Statoil har tildelt Fosnavåg-rederiet Havila Shipping ASA kontrakter for forsyningsfartøyene Havila Foresight og Havila Charisma. Det kommer frem i en pressemelding fra selskapet. Kontraktene er for en periode på tre år, med ytterligere tre årlige opsjoner for hvert av fartøyene. Begge kontraktene er direkte fortsettelse av eksisterende kontrakter.  Må på plass med batteri For Havila Charisma innebærer avtalen fast kontrakt med Statoil frem til midten av desember 2020. For Havila Foresight betyr avtalen fast kontrakt med Statoil til 1. januar 2021. Begge kontraktene innebærer en forpliktelse for Havila Shipping til å investere i batteridrift og landstrøm. Nye Statoil-kontrakter: For første gang krever hun batteri på båtene Dette vil ifølge Havila medføre en betydelig miljøeffekt og kutt i dieselforbruk under fartøyenes operasjon.  – En særdeles viktig kunde – Selskapet anser kontraktene for å være viktige for selskapet og de opprettholder Statoil som en særdeles viktig kunde for selskapet, skriver selskapet. Siden Havila fikk overlevert Havila Foresight i 2008, har arbeidshesten gått i skytteltrafikk for Statoil mellom oljefeltene og Mongstadbasen. I august i fjor la skipet ut på sin tur nummer 1000 for oljeselskapet. Fartøyet hadde tilbakelagt 130.000 nautiske mil med seiling ut og inn til sokkelen, som tilsvarer seks ganger rundt jorda langs ekvator.

– Det har vore mange hyggelege inntrykk. Eg var her for to år sidan, då det var liten aktivitet. No er det jo høg aktivitet, og eg er imponert over forteljinga om tilsette og leiinga som har klart å fornye seg og vidareutvikla seg til dei no løyser nokre av dei mest avanserte oppgåvene i norsk industri, seier Jonas Gahr Støre til Stord24. Ap-leiaren var tydeleg imponert over dimensjonane under måndagens besøk på Stord, der han fekk kome nært på dei tre gigantprosjekta som Statoil har gåande. Åtvarar mot ny Ap-lov Ein av gigantane som ruva på Eldøyane var verdas nest største løftefarty Saipem 7000, som er i ferd med å gjere seg ferdig med Hywind-monteringa. Men ifølgje Statoil kan Jonas Gahr Støre setje ein stoppar for bruken av slike løftefartøy i framtida. Arbeiderpartiet sitt forslag til ny arbeidsmiljølov vil gjere at reglane for sjøfolk blir like som for oljearbeidarar. Statoil meiner reglane vil føre til at store løftefartøy som «Pionering Spirit» og for «Saipem 7000», ikkje lenger kan takast i bruk. – Vårt store problem og dilemma er at ingen skip vil oppfylle dei nye krava, dersom dei blir innført. Utan desse skipa kan me ikkje gjennomføre slike løfteprosjekt, sa Øystein Håland, direktør for tryggleik og berekraft i Statoil og meinte heile Johan Sverdrup-prosjektet vil vere i fare. Avviser Statoil sine bekymringar Støre meiner Statoil svartmalar situasjonen og meiner det nye regelverket vil ta omsyn til spesielle behov som ved bruk av store løftefarty. – Det vil eg avvise. Det må vere mogleg å gi menneske på jobb i Norge på land og på sjøen den grunnleggande beskyttelsen som arbeidsmiljølova gir. Me har eit regelverk laga tidleg på 90-talet då det blei arbeidd på heilt andre måtar på norsk sokkel. Så skal utarbeidinga av det nye regelverket sjølvsagt ta omsyn til spesielle behov, men det har vore nokre forsøk på skrekkåtvaringar for kva det vil seie å ta omsyn til arbeidsmiljøet i Norge som eg meiner det ikkje står til truande. – Ein kan ikkje gå inn i ei slik sak og berre avvise arbeidsmiljøreglane. Ein av grunnane til at me gjer det bra i norsk industri er at det er tryggleik på arbeid, og det skal gjelde for alle. – Tek Øystein Håland i Statoil feil? – Ja, om du seier det du refererer her så meiner eg det. No må me tenkje på kven me snakkar om her. Arbeiderpartiet og LO, som er opptekne av dette, har alltid utforma regler på ein måte som gjer at Norge alltid kan ha ein leiande industri. Du kjem ikkje til å sjå den dagen der me kjem med forslag om lovar og regler som gjer at me ikkje kan ta i bruk eit løftefarty. Verdas åttande underverk Støre fekk også kome tett på Aasta Hansteen-understellet, som no er i ferd med å snus ved Høylandsbygd. Han var tydeleg imponert over dimensjonane. – Me har vore på sjøen og sett på havvind, der ein har teke i bruk kompetansen frå olje og gass til fornybar sektor. Så har me sett det som, om ikkje det åttande, så iallfall eitt av dei store underverkene, understellet til Aasta Hansteen. Det var mektig å sjå på denne installasjonen, og menneskene som gjekk rundt der blei veldig, veldig små. Men det er jo menneske som har skapt det. – Kva var bodskapen frå leiinga og dei tilsette frå Kværner? – Det handla mykje om spørsmål om innleie og midlertidig tilsetjingar, der eg opplever at industrien forstår at sykliske bransjar har behov for avgrensa arbeidskraft når det er toppar. Men me ha ein betre regulering av bemanningsbransjen, og me må ha faste tilsetjingar som hovudprinsipp. Me må sørgje for at innleie på kort tid ikkje blir regelen men unntaket. Det kan hende det er ei krone å spare på kort sikt, men då underminerer me det som gjer at me lukkast, til dømes satsing på kompetanse og lærlingar. – Norge kan aldri bli billigast, men me kan bli smartast. Det er det som gjer oss til verdsleiande. Det var dei tilsette opptekne av, og dei opplever at dei står i ein ganske tøff strid mot krefter som vil gå for den billigaste innleieløysinga på alle område.

Møre-rederiet Golden Energy har sikret seg kontrakt med Total E&P i forbindelse med et oppdrag i Nigeria. Forsyningsskipet Energy Scout, som er ett av selskapets ni fartøy, vil bli brukt på det tre måneder lange oppdraget. I kontrakten ligger også en mulig forlengelse på ytterligere tre måneder.

DOF Subsea har vunnet kontrakt i forbindelse med et offshoreprosjekt utenfor Newfoundland for en canadisk operatør. Det 16 år gamle konstruksjonskipet Skandi Neptune vil bli satt inn på oppdraget. Det 96 meter lange fartøyet er registrert i NIS. Mandag ble det også kjent at selskapet er tildelt kontrakt for rørinspeksjon av Transmediterranean Pipeline Company Limited (TMPC) i Middelhavet.    

Innen kort tid, men senest før midten av juli, skal Frida Eklöf Monstad og staben ha bestemt seg. I sommer skal sjefen for marine operasjoner innen logistikk og beredskap i Statoil dele ut minst tre kontrakter, med en varighet på tre til fem år, pluss opsjoner. – Jeg kan ikke gå inn på detaljer om prosessen, men vi har flere gode kandidater, sier Monstad. – Aldri hatt dette som krav tidligere Offshore-redere har i mange år ansett nye Statoil-kontrakter som en god anledning til å kontrahere nybygg. Statoil holder kortene tett til brystet også her, men såvidt Sysla bekjent er det ingen som har tenkt i de baner denne gangen: I fjor ble det ikke kontrahert en eneste ny offshore-båt her til lands, og med 135 norskeide offshore-skip i opplagsbøyene, er det nok av ledig tonnasje. Modifikasjoner vil imidlertid være nødvendige for de fleste av dem (se kravene ved å klikke på faktaboksen under). Fakta Forlenge Lukke Dette er kravene i utlysningen I tillegg til at Statoil vektlegger drivstoff-forbruk i forskjellige operasjonsprofiler har Statoil stilt følgende krav i forhold til miljø: – Minimum requirements o Ecometer and flow meter (to provide information to ensure energy efficient use of engines) o NOx emission information not older than 5 years (more info) o SCR catalyst or similar/other system (LNG) to reduce emissions (optimum requirement IMO Tier 3) o Low Voltage Shore Connection according to NEK IEC 80005-3 o Vessel registered in the Environmental Ship Index (more info) – Optimum requirement (preferred solutions) o Clean design o Deck area to be lighted with LED light o Port generator min 600 kW (optimum requirement) o Fuel incentive agreement o Battery installed for hybrid operation (preferably prepared for spinning reserve in DP-operation i.e. Battery power notation) Andre viktige krav er relater til mannskapsbesetning og kompetanse, dekkstørrelse og bulkkapasitet og fleksibilitet. Statoil har også hatt fokus på tankvask-kapasitet. Fartøy med oljevern og beredskapskapasitet har også vært en del av totalvurderingen. Kilde: Statoil Rederiene som byr inn fartøy på 5-årskontraktene, må forplikte seg til å montere batteri på skipene. Fakta Statoil-flåten Statoil har i dag 16 fartøy på faste, lange kontrakter. I tillegg har de til enhver tid mellom 25 og 35 skip innleid på kortere kontrakter, båter fra spot-markedet inkludert. I antall henter Statoil like mye tonnasje fra spot-markedet som tidligere, men som andel av den totale innleide flåten har spot-båter økt noe de siste årene. Selskapet disponerer færre skip i dag enn for få år siden, som følge av fallende aktivitet og effektivisering av seilingsmønstrene. I 2013 hadde selskapet om lag 60 fartøyer i sin portefølje, på kontrakter av varierende lengder, for å forsyne rigger og plattformer med utstyr.   – Vi har aldri hatt dette som krav på nye kontrakter tidligere, sier Monstad. Landstrøm og katalysator Rederne er blitt bedt om å legge kostnaden for batterimontering inn i tilbudet, og søke Nox-fondet om støtte. De får i tillegg krav om tilrettelegging for å benytte seg av landstrøm, og SCR-katalysator. Båtene som bys inn på 3-årskontraktene har ikke batteri som absolutt krav. – Vi må ha noe lengde på kontraktene for at investeringen skal svare seg. – Har spart 0,5 milliarder På offshore-flåten har Statoil redusert utslippene med nærmere 30 prosent, korrigert for aktivitetsnivå, siden 2011, opplyser Monstad. – Med dette vil vi ta utslippene ytterligere ned. Det er viktig å fortsette dette arbeidet, om vi skal nå målene i Paris-avtalen. Men det er ikke bare miljøet som tjener på at båtene som er på kontrakt med oljeselskapet bruker mindre drivstoff. Det er nemlig Statoil som betaler drivstoffutgiftene på skipene de har på kontrakt, og reduksjonen siden 2011 har gitt om lag en halv milliard kroner i besparelser, ifølge Statoil-sjefen. Batteri-installasjon skal føre til ytterligere drivstoffbesparelser. – Vi reduserer kostnader for drivstoff, men betaler også en høyere rate for de fartøy som installerer batteri. Gevinsten her er reduksjon av CO2-utslipp, sier Monstad. Opsjoner mot batteri Selv om det er første gang hun krever batteri på nye kontrakter, finnes det allerede skip med batteri i flåten. Det statseide oljeselskapet har allerede to skip med batteri-hybriddrift på kontrakt i dag: Eidesviks «Viking Energy» og Olympic Shippings «Olympic Energy». – Disse erklærte vi opsjoner hos, mot at de satte inn batteri, sier Monstad. Det er blant annet erfaringene fra disse skipene som gjør at de nå har batteridrift som krav. Flere kontrakter i vente Så langt er tilbakemeldingene fra båtene som har batteri at i tillegg til drivstoffeffektivitet, oppleves også sikkerheten som bedre. – Kapteinene på båter som ligger på dynamisk posisjonering med batteri, opplever at fartøyene blir mer responsive når de trenger mer kraft, sier Monstad, som sier det kan hende det blir inngått flere enn tre kontrakter. – Det må vi se på når vi har vurdert tilbudene som er kommet inn, sier Monstad. Det vil også komme nye Statoil-kontrakter de neste årene. – Vi tar alltid en vurdering på om vi vil erklære opsjoner eller lyse ut nye kontrakter. Det kommer selvfølgelig an på ratene, men også andre faktorer. Ingen båt er lik, sier Monstad.  

– Skipet har lenser om bord og har fått pumpet ut vannet. Lekkasjen er lokalisert og stanset, sier redningsleder Børge Galta ved Hovedredningssentralen Sør-Norge til NTB i 16-tiden søndag. Situasjonen var en periode dramatisk etter at vaktbåten Ankerfisk, som ligger ved Sleipnerfeltet i Nordsjøen, sendte Mayday-signal rett før klokka 10 og meldte at den tok inn vann i maskinrommet. Dårlig vær med sterk vind i området gjorde situasjonen ytterligere dramatisk. Været er ventet å bedre seg utover dagen. Mannskapet opplyser at de har kontroll på situasjonen. – Det er dramatisk i seg selv når en båt tar inn vann, men siden det er kontroll, anser vi ikke situasjonen som dramatisk lenger, sier Galta. Et Sea King redningshelikopter, Kystvakten og flere sivile fartøy deltok i redningsaksjonen.