Fartøyet Normand Commander skal operere i Argentina, opplyser SolstadFarstad i en børsmelding.
Kontraktsperioden er på fem år, med opsjoner på tilsammen tre år.
Oppstart er i februar. Kotnraktverdien er ikke oppgitt.
Les også: Solstad Farstad får kontrakter i Norge og Brasil
Ifølgje assisterande direktør Jan Ivar Maråk i Fiskebåt har det vore nokre veldig bra år innan fiskeri siste åra.
– Det har vore nokre veldig bra år. Det er relativt sett lave bunkersprisar, svak kronekurs som gir gode prisar, lav rente og ein relativt god kvotesituasjon som er hovudårsaka, seier Maråk til NETT NO .
FISKEBÅT: Ass. direktør Jan Ivar Maråk i Fiskebåt, som er interesse- og arbeidsgjevarorganisasjonen for den norske havgåande flåten. Foto: Fiskebåt
Ifølgje Maråk, har det også vore ei strukturering i flåten som effektiviserte drifta og heva resultata.
Også lønsemda i inneverande år ser veldig bra ut. Men Maråk er klar på at fiskeflåten ikkje kan basere seg på same lønsemd framover som det har vore dei aller siste åra.
Ein anslår at driftsinntektene på den samla hav- og kystflåten i Norge i år vil vere om lag 21 milliardar kroner.
Historisk topp
– Sjølv om ein kan håpe, kan ein ikkje basere seg på det framover. Vi er no på ein historisk topp, og når ein er på ein topp, er utsiktene framover som regel dårlegare. Det er ikkje noko tre som veks inn i himmelen, og vi kan få dårlegare utvikling både i rente-, valuta- og kvotesituasjonen.
Blant anna er det avtalt lågare kvotar på ein del sentrale fiskeslag, som makrell og torsk, og også kvotane av norsk vårgytande sild er venta å gå ned.
– Vi kan til ein viss grad håpe på at lågare kvotar blir kompenserte gjennom høgare prisar, men ikkje fullt ut, seier han.
Dei håper sjølvsagt på minst mogleg korreksjon.
– Viktig å ikkje gå i offshorefella
Kvoteprisar og strukturering byrjar også å bli dyrt.
– Det er eit tak på kor dyrt det kan bli for å klare å rekne heim slike investeringar. Det er viktig å ikkje gå i offshorefella og få for høg gjeldsbelastning i fiskeflåten, understrekar han.
Gode år for mange
Ifølgje sjømatanalytikar Finn-Arne Egeness i Nordea Bank, har det vore gode år både for ringnot, pelagisk trål, torsketrål og autoline siste åra.
– Historisk har ringnotflåten vore den mest lønsame. I 2011 var driftsmarginen (EBIT-marginen) til denne flåtegruppa på rundt 31 prosent, noko som var «all time high». No ligg marginen på 20-25 prosent, seier Egeness.
Når det gjeld pelagisk trål, har denne delen av flåten fått opp lønsemda dei siste 10 åra.
Rekordår
Torsketrål er den aller største vinnaren siste tre åra, som følgje av særleg høge prisar og kvotar på torsk. I snitt har marginane på denne flåten gått opp frå rundt 12 prosent for nokre år sidan, til 26 prosent i fjor.
– Marginane innan torsketrål har historisk variert veldig, men har hatt ei fantastisk utvikling siste åra. 2017 blir eit minst like godt år som 2016 og det blir nok eit rekordår i 2017. Men dei må nok belage seg på at den største festen er i år, vi ventar ei litt svakare inntening framover fordi torskekvota skal ned. Torsketrål har imidlertid vore den mest lønsame fartygruppa dei siste tre åra.
Ifølgje Egeness er det venta svakare inntening også innan seifiske til neste år på grunn av auka kvotar, prisnedgong og ein vanskeleg marknadssituasjon i viktige hovudmarknader. Det kan bidra til at ikkje all seien blir fiska.
Bedring for autolineflåten
Også autoline-flåten har fått løfta innteninga siste åra. Medan driftsmarginen i perioden 2009-2011 låg på rundt 5 prosent, har den nærma seg 20 prosent i perioden 2015-2017 ifølgje Egeness.
– Autoline har tidlegare hatt veldig avgrensa lønsemd, men dei siste åra har dei fått ei mykje sterkare inntening, særleg som følgje av høgare torske- og langeprisar.
Les heile saka på Nett.no
Dagens nyhetsbrev
Båten var splitter ny, men brønnbåten hadde ikke vært i drift mer i en måneds tid før den gikk ned.
Når vi oppsummerer årets maritime nyhetsår, var forliset i oktober den saken som engasjerte leserne mest.
Selv om vi begynner på toppen, blir ikke listen nedover mindre spennende for det.
1. Her går den flunkende nye brønnbåten ned
Den 70 meter lange «Seikongen» er hjemmehørende i den chilenske laksehovedstaden Puerto Montt. Hele mannskapet ble reddet da brønnbåten gikk ned i oktober langs kysten av Chile, mens 37.000 slakteklare laks gikk tapt inne i båten.
Skipperen tok fartøyet forsettelig til grunt for å unngå totalt tap av fartøyet, før Seikongen gikk ned med baugen først og slagside mot styrbord.
2. Skipet som gikk på grunn med vilje
– Det ser litt ut som en strandet hval, sa driftsdirektør Ottar Mæland i DeepOcean til Sysla.
Men at kabelleggingsfartøyet Maersk Connector var helt oppe på land for å jobbe var et resultat av grundig planlegging og et spesialdesignet skip for formålet.
Maersk Connector trekker kabler på land. Foto: DeepOcean
I sommer trakk DeepOceans et helt nye kabelleggingsfartøy kabler opp på stranden for et vindparkprosjekt på Storbritannias vestkyst. Det synes også våre lesere var spennende.
3. – Verden har aldri sett en slik båt før
Men det ville våre lesere se, da vi skrev om den selvstyrende, elektrisk båt skal frakte passasjerer til Ole Bulls gamle hjem på Lysøen utenfor Bergen.
Nye Ole Bull blir elektrisk. Illustrasjon: YSA design
– Dette er det morsomste jeg har jobbet med, fortalte senior sjefsingeniør Atle Ellefsen i DNV GL.
Han har designet den nye miljøvennlige fergen. Med to skrog, batteri og rustet for selvkjøring blir den nye båten noe helt spesielt.
Til å begynne med skal båten legges til og fra kai manuelt, mens overfarten skjer med autopilot.
4. Island Offshore permitterte 160 og lot dem søke på sine egne jobber
Konflikten som ble avdekket nå i desember mellom fagforeningen SAFE og rederiledelsen i Island Offshore var av stor interesse.
Island Wellserver. Foto: Ole Daviknes Knutsen
Lovbrudd, mente fagforeningene om at rederiet bemanner skipene med et nytt team sjøfolk mens ansatte på flytteriggavtale er permittert. De frykter saken kan få følger for alle norske rigger, og vil ta den til retten. Island Offshore-sjefen forstår ikke hvorfor de ansatte reagerer.
5. Ingenting er som en god idé
I messa diskuterte maskinsjef Ove Sporsheim idéene med kollegaene hvordan tråleren kunne holde seg mer stabil. Foto: Jan Kjeilen
På fiske for Røkke i Argentina fikk maskinsjefen en idé. Det var en god historie vi ville fortelle – og dere ville lese!
17 år etter får gründer Ove Sporsheim endelig testet systemet han har utviklet for å holde båten stabil ut i stor skala – på Kjell Inge Røkkes 130 meter lange nye krillbåt som leveres neste år.
Sporsheims patent skal sørge for å holde båten stabil, selv i tung sjø i Antarktis. Ideen om det rulle- og krengedempende systemet kom da han selv var maskinsjef på en Røkke-tråler i Argentina
6. Endelig fikk kapteinen testkjøre Norges nye råskinn
– Jeg gleder meg som en unge til å ta henne i bruk, sa kaptein Karl Robert Røttingen fra Havforskningsinstituttet.
Etter flere år på land kan den erfarne sjømannen Karl-Robert Røttingen følge sitt nye skip ut på havet. Foto: Privat
Etter fire lange år på land kunne Karl Robert Røttingen på sensommeren prøve Norges nye forskningsskip “Kronprins Haakon” på sjøen.
Han er sjef på det nye polarskipet og har fulgt byggeprosjektet siden 2013. For en drøy uke siden seilte “Kronprins Haakon” fra verftet for teste krefter i norske farvann på nyåret.
7. “Ny” danskebåt klar. Med et helt nytt dekk.
Da den oppgraderte fergen Stavangerfjord ble overlevert fra Fosen Yard knappe to uker før jul skapte det stor interesse.
For et år siden tikket Fjord Line-kontrakten inn til Fosen for oppgradering av danskebåtene Stavangerfjord og Bergensfjord. Økt etterspørsel hadde sprengt kapasiteten på de tre år gamle fergene. Nå har Stavangerfjord fått et helt nytt toppdekk med seksti nye lugarer.
– Vi brukte seks uker på jobben, og både vi og rederiet er godt fornøyd med arbeidet som er gjort, sa verftsdirektør Anders Straumsheim.
8. Tørrbulkgiganten fikk en ny sjanse
Det var verdens største bulkskip. Det var norsk, og unge, norsk sjøfolk kunne ta “lappen” på denne. Etter tredve år i tjeneste skulle reisen vært slutt for Berge Stahl. Men så sikret rederiet en ny femårs-kontrakt.
Berge Stahl. Foto: Berge Bulk
Det gigantiske skipet er nærmest for en legende å regne, og var lenge verdens lengste og største bulkskip for transport av jernmalm. Fortsatt er Berge Stahl et av de største skipene som noensinne er bygd.
9. Her er den ubemannede båten på full kollisjonskurs
Kongsberg K-Mate test Skjermdump: Kongsberg Gruppen
Det er lange tradisjoner i maritim næring, men ny teknologi engasjerer. Videoen med hva Kongsbergs nye autonome system gjør når hindringen nærmer seg ble en stor hit.
Selvstyrende skip til sjøs er i vinden som aldri før. Rolls Royce har store planer, og Siemens har uttalt at de tror Norge kan bli best i verden på ubemannede skip.
– Den lengstgående dieselmotoren i verden
Dieselmotoren på dette hurtigruteskipet går og går. Foto: Gorm Kallestad/NTB Scanpix
Noen historier vil leserne rett og slett ikke slipp på. Det ble skikkelig leserstorm da vi for to år siden skrev om motoren på hurtigruten MS Lofoten som rundet 300.000 timer.
Nå har motoren passert langt over 311.000 timer, er fortsatt den lengsgående dieselmotoren i verden og saken deles på nytt og på nytt av våre lesere. Slik seiler saken også inn på årets topp ti-liste.
– Det kjem, men ikke nødvendigvis for alle, seier Helland til Nett.no om kor sannsynleg det er at første runde med refinansiering ikkje var god nok. Han er leiar for næringslivsutlåna i banken.
Over 120 skip i opplag i Noreg og ein overkapasitet på over 1000 skip på verdsbasis i det ein tøff vintersesong står for døra gjer at Helland meiner neste runde kan starte alt neste haust.
– Viss marknaden ikkje kjem kraftig tilbake neste sommar så er vi komne i gang med runde nummer to. Ikkje massivt neste år, men det startar, seier han.
Vendepunktet utsett gang på gang
Spådommane om kor lenge offshorekrisa vil vare er gradvis forlenga.
Våren 2015 sa DNBs shippingsjef Kristin Holth at offshorreiarlaga må vente til 2017 før dei skulle få sjå ei lysning.
Les også: I mål med refinansiering
Les også: Refinansiering ga milliardoverskudd for Farstad
Ett år etter var banken blitt meir pessimistisk, og Holth sa at refinansieringsløsningar burde lagast for å vare inn i 2020.
På hausten 2016 såg Giek-sjef Wenche Nistad for seg at krisa i offshorenæringa ville vare enda lenger.
– Når vi modellerer restrukturering av eit selskap må det klare å leve gjennom 2021, sa Nistad i eit intervju med Dagens Næringsliv 23. november i fjor.
Skrotedugnad
I dei refinansieringane som er gjennomført er Rem Offshore og Farstad Shipping innlemma i Solstad, og hovudkontorfunksjonanen flyttar til Karmøy, Havila Holding er blitt storaksjonær i Volstad Maritime og Volstad Shipping har seld ut offshorfartya sine.
Les også: Møre-reiarlaget bur seg på refinansiering
Sparebank 1 SMN tok tidlegare i år til orde for ein skrotedugnad, ein felles innsats i bransjen for å ta eldre skip permanent ut av marknaden for dermed å raskare få ein balansen mellom tilbod og etterspørsel.
I juni hanket Møre-rederiet Golden Energy inn kontrakten med Total E&P i forbindelse med et oppdrag i Nigeria.
Supplyskipet Energy Scout, som er ett av selskapets ni fartøy, skulle brukes på det tre måneder lange oppdraget. I september ble opsjonen på ytterligere tre kontraktsmåneder benyttet, og nå melder rederiet at skipet får fast jobb til april neste år.
I den nye avtalen ligger det også en mulig forlengelse på ytterligere tre måneder.
TTS Group har sikret seg tre nye kontrakter til en samlet ordreverdi på rundt 40 millioner kroner.
Det er de heleide datterselskapene TTS Offshore Solutions AS og TTS NMF GmbH som har vunnet kontraktene på , som består av en kontrakt for lastetilkomst-utstyr på et ekspedisjonskip, og to kontrakter på lastekraner.
Leveranser vil finne sted i 2018-2019, melder TTS i en børsmelding.
Flex LNG har signert en time charter-kontrakt på det første LNG-frakteskipet Flex Endeavour med det tyske energiselskapet Uniper Global Commodities.
Fartøyet med en lastekapasitet på 173,400 kubikkmeter er under bygging på DSME-verftet i Sør-Korea. Avtalen er på mellom 15 og 18 måneder etter leveringen av skipet i januar 2018.
– Vi er glade for å ha sikret en tidcertepartikontrakt før verftslevering med en førsteklasses leietaker for vår første nybygg. Avtalen vil gi Flex LNG full utnyttelse av fartøyet fra dag én uten tomgang eller kostnader som normalt er knyttet til jomfruturen til et nybygd LNG-frakteskip. Leieperioden er i tråd med vår befraktningsstrategi og gir økt inntjeningutsikter for 2018, sier rederiets administrerende direktør Jonathan Cook i en pressemelding.
Hva er våre lesere opptatt av nå den kommende tiden? Hvilke trender preger det norske næringslivet? Hvilke aktører har vært gjennom endringer, og hvilke refleksjoner sitte de igjen med i ettertid?
Dette er noen av spørsmålene vi i Sysla stiller oss når vi planlegger et Sysla Live-arrangement. I år har vi valgt å fokusere på spillet bak den mest dramatiske perioden de norske offshore-rederiene har vært gjennom, noen sinne.
Vi har og tatt for oss den største megatrenden i næringslivet globalt; digitalisering, og mulighetene i havet, som stadig flere ledende eksperter mener er fremtidens ressursutnyttelse.
Fakta
Forlenge
Lukke
Sysla Live
Syslas plattform for journalistikk på scenen.
Intervjuene blir gjennomført av våre journalister foran et publikum.
Temaet avgjøres av hva vi anser journalistisk interessant basert på vanlige, redaksjonelle vurderinger.
Intervjuene på scenen gjennomføres etter reglene i Vær-varsom-plakaten.
I 2017 avholdt vi fem Sysla Live-arrangementer.
Det neste, Sysla Live: Fra plattform til plattform, blir avholdt i Stavanger, 21. februar 2017. Mer info kommer.
Sysla Live Aalesund Spillet om offshore-flåten Marit Holm Per Sævik
– Vi fortsetter satsingen vår på Sysla Live i 2018, og jobber allerede med neste arrangement. Sysla Live: Fra plattform til plattform avholdes i Stavanger, 21. februar 2018. Der vil vi ta for oss de forestående teknologiske endringene i olje- og gassnæringen, og har allerede svært spennende navn på plakaten, sier redaksjonssjef i Sysla, Marit Holm.
Under har vi samlet timesvis med journalistikk på scenen for deg:
Sysla Live: Spillet om offshore-flåten
Hvor nært var Volstad Maritime å gå dukken? Hadde virkelig Per og Njål Sævik tenkt å slå familierederiet konkurs? Og hvorfor ble redningsplanen til Farstad torpedert?
Det var noe av det vi fikk svar på under Sysla Live i Ålesund i høst. Her kan du lese hva noen av publikummerne mente var høydepunkt.
Var du ikke i Ålesund? Da kan du se intervjuene her.
I ett år gikk Ålesund-rederiet Volstad Maritime under radaren, mens de kjempet en desperat kamp for å unngå konkurs. Se finansdirektør Eirik Syversen fortelle den utrolige historien i videoen under, eller klikk her for å høre intervjuet som podcast i avspilleren din.
Per og Njål Sævik truet med å slå familieselskapet konkurs. Var det høyt spill, eller var de virkelig forberedt på å la Havila gå under? Se intervjuet her.
I dette intervjuet forteller obligasjonsforvalter Tom Hestnes i Alfred Berg Kapitalforvaltning hvorfor han ble med på å torpedere redningsplanene til Farstad. Hør podcasten her.
Det er knapt noen som har større verdier på spill i offshore-rederiene enn DNB. I dette intervjuet forteller shipping-sjef Kristin Holth hva hun mener er veien ut av krisen. Hør intervjuet som podcast her.
Konsernbanksjef Rune Malvik i SpareBank 1 SMN har tapt hundrevis av millioner på offshore-investeringene på Sunnmøre. At dette vil skje igjen, er han helt sikker på. I videoen under får du vite hvorfor. Podcast her.
Pareto-analytiker Synnøve Gjønnes har gått gjennom samtlige offshore-båter som ligger i opplag på verdensbasis. Av nesten 900 skip i bøyene, mener hun 2 av 3 aldri kommer tilbake i jobb. Her får du vite hvorfor. Podcast her.
Halvparten av de store ankerhåndteringsskipene ligger i opplag. Betyr det at markedet er ødelagt for det neste tiåret, eller finnes der håp? Kepler Cheuvreux-analytiker Stig Erik Kyrkjeeide gir deg sitt syn på saken her. Podcast her.
Kommer det flere runder med restruktureringer? Hvordan vil de i såfall se ut? Og har Kristin Holth i DNB tenkt å ettergi gjeld? Det får du svar på i denne tidligere upubliserte spørsmål/svar-seansen fra Sysla Live.
Sysla Live: Fintech + Bergen = Sant (?)
I oktober inviterte vi til Sysla Live i mediebransjens nye storstue i Bergen, Media City Bergen. På scenen hadde vi med oss tre av initiativtakerne til det som i ettertid har blitt Norges første klyngesamarbeid med fokus på finansteknologi, Finance Innovation.
Flankert av Maria Borch-Helsengreen fra EY og sjefredaktør i Bergens Tidende, Øyulf Hjertnes, fikk publikum servert nye perspektiver og tanker om mulighetene for Bergen som Fintech-by.
Da arrangementet ble avholdt hadde Finance Innovation ennå ikke daglig leder. Den som fikk jobben, påtroppende leder Atle Sivertsen, fortalte i dette intervjuet at han søkte på jobben etter å ha sett Sysla Live på nett. Du kan få det med deg i opptak, under:
Sysla Live under Ocean 2017
Hvordan skal vi sikre en bærekraftig utvikling av ressurser og energi? Svaret ligger i havet, mener mange ledende eksperter. Dette var noe av utgangspunktet da Sysla, i samarbeid med en rekke samarbeidspartnere, i november arrangerte Ocean 2017-konferansen for aller første gang.
Sysla Live utgjorde en stor del av programmet, hvor publikum blant annet fikk servert denne rykende ferske nyheten.
Sysla Live under Atea Community
I oktober ble Sysla Live invitert med på Ateas konferanseturné, Atea Community, i Bergen. Teknologi og digitalisering preget våre sesjoner, som alle tok utgangspunkt i utviklingen fra et næringlivsperspektiv.
Vi diskuterte ubemannede plattformer i oljenæringen, BKKs digitaliseringssjef antydet at strømmen kan bli dyrere og avslørte at han er storfan av Elon Musk og NHH-professor Jon Iden forklarte hvorfor mange IT-sjefer rynker på nesen når stadig flere “joggesko-kledde” digitaliseringsdirektører inntar norske konsernledelser.
Arrangementets siste sesjon ble fullsatt, da Frode Karlsen fra Vest politidistrikt og sikkerhetsekspert Chris Dale inviterte publikum med på innsiden av flere pågående saker om skadelige dataangrep i norsk næringsliv. Nå kan du få med deg alt her:
… og snart kommer mer
Vi har satt dato for vår neste Sysla Live, som vil bli avholdt i Stavanger. Marker 21. februar 2018 i kalenderen din allerede nå.
Da arrangerer vi Sysla Live: Fra plattform til plattform.
Vi har allerede sikret oss et knippe meget interessante gjester, og kommer i løpet av kort tid til å offentliggjøre flere detaljer om det vi jobber med.
Er du interessert i oljenæringen og nysgjerrig på hvordan den endres av digitalisering og ny teknologi, er Stavanger stedet å være på Kong Harald Vs fødselsdag.
Mer info kommer snart.
Tråleren Molnes er nå på verksted hos Vard Søviknes for en mindre ombygging av hydrolyseanlegget for å få bukt med problemet.
Avskjær fra fangsten skal brytes ned i en hydrolyseprosess og gjøres om til olje, protein og kalsium. Ut fra erfaringer med lignende anlegg brukt på oppdrettslaks antok man at dette ville fungere også på torskebein.
Men beina på hurtigvoksende, ung oppdrettslaks er mykere enn på gammel og seintvoksende vill torsk, og dette medførte at anlegget gikk tett.
Fiskebeina på torsken gjør at Nordic Wildfish ligger over ett år på etterskudd med å få sving på utnytting av restråstoffet ombord, skriver Nett.no.
Molnes skal ut igjen i fiske 2. januar.
Administrerende direktør Tore Roaldsnes sier han nå er relativ sikker på at rederlaget har funnet løsningen, selv om han ikke gir noen garantier.
– Nei, det gjør vi ikke, men vi er sterke i troen, sier Roaldsnes.
Frysetråleren Molnes ble bygget om for 100 millioner kroner for å kunne utnytte restråstoffet etter fisket bedre. I stedet for at avfallet kastes på sjøen, blir det proteinkonsentrat som kan brukes i fôr og etter hvert til mat.
I 2015 fikk Biomega på Sotra 1,5 millioner fra Regionalt Forskingsfond Vestlandet til å se nærmere på hvordan næringsstoffene som finnes i fiskebein kan utnyttes.
I tillegg til fosfor, som blant annet kan brukes i fôrtilsetning, er det andre mineraler og proteiner i fiskebeina som kan brukes.
– Det er enorme mengder med restråstoff fra fiskeindustrien, og det er viktig at vi klarer å utnytte alt fra fisken, slik at ingenting går til spille, sa adm. direktør Jan Arne Vevatne i Biomega til Sysla.
Få også med deg:
Administrerende direktør Trond Myklebust i Viking Supply Ships tror 2018 blir tøft, men spår bedre tider fra andre halvdel neste år.
Tall fra Maritimt Forum viser at 56 kadetter med bachelor i nautikk mangler lærlingplass. Så langt i 2017 har 476 fått kadettplass, mens 56 står igjen på land. På samme tid i fjord manglet 173 lærlingeplass. (Skipsrevyen.no)
Marin Teknikk skal levere tegningspakker til fire fiskebåter for russiske fiskeriselskaper. (Finansavisen)
Innen 2020 vil verdens største containerskip med plass til 23.000 TEU-containere seile med gass som drivstoff. (Teknisk Ukeblad)
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
