner til Southwestern Energy. I april i fjor hadde Statoil, før justering av kvartalsresultatet, et formidabelt underskudd på 35,4 milliarder kroner, som følge av store nedskrivninger. Av nedskrivningene var Marcellus sammen med to andre anlegg knyttet til 30 milliarder kroner Reklame

Dødsulykke hos Statnett

Statnett melder på sine hjemmesider at en person har omkommet i forbindelse med arbeid på kraftledningsprosjektet Namsos-Nedre Røssåga i Hemnes kommune i Nordland.  – Vi har mottatt det sørgelige budskapet om at en ansatt hos en av våre underentreprenører har omkommet, sier konserndirektør Elisabeth Vardheim i Statnett i meldingen.  – Dette er det andre dødsbudskapet vi mottar på kort tid, og en tung dag for Statnett. I dag er det tid for sorg, og våre tanker går nå til hans familie og arbeidskollegaer, sier Vardheim. Ulykken skjedde i forbindelse med bruk av linjevogn på kraftledningen. Alt arbeid med bruk av linjevogner i alle Stanetts prosjekter og i driften av kraftledninger er stanset.   Politi og arbeidstilsynet er varslet. Statnett vil bistå etterforskningen, i tillegg til å gjennomføre egen granskning.  Reklame

Utsetter lønnsforhandlingene

Forhandlingene mellom fagforeningene og Norsk olje og gass er utsatt på grunn av helikopterulykken ved Turøy. Forhandlingene skulle egentlig startet mandag, melder NRK. – Det ville vært feil å begynne med arbeidet denne uken, sier forhandlingsleder Jan Hodneland i Norsk olje og gass. Sammen med fagforeningene har arbeidsgiverorganisasjonen bestemt at de vil vente med forhandlingene. Det er foreløpig ikke bestemt når forhandlingene skal starte. – Flere av medlemsbedriftene i Norsk olje og gass er rammet, og vi tenker på pårørende og kollegaer som er berørt av denne tragedien. Det er en tøff tid, sier Hodneland. Reklame

Oljebransjen holder ett minutts stillhet for helikopterofrene

De 13 omkomne i helikopterulykken ved Turøy skal mandag minnes med ett minutts stillhet i hele oljebransjen. Markeringen holdes klokken 13 mandag, opplyser Norsk olje og gass. Norsk Industri, Rederiforbundet og NHO Luftfart deltar i markeringen. De ansattes organisasjoner Industri Energi, SAFE, Fellesforbundet, Lederne, Tekna og NITO anmodes også om å delta, heter det i pressemeldingen fra Norsk olje og gass.

Skjelte ut Reiten i 1.mai-tale

Leif Sande, leder i fagforeningen Industri Energi rettet i sin 1. mai-tale i Kristiansund kritkk mot Eivind Reiten og Reiten-utvalgets holdning til HMS, i følge VG. – Senest i forrige uke var Eivind Reiten på nytt ute og harselerte med vårt syn på sikkerhet, sa Sande i talen, fagforeningslederen mener uttalelsene setter oljearbeidernes sikkerhet i fare, og satte det i sammenheng med fredagens helikopterulykke. Han refererte også til Reiten-utvalgets bredside ti Ptil og HMS-regelverket i 2012, da det var snakk om at alt var for dyrt i Norge, og at det måtte bli mer som på britisk sokkel.  Sande mente det økende presset allerede har ført til dårligere sikkerhet, og at det har vært flere ulykker på norsk sokkel den siste tiden. Dette er livsfarlig – Det er mange som tillater seg å harselere. Sikkerhetsreglene blir, sammen med lønningene, fremstilt som altfor gode. Og etter hvert er det flere som tror på det. Dette er livsfarlig, sa Sande i sin tale.  – Ingen av de jeg kjenner i oljevirksomheten vil gå på akkord med tryggheten og sikkerheten til de ansatte, men jeg ønsker ikke å gå inn i en polemikk med Sande om dette, sier Eivind Reiten til VG. – Etter min mening er det useriøst og respektløst overfor de pårørende å forsøke å skape motsetninger om dette midt oppe i en så fortvilet situasjon, avsluttet Reiten.  Reklame