– Vi har jobbet mye for å få denne utredningen på plass. Et positivt skritt i riktig retning, sier Johnny Hansen, leder i Sjømannsforbundet til Stavanger Aftenbladet.
Forrige uke kom meldingen at Stortinget vil be Regjeringen utrede norske lønns- og arbeidsvilkår for sjøfolk som arbeider i norske farvann.
Onsdag ble det vedtatt.
Hansen mener dette er nødvendig for å bevare den norske sjømannen.
-Utviklingen har vært at norske sjøfolk blir utkonkurrert av utenlandsk arbeidskraft. Skal Norge fortsatt være en maritim nasjon med god kompetanse, må de tiltakene som sikrer at vi fortsatt er det, settes på plass.
I stortingsdebatten ble næringsminister Monica Mæland bedt om at arbeidet videre skal gå raskt. Mæland selv var opptatt av å vise til det såkalte fartsområdeutvalget som for tre år siden ikke anbefalte endringer på dette feltet.
-Jeg lover at vi ikke trenger lang tid på disse utredningene. Det er gjort arbeid på 1970-, 80-, og 90-tallet, vi vet allerede svaret på mye av dette og det trenger derfor ikke ta lang tid, svarte Mæland.
Stemt ned før jul
Utredningen Stortinget vedtok ble stemt ned i før jul i fjor. Den gang var det bare de rødgrønne partiene som stemte for, mens regjeringspartiene, Venstre og KrF stemte mot.
Rederiforbundet har gått i mot en utredning, og motstanden har vært sterk i Høyre. Likevel har partiet gått med på en utredning i denne omgang.
Det ligger ingen internasjonale hindre for at Norge kan innføre norske lønns- og arbeidsvilkår. I Storbritannia blir det sett på det samme, for at britiske sjøfolk ikke skal utkonkurreres av billige asiatiske sjøfolk. Canada har innført lignende tiltak med stor suksess for kanadiske sjøfolk.
Utredningen som Stortinget har bedt om skal blant annet klargjøre kyststatens handlingsrom i norske farvann og på norsk sokkel uten å komme i konflikt med flaggstatsprinsippet.
Store lønnsforskjeller
Den norske sjømannen er under stort press.
Sjømannsorganisasjonene har i fellesskap tatt opp kampen mot sosial dumping på sjøen, hvor lønnsbetingelsene er store på norske og utenlandske sjøfolk.
Mens en matros på internasjonal hyretakst på et fremmedflagget fartøy har vel 18.000 i måneden, har norske matroser på norsk tariff 43.000 kroner i gjennomsnittlig månedslønn. Timelønnen til en matros på internasjonal hyretakst kan være så lav som 34 kroner timen for arbeid på norsk sokkel.
I nedgangstidene de siste to årene, regner Sjømannsorganisasjonene med at over 2000 norske sjøfolk har mistet jobbene sine. Tallet inkluderer cateringspersonell.
I mai kom det fram tall fra den Europeiske transportføderasjonen, ETF, om at over 100 000 europeiske sjøfolk hadde mistet jobbene de siste ti årene.
Les hele saken på Aftenbladet.
Da børsen stengte i går var Norges største offshorerederi en realitet. I dag ble organisasjonskartet for det nye selskapet sendt ut.
Av de syv som utgjør konsernledelsen har fem sine røtter i Solstad, mens de to siste kommer fra Deep Sea Supply. Ingen er med videre i konsernledelsen fra Farstad-rederiet i Ålesund.
Ifølge tidligere beregninger vil Solstad-familien sitte igjen med 7,2 prosent av aksjene i det nye selskapet SolstadFarstad, mens Sverre A. Farstad med 1,5 prosent.
Solstad-rederiets sjef blir konsernsjef for hele det nye selskapet som skal ha hovedkontor i Skudeneshavn. Fosnavåg-rederiet Rem Offshore er allerede fusjonert inn i selskapet.
– Vi opererer i et tøft marked. Som et fusjonert selskap står vi sterkere og bedre posisjonert til å møte de utfordringene og mulighetene som markedet byr på. Med sammenslåingen kan vi utnytte stordriftsfordeler. Vi kan dra nytte av synergier gjennom en større flåte, vår samlede kompetanse og erfaring, og sørge for lønnsom drift i fremtiden, sier konsernsjef Lars Peder Solstad i SolstadFarstad i en pressemelding.
Fakta
Forlenge
Lukke
Slik er det fusjonert
Kjell Inge Røkkes går inn i det nye rederiet med Aker ASA gjennom det heleide datterselskapet Aker Capital AS.
Dette er det samme selskapet Aker gikk inn med i Solstad, før de tok over Rem.
Røkke går også inn gjennom F-Shiplease AS, et datterselskap av Ocean Yield, hvor Røkke er storeier. Selskapet har i dag to bareboat-avtaler med Farstad.
John Fredriksen, som eier Deep Sea Supply, går inn i den nye giganten via familieselskapet Hemen Holding Limited.
Flåten fordeler seg på 33 konstruksjonsskip, 66 forsyningsskip og 55 ankerhåndteringsskip.
Det nye selskapet heter SolstadFarstad ASA. Hovedkontoret er i Skudeneshavn, mens driften opprettholdes på kontorene i Ålesund, Fosnavåg og Grimstad.
Drift
For å styre pengesekken vil Anders Hall Jomaas tre inn som finansdirektør. Han har de syv siste årene vært finansdirektøren i Deep Sea Supply.
Selv om SolstadFarstad fremstår som ett selskap vil driften inntil videre fortsette som i dag.
– Vi går nå inn i en fase der vi skal implementere felles ledelse og systemer for selskapet, kartlegge og etablere ny organisasjon, samt starte en prosess å effektivisere driften på best mulig måte tilpasset den valgte driftsmodellen. Den nye organisasjonsmodellen vil være på plass fra september, sier Solstad.
Ifølge selskapet er intensjonen å opprettholde drift fra kontorene i Ålesund, Fosnavåg og Grimstad, og Tor Inge Dale blir driftsdirektør.
Stor-rederiet får en flåte på cirka 150 fartøy, med kontorer i Norge, Australia, Brasil, Singapore, Filippinene, Skottland, Kypros og Ukraina.
– Internasjonalt vil vi opprettholde tilstedeværelsen i de landene der vi allerede er tilstede med ett kontor i hvert land, forteller Solstad. SolstadFarstad fremstår fra i dag med ny felles grafisk profil, mens båtene kommer til å beholde sine navn, skorsteinsmerker og farger.
Ansvar for havbruk
I tillegg til offshorevirksomhet får selskapet en betydelig aktivitet innen fornybar energi og akvakultur. Selskapet DESS Aquaculture Shipping ble etablert i juni 2016 som et felles selskapet mellom Deep Sea Suppl og Marine Harvest.
Selskapet har for tiden to brønnbåter og en slaktebåt under bygging, som alle har langsiktige kontrakter med Marine Harvest. Her fortsetter Jon Are Gummedal som leder for området.
Byggnummer 167 har forlatt verftet til Moen Marin AS på Kolvereid i Trøndelag.
Erling Jarl er gründer-selskapet Prophylaxia sitt første fartøy fra båtbyggerne. Havbruksselskapet i Vestnes kommune jobber med avansert bioteknologi for å løse utfordringer i oppdrettsnæringen.
Nå har Prophylaxia investert i den 13,5 meter lange arbeidsbåten Erling Jarl fra Moen Marin. Servicebåten har en samlet motoreffekt på 760 hestekrefter.
God vekst
I 2010 ga Moen Marin opp nybyggingsaktiviteten på tradisjonsrike Moen Slip, og verftet dreide seg mot ombygning, service og vedlikehold.
To år senere fusjonerte de med Nordic Aquaboats AS, som produserer servicekatamaraner til oppdrettsnæringen.
Havbruksatsingen gir gevinst. I Trøndelag har bestillingene haglet inn. Fra røde tall i 2013, har snuoperasjonen økt overskuddet og doblet antall ansatte de siste årene i Moen.
Det skriver selskapene i en børsmelding onsdag morgen.
Dermed opphører Farstad og Deep Sea Supply å eksistere som selvstendige rederier, og siste handledag med aksjene i rederiene er i dag – fra i morgen er det stor-rederiet Solstad Farstad ASA som ligger bak børstickeren SOFF.
Fosnavåg-rederiet Rem Offshore er allerede fusjonert inn i selskapet.
Fakta
Slik går de inn i Farstad
Kjell Inge Røkkes går inn i det nye rederiet med Aker ASA gjennom det heleide datterselskapet Aker Capital AS.
Dette er det samme selskapet Aker gikk inn med i Solstad, før de tok over Rem.
Røkke går også inn gjennom F-Shiplease AS, et datterselskap av Ocean Yield, hvor Røkke er storeier. Selskapet har i dag to bareboat-avtaler med Farstad.
John Fredriksen, som eier Deep Sea Supply, går inn i den nye giganten via familieselskapet Hemen Holding Limited.
De 154 skipene fordeler seg på 33 konstruksjonsskip, 66 forsyningsskip og 55 ankerhåndteringsskip.
Brøt med Siem
Prosessen frem mot storfusjonen har vært offentlig siden 6. februar i år, da selskapene annonserte planene via børsen.
Da meldte de at den nye konstellasjonen skal skape kost- og inntektssynergier på mellom 400 og 650 millioner kroner i året.
Sammenslåingen skjer etter at Kristian Siems forsøk på å gå inn i rederiet og ta over halve Farstad havarerte 5. januar i fjor.
Farstad varslet da at de ville stå på egne ben, men så kom altså Kjell Inge Røkke og John Fredriksen på banen, gjennom holdingselskapene sine Aker og Hemen.
Det nye rederiet blir Norges desidert største, med 154 skip, og skal bli det fjerde største i verden.
Det får over dobbelt så mange skip som Austevoll-rederiet DOF, som til nå har vært Norges største.
Farstad sitter igjen med 1,5 prosent
I forbindelse med fusjonen utstedes det nesten 203 millioner nye aksjer i Solstad Offshore, som fordeles på nye og eksisterende aksjonærer, opplyses det i dagens børsmelding.
Deep Sea Supply og Farstad vil bli underselskaper av Solstad, og aksjonærene i de to selskapene vil få aksjene sine omgjort til Solstad-aksjer, på lik linje med det som skjedde med Rem-aksjonærene.
Fusjonsplanene hadde som forbehold at Farstad kom i mål med en restrukturering av gjelden i selskapet. Det greide rederiet i mars i år.
Etter restruktureringen av gjelden i Farstad ble bankene sittende med 31 prosent av aksjene i Ålesund-rederiet. Obligasjons-eierne tapte 70 prosent av investeringen.
Ifølge tidligere beregninger vil Solstad-familien sitte igjen med 7,2 prosent av aksjene i det nye selskapet Solstad Farstad, og Sverre A. Farstad med 1,5 prosent.
Detaljene er ikke kjent om hvordan det nye rederiet vil organisere virksomheten sin. Det er på det rene at hovedkontoret vil være i Skudeneshavn, hvor Solstad holder til i dag.
Siem Offshores heleide datterselskap Secunda Canada har hanket i land nye kontrakter med ExxonMobil Canada på to år.
Avtalene for ankerhåndteringsfartøyene Burin Sea og Trinity Sea har i tillegg opsjon på ytterligere 12 måneder.
De to fartøyene slutter seg til Siem Hanne og Venture Sea i operasjonene på Sable Offshore Energy Project utenfor Nova Scotia.
Hundre prosent inn i Canada
Siem Offshore kjøpte for et år siden de resterende 50 prosentene av Secunda Canada. Med dette ble rederiet 100 prosent eier av selskapet, noe som støtter deres langsiktige satsing på det canadiske markedet.
– Hundre prosent eierskap gjør at vi lettere kan «shuffle» på skipene innad i flåten vår. Vi har en strategisk interesse i å ha en sterk posisjon på den canadiske østkysten innen harsh-environment, der vi liker å være, uttalte den tidligere Siem-sjefen Idar Hillersøy ved kjøpet i fjor.
I mai ble det klart at Hillersøy forlater det Kristiansandsbaserte selskapet etter rundt to år i sjefsstolen.
Sommeren 2013 pågrep belgisk politi 15 personer i en samkjørt politiaksjon i både Belgia og Nederland. Ifølge politiet hadde personene gjennomført sofistikerte dataangrep mot havnen i Antwerpen i en toårsperiode.
Angrepene gjorde det mulig for de kriminelle å overvåke og manipulere havnens datasystemer, og få informasjon om når visse containerlaster ankom den belgiske havnebyen.
Dermed visste de kriminelle når og hvor de måtte være for å få tilgang til de enorme mengdene kokain og heroin som de i disse containerne hadde smuglet inn i landet fra Sør-Amerika.
Dette er foreløpig en av få kjente historier om hvordan hackere, de digitale piratene, har utnyttet svakheter i den digitale strukturen som shipping-næringen benytter seg av.
Advarer bransjen
Sjansen er stor for at det vil bli langt flere lignende historier å fortelle i fremtiden, mener John Titmus. Han er teknisk direktør for CrowdStrike, et datasikkerhetsselskap som nylig ble verdsatt til over en milliard dollar, ifølge TechCrunch.
John Titmus fra CrowdStrike Foto: Chris Ronald Hermansen
Selv om selskapets navn kanskje ikke er kjent for de fleste, har nok de fleste hørt om noe av det arbeidet selskapet har gjort. Det var nemlig CrowdStrike som utarbeidet flere av rapportene som pekte på russisk innblanding i den amerikanske valgkampen.
På NorShipping advarte Titmus bransjen mot den pågående digitaliseringen.
Vil ikke snakke om hacking
– De endringene som nå skjer i shipping-næringen er ikke til å komme utenom. Alle sektorer må fornyes, og jeg sier på ingen måte at digitaliseringen ikke er bra. Poenget er bare at man samtidig må være bevisst på farene dette åpner for, sier Titmus til Sysla.
I presentasjonen sin hevdet Titmus at det skjer to datainnbrudd, på tvers av sektorer verden rundt, hver eneste time.
Se noe av teknologien som ble vist fram på Nor Shipping i videoen under.
Det estimeres, ifølge Reuters, at dataangrep vil koste olje- og gasselskapene 1,9 milliarder pund, eller 20,6 milliarder kroner i 2018.
Se utfyllende statistikk nederst i saken!
Grunnen til at det foreløpig er få kjente eksempler på dataangrep innenfor den maritime sektoren, er ifølge flere sikkerhetseksperter som nyhetsbyrået har snakket med, at selskapene selv ikke ønsker å offentliggjøre informasjon om angrep.
Kan ta styringen
Titmus mener potensialet for digitale angrep er særlig stort innenfor shipping. Grunnen til dette er at shipping-industrien kan utsettes for både en fysisk og en digital trussel.
På den ene siden kan skipenes data brukes til “piratenes” fordel på mange ulike måter. Men i tillegg kan også skipet selv utsettes for fare.
– Fremveksten av “påkoblede skip” og det som ofte omtales som “Internet of Things” gjør at skip ofte på en eller annen måte er koblet til internett i en eller annen form. Dette har mange fordeler, man kan også innebære at inntrengere får tilgang til deler av virksomheten som før var umulig å påvirke.
Stadig mer av shippingindustrien digitaliseres. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Kan du gi et eksempel?
– Ta skipets navigasjonssystemer, for eksempel. Før var dette ofte noe som kun de på broen hadde tilgang til, men slik er det ikke lenger. Om en hacker skulle klare å trenge seg inn i disse systemene, kan man for eksempel føre skipet ut av kurs. I et verst tenkelig scenario kan et skip føres til usikre farvann, før hackerne slår ut skipets navigasjonssystem totalt. Deretter kan inntrengere fysisk ta seg ombord i skipene, sier Titmus.
– Hackerne følger med
Selv om han ikke kan vise til konkrete eksempler hvor lignende hendelser har skjedd, mener Titmus at industrien blir nødt til å ta høyde for at potensialet for slike angrep eksisterer. Og til en viss grad, har han inntrykk av at selskapene gjør dét, i dag.
– Jeg er ingen ekspert på shipping-industrien, men jeg ser at stadig flere snakker om dette. Samtidig kan man alltid bli bedre. Angrepene blir stadig mer sofistikerte, og man må holde tritt med utviklingen for å ikke bli et enkelt mål.
Ifølge Titmus er det slett ikke usannsynlig at de med uhederlige hensikter følger nøye med på den digitaliseringsprosessen som pågår i shipping-sektoren akkurat nå.
Digitale pirater
– Enhver industri som representerer så store verdier som shipping gjør, vil være utsatt. Digitaliseringsprosessen som pågår er i stor grad åpen informasjon. Den som vil, kan enkelt lese seg opp på hva selskapene tar i bruk av digitale løsninger. Dette betyr at inntrengere enkelt kan tilegne seg kunnskap om hvordan de skal utnytte de smutthullene som finnes, sier han.
Et eksempel er omtalt i flere medier, i kjølvannet av en rapport signert det amerikanske Verizon Risk Team publiserte i 2016, omhandler den samme fremgangsmetoden.
Et ikke-navngitt shipping-selskap ble angrepet av fysiske pirater ved flere anledninger. Etter å ha utført en rekke undersøkelser i selskapets digitale systemer, fant man ut at digitale pirater på forhånd hadde tatt seg inn i selskapets databaser.
Her kunne de hente ut informasjon om lasten ombord og fremtidige fraktavtaler, ifølge Mashable.com.
Fra topp til bunn
Så det mest fornuftige er kanskje ikke å kaste seg på digitaliserings-bølgen som næringen er inne i nå?
Nei, mener Titmus.
– Hva kan man som shipping-selskap gjøre, foruten å ringe ditt selskap og betale store penger for hjelp til å løse problemet, etter at det har oppstått?
– Det viktigste i den fasen næringen er inne i nå, er bevisstgjøring. Selskapene må, etter min mening, aktivt drive opplæring av alle ledd. I våre dager kan man stjele informasjon på et utall forskjellige måter. Hvis flere som arbeider i denne sektoren blir bevisst på de potensielle farene som finnes, kan man forhåpentligvis bekjempe den på en bedre måte i fremtiden, mener Titmus.
Statistikken under viser årlige kostnader (i dollar) knyttet til datakriminalitet mot selskaper, fordelt på sektor.
Find more statistics at Statista
Ocean Installer har fått et SURF-prosjekt på oljefeltet Al Jurf i Middelhavet av Mabruk Oil Operations. Operatøren er et fellesselskapet mellom Total E&P og National Oil Cooperation (NOC) of Libya.
Det melder selskapet i en pressemelding.
Jobben omfatter utskifting av en 10-tommers fleksibel rørledning mellom en fast bore- og produksjonsplattform og det flytende produksjonsskipet Farwha.
Oljefeltet kom i produksjon i 2003 og ligger rundt 150 kilometer nordvest for kysten av Tripoli i Libya. Vanndybden i området er på omtrent 80-90 meter.
– Vi er veldig fornøyde med denne tildelingen og muligheten til å videreutvikle det gode samarbeidet vi har med Total E&P, i dette tilfellet gjennom et Total E&P Joint Venture. Denne jobben bidrar også til å styrke fotfestet vårt i Middelhavet, og beviser dermed at våre geografiske vekstambisjoner bærer frukter, sier Steinar Riise, administrerende direktør i Ocean Installer i pressemeldingen.
Prosjektet vil bli drevet med utgangspunkt i Ocean Installers kontorer i Stavanger og Aberdeen i samarbeid med Mabruk Oil Operations. Landbasert ingeniørarbeid begynner umiddelbart med utgangspunkt i Ocean Installers kontorer i Stavanger og Aberdeen, mens operasjonene offshore er planlagt for tredje og fjerde kvartal i år.
Fylkestinget har vedtatt å bevilge tre millioner kroner til utviklingsprosjekt for elektrifisering av Askøybåten.
Forsøksprosjektet er i samarbeid med den maritime klyngeorganisasjonen NCE Maritime Cleantech og er knyttet opp mot deres utvikling av den elektriske hurtigbåten Urban Water Shuttle. Eller «sjøens Tesla» som konseptet har vært lansert som.
Ambisjonen er å kunne bytte ut dagens fossildrevne båter i løpet av få år.
Et steg videre
– Sjøen er en fantastisk måte å reise på, og enda bedre når man samtidig kan få på plass enda mer miljøvennlige alternativ i årene fremover, sier Pål Kårbø (KrF), fylkesordfører i Hordaland i en melding.
Kårbø understreker den viktige rollen båt- og fergetilbudet spiller for transporten i Hordaland.
– Allerede er ruten mellom Askøy og Bergen svært populær, og nå kommer vi et godt steg videre med å sørge for elektrifisering av Askøybåten når vi nå bevilger 3 millioner til dette.
NCE Maritime Cleantech på Stord har arbeidet med utvikling av banebrytende teknologi innenfor persontrafikk til sjøs i flere år.
Midler til pilotprosjekt
I realisering av slike batterifartøy vil rederiene gjøre den store investeringen, men ikke før garanti om at pilotkostnader og merkostnader er dekket inn.
Før jul i fjor fikk klyngen tilslag fra Innovasjon Norge og Forskningsrådet på 20 millioner til et pilotfartøy. Fjordtrikken skal kunne erstatte dieseldrevne hurtigbåter som trafikkerer norskekysten i dag.
Da var allerede tre millioner bevilget fra Bergen kommune til pilotoprosjektet med å bygge en elektrisk hurtigbåt.
Det skal ikke være knyttet andre infrastrukturkostnader til et slikt fartøy enn ladeinfrastrukturen på kaianlegget.
Fartøyet vil verken slippe ut CO2, svovel eller NOx, og vil være tilnærmet støyfritt.
Batteridrift
Bilfergen Ampére har siden fartøyet ble levert fra Fjellstrand verft seilt på batteri over Sognefjorden. Hos Brødrene Aa i Hyen i Sogn og Fjordane er byggingen i gang av et helelektrisk og utslippsfritt skip.
Future of the Fjords koster 144 milloner kroner og blir satt i drift i april 2018. Prislappen er langt større enn søsterskipet Vision of the Fjords.
Årsaken til forskjellen er at det nye skipet blir helelektrisk, mens søsterskipet er en batterihybrid.
Tråleren er designet av Salt Ship Design for rederiet Cetus AS fra Karmøy, og utstyret fra Brunvoll skal leveres i løpet av 1. kvartal 2018, heter det i en melding.
Leveransen fra Brunvoll består av gir- og cp-propellanlegg, sidethrustere og fjernstyring for fremdrift og manøvrering.
Anlegget er designet for en flytende som skal gjøre det mulig å optimalisere drivstofforbruk til det aktuelle driftsmoduset. Sidethrusterne har vridbare blad for optimal drift.
– Vi er glade for å kunne bekrefte posisjonen som en hovedleverandør til fiskebåtsegmentet, sier daglig leder Hallvard Pettersen i Brunvoll Volda i meldingen.
I mai dro Brunvoll i land kontrakt på utstyrspakke til den nye hybride fergen til Color Line Marine. Brunvoll har sikret seg flere andre kontrakter den senere tiden, og ifølge Pettersen ser selskapet en positiv trend ed god aktivitet og forespørsler fra mange hold.
Nå skal Rolls-Royce og det danske slepebåtrederiet Switzer jobbe videre med testing og utvikling av teknologi for fjernstyring og etterhvert autonomi for slepebåter.
– At vi nå kan styre et kommersielt fartøy fra land er en veldig viktig milepæl, og jeg er stolt av teamet vårt som har fått det til, sier Asbjørn Skaro, direktør for Digital & Systems i Rolls-Royce i en pressemelding.
Kommersielt fartøy
Rolls-Royce og danske Svitzer gjennomførte tidligere i år en demonstrasjon av et fjernstyrt kommersielt fartøy i København havn.
Kapteinen som førte den 28 meter lange slepebåten Switzer Hermod satt i et kontrollsenter på land utviklet av Rolls-Royce.
Tirsdag denne uken gikk selskapet ut med nyheten, samtidig som at Rolls-Royce annonserer at avtalen om videre samarbeid er signert.
– Nå går vi videre, for teknologien mot større grad av autonomi i skip utvikles raskt. Sammen med innovative rederier vil vi fortsette arbeidet. Vi må også jobbe sammen med havnevesen og transportnæringen i bred forstand fremover – det er mer enn selve skipet som blir påvirket, uttaler Skaro.
Etter initiativ fra blant annet Sjøfartsdirektoratet, har også Norge gått i bresjen for at FNs sjøfartsorganisasjon IMO skal sette spørsmålet om autonome skip på dagsorden internasjonalt.
Uker med sjøprøver
Kontrollsenteret for fjernstyre Switzer Hermod har vært plassert på rederikontoret til Svitzer.
Fartøyet har totalt vært gjennom flere uker med sjøprøver der slepebåten har vært fjernstyrt fra land. Systemene har hatt flere tusen timer testing av blant annet navigasjon, «situational awareness», fjernstyring og kommunikasjon mellom kontrollsenteret og slepebåten.
Hos Rolls-Royce har medarbeidere i Norge og Finland jobbet sammen med slepebåtrederiet i arbeidet med å realisere et fjernstyrt kommersielt fartøy.
– Rolls-Royce har alltid jobbet for å gi skip den best mulige teknologien, og det fortsetter vi med i den digitale tidsalderen, sier Asbjørn Skaro.
Selvgående satsing
Det pågår ulike initiativ med autonome skip. I fjor høst ble det kjent at Trondheimsfjorden skal bli testområde for autonome skip.
I mai kom nyheten at Yara og Kongsberg Gruppen vil bygge et selvkjørende containerskip som skal frakte produkter fra Yaras fabrikk i Porsgrunn.
Driftsstart for det elektriske, selvkjørende containerskipet er planlagt til andre halvdel av 2018.
