Norge står i fare for å miste internasjonal respekt på grunn av satsingen på autonome skip, skriver kaptein Magne Rødland i BT 9. august.
Ubemannede skip endrer maritim transport, men truer verken internasjonal skipsfart eller gode sjøfolk. Autonomi er også en mulighet for norsk skipsfartsnæring til å bli enda større.
Det er stor internasjonal interesse for Norge og autonome skip. I år har vi i Trondheim fått besøk av ti internasjonale grupper som vil lære mer om slike skip. Norge er uten tvil internasjonalt ledende både på kunnskap og bruk.
Autonome skip er ikke vanlige skip uten mannskap. Yara Birkeland-skipet, som vil være verdens første ubemannede skip i drift, erstatter ikke vanlige skip. Det lager en helt ny og utslippsfri transporttjeneste, som fjerner 40.000 containerlass fra veiene i Grenland. Yara Birkeland skaper også nye arbeidsplasser for sjøfolk, men på land.
Rødland har derfor rett i at vi ikke vil se dagens skip i ubemannet utgave med det første. For store skip er mannskapskostnadene små og investeringene for å gjøre skipet ubemannet betydelige. Men sjøtransporten kan kanskje endres: I stedet for ett skip med 20.000 containere, kan vi bruke fem skip med 4000 hver?
Det gir færre omlastinger og mer effektiv varetransport. Prisen på selve skipstransporten blir høyere, men dette tas igjen på mindre omlasting og mellomlagring og bedre tjenester til brukerne.
Rødland har også rett i at vi ikke uten videre kan si at det er tryggere med automatikk enn med gode sjøfolk om bord. Det som vil øke sikkerheten, er at autonome skip må seiles på en annen måte. Ruten blir planlagt i alle detaljer før avreise. Alle tenkbare hendelser blir analysert og lagt inn i planene. Seilasen blir kontinuerlig overvåket, og planen justert underveis.
Målet er å eliminere risikable hendelser i stedet for å håndtere dem når de skjer. Vi blir også nødt til å tenke nytt på assistanse ved ulykker til sjøs. Autonome skip kan vanskelig redde folk opp fra sjøen, men de kan bidra med svært gode sensorsystemer og høykapasitets kommunikasjon til land.
Kanskje skal autonome skip brukes som redningssentralenes forlengede øyne og ører på stedet?
Teknisk svikt i kommunikasjon og andre funksjoner er en utfordring, og autonome skip må bygges med doble eller flerdoble systemer. Allikevel vil tekniske feil skje, og dette må inn i seilingsplanen.
Andre utfordringer som Rødland peker på, er også reelle og viktige. I Norge har vi etablert «Norsk Forum for Autonome Skip». Her samarbeider myndigheter, eksperter på internasjonal sjørett og forsikring, teknologer, brukere og andre om å finne løsninger på utfordringene.
Alle løsningene er ennå ikke på plass, men dette er et arbeid som vi utfører gradvis og sammen. Derfor er Norge ledende innen autonome skip, og derfor er det ingen mangel på respekt internasjonalt.
Autonome skip er ikke en trussel mot skipsfart og gode sjøfolk. De anvendelsene vi ser i dag, lager nye løsninger og øker omfanget av sjøtransport. Autonome skip vil endre skipsfarten og arbeidsoppgavene, men for Norge er dette en stor mulighet.
Økende automatisering krever høyere kompetanse for mannskapet. Det betyr mindre fokus på billig mannskap og flagg, og mer fokus på kompetanse i alle ledd.
I tillegg til at Norge er ledende i utviklingen av autonome skip, har vi verdensledende kompetanse hos våre sjøfolk, rederier, myndigheter og andre. Det er opp til oss om den pågående revolusjonen innen sjøfart skal fortsette å ledes av Norge.
En nybygget brønnbåt med lastekapasitet på 3000 kubikk-meter er på vei til Kerko Seatrans, det skriver Aas Mek. verksted i en melding.
Verftet har fått i oppdrag å designe og bygge brønnbåten, som er planlagt levert sommeren 2020. Skroget skal ikke bygges i Norge.
Båten skal kunne transportere 450 tonn levende fisk i et åpent og lukket system, og kan i tillegg fungere som servicefartøy for oppdrettsanlegg. Til avlusning har båten et filteranlegg for sirkulasjon og utskilling av lus.
Skånsom avlossing av fisk
Nybygget skal kunne trykklosse til anlegg på land uten bruk av vakumpumpe, for å sikre en mer skånsom behandling av fisken. Skipet har også et nyutviklet system for undetrykkslasting over sorteringsmaskiner med en kapasitet på 300 tonn per time.
Båten vil være 77 meter lang og ha en bredde på nesten 18 meter og kan huse tolv personer.
Aas Mek. Verksted melder at de med denne kontrakten er sikret arbeid for hele bedriften frem til sommeren 2020. Kontraktsverdien er ikke oppgitt.
Vannjettene skyver oss gjennom vannet. Toppfarten er 30 knop, nå kjører vi kanskje i 5.
Tre ansatte hos Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) står rundt styrekonsollen i en av verdens mest avanserte plastbåter – Odin – som er på vei inn fjorden mot Horten.
De står helt i ro mens øynene vandrer mellom skjermene og omgivelsene, og rører ingen ting. Nå er det datamaskinen som har kontrollen.
– Vil ikke skremme sivile
Båten er programmert til å kjøre rett frem, såfremt der ikke er hindre i sjøen. Plutselig gjør den en knapp manøver mot høyre.
Radaren og de optiske sensorene på Odin har oppdaget en sivil lystbåt som er på vei ut fjorden, med kryssende kurs.
Så stokker det seg. Mens lystbåten siger sakte fremover, tørner Odin mot venstre igjen, og setter kursen rett mot den.
Sjefsingeniør Jarle Sandrib lener seg sakte fremover og holder hånden over den store, røde knappen. Han avventer situasjonen – ser hva båten gjør. Så trykker han knappen ned.
De to Volvo-motorene dropper i turtall, og Odin legger seg i ro. Lystbåten siger sakte forbi, cirka 40 meter foran baugen, mens kapteinen vinker fra flybridgen.
Sandrib vinker tilbake.
– Det var aldri en farlig situasjon. Men vi vil ikke skremme sivile, sier han, og slår over på fjernstyring av Odin.
Hvorfor skjedde dette?
Vi har nettopp sett oscillasjon i praksis. Det som skjer når en algoritme må velge mellom flere forskjellige handlinger i møte med en situasjon som ikke har én åpenbar løsning.
Nøyaktig hva som skjedde, og hvorfor datamaskinen om bord i Odin valgte å styre mot lystbåten, gjenstår å finne ut av.
Sjefsingeniør Sandrib og kollega Else Line Ruud, som er forsker og har ansvaret for algoritmen, henter ut dataene.
De neste dagene kommer de til å analysere dem på laben, for å finne ut hvorfor algoritmen ikke klarte å bestemme seg.
Prøving og feiling
– Det var egentlig greit at dette skjedde. Det er akkurat sånne erfaringer som er nyttige i denne fasen av utviklingen.
Det sier Morten Nakjem, som er forskningsleder for FFI-prosjektet Odin er en sentral del av.
Hør Nakjem fortelle mer om prosjektet under Sysla Live i Bergen 18. september. Les mer her eller nederst i saken.
Fartøyet Odin. Foto: FFI
Siden 2016 har Forsvaret lært «den autonome hjernen» i plastbåten hvordan den skal håndtere statiske hindre i sjøen, slik som bøyer og skjær. Det klarer den nå med glans.
Hvordan den skal håndtere dynamiske mål, som møtende fartøyer, har de nettopp begynt å teste ut.
– Det vi egentlig gjør nå er å programmere båten for godt sjømannskap, sier forskningsleder Nakjem i FFI.
Skal erstatte minesveiperne
Det egentlige prosjektet er noe helt annet enn å kjøre en ubemannet båt utenfor Horten, som er ett av tre områder i Norge som er klarert for testing av autonome fartøy.
Det arbeidet skal munne ut i, er å erstatte den norske flåten av minesveipere og minejagere.
I dag har det minevåpenet fire slike fartøy, som alle er bemannede.
Målet er at oppgavene de utfører i dag, med å identifisere og uskadeliggjøre miner, skal utføres fra fjernstyrte og autonome fartøy som Odin.
Planen er at fartøyene skal kunne sjøsettes fra større moderfartøyer, og ha med seg verktøy for å utføre sine oppgaver til sjøs.
Slik ser Forsvaret for seg at operasjonen med de nye fartøyene kan foregå. Illustrasjon: FFI
Grunnen til at en helst ikke vil ha folk om bord i et slikt fartøy er innlysende: Det er livsfarlig å holde på med miner.
Derfor bruker Forsvarets forskningsinstitutt 200 millioner kroner over fem år på å utvikle ubemannede systemer, som plasserer mennesker så langt unna de livsfarlige innretningene som mulig.
– Vi har brukt to år på å bygge opp infrastrukturen. Nå begynner båten å bli god. Det er først nå vi begynner å utvikle autonomien. Det skal bli veldig gøy å se hvor raskt dette går, sier Nakjem.
Startet under vann for 20 år siden
Om bord på Odin er mesteparten av utstyret «hyllevare» som hvem som helst kan kjøpe. Noe av det er modifisert av FFI.
Arbeidet med autonomien er imidlertid ikke noe du bare kan kjøpe på nett. Det baserer seg på 20 års erfaring med Hugin, den autonome undervannsfarkosten som er utviklet av Kongsberg og FFI, med støtte fra blant andre det som før het Statoil i den innledende fasen.
Nå brukes Hugin av sivile aktører til undervannsundersøkelser ned til 4500 meters dyp. Den er også fast inventar på mineryddingsfartøyene til Forsvaret.
Hugin på KNM Karmøy. Foto: Sjøforsvaret
– Kan få katastrofale følger
«Hjernen» i Hugin er HAL (Hybrid Autonomy Layer) – et felles autonomirammeverk.
Denne tar beslutninger basert på informasjonen som er tilgjengelig, og er en videreutvikling av algoritmestyringen i Hugin.
FFI har jobbet med Hugin sammen med Kongsberg Maritime i 20 år. Tidligere nevnte HAL er beslutningsmodulen i systemet til undervannsfarkosten Hugin, som gir oppdrag til for eksempel DP-systemet eller fremdriftsmaskineriet på farkosten.
Nå utviles HAL videre for overflatefartøy.
– Det er kjerneteknologien i autonomiprosjektet. Det er veldig viktig at riktig beslutning blir tatt, hvis ikke vil det få katastrofale følger, sier Nakjem.
Strengere krav enn i sivil skipsfart
Og HAL har fortsatt en del å lære.
Det er nemlig en vesentlig forskjell på å operere under overflaten og over: En må forholde seg til andre fartøy.
Da FFI fikk Odin våren 2016, brukte de et halvt års tid på å utstyre den med sensorer og styringssystemer. Innen august det året kunne de fjernstyre den.
Men det er ikke alltid fjernstyring er nok for Forsvaret. En kan tenke seg scenarier hvor en fiende prøver å jamme signalene. Eller at en ikke ønsker å kommunisere med fartøyet, for å unngå at noen oppdager at en er i området i det hele tatt.
– Vi må utvikle autonomien slik at det kan operere uten radioforbindelse. Fordi i en krigssituasjon vil det med all sannsynlighet ikke være mulig å kommunisere med radio hele tiden. Der har vi mye strengere krav enn hva det sivile vil ha, sier Nakjem.
En autonom båt trenger ikke hvile
Et annet sannsynlig scenario i en krigssituasjon er at GPS faller ut, og det blir umulig å bruke det systemet for posisjonering.
– Derfor jobber vi med andre teknikker, som for eksempel å bruke informasjon fra sensorene for å bygge et kart både over og under vann, slik at fartøyet kjenner seg igjen i terrenget.
Der autonomi har økonomiske fordeler i sivil skipsfart, ved at fartøyene kan bli billigere å bygge og ikke trenger mannskap i samme grad, har det helt andre fordeler fra et forsvarsperspektiv:
En kan oppsøke potensielt farlige situasjoner uten å sette menneskeliv i fare. Og utføre oppgaver hvor mennesker i dag er begrensningen, vet at de må hvile, ha mat og har begrenset toleranse når det kommer til ytre forhold som vær og vind.
Autonom farkost detonerer mine under vann. Illustrasjon: FFI
Første skritt mot autonomi
For ganske nøyaktig ett år siden tok Forsvaret det første skrittet mot autonomi på Odin.
Foreløpig er algoritmen som ligger i bunnen for HAL i stand til å planlegge en rute for Odin, identifisere statiske hindringer og unngå disse, samt kartlegge havbunnen.
Neste steg er å unngå lystbåten på en tilfredsstillende måte: Å lære HAL sjøveisreglene – implementere Colregs, som det heter på fagspråket.
Det er ikke gjort i en håndvending. Spesielt fordi de fleste fartøyene Odin møter på sjøen ikke er autonome, og dermed ikke alltid opptrer slik en algoritme ville gjort. Mennesker avviker fra reglene hele tiden. Det er ikke så lett å forholde seg til for en datamaskin.
Utfordrende moral
En menneskelig kaptein kan for eksempel finne på å bryte colregs i en gitt situasjon, for å minimere faren for menneskelige og materielle tap.
Da et bilskip fra Hoegh fikk slagside utenfor Southampton i 2015, rente kapteinen og losen skipet på grunn på en sandbanke for å unngå at fartøyet og besetningen skulle lide en verre skjebne.
De ble hyllet for beslutningen. Hva ville en algoritme ha gjort?
– Det er en av utfordringene vi står overfor på dette feltet. Hva som skal styre beslutningene, og hvordan vi skal definere «moralen» til autonome fartøyer, sier Nakjem.
Samme «hjerne» som Yara Birkeland
Nå vil vi ikke se svære ro-ro-skip med datamaskiner bak roret med det første. Men det er flere som lefler med tanken om sivile skip som kan seile autonomt, i hvert fall i begrensede perioder.
Prosjektet som er kommet lengst er Yaras 80 meter lange kontainerskip, som skal seile helelektrisk og etter hvert autonomt en gang etter 2020.
Fakta
Forsvarets forskningsinstitutt
Etablert 1946
702 ansatte
Norges viktigste forskningsinstitusjon innen forsvarsrelatert FoU
Driftsinntekter 886 mill. kr i 2017
Algoritmen som styrer autonomien om bord på Yara Birkeland vil etter alt å dømme være den samme som på Odin.
FFI har nemlig et tett samarbeid med teknologibedriften Kongsberg, som er dypt involvert i Yara Birkeland.
– Vi regner med stor sannsynlighet med at autonomirammeverket vårt vil bli implementert i dette skipet, sier Nakjem.
Morten Nakjem på Odin. Foto: Gerhard Flaaten
Skal ha autonome minefartøy om 6-7 år
Samarbeidet mellom FFI og Kongsberg er en del av det såkalte trekantsamarbeidet, ifølge Nakjem.
– Vi utvikler i vesentlig grad teknologi for Forsvaret. Vi utvikler demonstratorer som Forsvaret får teste ut. Når de ser at dette fungerer slik de ønsker, kobler vi gjerne industrien inn, slik at de kan utvikle det til produkter.
På den måten støtter FFI norsk forsvarindustri, sier han.
– Hugin er et godt eksempel på det. Så er det ikke slik at vi gir oss idet industrien er koblet inn. Det er et samarbeid som fortsetter kontinuerlig.
Allerede om 6-7 år skal de nye fartøyene til mineryddervåpenet være klare.
– Vi er overbevist om at det vil la seg gjøre. Det er derfor vi satser så tungt på dette.
Bestiller nytt fartøy
Snart bestiller FFI en søsterbåt til Odin, med enda kraftigere motor. Da skal de lære båtene å samarbeide om oppgaver, for eksempel å trekke slep mellom seg gjennom vannet for å detektere miner.
Slik kan to båter samarbeide om oppgaver. Illustrasjon: FFI
– Hva blir de største utfordringene fremover?
– Å få tiltro til systemet, slik at vi blir sikre på at det fungerer hver gang, sier Nakjem.
Morten Nakjem møter du på Sysla Live: Ocean 2018.
I Grieg-hallen i Bergen 18. september får du høre mer om hvordan FFI tenker å lære Odin å unngå lystbåter.
Du får også høre mer om FFIs satsing på ubemannede systemer og hvorfor akkurat minerydding er et velegnet pilotprosjekt for innføringen av denne teknologien i Forsvaret.
Ikke minst forteller Nakjem om hvordan det de utvikler på Odin kan benyttes inn mot sivil skipsfart.
Les mer og meld deg på her.
I 2017 vart resultatet før skatt på minus 77 millionar kroner, femti millionar kroner meir i tap enn året før.
På tre år har verftet hatt eit driftsresultat på minus 131 millionar kroner, og selskapet kom i brot med lånevilkåra.
Men no ser styret lysning, blant anna etter at eigarane har skote inn 30 millionar kroner i ny eigenkapital, ein har fått tatt opp eit nytt langsiktig lån på 10 millionar kroner og fått auka byggjelånsramma.
Minkar på oppdrag
Hjørnesteinsbedrifta i Sande er no skilt ut frå Kleven-konsernet, der Hurtigruten-aksjonærane har overtatt fullt eigarskap av Kleven Verft i Ulstein.
Myklebust Verft er 100 prosent eigd av Kleven Maritime Invest, Det betyr at Hurtigruten-aksjonærane framleis inne på eigarsida på Myklebust Verft, saman med blant anna Inyard Invest med Åge Remøy i spissen og John Kleven as, med Kjersti Kleven og Annelise Godø Kleven som eigarar. I tillegg er Per-Christian Kroepelien Lillebø og H-Invest medeigarar.
Myklebust Verft hadde ei omsetning på vel 1,5 milliardar kroner i fjor, og leverte då to brønnbåtar til Sølvtrans og to trålarar til Deutche Fischfang-Union.
Hittil i år er det levert ein slaktebåt til Dess Aqua, ein trålar til Gitte Henning, hekktrålaren Kirkella og ein hekktrålar til eit fransk selskap.
I november skal det leverast to ferjer til Namsos Sjø, men deretter har ikkje verftet fleire nybyggingsoppdrag.
Les her: Jaktar nye jobbar
26 prosent frå utlandet
Verftet sysselsette ved siste årsskifte 148 årsverk, der 26 prosent av arbeidsstokken hadde utanlandsk opphav.
Styret skriv i årsmeldinga at sjukefråveret i 2017 var på 7,2 prosent, noko ein ikkje er nøgd med.
Ved vertftet var det også ei dødsulukke i mai i fjor, då ein tilsett frå eit leigefirma fall ned i dokka frå ein båt.
Styret opplyser at det er sett i verk skjerpa sikkerheitsrutiner ved arbeid i høgda, i tillegg til at det er innført skjerpa reaksjonar ved brot på rutinene.
Selskapet hadde ved årsskiftet ei samla gjeld på 672 millionar kroner. Eigenkapitalen var på 49,2 millionar kroner.
Palfinger Marine har signert en kontrakt med Ulstein Verft for leveranse av en omfattende utstyrspakke for installasjon om bord i kabelleggingsfartøyet «Nexans Aurora».
Det skriver Palfinger Marine i en pressemelding mandag.
Fartøyet vil bli utstyrt for å legge strømkabler og fiberoptiske kabler, kabelskjøting og reparasjoner og nedgraving av kabler.
Skipet, av typen ST-297 CLV, er designet av Skipsteknisk i Ålesund.
Ulstein Verft skal bygge fartøyet for franske Nexans Subsea Operations, og forberede for montering av kabelleggingsutstyret.
Kabelleggingsskipet har en svingskive med kabelkapasitet på 10.000 tonn, og i tillegg en fiberoptisk kapasitet på 450 tonn.
Fartøyet er 31 m brett og 149,9 m langt. Det har dødvekt på 17.000 tonn, og kan innkvartere 90 personer.
Skipet skal være ferdig i 3. kvartal 2020, ifølge de opprinnelige planene.
Leveranse av utstyret vil foregå fra mars til November 2020, ifølge Palfinger Marine.
Nexans Subsea Operations har fått flere viktige kontrakter den siste tiden. Tidligere i sommer ble det klart at Nexans skal levere 27 kilometer med kontrollkabler for kraft, fiberoptikk og hydraulikk når Troll-feltet skal utvides for 7,8 milliarder kroner.
Fredag morgen fikk en flytedokk i Hirtshals kraftig slagside, med den norske fiskebåten Hardhaus inni.
Båten, som var inne til maling og klassing, har ligget delvis under vann i dokken gjennom helgen, men er nå flytende.
– Den har vært nede og vil bli slept til kai snareste. Nå handler alt om å redde Hardhaus, sier den danske verftsdirektør Rasmus Brohus i Hirtshals Yard.
Fiskebåten lå i flytedokken Nordsøkatedralen uten bunnventiler, som var tatt ut for vedlikehold. Fredag gikk dykkere ned for å plugge ventilene.
– Det er ikke veldig gøy. Vi lever ikke for dette. Det er en meget ubehagelig situasjon, sier Brohus.
Her krenger dokken:
Ute av drift til jul
På Hirtshals havns webkamera kan man se at dokken får slagside mellom klokken 04.30 og 05.00 fredag morgen. Mandag formiddag står dokken stadig på skeive.
Inne i Nordsøkatedralen hadde Hardhaus fått ytterligere slagside, og krenget 40-50 grader babord, anslo skipper Ole Inge Møgster fredag kveld.
Fiskebåten fra Austevoll har fått vanninntrengning i maskineriet, som følge av uhellet. Den kan ikke kjøre for egen maskin, forteller reder i Hardhaus, Inge Møgster, til Sysla.
– Vi har tettet bunnventilene og lenset i helgen. Nå flyter den for egen del, og vi gjør nødvendige tiltak for å begrense skadeomfanget, sier Møgster.
Mannskapet på båten har fått beskjed om at Hardhaus sannsynligvis vil være ute av drift frem til jul.
– Vi skulle fiske makrell og sild, og har en god del kvoter. Vi jobber med direktoratet for å finne ut hva som er lov og ikke lov. Det finnes havarikvoteordninger som kan brukes i slike høve, sier Møgster.
Foto: Hardhaus
Venter på flytekran
Han betegner skadene som omfattende, og har overlevert forsikringssaken til Hirtshals Yard. Verftet har satt forsikringsselskaper på saken, men sier at det ikke er noe klart bilde over kostnadene.
– Det er fortsatt bergningsarbeid, og vi venter på en flytekran som kommer i løpet av dagen. Den ligger utenfor Skagen nå, og er på vei, sier Rasmus Brohus.
Hardhaus har for øvrig kjøpt en ny båt, som skal erstatte dagens Hardhaus våren 2020. Båten er under bygging i Tyrkia.
Les også: Slik påvirkes norske redere av Tyrkia-krisen
Selskapet ACEL skal levere og installere et hybrid fremdriftssystem til det som blir den største linebåten i Norge, MS Geir.
Det skriver selskapet i en melding i dag.
Fakta
Forlenge
Lukke
ACEL AS
Totalleverandør av elektrotjenester til skip
120 ansatte
Hovedkontor i Ålesund
– Det er en omfattende installasjon med fokus på energieffektivisering, driftsøkonomi og sikkerhet, uttaler Martin Skåravik, avdelingsleder for Power Systems i ACEL.
ACEL skal levere elektroinstallasjon, utstyrleveranse og ingeniørarbeid i forbindelse med installeringen av fremdriftssystemet. Linebåten er planlagt levert til eier i desember neste år. Byggingen foregår på Vaagland Båtbyggeri i Halsa.
Strukket seg lang for å få norske leverandører
MS Geir har en lengde på 63 meter og en bredde på 13,5 meter, og skal utstyres med såkalt A Cell Propulsion fra ACEL. Batteripakken fra Corvus Energy er på hele 270 kWh.
– Et slik batterisystem vil gi store kostnadsbesparelser og større fleksibilitet i skipets operasjon, heter det i meldingen.
Eieren av båten er rederiet H.P. Homeset. Ifølge meldingen har rederiet strukket seg langt for å få norske leverandører til å bygge skipet.
Både design, bygging og leverandør av utstyr for fremdrift kommer fra maritime bedrifter på Vestlandet.
Økokrim bekrefter til Dagens Næringsliv at den norske forsikringsagenten Skuld Marine Agency er siktet i «Harrier»-saken, og skal ha blitt informert om dette «en tid tilbake». Tidligere har daglig leder i Skuld Marine Agency, Ståle Hansen, opplyst til samme avis at selskapet ikke har vært siktet, skriver DN.
Ståle Hansen sier han har vært «fullstendig ærlig i de opplysningene» han ga.
— Dette var de opplysningene jeg satt på, sier han til DN.
Han presiserer senere til samme avis at han har iverksatt en intern undersøkelse på hvorfor denne informasjonen ikke har kommet til han tidligere.
Økokrim mener skandaleskipet «Harrier» (tidligere «Tide Carrier») ble sendt til ulovlig opphugging i Pakistan. Skuld Marine Agency leverte forsikring for lasteskipet, hvor navnet på forsikringsbeviset var «Break-up Voyage», hvor skipet i beviset hadde destinasjon Gadani i Pakistan.
Skipet havarerte utenfor Jæren da det var på vei fra Høylandsbygd i Kvinnherad, hvor det hadde ligget i opplag de siste ti årene. Etter havariet ble det bestemt at skipet skulle holdes tilbake i landet, på grunn av mistankene om at skipet var på vei til ulovlig opphogging, eller «beaching», som praksisen kalles (se faktaboks under).
Fakta
Forlenge
Lukke
Beaching
«Beaching» betyr at skipene rennes opp på langgrunne strender ved høyvann og hugges der. Foregår idag i India, Pakistan og Bangladesh.
Hongkong-konvensjonen er en internasjonal konvensjon om sikker og miljømessig forsvarlig gjenvinning av skip, og ble vedtatt av FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) på en diplomatkonferanse i Hongkong i 2009.
Norge ratifiserte konvensjon i 2013, som det første landet i verden.
Rederiforbundet fraråder sine medlemmer å resirkulere skip ved verft som bruker «beaching» som metode.
Tidligere siktet to selskaper for miljøkriminalitet
Økokrim har tidligere siktet to selskaper for miljøkriminalitet i den samme saken. De to selskapene Eide Marine Eiendom og Eide Marine Service – som nå er konkurs – er begge eid av Georg Eide.
Georg Eide. Arkivfoto: BERGENS TIDENDE
Det var Eide Marine Eiendom som tidligere eide lasteskipet , og selskapet er siktet sammen med det konkursrammede Eide Marine Service. Georg Eide er ikke siktet i saken
Første gang
Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet, sa tidligere i august at de mener det er overveiende sannsynlig at Harrier var på vei til ulovlig opphugging i Pakistan.
Seksjonssjef Einar Knutsen i Miljødirektoratet mener avfallet om bord ikke kommer fra normal drift av skipet.
Lasteskipet «Harrier» har ligget i arrest siden i fjor, etter det norske myndigheter mener var et forsøk på å sende skipet til ulovlig opphugging i Pakistan. Det var aller første gang at norske myndigheter tok et skip i arrest på dette grunnlaget.
Harrier har i lengre tid ligget på opplagsplass i Farsund, hvor den har vakt frustrasjon både fra havnen som pliktet å ta skipet imot (GMC Maritime), samt ordføreren og havnefogden.
For en uke siden fikk skipet endelig tillatelse til å forlate norsk farvann, etter å ha godtatt kravet om å sendes til resirkulering på et OECD-godkjent verft utenfor Izmir i Tyrkia.
Forsvant fra radaren
Tidligere i august gikk alarmen igjen hos norske myndigheter, da skipet etter å ha ankommet den engelske kanal forsvant fra radaren i flere timer, skriver DN. Kystverket fanget ikke opp såkalte AIS-signaler fra skipet, som skipet er pliktig å sende ut.
Harrier har allerede fått en bot på en halv million i for å ikke ha sendt posisjonen sin via AIS-sender, samt sluppet ut ulovlige mengder svovel.
Kartverket opplyser til DN at skipet senere ble lokalisert, og at skipet onsdag ettermiddag befant seg vest for Portugal med kurs sydover. Torsdag snudde skipet inn i Middelhavet på vei mot Tyrkia.
Siktet «cash-buyer»-selskap i Singapore
Samtidig pågår Økokrims etterforskning for fullt. De mener det er det Singapore-baserte selskapet Wirana Shipping – et av verdens største «cash-buyer»-selskap – som var den reelle kjøperen av Harrier i 2015.
Wirana Shipping Corporation er også siktet i saken, bekrefter politiadvokat Magnus Engh Juel overfor DN.
– Etterforskningen pågår fremdeles. Vi jobber mot påtaleavgjørelse for Wirana i løpet av 2018, sier han.
Kongsberg Maritime har signert kontrakt med verftet Nanjing Jinling Shipyard Co. i Kina for leveranser av elektro og hybride systemer til ni ro-ro fartøy.
Det melder selskapet i en børsmelding fredag.
Fartøyene er bestilt av Grimaldi Group i Italia.
Kontrakten har en verdi på mer enn NOK 400 millioner, og har en opsjon på ytterligere tre fartøy.
Inkludert opsjonen, kan kontraktsverdien totalt bli over NOK 500 millioner.
– Kontrakten viser at våre konsepter for hybride fartøy utvides til nye fartøystyper og posisjonerer Kongsberg som en ledende leverandør av hybrid teknologi innen offshore- og maritime fartøy,” sier Stene Førsund i Kongsberg Maritime, i meldingen.
Leveranse av fartøyene vil ifølge selskapet starte i 2020.
De avanserte fartøyene vil bli 238 meter lange, med en dekksbredde på 34 meter og en tonnasje på 64.000 tonn.
Fartøyene vil ha kapasitet til å transportere kjøretøy med en samlet lengde på 7.800 meter, tilsvarende om lag 500 trailere. Opsjonen er for tre fartøy med kjøretøykapasitet tilsvarende 5.800 meter.
Leveransen til fartøyene, inkluderer leveranse og integrasjon av store batterisystemer, akselgeneratorer, frekvensomformere og kontrollsystemer. Kongsberg Maritimes leveranser vil starte i midten av 2019 og forventes ferdig levert innen 2022.
Flytedokken i Hirtshals havn veltet i morges.
Et skip er fanget inni dokken, skriver danske medier.
Sysla får bekreftet at det er fiskebåten Hardhaus som står i flytedokken.
– Ja, vi er på vei ned der nå. Vi har ikke så mye detaljer ennå, men er klar over at dokken har seget skjev. Vi har ingen tilbakemelding på om ting er under kontroll, så vi er redde for konsekvensene, sier reder Inge Møgster i rederiet Hardhaus.
Den norske fiskebåten var inne for maling og klassearbeid, og har stått i dokken i halvannen uke. Den skulle være ferdig neste onsdag.
– Det er en kjedelig situasjon, selvfølgelig, men nå med uvisse konsekvenser. Vi får se hva som skjer utover dagen, men vi er bekymret, sier Møgster.
Tok inn vann
Ifølge avisen Nordjyske var det ingen personer inne i flytedokken da ulykken skjedde. Dansk TV2 skriver at den har tatt inn vann og veltet til den ene siden.
– Vi prøver å få styr på situasjonen. Vi arbeider med å få båten ut nå, sier Rasmus Brohus, administrerende direktør på Hirtshals Yard til Sysla.