Kategoriarkiv: Maritim

Havila Kystruten droppar norske verft

 – Vi er no inne i sluttprosessen rundt val av verft, men det er klart at det likevel ikkje vert bygging i Norge. Det seier Per Sævik i Havila Kystruten til Nett.no Frå før er det klart at to av dei fire nye skipa skal byggjast ved verftet Hijos de J. Barreras i Vigo i Spania. – Positivt feil I samband med messa Shipbuilding Exhibition i Vigo i slutten av mai sende Barreras-leiinga ut eit nyheitsbrev og opplyste om kontrakten på to skip med Havila Kystruten. Kontraktsprisen på kvart av dei 125 meter lange skipa vart oppgitt til rundt 100 millionar Euro. Samstundes vart det opplyst at dei to siste skipa skulle byggjast ved Havyard-verftet i Leirvik. – Dette er positivt feil. Det vert ingen kontrakt til Havyard på desse skipa, seier Sævik. Laber norsk interesse Han opplyser at Havila Kystruten har hatt kontakt med fem norske verft. – Interessa for å byggje desse skipa ved norske verft har ikkje vore særleg stor. Han trur at erfaringane med Hurtigruten sine nye ekspedisjonscruiseskip ved Kleven har dempa interessa. – Ja, det virkar slik at mange norske verft er skeptiske til å ta på seg oppdrag på denne type tonnasje.

Derfor snuser den amerikanske giganten på oppkjøpskandidater

Torsdag fortalte finansdirektør Quinn P. Fanning i Tidewater om hvordan de ble kvitt cirka 12 milliarder i gjeld. Den Houston-baserte giganten – verdens nest største målt i antall skip – søkte konkursbeskyttelse og lot en dommer få siste ord i restruktureringen av gjelden i selskapet. Resultatet ble at kreditorene overtok 95 prosent av aksjene i selskapet, mot at Tidewater fikk sitte igjen med en nettogjeld på cirka null. Les også: Den amerikanske giganten mener de har et solid overtak på norske rederier Fanning mener det setter dem i en helt unik posisjon. – Nå følger vi en strategi vi kan kalle “aggressiv vindus-shopping” når det gjelder oppkjøp. Vi ser på mulighetene, sier han. Artikkelen fortsetter under figuren Denne oversikten la Tidewater frem i mars. Den viser størrelsen på gjelden i de forskjellige rederiene (grått felt) sammenlignet med børsverdien (grønt felt). Hvis en for eksempel legger sammen nettogjelden og børsverdien til Solstad Farstad, kommer en i denne oversikten frem til at sistnevnte kun utgjør fem prosent av den totale summen. Slide fra Tidewater-presentasjon. – Kan få skip ut av opplag raskt – Når du ser fremover – på hvilke måter vil Tidewater skille seg fra norske rederier som Solstad Farstad og DOF, som fortsatt har mye gjeld? – Ved å opprettholde likviditet og en sterk balanse har selskapet muligheter. Tidewater er nå godt posisjonert for organisk vekst gjennom å reaktivere skip i opplag, og også ved å se på mulige oppkjøpskandidater. Norske rederier har i stor grad løst gjeldsproblemene med avdragsutsettelser, uten å gjøre kutt i bankgjelden av betydning. Fanning mener det er en feilslått strategi. En av de mange utfordringene rederier med mye gjeld kommer til å møte, inntreffer dersom offshore service-markedet bedrer seg, sier han. Før et skip i opplag kan reaktiveres og returnere til markedet, må eieren betale for klassing og vedlikehold som i noen tilfeller har blitt utsatt i flere år. – Når vi vet at dette koster mellom 1,5 og 2 millioner dollar per skip, vil det bli svært vanskelig for eiere med lite kontanter og høy gjeld å investere i disse prosessene uten ytterligere støtte fra bankene, sier Fanning. Ser på oppkjøpskandidater Han tror også investorer vil favorisere selskaper med lav gjeld. – For høy gjeld gjør at kunder, ansatte og andre stakeholders blir nervøse. Den potensielle oppsiden for aksjeinvestorer er i stor grad knyttet til en dramatisk og snarlig bedring i offshore service-markedet. Generelt er det ikke forventet at det vil skje, sier Fanning, som betegner Tidewater som en bedre motpartsrisiko. – Vi er bedre posisjonert for å øke den aktive flåten i et offshore-marked som bedrer seg, og vi er bedre posisjonert for å gi aksjeeierne verdi over tid. Artikkelen fortsetter under bildet Klikk på bildet for å sjekke ut vår nye oversikt over den norske offshore-flåten. – Hvilke muligheter ser dere fremover? – Med en nettogjeld på null og en global tilstedeværelse er vi i posisjon til å generere verdi gjennom oppkjøp. Det er mye på markedet som er av høy kvalitet, og som er aggressivt priset for øyeblikket, sier Fanning. – Men vår prioritet er ikke at opplagsflåten skal vokse. Dersom vi skal kjøpe skip, må det generere verdi, for eksempel ved at ordreboken vår vokser. Gjelden må ned først I den posisjonen Tidewater er nå, og slik markedet er, er oppkjøp av selskaper mer sannsynlig av interesse, sier han. – Det kommer av at rasjonalisering på kostnadssiden er der vi kan generere verdi av betydning. Som vi har sagt klart de siste kvartalene, er vår prioritet å nå «break even» på kontantstrømmen. Nå som vi nærmer oss dette målet, styrker vi posisjonen vår med tanke på å se på mulighetene for oppkjøp og sammenslåinger. – Organisk vekst for Tidewater og ethvert selskap vi måtte kjøpe vil komme gjennom reaktivering av skip som nå ligger i opplag. Vi er i en unik posisjon til å finansiere reaktivering av skip når det kommersielt gir mening å gjøre det. Fanning svarer på oppfølgingsspørsmål via kommunikasjonsavdelingen at de har ganske spesifikke kriterier når de vurderer oppkjøpsmuligheter. – Et oppkjøp må øke verdien på flåten vår, ikke påføre oss gjeld av betydning og bevare likviditeten vår. – Høy kvalitet på den norske flåten De ser også på norske rederier, som besitter mye av den mest avanserte offshore-tonnasjen i verden. – Når det gjelder våre norske konkurrenter har mange av dem flåter av svært høy kvalitet, både når det gjelder spesifikasjoner og alder. Men flesteparten av dem har fortsatt høy gjeld i forhold til inntjening, mener Fanning. Det vil gjøre det vanskelig med videre sammenslåing av rederier her til lands, tror han. – Selv om skipene deres er gode, åpner generelt ikke den finansielle profilen til norske rederier for oppkjøp. – Bankene må ta tap Dersom ytterligere konsolidering skal finne sted i offshore service-sektoren, må vi se mer finansiell restrukturering av betydning, understreker han. – Så langt ser det ikke ut til å være særlig fremgang på dette feltet i Norge. Fanning tror det vil komme. Bankene må ta tap. – På et tidspunkt mistenker jeg at de som har lånt ut penger til de norske rederiene kommer til å innse at det er de som er de økonomiske eierne av mange av disse rederiene, som har for høy gjeld. På den bakgrunnen bør kreditorene ta en mer aktiv rolle for å legge til rette for konsolidering i offshore service-industrien, sier han. Det er også verdt å legge merke til at til og med selskaper som har kommet seg helskinnet gjennom en restrukturering må ha en klar strategi hvis de skal posisjonere seg for en eventuell opptur, understreker han. – Selskaper med tilstedeværelse i flere olje- og gassmarkeder bør være bedre posisjonert til å ta del i en opptur, når den måtte komme. Det kan imidlertid bli en stund til det skjer noe. – For øyeblikket er realiteten den at mange av våre konkurrenter har høy gjeld. Det medfører at det er få ordentlige muligheter å vurdere før det blir gjennomført mer «reell» restrukturering i bransjen.

Inspektører sendt i land fra hurtigruteskip i Tromsø

Torsdag formiddag gikk to inspektører fra Norsk Sjømannsforbund ned på kaien i Tromsø. Planen var å gjennomføre en uanmeldt inspeksjon på hurtigruteskipet MS Spitsbergen. – Vi ville sjekke forholdene om bord med tanke på arbeidsavtaler, hviletidsregistrering og lønn for de ansatte. Dette er noe vi gjør regelmessig, sier Jeanette Gutierrez-Lorentzen. Les også: Hurtigruten anklaget for lovbrudd – myndighetene ber om redegjørelse Hun gikk om bord i hurtigrutens nyeste skip sammen med en kollega, og henvendte seg i resepsjonen for å få snakke med kapteinen om bord. – Kapteinen møtte oss, før han gikk for å ta noen telefoner, sier Gutierrez-Lorentzen. Ferdig med kontroversiell seilas MS Spitsbergen flagget om fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) til Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) 16. mai i år. NIS-flagg åpner for å ha ansatte på internasjonal tariff om bord, noe som gir besparelser for rederiet sammenlignet med å ha norske ansatte om bord. Les også: Nå begynner Hurtigruten på denne seilasen med utenlandske ansatte Da skipet ankom Tromsø, etter en tur langs norskekysten til Svalbard som Sjømannsforbundet tidligere har hevdet var ulovlig, skal 55 av 70 ansatte om bord ha vært utenlandske. Kapteinen og de andre offiserene om bord var imidlertid norske. – Har aldri skjedd før Da kapteinen hadde tatt noen telefoner og kom tilbake til inspektørene, hadde han uventede nyheter. – Han sa han hadde snakket med rederiet, og fått beskjed om at vi ikke kunne være om bord. Begrunnelsen var at de ikke hadde noen avtale med Norsk Sjømannsforbund for mannskapet som var på skipet. Les også: Ap reagerer på Hurtigrute-seilas til Svalbard Dermed måtte Gutierrez-Lorentzen og kollegaen forlate fartøyet, ett kvarters tid etter at de kom om bord, uten å ha fått sjekket noe som helst. – Jeg har jobbet med dette siden 2010, og kan telle på én hånd de gangene vi har blitt nektet å inspisere. Med Hurtigruten har dette aldri skjedd før, sier hun, og sier det som skjedde er i brudd med avtaleverket. – Hårreisende Punkt 4.13 i Hovedavtalen stadfester at «Når representanter for LO eller NSF ønsker adgang til en arbeidsplass for å ivareta tariffmessige gjøremål, skal virksomheten medvirke til at det gis slik adgang når det er mulig.» – Jeg synes det er hårreisende. Da vi ble avvist om bord gjentok jeg gjentatte ganger at dette var i strid med Hovedavtalen, men vi ble ikke hørt. Spesielt bekymringsfullt er det at dette etter alt å dømme kom fra rederikontoret, sier Gutierrez-Lorentzen. Les også: Næringsministeren mener Sjøfartsdirektoratet handlet riktig i Hurtigrute-saken Også sjef i Sjømannsforbundet, Johnny Hansen, reagerer sterkt på at de ikke fikk gjennomføre inspeksjonen toradag. – Det er bortimot første gang jeg har opplevd dette. Det er høyst spesielt, sier han til Sysla. Har ikke medlemmer om bord – Kapteinen skal ha begrunnet avslaget med at det ikke er medlemmer i Sjømannsforbundet om bord. Har dere medlemmer om bord? – Nei, men vi trenger ikke å ha medlemmer om bord for å gjennomføre inspeksjon. Vi har sjøfolk om bord som er omfattet av en avtale som vi er part i. Da har vi en plikt til å etterse at den blir fulgt, og rederiet har ikke rett til å nekte oss informasjon, sier Hansen. – Hvorfor gjorde dere en uanmeldt inspeksjon? – Vi foretar alltid uanmeldte inspeksjoner. Vi har seks inspektører langs kysten som tar skipsbesøk og inspeksjoner der det passer. – Hvorfor akkurat dette skipet nå? – Det er på grunn av at vi har hatt en sak om lovligheten til å ha NIS-flagg på denne båten. Da er det helt naturlig å gjennomføre en inspeksjon for å se hva som er situasjonen om bord. – Viktig å få komme om bord – Har dere grunn til å tro at noe ikke er som det skal være om bord? – Hvis vi hadde fått sett avtalene kunne vi svart på det. Men når man blir kastet på land er det i alle fall grunn til å stille spørsmål om hvorfor, uten at jeg dermed skal si at det har vært noe galt her. Hansen sier de kontaktet Norges Rederiforbund, som har bedt dem henvende seg til Hurtigruten per e-post for å få tilsendt dokumentasjonen de etterspør. – Hvorfor er det dårligere enn å få snakke med de ansatte? – Det er alltid viktig å snakke med dem om bord. Da får du ikke bare se papirene, men får også høre om det er andre ting mannskapet er opptatt av. Hansen sier de nå har henvendt seg til rederiet for å be om informasjonen de ville ha under inspeksjonen. – Så får vi se hva de kommer med, sier han. – Skyldes misforståelse – Vi kjenner oss ikke helt igjen i Sjømannsforbundets fremstilling av saken. De fikk snakke med ansatte, de fikk dele ut brosjyrer om bord. Men det som er synd, er at det oppsto en misforståelse, sier kommunikasjonssjef Rune Thomas Ege i Hurtigruten. Det uanmeldte besøket ble nemlig oppfattet som et brudd på ISPS-reglene av rederiet – altså at Sjømannsforbundet hadde tatt seg inn på ulovlig område på havna – og kapteinen fikk råd om å høflig be dem dra. – Det skyldes rett og slett en misforståelse. Så fort vi ble klar over denne misforståelsen, tok vi umiddelbart kontakt med Sjømannsforbundet, beklaget og inviterte dem om bord igjen. Vi har også oversendt dokumentasjon som de har spurt om, sier Ege. Hansen sier invitasjonen om å komme om bord igjen kom til dem to timer før skipet igjen skulle forlate kai, og at de dermed ikke hadde anledning til å gjennomføre inspeksjonen. – Hurtigruten er en av Norges største maritime arbeidsplasser. Alle våre kontrakter og arbeidsavtaler, både med våre norske og utenlandske sjøfolk, er i henhold til alle lover, regler og tariffer. Vi seiler under norsk flagg, med alle forpliktelsene som følger med, sier kommunikasjonssjef Ege i Hurtigruten.  

Mer arbeid for Solstad Farstad

Solstad Farstad melder også i dag om kontrakter for to av sine offshoreskip. Nå skal supply-skipet Normand Skude og Normand Arctic støtte en av Aker BP sine operasjoner i norsk farvann, det kommer frem i en melding fra rederiet. Les også: Sikrer sju år med arbeid for disse skipene Oppstartstiden er satt til juli 2018 og skal vare i fire måneder. Selskapet har også opsjon på fire ytterligere måneder. Les også: Over 1000 har mistet jobben. Nå ansetter Solstad Farstad for første gang på flere år. Solstad Farstad skriver at dette er nok en bekreftelse på at markedet for offshore-skip er i bedring.

Mer arbeid for Solstad Farstad

Solstad Farstad melder også i dag om kontrakter for to av sine offshoreskip. Nå skal supply-skipet Normand Skude og Normand Arctic støtte en av Aker BP sine operasjoner i norsk farvann, det kommer frem i en melding fra rederiet. Les også: Sikrer sju år med arbeid for disse skipene Oppstartstiden er satt til juli 2018 og skal vare i fire måneder. Selskapet har også opsjon på fire ytterligere måneder. Les også: Over 1000 har mistet jobben. Nå ansetter Solstad Farstad for første gang på flere år. Solstad Farstad skriver at dette er nok en bekreftelse på at markedet for offshore-skip er i bedring.

Amerikansk gigant mener de har solid forsprang på norske rederier

New Orleans-baserte Tidewater har noen grufulle år bak seg. Offshorerederiet har sagt opp nesten halvparten av sjøfolkene. Over 70 skip – en tredjedel av flåten deres – ligger i opplag. Til sammenligning ligger 125 norskeide skip i opplag, ifølge Sysla nye tjeneste Skipsdata. Akkurat som de norske rederiene har Tidewater gjort nådeløse kutt for å få ned utgiftene. Til stor forskjell fra de norske er gjelden betydelig redusert. – Etter restruktureringen har vi en nettogjeld på null og en sterk likviditet, sier finansdirektør Quinn P. Fanning i Tidewater i et e-postintervju med Sysla. Valgte en annen løsning enn de norske Restruktureringer har vært temaet i hele offshoresektoren i snart fire år. Med dramatiske fall i inntektene som følge av oljeprisfallet i 2014 har offshorerederier over hele verden mistet evnen til å betjene gjelden sin. Det har tvunget dem inn i forhandlinger med kreditorene for å unngå konkurs, og det er disse prosessene som kalles restruktureringer. Tidewater endte med å søke konkursbeskyttelse – Chapter 11 – og tok restruktureringen sin i retten, som vi skal høre mer om senere. De norske rederiene valgte en annen tilnærming, som alle stort sett har vært gjort over samme lest: De som har gjort de mest risikable utlånene, obligasjonseierne, har fått igjen en liten del av utlånene, og i noen tilfeller aksjer. Bankene og GIEK (Garantiinstituttet for eksportkreditt) har i all hovedsak latt være å ettergi gjeld, men har gitt avdragsutsettelse og pusterom frem til cirka 2020-2021. Hovedeierne har gått inn med ny egenkapital og vannet ut de resterende aksjonærene. Vi har også sett sammenslåinger og overtagelser som følge av restruktureringer, noe den nye giganten Solstad Farstad er det fremste eksempelet på. Felles for restruktureringene her til lands er at de har vært gjennomført av kreditorkomiteer bestående av partene selv, og at mesteparten av gjelden fortsatt er intakt. Solstad Farstad hadde om lag 27 milliarder kroner i gjeld ved siste rapportering (klikk her for oversikt over flåten). Austevoll-rederiet DOF skylder nærmere 20 milliarder kroner (full oversikt over flåten i Skipsdata). Kreditorene sitter imidlertid knapt med en aksje i disse rederiene, med noen unntak. I Tidewater ble nesten hele gjelden slettet, mot at kreditorene tok over 95 prosent av selskapet. Saken fortsetter under grafen Denne oversikten la Tidewater frem i mars. Den viser størrelsen på gjelden i de forskjellige rederiene (grått felt) sammenlignet med børsverdien (grønt felt). Hvis en for eksempel legger sammen nettogjelden og børsverdien til Solstad Farstad, kommer en i denne oversikten frem til at sistnevnte kun utgjør fem prosent av den totale summen.   I mars i år hadde Tidewater en total gjeld på 448 millioner dollar, som tilsvarer cirka 3,6 milliarder kroner. Det er cirka 200.000 kroner mindre enn sunnmørsrederiet Havila (full oversikt over Havilas flåte her). Kontantbeholdningen til Tidewater var i mars på 453 millioner dollar, som gir en nettogjeld rundt null. Flåten på 227 skip verdsetter de til 823 millioner dollar – cirka 6,6 milliarder kroner. Fanning tror konkurrentene i Norge vil støte på store problemer med den tilnærmingen de har valgt. – Jeg tror sterkt på at beslutningene til andre selskaper i industrien så langt om bare å gjennomføre mindre endringer i lånevilkårene – ”amend, extend and pretend”-restruktureringer – vil vise seg å ødelegge mer enn de bevarer verdiene i selskapene, sier han Slik havnet Tidewater i retten Tidewater endte opp med en helt annen løsning enn de norske rederiene. – Vi konkluderte med at en restrukturering under oppsyn av rettsvesenet ville være den mest effektive måten å løse dette på, sier Fanning. Les også: Dette sa konsernsjefen i Tidewater om den norske gjeldssituasjonen i 2015 Tidewater, som da hadde 227 skip i flåten, kom ut av rettssalen i Delaware 31. juli i fjor. Da hadde de 1,6 milliarder dollar, tilsvarende 12 milliarder kroner, mindre i gjeld enn de gikk inn med drøye to måneder tidligere. Artikkelen fortsetter under figuren Tidewater har gått fra å være verdens største offshorerederi til å bli forbigått av franske Bourbon når det gjelder antall skip i flåte. Oversikten viser kun ankerhåndterings- og forsyningsskip. De opprinnelige aksjonærene var så godt som utradert, og kreditorene hadde tatt over mesteparten av eierskapet i offshoregiganten. Den største forskjellen sammenlignet med de norske restruktureringene, er at de endelige beslutningene i Tidewaters prosess ble tatt av en dommer i en rettssal, fremfor i en kreditorkomite, hvor kun eierne og kreditorene er representert. Sluttet å betale utbytte Også Tidewater prøvde seg utenfor rettssalene først. Som nevnt innledningsvis gjorde rederiet betydelige grep for å få ned kostnadene etter at inntektene raste i takt med oljeprisen. – Til å begynne med gjorde vi det vi trodde var riktige endringer i låneavtalene våre, og andre utenomrettslige grep for å restrukturere selskapet. Sjekk ut Skipsdata! For ikke å snakke om Riggdata. Fanning forteller at de utover å si opp folk og legge skip i bøyene, jobbet intenst med å reforhandle eller terminere kontrakter på nybygg, og redusere kapitalutgiftene. – Til sist tok vi grep for å bedre likviditeten og den finansielle posisjonen. Vi sluttet å betale utbytte til aksjonærene og sluttet å låne av kassakreditten vi da hadde tilgjengelig, sier Fanning. Gjelden måtte ned Lederteamet og eierne hadde tro på at endringene i låneavtalene og andre utenomrettslige grep  skulle være tilstrekkelig til å få dem gjennom nedturen. Det var det ikke. På tross av innsatsen som ble lagt ned for å redusere utgiftene, kom de frem til at kapitalstrukturen de hadde før restruktureringen ikke var god, og at Tidewater ikke var posisjonert for å stå imot nedgangen i olje- og gassprisene, og nedgangen i inntektene og kontantbeholdningen som fulgte. Slik har opplagsflåten til Tidewater utviklet seg de siste årene. Oransje felt er skip i opplag. Selv om gjeldsbyrden sammenlignet med inntjening var mindre enn hos mange av konkurrentene, ble den umulig å håndtere. – Sammen med långiverne, både banker og obligasjonseiere, kom de til slutt frem til at det var nødvendig med en betydelig reduksjon i den rentebærende gjelden, sier Fanning. Forhåndpakket avtale Dermed søkte de såkalt «Chapter 11» – konkursbeskyttelse. Denne lovhjemmelen – kapittel 11 i United States Bankruptcy Code – gir et insolvent selskap anledning til å søke rettens beskyttelse fra kreditorene mens det rydder opp i selskapet slik at det kan drives videre. Alle selskaper med en viss grad av tilknytning til USA kan søke om konkursbeskyttelse i amerkanske rettssaler. Tidewater gikk til retten i Delaware med en såkalt ”pre packaged plan of reorganization”, og det store flertallet av selskapets kreditorer inngikk en avtale hvor de støttet restruktureringen før Tidewater ba om konkursbeskyttelse, forteller Fanning. – Deretter stemte kreditorene i overveldende grad for planene. Eierne utradert Rettsrundene i Delaware endte altså med at kreditorene i morselskapet slettet mesteparten av gjelden. Deretter mottok de hver sin andel av 225 millioner dollar i kontanter, og 350 millioner dollar i sikrede obligasjonslån med en rente på 8 prosent, som ble distribuert i forbindelse med reorganiseringen. Et sikret obligasjonslån betyr at kreditorene har pant i skipene. Som motytelse for tapet de var påført, på cirka 12 milliarder kroner, fikk kreditorene 95 prosent av eierskapet i selskapet. – Som et resultat av dette har de historiske kreditorene muligheten til å realisere en betydelig gevinst over tid, og de kan få igjen hele investeringen sin. Da skal imidlertid aktiviteten øke betraktelig. De som eide aksjene før restruktureringen sitter igjen med 5 prosent av det restrukturerte selskapet, og garantier som lar dem kjøpe seg opp til 15 prosent eierskap. – Vi mener utfallet er det beste vi kunne oppnå for å posisjonere selskapet for å fortsatt ha en ledende rolle i markedet, sier Fanning. Saken fortsetter under bildet. Vi har lansert Skipsdata! Klikk på bildet for å sjekke ut vår nye oversikt over den norske offshore-flåten, inkludert båtene som ligger i opplag. Kostet 400 millioner kroner Fanning vedgår at prosessen har vært treg, på grunn av vanskelige beslutninger som måtte tas underveis. – Det gjelder spesielt når det kommer til de ansatte, reduksjonene i lønningene, å legge båter i opplag og kvitte oss med fartøy som ikke ble brukt. Den ble også kostbar. Prislappen endte på mer enn 50 millioner dollar, ifølge Fanning Det tilsvarer cirka 400 millioner norske kroner. – Det var en ganske dyr restrukturering, sier Fanning. Til sammenligning brukte det betydelig mindre sunnmørsrederiet Havila cirka 100 millioner kroner på sin restrukturering. Nettogjeld = 0 Han er meget fornøyd med at de valgte å gå til retten for konkursbeskyttelse. – Vi var forberedt på å bruke tid for å oppnå et balansert finansielt resultat. Vår daværende toppsjef pleide å si at «det er lett å inngå en dårlig avtale raskt». Jeg tenker nå at det var et godt råd. – Hvordan vil du beskrive tilstanden til Tidewater nå? – Finansielt er selskapet i glimrende form, i alle fall sammenlignet med andre offshore-rederier. Artikkelen fortsetter under figuren Utgiftene til finanskostnader har falt til under 1 prosent av det de var i 2014, ifølge selskapet. Etter restruktureringen har Tidewater ingen låneforfall før 2022, opplyser Fanning. Kvartalsresultatene til rederiet nærmer seg ”cash flow break even”, altså at inntektene er like høye som utgiftene, sier han. – Dermed skal vi være godt posisjonert i et globalt offshore servicemarked som fortsatt vil være krevende. Dyrkjøpt lekse – Hva har dere lært av det dere har vært gjennom? – Omorganisering av selskaper er ikke for pyser, sier Fanning, og utdyper: – I en kapitalintensiv, syklisk industri som har betydelig direkte eksponering mot råvarepriser, vil selv den mest beskjedne gjeldsbyrde øke risikoen. Den kanskje åpenbare finansielle leksen vi har lært av dette, er at man må være forsiktig med å kombinere høye, faste kostnader med høy gjeld. Vi har også lært nytten av å stressteste opp mot lånevilkårene. – Hvis du skulle gi noen råd, hva ville det vært? – Det beste rådet jeg kan gi til andre selskaper i en lignende situasjon, er å skynde seg. Få inn fagfolk tidlig, kutt kostnader aggressivt og beskytt og bevar likviditeten. Det er også viktig å være proaktiv, åpen og ærlig i dialogen med de som kommer med kapital og andre.

Slutt for verft i Flekkefjord

– Det er selvfølgelig trist å måtte avslutte på dette viset med et selskap som rakk å passere en alder av 50 år, sier administrerende direktør og eier Øyvind Iversen til Avisen Agder. Verftet har til den siste tiden arbeidet med forskjellige løsninger, men har ikke kommet i mål med dette, ifølge avisen. I september i fjor ble det kjent at verftet måtte si opp alle sine 150 ansatte som følge av at ordreboken var tom fra påsketider av. Les også: Om få måneder blir det atskillig færre ansatte her – Det har de siste årene vært tungt å drive og Simek er påførte store tap. Det startet for alvor med leveringen av en mellomstor plattformbåt på våren 2015 der reder gikk fra kontrakten og Simek måtte realisere et stort tap, sier Iversen. Han takker alle de ansatte gjennom årene selskapet har vært i drift. – Vi tror også at det har vært en grei og trivelig arbeidsplass, noe som vel er dokumentert med en svært trofast og stabil arbeidsstokk. En stor takk til alle som har stått på i alle disse årene, sier Iversen.

Sikrer sju år med arbeid for disse skipene

Offshore-rederiet Solstad Farstad melder i dag om flere nye kontrakter, som tilsammen skal gi rederiet 2.500 døgn med arbeid for selskapets skip. – Tildelingen av disse kontraktene er kritisk tegn på et marked som bedres, og viser styrken av flåten til selskapet, sier Jon Are Gummedal EVP i Solstad Farstad. Maersk Oil North Sea skal ta i bruk fire av selskapets supply-skip for en operasjon i britisk side av Nordsjøen. Skipene Sea Tantalus og Far Server skal støtte den halvt nedsenkbare boreriggen Ocean Valiant i en periode på omtrent to år. Arbeidet har oppstart denne måneden. Normand Flipper og Sea Springer skal støtte Culzean-prosjektet i opp til ni måneder med oppstart neste måned. BP Egypt har leid inn PSV Sea Spark for et helt år, denne kontrakten starter også denne måneden. Sea Supra og Sea Spear har fått arbeid i et kvartal i tillegg til opsjoner for en kunde som Solstad Farstad ikke vil røpe hvem er. Ingen kontraktsverdier er oppgitt.   SolstadFarstad is announcing the award of several new contracts, which adds over 2500 vessel working days to the company’s backlog. Details of the contract awards are as follows ; Maersk Oil North Sea Ltd, a company of Total, has awarded SolstadFarstad ASA (“SOFF”) contracts for four Platform Supply Vessels (PSV) for operations in the UK North Sea. Sea Tantalus (2013, STX 05-L CD Design) and Far Server (2010, Havyard 832 CD Design) will support the semisubmersible drilling rig “Ocean Valiant” for a period of approx. 2 years, commencing in June 2018. Normand Flipper (2003, UT 745E Design) and Sea Springer (2014, PX 105 Design) will support the “Culzean” hook-up and commissioning for a period of approx. 9 Months, commencing in July 2018. BP Egypt has contracted PSV Sea Spark (2013, PX 105 Design) for a period of one year. The contract commences early June 2018. Lastly, Sea Supra (2014, PX 105 Design) and Sea Spear (2014, PX 105 Design) have been awarded contracts for three months plus options to an undisclosed client, commencing mid-2018. Jon Are Gummedal EVP PSV/AHTS International stated “The awards mark a critical reflection of both an improving market and the strength of the Solstad Farstad fleet. Operating in all major offshore regions and being regarded as the premier provider of offshore vessels will continue to be key focus areas for Solstad Farstad.” Skudeneshavn, June 6th, 2018

Fjord Line kan ta med alle sine danske ansatte til Norge

For en måned siden sa administrerende direktør Rickard Ternblom i Fjord Line at de ville tjent millioner på å flagge hjem til Norsk Ordinært Skipsregister (NOR). I 2004 skiftet rederiet flagg på skipene sine fra Norge til Dansk Internationalt Skibsregister (DIS). Nå er igjen norsk flagg gunstigst, ifølge rederisjef Ternblom. På spørsmål om Ternblom ville flagge hjem som en følge av dette, svarte han at det vil han ikke. Ved utgangen av fjoråret jobbet det 624 ansatte i selskapet – 212 på land og 412 til sjøs. – Fjord Line er først og fremst summen av menneskene som jobber her. Av hensyn til stabile arbeidsvilkår for alle våre ansatte er det ikke aktuelt å flagge ut. Vi er meget fornøyde med å seile under dansk flagg, og våre medarbeidere gjør en fantastisk jobb, sa Ternblom til Sysla. Ønsker Fjord Line velkommen hjem Det får sjef for Norsk Sjøoffisersforbund, Hans Sande, til å reagere. – Det er prisverdig at Fjord Line ser bort fra økte inntekter på flere titalls millioner av hensyn til sine ansatte, men troverdig er det ikke, skriver han til Sysla. – Er det slik at Fjord Line tenker på de ansatte så kan jeg informere om at om de flagger alle sine skip til NOR så kan de beholde sine danske ansatte på like vilkår, så argumentasjon om av hensyn til sine ansatte ikke flagger til NOR holder ikke vann. Vi ønsker Fjord Line velkommen hjem om det er en vilje til gjøre det, for hindringer finnes ikke, sier fagforeningslederen til Sysla. Ulemper for de ansatte Ternblom svarer at det vil medføre ulemper for de ansatte å flagge skipene til Norge. – Det er riktig at medarbeiderne kan flyttes med, men du må se på de privatøkonomiske aspektene ved dette. Blant annet må medarbeiderne betale sine egne reiser til og fra jobb, og får heller ikke betalt for sin reisetid, skriver han i en e-post til Sysla. Dessuten er det ikke uten kostnad å bytte flaggregime, påpeker han. – Dette spørsmålet ønsker vi ikke å vurdere ennå, da ordningene i NOR og DIS (dansk register, red.anm) er såpass nærme hverandre kostnadsmessig. Kjempet mot Color Line-forskriften Grunnen til at Fjord Line-sjefen uttalte seg om problemstillingen i utgangspunktet, var at han ønsket å bekjempe forskriften som skal la Color Line flagge sine to Kiel-ferger fra NOR til NIS (Norsk Internasjonalt skipsregister). Fjord Line mener forskriften gir deres argeste konkurrent en stygg konkurransefordel, og at politikernes behandling av saken har vært slett. I tillegg har de påpekt at de mener faktagrunnlaget for beslutningen er for dårlig, og påpeker at rammebetingelsene har endret seg betydelig de siste årene. Forskriften ble vedtatt i februar i år, men forrige uke ble det klart at innføringen av den ikke vil skje med det første. KrF fikk gjennomslag Etter en lang kamp på Stortinget og i næringskomiteen, var det til sist KrF som fikk stanset innføringen i forhandlingene rundt revidert statsbudsjett, til hyllest fra sjømannsorganisasjonene og de Color Line-ansatte. Forskriftsendringen som ville gjøre utflaggingen mulig, skal ikke behandles av Stortinget før regjeringen har sett på tallmaterialet på nytt. – Det er ikke så mye jeg kan si fra selve forhandlingene, men dette var en viktig sak for KrF. Det er mange endrede forutsetninger siden 2014, og KrF har derfor vært opptatt av at regjeringen må sjekke dette ut før en eventuell endring gjennomføres. Dette godtok til slutt regjeringspartiene og dermed fikk vi denne enigheten, sier Kjell Ingolf Ropstad, som ledet forhandlingene for partiet. Avviser inhabilitet og faktafeil Mye av tallmaterialet i saken ble utarbeidet av konsulentselskapet Menon. Fjord Line har anklaget selskapet for å være inhabile da de utarbeidet rapporten, og mener den inneholder flere feil. Både KrF og Frp har kritisert faktagrunnlaget i saken, uten å nevne Menon spesifikt. Menon avviser kritikken, og svarer i et intervju med Sysla på hvorfor de mener beskyldningene som har vært rettet mot dem er helt feil. De ønsker ikke å kommentere den siste vendingen i saken. – En PR-kampanje Beslutningen om å utsette forskriften og ettergå faktagrunnlaget er musikk i Fjord Lines ører. – Vi er positive til at politikerne på nytt ønsker å se på de reelle fakta i saken. Som vi har sagt hele tiden, stemmer ikke utgangspunktet for forskriftsendringen overens med den virkeligheten vi kjenner. Vi har bare ett mål i denne saken, og det er at beslutningen skal fattes på uavhengig og faktabasert grunnlag, sier administrerende direktør Ternblom. Selskapet har gjort en iherdig innsats de siste ukene for å få frem sine argumenter i saken, og har også jobbet tett opp mot politikerne. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) omtaler overfor NRK engasjementet deres som en PR-kampanje. – Vårt arbeid med å belyse saken, sammen med andre aktører, har selvsagt og absolutt spilt en rolle i at politikerne på nytt ønsker å se på faktaene bak den foreslåtte forskriftsendringen, sier Ternblom. Color Line må vente – Hva gjør dere nå? – Nå følger vi prosessen tett og avventer utfallet av det hele, sier Ternblom. Color Line på sin side er skuffet over utsettelsen, som gjør at Kiel-fergene må bli på NOR-flagg inntil videre. – Vårt soleklare krav og forutsetning for fortsatt norsk flagg er internasjonal konkurransedyktige og forutsigbare rammevilkår, skriver konserndirektør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Color Line, Helge Otto Mathisen, i en e-post til Sysla. Han mener få saker er så utredet som denne, men at det er viktig å følge politiske ønsker om kvalitetssikring av tall og premisser for en NIS-løsning. – Vi har sagt at med løsningen fra Fartsområdeutvalget, med NIS utenfor Norden (300 nautiske mil) og full refusjon for dekk og maskin og utvalgte stillinger i hotell, legger vi alle tanker om utflagging til DIS i en skuff, skriver Mathisen. Hans Sande i Sjøoffiserforbundet mener på sin side det var riktig å utsette forskriftsendringen. – Det foreligger ikke et saklig grunnlag for å gjennomføre endring av forskriften som åpner for NIS på ruter over 300 nautiske mil. Og følgelig bør prosessen legges på is.