Hos Easy Form i Vågsøy er produksjonen av formene til den oppsiktsvekkande fiskebåten godt i gang. Skulle det kome ein kunde med hastverk kan den første båten leverast alt i haust. Ein heilt overbygd fiskebåt i kompositt med katamaranskrog og måla 14,99 meter lengde og 8,1 meter breidde, er fartyet som er først i løypa. HALVVEGS: Eivind Flister (t.v.) i Easy Form saman med Gunnar Carlson i produksjonslokala til Easy Form. Arbeidet med å formene til båten, er halvvegs. Kjem det ein kunde no kan første båt blir levert hausten 2018, seier Carlson. Foto: Ogne Øyehaug FLEKSIBEL: Her er det som opphavleg var tenkt som ein sjark blitt ein arbeidsbåt med mellom anna kran og moonpool bak styrehuset. Illustrasjon: Easy Form Men Carlson og utviklingsansvarleg Eivind Flister i Easy Form er godt i gang med å sjå langt ut over fiskebåtmarknaden. Sightseeing På teiknebrettet har dei allereie ein sightseeingbåt og ulike arbeidsbåtar, i tillegg til fiskebåten. Båten og formene for å produserer den blir dessutan laga i modular, for å kunne bygge båten både lengre – alt etter formålet –  utan at det er naudsynt med eit komplett sett med nye former for kvar storleik eller for ulike bruksområde for båtane. Carlson anslår at båten kan byggast heilt opp i 27 meters lengd. – Vi må finne mange marknadar for skroget i og med at det er dyrt å lage formene til det, seier han. Vaks fram Easy Form har spesialisert seg på å bygge alle slags former, frå båtar til vindmøllehus. Selskapet ligg vegg i vegg med modelltanken til Stadt Towing Tank, og begge selskap har Carlson som styreleiar og stor aksjonær. Skroget er grundig testa i modelltanken, og erfaringane er lovande. – Då vi såg sjøeigenskapane til båten så forsto vi at vi kunne bruke det mange plassar, seier Flister.

I november sa Solstad Farstad-sjef Lars Peder Solstad til E24 at de ville legge åtte båter i opplag gjennom vinteren, med medfølgende permitteringer. Solstad varslet også oppsigelser. Nå bekrefter han overfor Sysla at mellom 25 og 30 sjøfolk mister jobben i rederiet. – Det er en prosess som startet langt tilbake i tid, og som ble landet nå. Hovedsakelig kommer det som følge av at noen båter har endret operasjonsområde, sier Solstad til Sysla. I tillegg begrunner han oppsigelsene med at storrederiet med nesten 150 skip fått kontrakter i Brasil, hvor det er krav om lokalt mannskap, og noen båter er blitt solgt. – Glad for at det ikke ble mange flere Oppsigelsene kommer etter flere runder med de tillitsvalgte i rederiet. – Det er trist at inntil 30 av våre kollegaer nå mister jobben, sier Andreas Bakken, hovedtillitsvalgt for Maskinistforbundet i Solstad Farstad. – Når det er sagt, er vi glade for at det ikke ble mange flere. Før jul fryktet de tillitsvalgte i rederiet at omfanget ville bli vesentlig større. – Det kom signaler fra ledelsen som ga oss grunn til å frykte det. Vi er veldig glade for at det ikke skjedde, sier Bakken. Rederisjef Lars Peder Solstad forklarer snuoperasjonen slik: – Alt er avhengig av aktivitet. At det nå blir et mye lavere antall oppsigelser enn det lå an til for en tid tilbake, skyldes utelukkende at vi har vunnet flere kontrakter, sier han. Permitteringer gjennom vinteren Totalt mistet om lag 90 jobben i landorganisasjonene i forbindelse med sammenslåing av funksjoner tidligere i år. Spesielt Ålesund-kontoret ble hardt rammet i organisasjonen som nå har om lag 3000 ansatte, cirka halvparten av dem norske. Solstad har ikke full oversikt over hvor mange som er sagt opp siden fusjonen. – Men det er ikke mange, sier han. I forbindelse med vinteropplaget på åtte av båtene er noen også permittert i rederiet, men ifølge Solstad skal det bli kortvarig. – Det er gjort en del kontrakter og det er en del som tilsier at båter skal ut og jobbe igjen, sier Solstad. Skal ikke kutte mer på mannskap Rederiet hadde etter sammenslåingen som ambisjon å utløse inntil 600 millioner kroner i årlige synergier. Lars Peder Solstad. Foto: Selskapets hjemmeside Like før jul – et halvt år etter fusjonen – opplyste de at 400-millionersmerket allerede var nådd. Fakta Disse grepene er gjort med landorganisasjonen I august i fjor varslet Solstad Farstad at mange på kontorene ville miste jobben. 37 stillinger skulle bort i Ålesund, mens REM sitt kontor i Fosnavåg, som hadde 28 ansatte for et drøyt år siden skulle reduseres til rundt 15. I tillegg reduserer rederiet staben ved hovedkontoret i Skudeneshavn med 6-7 stillinger. Regnskapsfunksjonen er flyttet til Kypros, hvor Deep Sea Supply allerede er etablert. Det totale antallet oppsigelser på land var varslet å ende mellom 80 og 90, i tråd med det som ble annonsert i juni i år, da fusjonen var et faktum. Grimstad-kontoret til Deep Sea Supply, med cirka ti ansatte, består. Dermed er det mellom 30 og 40 stillinger som forsvinner ved utenlandskontorene. – Vi har gjort mye på kostnadssiden generelt, inkludert på mannskapssiden, men de grepene er nå tatt. Og det er båter som har en annen mannskapssammensetning nå enn tidligere, men det går ikke ut over de norske sjøfolkene på de båtene. Samtidig som milepælen var nådd økte rederiledelsen målet til inntil 800 millioner. – Grunnen til at vi øker målet er at vi ser at det er mer potensial i de initiativene som allerede er satt i gang. Fryktet masseoppsigelser Selv om mannskapsutgifter er den største kostnaden rederiet har, skal ikke videre besparelse komme derfra, sier Solstad. – Det pågår ingen prosesser med nedbemanning nå, verken blant sjøfolk eler i landorganisasjonene, sier Solstad. Nestleder Kim Lekva Velve hos norsk sjømannsforbund i Solstad Farstad sier ingen av hans medlemmer blir berørt av nedbemanningen. Velve sier han ser mye lysere på fremtiden nå enn han gjorde for kort tid siden. – For tre uker siden satt vi og snakket om masseoppsigelser og permitteringer. At vi nå kan lande på mellom 25 og 30 oppsigelser ser jeg veldig positivt på, selv om det er trist for dem det gjelder.

Verdens største leverandør av skytteltankertjenester, Teekay, har bestilt byggingen av fire slike fartøy med opsjon på ytterligere to, opplyser Wärtsilä  i en pressemelding. Byggingen av skipene vil blir gjort av Samsung Heavy Industries (SHI) i Sør-Korea, og skal inneholde teknologi fra Wärtsilä. Kontraktene med Wärtsilä har en samlet verdi 1,1 millard og ble inngått i desember 2017 og januar 2018. Saken oppdateres…

Det viser en oversikt partner Olav Fr. Perland i advokatfirmaet Wiersholm har utarbeidet. I går skrev Sysla at en tidligere underleverandør av Bergen Group Hanøytangen saksøker tidligere styreleder Asle Solheim  for inntil 35 millioner kroner pluss renter. Maritime Construction Solutions-sjef Ingolf Midttveit mener Solheim har handlet i strid med en rekke regler han som daglig leder og styreleder i Bergen Group Hanøytangen var forpliktet til å følge, og dermed har brutt aksjelovens bestemmelse om styreansvar. Solheim aviser at det foreligger noe grunnlag for å holde ham erstatningsansvarlig, og saken skal for Stavanger tingrett 15. januar (les saken her). – Betydelig vekst Denne typen saker har det blitt flere av de siste årene. Som Sysla skrev i går, har advokatfirmaet Schjødt sett på sakene fra årtusenskiftet til og med 2014. De fant at det er avsagt endelig dom i minst 150 rettssaker hvor styreansvar er påberopt i perioden, og at omtrent halvparten av disse endte med at styremedlemmer ble dømt som ansvarlige. Antallet slike rettssaker økte mot slutten av perioden, fra cirka én sak i året i gjennomsnitt rundt årstusenskiftet, til cirka 20 saker i året mot slutten av perioden. – Veksten har med andre ord vært betydelig, konkluderer advokatfirmaet Schjødt. Mer operative styrer De har ikke gjort noen systematisk gjennomgang etter 2014, men det har Perland i Wiersholm. Han har ført oversikt over dommene til og med september i fjor. I 2015 ble det ifølge Perland ført 16 slike saker for retten. Tallet var 17 for 2016, mens det de 9 første månedene i fjor var 11 styreansvarssaker som gikk for domstolene. – Det er vanskelig å si hva det skyldes, men oppsvingen fra årtusenskiftet kan skyldes at lovgivningen klarere definerer styrets plikter, sier Perland. Oppmerksomheten rundt styrearbeid er også tiltakende, og Perland mener det kan være mer nærliggende å saksøke styremedlemmer nå enn det var tidligere. 73 prosent dømt – Generelt forventes det mer av et styre i dag enn det gjord for noen år tilbake. Styrevervene har blitt mye mer operative, med flere tilhørende plikter. Nytt av de tre siste årene, som Perland har oversikt over, er at flere rettssaker ender med domfellelse. Av de 44 sakene siden januar 2015, endte 32 med at styremedlemmer ble dømt som ansvarlige. Det er 73 prosent, mot 50 prosent tidligere. – Det er vanskelig å vurdere hva som er grunnen til det, uten å gå inn i de enkelte sakene, sier Perland. Tidligere kulturminister blant navnene En av de ferskere og mest profilerte sakene, er søksmålet mot tidligere kulturminister Thorhild Widvey og fire andre som satt i ledelse og styre i seismikkselskapet Reservoir Exploration Technology ASA (RXT). Norfield Shipping AS saksøkte fire tidligere styremedlemmer og daglig leder i det børsnoterte selskapet, som gikk konkurs sommeren 2013. Norfield tapte store penger på konkursen, og mente de tidligere styremedlemene og daglig leder i RXT forsømte ansvaret sitt. De fikk medhold av Bergen tingrett, og de fem ble dømt til å betale over 25 millioner kroner i erstatning. – Ga ikke fullstendig informasjon Et sentralt punkt i dommen, ifølge DN, var at styre og ledelse i RXT ikke sørget for at det var en forsvarlig egenkapital og likviditet i RXT «ut fra risikoen og omfanget av virksomheten i selskapet fra fjerde kvartal 2011 og senere». Videre het det blant annet om de saksøkte at de «unnlot å foreslå selskapet oppløst» (…) «Når virksomheten likevel fortsatte, sørget de ikke for å gi fullstendig og korrekt informasjon til Norfield verken ved inngåelsen av certepartiene eller mens certepartiene forløp». Widvey sa etter dommen falt for ett år siden at hun ville anke saken til lagmannsretten. Bergensreder vant Et tilfelle hvor saksøkerne ikke fikk medhold, er fra 2012. Danske Bank og to andre selskaper saksøkte i 2012 bergensreder og milliardær Hans Peter Westfal-Larsen, etter konkursen i reiseselskapet World Travellers. Banken mente Westfal-Larsen og et annet styremedlem burde ha forhindret to låneopptak fra november 2006 og 2007, og krevde erstatning på 11,2 millioner kroner – pluss renter og saksomkostninger, skrev Bergens Tidende. Selv forklarte Westfal-Larsen at han ikke kjente til lånene, og to rettsinstanser trodde ham på det. Bergensrederen ble endelig frikjent i 2014. – Toppen av isfjellet De fleste sakene som har gått for retten, er langt mindre profilerte enn disse eksemplene. Det er hovedsakelig styremedlemmer i små aksjeselskaper, hvor eneaksjonær, styreleder og daglig leder er samme person, det går galt, ifølge Perland. Og mange av sakene kommer aldri til rettssystemet. – Sakene som ender i retten er bare toppen av isfjellet, sier han. Mange saker avsluttes med forlik før de når rettsapparatet, eller før dom faller. Perland vil ikke anslå hvor stor andel som ender med forlik. – Men jeg jobber mye opp mot forsikringsselskapene, og ser at det er flere saker som aldri havner i retten. – Flere forsikrer seg mot styreansvar I saken mot Asle Solheim, som skal opp i Stavanger tingrett, sier Solheim at han anser dette som en forsikringssak. Han hadde nemlig styreansvarsforsikring da han satt som styreleder i Bergen Group Hanøytangen. Perland sier på generelt grunnlag at det er blitt betydelig vanligere å ha slik forsikring for styremedlemmer, og at de største tilbyderne er den amerikanske forsikringsgiganten AIG og Zurich Insurance, mens noen forsikringsmeglere også finner pakker fra Lloyd. – Kan slike forsikringer føre til at styremedlemmer blir mer risikovillige, eller at terskelen for å saksøke noen for styreansvar blir lavere? – Det er ikke min erfaring at styremedlemmer har forsikringsdekningen i bakhodet når de tar beslutninger. Men at det kan ha betydning for at det blir flere søksmål, utelukker jeg ikke. – Det kan være en del av trenden, at hyppigere styreansvarssaker gjør det lettere å tegne forsikring, og at flere forsikringer gjør det lettere å gå til sak.

I oktober seiret Boa i tingretten over Fevamotinico S.A.R.L etter verftskanselleringen på Fosen to år før. Boa Offshores heleide datterselskap Boa IMR AS vant voldgiftssaken i Oslo tingrett. Voldgiftprosessen var knyttet til rederiets krav om å få det innbetalte forskuddet tilbake etter at Boa kansellerte skipsbyggingskontrakten med Noryards Fosen AS i september 2015. Den enstemmige vedtaket var at selskapet til den ukrainske oligarken Kostjantyn Zjevag skulle betale Boa IMR tilbake over 10o millioner kroner innen 14 dager. Tar saken opp igjen I en børsmelding fra Boa Offshore melder rederiet at det så langt er ingen betalinger blitt mottatt fra Fevamotinico, og den ukrainske oligarken har ikke planer om å betale heller. Boa IMR har i dag mottatt en brev fra Sør-Trøndelag distriktsdomstol hvor Fevamotinico initierer en ny juridisk prosess og hevder voldgiftskravet er ugyldig. Dette vil bestrides av Boa IMR. Kansellerte etter kort tid Det var kun et halvt år før kanselleringen i 2015 at Noryards sikret seg byggingen av et nytt Boa-fartøy på Fosen, med opsjon på to skip til. Kanselleringen av skipet til 700 millioner kroner fikk dramatiske følger for verftet. Høsten 2015 var det ikke nok midler til å betale ut lønn til de ansatte, og det endte med kroken på døra for verftet. Men en knapp måned etter konkursen, kunne verftsaktiviteten starte opp igjen med lokale krefter i ryggen og kontrakten på over en halv milliard kroner med Hurtigruten.