Selskapet skal gjøre seismiske 3D-undersøkelser av havbunnen i Middelhavet og Sørøst-Asia. Seismiske undersøkelser kan avdekke om det er olje i områdene.
Begge kontraktene begynner i fjerde kvartal 2018. Kontrakten i Middelhavet er på to måneder, mens det sørøstasiatiske arbeidet er ventet å ta fem måneder.
Det er skipet Polar Empress som skal undersøke et 1.300 kvadratkilometer stort felt i Middelhavet.
I Sørøst-Asia skal Polar Duchess undersøke to områder, totalt på 8.000 kvadratkilometer.
Shearwater GeoServices er eid av GC Rieber Shipping og Rasmussengruppen.
Norled tar grep for å redusere CO2-utslippet på eldre hurtigbåter og får med seg Bertel O. Steen Teknikk på laget, som skal installerer nye, miljøvennlige motorer.
Det skriver Bertel O. Steen i en pressemelding onsdag.
Syntetisk diesel
Selskapet skal oppgradere hurtigbåtene Fjordsol og Fjordglimt med MTU-motortype 8V 2000 med en effekt på 720 kW. MTU 2000- og 4000-serien er sertifisert for syntetisk diesel, noe som reduserer CO2-utslippene med inntil 80 prosent, skriver selskapet.
Motorene blir også levert med katalysator (SCR) som reduserer NOx-utslippene med inntil 90 prosent, og vil oppfylle hurtigbåtenes IMO Tier III-krav til utslipp etter oppgraderingen.
– Siste generasjon fornybart drivstoff har tilnærmet samme egenskaper som diesel etter EN590-standarden. I tillegg er produksjonen av dette drivstoffet bærekraftig, sier Roy Storeng hos Bertel O. Steen i Bergen i meldingen.
Hybrid fremdrift
Norled beskriver oppgraderingen som et effektivt grep for å møte fremtidens miljøkrav.
I januar 2019 får ferge- og hurtigbåtrederiet levert sin første hurtigbåt med hybrid fremdrift.
Men å kutte ut diesel fullstendig har rederiet foreløpig ikke tro på.
– I dag er ren batteridrift bare mulig på korte strekninger. Går du for utelukkende batteridrift, betyr redusert fart blant annet på grunn av vektutfordringer. Da må rutestrukturen endres, slik at batteridrift kan tilpasses. Et annet alternativ som diskuteres, er fremdrift basert på hydrogen. Da må også infrastrukturen på land være på plass. Men vi beveger oss i riktig retning hele tiden, sier Bjørn Egil Søndenå, som er regionsjef i Norled.
Norled tar grep for å redusere CO2-utslippet på eldre hurtigbåter og får med seg Bertel O. Steen Teknikk på laget, som skal installerer nye, miljøvennlige motorer.
Det skriver Bertel O. Steen i en pressemelding onsdag.
Syntetisk diesel
Selskapet skal oppgradere hurtigbåtene Fjordsol og Fjordglimt med MTU-motortype 8V 2000 med en effekt på 720 kW. MTU 2000- og 4000-serien er sertifisert for syntetisk diesel, noe som reduserer CO2-utslippene med inntil 80 prosent, skriver selskapet.
Motorene blir også levert med katalysator (SCR) som reduserer NOx-utslippene med inntil 90 prosent, og vil oppfylle hurtigbåtenes IMO Tier III-krav til utslipp etter oppgraderingen.
– Siste generasjon fornybart drivstoff har tilnærmet samme egenskaper som diesel etter EN590-standarden. I tillegg er produksjonen av dette drivstoffet bærekraftig, sier Roy Storeng hos Bertel O. Steen i Bergen i meldingen.
Hybrid fremdrift
Norled beskriver oppgraderingen som et effektivt grep for å møte fremtidens miljøkrav.
I januar 2019 får ferge- og hurtigbåtrederiet levert sin første hurtigbåt med hybrid fremdrift.
Men å kutte ut diesel fullstendig har rederiet foreløpig ikke tro på.
– I dag er ren batteridrift bare mulig på korte strekninger. Går du for utelukkende batteridrift, betyr redusert fart blant annet på grunn av vektutfordringer. Da må rutestrukturen endres, slik at batteridrift kan tilpasses. Et annet alternativ som diskuteres, er fremdrift basert på hydrogen. Da må også infrastrukturen på land være på plass. Men vi beveger oss i riktig retning hele tiden, sier Bjørn Egil Søndenå, som er regionsjef i Norled.
I mai 2019 overtar Color Line verdens største plug-in hybrid skip fra Ulstein verft.
Passasjerfergerederiet investerer 1,2 milliarder kroner kroner i det nye fartøyet, som skal trafikkere strekningen mellom Sandefjord og Strømstad i Sverige fra juni neste år.
De første 30 minuttene etter avgang fra Sandefjord, og de siste 30 minuttene før det legger til kai på retur, skal skipet være utslippsfritt og støyløst.
65 tonn batteri
Ved kontraktsinngåelse var batteripakken om bord på 5 mWh. Til sammenligning ble verdens første batteriferge, Ampere, levert med to batteripakker på til sammen 1 mWh.
– Det er ingen skip under bygging i dag som har større batteripakke enn dette, såvidt vi vet, sier konserndirektør for kommunikasjon og samfunnskontakt Helge Otto Mathisen til Sysla.
Artikkelen fortsetter under bildet
Skipet under bygging i Polen. Foto: Color Line
Batteripakken, som Mathisen ikke vil røpe prisen på, veier cirka 65 tonn og bygges på en helt ny fabrikk for marine batterier Siemens har bygget i Trondheim.
– Det var de vi hadde størst tillit til kunne klare å utvikle en pakke på denne størrelsen.
Aldri så galt…
Når skipet ligger til kai i Sandefjord vil det lade batteriene med landstrøm forsynt fra vannkraft.
På én time skal batteripakken fullades.
Fakta
Forlenge
Lukke
Color Hybrid
70 prosent av leverandørene er en del av den maritime klyngen i Norge. Stålskroget nærmer seg ferdigstillelse og i slutten av oktober blir skipet tauet fra Polen til Ulsteinvik.
Prosjektleder for byggingen av skipet hos Color Line, Robin Tomren forteller at 18 av 25 av de mest sentrale leverandørene til skipet er norske.
Hovedmotorer, propeller, gir, batterier og tavler er noen av komponentene som blir produsert i Norge.
Jotun, Kongsberg Maritime, Fosen Yard, Rolls Royce, Brunvoll, Telenor Maritime og Siemens er store underleverandører til Ulstein Verft og Color Line.
Byggingen ved verftet på Sunnmøre skaper arbeidsplasser beregnet til omtrent 950 årsverk.
Samlet verdiskapingseffekt er ifølge en rapport fra Menon 840 millioner kroner.
Kilde: Color Line
– I Grenlandsområdet har industrien gått tilbake de siste årene. Det gjør at vi har god tilgang på kraft der, sier Mathisen.
8. september ble baugrampen åpnet. Foto: Color Line
Batteripakken leverer nok energi til at skipet kan gå med 12 knops fart i én time.
– Vi kan lade batteriene med diesel-motorene, men da forsvinner miljøgevinsten, så vi vil kun lade det med landstrøm, sier Mathisen.
14 gigantiske legoklosser
På svensk side er ikke landstrøm på plass enda.
– Batteriet krever mye strøm, så de må legge en høytspentledning på to kilometer før de er klare. Vi er sikre på at det kommer landstrøm også der, sier Mathisen.
Batteripakken på cirka 65 tonn skal plasseres i to separate batterirom etter at skroget ankommer Ulstein verft på Sunnmøre for utrusting.
I slutten av oktober begynner slepet fra Polen. Frem til da jobbes det på spreng.
Skroget til Color Hybrid består av totalt 14 «grand blocks», som er store, ferdigbygde klosser av stål. Disse settes sammen som legoklosser, og blir montert sammen én etter én.
Seksjon 3 er maskinrom, batterirom, kontrollrom og bildekk. Ifølge Mathisen er gulvflaten på batterirommene 180 kvadratmeter.
Norsk finansiering
I august og september har det vært høy aktivitet, og alle seksjonene er heist på plass i tørrdokken. Skroget er snart komplett og byggingen går som planlagt, ifølge Mathisen.
Slik skal det ferdige fartøyet se ut. Illustrasjon: Color Line
– Dette skjer etter typisk norsk modell, hvor skroget bygges i Polen og utrustingen skjer i Norge. Både tid og økonomi ser ut til å holde skjema, og ikke minst kvaliteten.
50 millioner i statlige midler er kommet gjennom Enova.
Les også: Disse fartøyene har fått til sammen 1,3 batterimilliarder fra Enova
Fartøyet er hovedsakelig norskfinansiert.
– GIEK er inne, og et bankkonsortium.
Norsk besetning
Color Hybrid vil ta 2000 passasjerer, og ha en besetning på rundt 100 personer. Om bord er det plass til 500 biler.
Skipet får en lengde på 160 meter og blir 27,1 meter bredt. Det bygges til Norsk Ordinært Skipsregister og skal ha norsk besetning, ifølge Mathisen.
Innen 2050 skal klimagassutslippene fra verdens skipsflåte reduseres til halvparten av hva den var i 2008.
Batterier er en del av løsningen.
I dag er mer enn 200 helelektriske og hybridskip i operasjon eller i bestilling – de fleste av dem norske. Ifølge en fersk rapport fra DNV GL vil en tredjedel av alle verdens skip ha batterier om bord innen 2050.
Hvordan påvirker det den maritime industrien?
I denne artikkelserien ser Sysla-redaksjonen nærmere på batterirevolusjonen til sjøs. Vi setter stor pris på tips og innspill – kontakt oss på redaksjonen@sysla.no.
Kongsbergs varslede oppkjøp av Rolls-Royce Commercial Marine for 5,3 milliarder kroner forutsatte at gruppen skulle gjennomføre en emisjon på 5 milliarder kroner.
Staten eier 50 prosent av aksjene i Kongsberg Gruppen, og Stortingets godkjennelse av emisjonen gjør at kjøpet nå kan gjennomføres.
Emisjonen er en såkalt fortrinnsemisjon, som betyr at aksjeeierne får fortrinnsrett for å kjøpe de nye aksjene i selskapet.
Statens andel av emisjonen vil være om lag 2,5 milliarder kroner.
Det skriver Kongsberg Gruppen i en melding tirsdag.
Regjeringen offentliggjorde den 6. juli 2018 at den er positiv til at staten deltar med sin relative andel i fortrinnsrettsemisjonen, med enkelte forbehold, herunder Stortingets samtykke.
I Norge er det omlag 2 300 Rolls-Royce ansatte, hvorav 1 600 i Rolls-Royce Marine AS, mens cirka 700 er ansatt i Bergen Engines AS.
Det skjer en batterirevolusjon til sjøs.
En oversikt Enova har utarbeidet for Sysla viser at det statlige foretaket har delt ut 1,4 milliarder kroner til skipsprosjekter siden 2015.
1,3 milliarder av dette har gått til prosjekter som involverer skip med batteri om bord.
I tillegg har Enova tildelt over 440 millioner kroner til landstrømanlegg langs kysten i den samme perioden.
Klikk på faktaboksen under for å se alle tildelingene til batteritiltak. Fergesambandene er merket med fet skrift.
Fakta
Forlenge
Lukke
Søker
Støtte (MNOK)
Årstall
Prosjekttittel
Troms Fylkeskommune
80.9
2018
Elektrifisering av fergesamband i Troms fylke: Infrastruktur for kommunale og fylkeskommunale transporttjenester
West Supply III AS
19.6
2018
Edda Fauna – Batterihybridsystem med landstrøm, Elektrisk winch og Rim-truster: Energi- og klimatiltak i skip
Teekay Norway AS
13.2
2018
Hybrid Powered Shuttle Tankers: Energi- og klimatiltak i skip
Hardhaus AS
12.0
2018
MS Hardhaus: Energi- og klimatiltak i skip
Rem Ship AS
10.8
2018
Normand Ocean – batteri: Energi- og klimatiltak i skip
H P Holmeset AS
7.6
2018
Grønt framdriftssystem på Gei III: Energi- og klimatiltak i skip
Liafjord AS
7.0
2018
Nye Libas: Energi- og klimatiltak i skip (Batterisystem, men ikke for fremdrift)
Green Wave Holding AS
6.8
2018
Brim – Hybridelektrisk Katamaran: Energi- og klimatiltak i skip
Bio Feeder AS
3.2
2018
NSK 3823 Fish Pellets Carrier: Energi- og klimatiltak i skip
Nordlaks Transport AS
3.1
2018
Støtte til energieffektiviseringstiltak – NSK 4126 -Live fish carrier – LNG Hybrid: Energi- og klimatiltak i skip
Bjørøya AS
3.1
2018
Batterihybrid servicefartøy: Energi- og klimatiltak i skip
Marinus Aquaservice AS
0.9
2018
Enova støtte for klimatiltak til nybygg FMV 239: Energi- og klimatiltak i skip
Yara Norge AS
133.6
2017
Zero emission logistical solution: Fullskala innovativ energi- og klimateknologi
Teekay Norway AS
133.0
2017
New Shuttle Spirit: Fullskala innovativ energi- og klimateknologi
Møre og Romsdal Fylkeskommune
54.6
2017
Støtte til lav og nullustlippsløsninger til fergedrift i Nordmørspakken: Infrastruktur for kommunale og fylkeskommunale transporttjenester
Color Line Transport AS
50.5
2017
Color Hybrid. Energifeffiktiviseringstiltak.: Fullskala innovativ energi- og klimateknologi
Møre og Romsdal Fylkeskommune
46.5
2017
Romsdalspakken – Støtte til infrastruktur for kommunale og fylkeskommunale transporttjenester – ferjetjenester : Infrastruktur for kommunale og fylkeskommunale transporttjenester
North Sea Giant AS
36.8
2017
Hybridisering av North Sea Giant: Fullskala innovativ energi- og klimateknologi
Møre og Romsdal Fylkeskommune
30.0
2017
Indre Sunnmøre-pakken – Støtte til infrastruktur for kommunale og fylkeskommunale transporttjenester: Infrastruktur for kommunale og fylkeskommunale transporttjenester
The Fjords DA
17.8
2017
Vision Zero: Fullskala innovativ energi- og klimateknologi
Johannes Østensjø DY AS
16.3
2017
Batteridrevet servicefartøy for Offshore Vind : Fullskala innovativ energi- og klimateknologi
Eidesvik Seven AS
15.3
2017
BatteriHybrid – MV Seven Viking: Energi- og klimatiltak i skip
The Fjords Fartøy II DA
7.0
2017
Powerdock: Fullskala innovativ energi- og klimateknologi (Batterisystem på land til elektrisk turistbåt)
Eidesvik MPSV AS
6.9
2017
Batterihybrid – «Battery Power» – Viking Avant: Energitiltak i skip
Dof Rederi AS
6.8
2017
Støtte til energi -og klimatiltak i skip – Skandi Flora: Energitiltak i skip
Dof Rederi AS
6.8
2017
Støtte til Energi- og klimatiltak i skip – Skandi Mongstad: Energitiltak i skip
Eidesvik Shipping AS
6.6
2017
Batterihybrid Erstatter Generatorset – Viking Princess: Fullskala innovativ energi- og klimateknologi
Techno Dive AS
6.0
2017
Elektrisk 15m arbeidskatamaran: Energi- og klimatiltak i skip
Eidesvik Shipping AS
5.9
2017
Batterihybrid – «Battery Power» – Viking Lady Energitiltak i skip
Farstad Supply AS
5.7
2017
ESS (Batteri) Installasjon, PSV fartøy Far Seracher : Energitiltak i skip
Farstad Supply AS
5.7
2017
ESS (Batteri) Installasjon, PSV fartøy Far Serenade: Energitiltak i skip
Eidesvik Supply AS
5.6
2017
Batterihybrid – «Battery Power» – Viking Prince: Energitiltak i skip
Brødrene Bakken AS
5.6
2017
SK 3388 Framtidens kystringnot fartøy – båt 2: Fullskala innovativ energi- og klimateknologi
Oddvar Nes AS
5.6
2017
SK3388 – Framtidens kystringnot fartøy: Fullskala innovativ energi- og klimateknologi
Havila Charisma AS
5.5
2017
Batterikontainer og landstraumstilkopling til forsyningsskipet Havila Charisma: Energitiltak i skip
Osterøy Ferjeselskap AS
5.3
2017
Ombygging av fergen MF Ole Bull fra diesel- til hybrid drift : Energi- og klimatiltak i skip
Havila Ships AS
5.2
2017
Batterikontainer og landstraumstilkopling til forsyningsskipet Havila Foresight: Energitiltak i skip
Rem Stadt AS
5.2
2017
Battery Power – Rem Eir : Støtte til energitiltak i skip
Eidesvik Shipping AS
5.1
2017
Batterihybrid – «Battery Power» – Viking Queen: Energitiltak i skip
Atlantic Longline AS
4.7
2017
Støtte til energitiltak i skip: Energi- og klimatiltak i skip
Stiftelsen Seilskipet Statsraad Lehmkuhl
4.2
2017
Hybridløsning for Seilskipet Statsraad Lehmkuhl- Powered by Nature: Energi- og klimatiltak i skip
Hordaland Fylkeskommune
90.1
2016
Infrastruktur til lading av ferger – rutepakke 2: Støtte til energitiltak i anlegg
Møre og Romsdal Fylkeskommune
88.2
2016
Null/lav-utslipp på ferjesambanden Hareid-Sulesund og Magerholm-Sykkylven: Støtte til energitiltak i anlegg
Trøndelag Fylkeskommune
51.3
2016
Investering i kaianlegg for reduksjon i energiforbruk på sambandet Flakk – Rørvik: Støtte til energitiltak i anlegg
Hordaland Fylkeskommune
50.8
2016
Ladeanlegg ferger – rutepakke 3: Støtte til energitiltak i anlegg
Hurtigruten AS
45.1
2016
Energieffektivisering gjennom hybridteknologi i Nybygg Explorer Skip: Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport
Trøndelag Fylkeskommune
13.0
2016
Investering i kaianlegg for redusere energiforbruket på sambandet Brekstad – Valset: Støtte til energitiltak i anlegg
Windpartner AS
6.9
2016
Markedsintroduksjon av ny daughter craft for offshore vind: Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport
Hav Line Vessel AS
6.6
2016
Mest bærekraftig transport av laks og ørret fra mærd til marked: Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport
Olympic Green Energy KS
5.8
2016
Olympic Green Energy KS – Installasjon av Maritime batteri og landstrøms anlegg: Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport
Hans Angelsen og Sønner AS
2.8
2016
Ny fiskebåt med plugg-in hybrid framdriftsanlegg : Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport
Stenoil KS
1.4
2016
Batteripakke & permanent magnet aksel generator: Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport
Stentank AS
1.4
2016
Permanent magnet aksel generator & batteripakk til nybygg: Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport
Hordaland Fylkeskommune
133.6
2015
Miljøferjer i Hordaland: Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport
Eidesvik Offshore ASA
7.4
2015
Batterihybrid Installasjon – Viking Energy: Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport
Fosennamsos Sjø AS
4.6
2015
Instalasjon av hybrid løsning på vår LNG-drevne bilferge MF Selbjørnsfjord: Støtte til energitiltak i skip
Salmar Farming AS
2.0
2015
Lokalitetsbåt med hybrid fremdrift og plugin-lademulighet: Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport
Grieg Star AS
1.2
2015
Hybriddrift av Elektriske Kraner : Introduksjon av ny teknologi (Batteri til krandrift, ikke fremdrift)
SUM:
1323.8
Kilde: Enova
Det er på fergefronten det skjer
Og det er spesielt ett segment som leder an:
Cirka halvparten av batteri- og landstrøm-millionene har gått til å fremme bygging av elektriske ferger som krysser norske fjorder.
Her støtter ikke Enova byggingen av fartøyene direkte, men pengene de gir i støtte til fylkeskommunene gjør dem i stand til å bygge ut infrastrukturen for lading på landsiden.
Uten den infrastrukturen ville det blitt vanskeligere for fylkeskommunen å stille krav om hybriddrift og batteripakker på fergene som skal leveres.
Les også: Leif (39) forlot millionlønn og toppjobb i oljen for å bygge «havets Tesla»
70 el-ferger innen 2022
Det har vært brukt batterier på båter i mange tiår, men det er først de siste årene utviklingen har eksplodert.
Startskuddet gikk med byggingen av Ampere, den batteridrevne fergen som har krysset Sognefjorden siden februar 2015.
Derfra har det bare gått én vei.
– Vi bruker cirka en tredjedel av midlene våre på transport, hvor maritim virksomhet utgjør den desidert største delen.
Det sier utviklingsdirektør Øyvind Leistad i det statlige foretaket Enova til Sysla.
Klikk på faktaboksen under for å se alle landstrømtildelingene siden 2015
Fakta
Forlenge
Lukke
Prosjekttittel
Vedtatt støtte (kr)
Fylke
Kommune
Runde
Arendal Havnevesen KF: Losse og hvilehavn for fiskeflåten i Arendal
1,445,000.00
5
BioMar AS: Landstrøm ferdigvarekai
1,450,000.00
5
Buksér og Berging AS: Landstrøm på Kalhammeren
1,292,250.00
5
Drammensregionens interkommunale havnevesen: Landstrøm Holmen
8,912,512.00
5
Moss Havn KF: Moss Havneterminal
4,500,000.00
5
Skipavika Næringspark AS: Landstrøm til Skip Skipavika
4,900,947.00
5
Stord Hamn, Nattrutekaien
3,040,000.00
5
Tromsø Havn KF: Breivika Fiskerihavn
2,270,000.00
5
Trondheim Havn – Pir I – Kai 1 (Hurtigrutekaien)
6,015,438.00
Trøndelag
Trondheim
5
Trondheim Havn IKS: Landstrøm – Pir II – Trondheim
1,505,147.00
Trøndelag
Trondheim
5
Trondheim Havn: Landstrøm Orkanger
16,335,409.00
Trøndelag
Orkdal
5
Breviksterminalen, landstrøm Tangenkaia: Landstrøm
1,235,550.00
Telemark
Porsgrunn
4
Coast Center Base (ccb Ågotnes): Landstrøm
3,723,750.00
Hordaland
Fjell
4
Husøy, Karmøy Kommune (Gnr. 86 Bnr. 93): Landstrøm
1,575,000.00
Rogaland
Karmøy
4
Landstrøm Hammerfest Havn: Landstrøm
13,020,000.00
Finnmark
Hammerfest
4
Landstrøm, Lanes terminal: Landstrøm
2,455,000.00
Troms
Tromsø
4
Landstrømanlegg Egersund Havn – Kaupanes: Landstrøm
9,000,000.00
Rogaland
Eigersund
4
Mosjøen Havn KF i Vefsn Kommune: Landstrøm
2,275,000.00
Nordland
Vefsn
4
Omya Hustadmarmor, Elnesvågen: Landstrøm
10,500,000.00
Møre og Romsdal
Fræna
4
Stord Hamn, Eldøyane: Landstrøm
3,263,000.00
Hordaland
Stord
4
Båtsfjord Havn KF: Landstrøm
25,455,155.00
Finnmark
Båtsfjord
3
Bergen og Omland havnevesen: Landstrøm
5,000,000.00
Hordaland
Bergen
3
Bergen og Omland havnevesen: Landstrøm
5,600,000.00
Hordaland
Bergen
3
Bergen og Omland havnevesen: Landstrøm
5,500,000.00
Hordaland
Bergen
3
Halsnøy Dokk: Landstrøm
5,769,831.00
Hordaland
Kvinnherad
3
Harstad havn (Larsneset og Stangnes): Landstrøm
5,515,120.00
Troms
Harstad
3
Landstrøm Storneset Pirkai, Ålesund.: Landstrøm
5,954,400.00
Møre og Romsdal
Ålesund
3
Mo i Rana: Landstrøm
2,972,300.00
Nordland
Rana
3
Norcem Brevik Landstrøm: Landstrøm
5,070,586.00
Telemark
Porsgrunn
3
Slemmestad: Landstrøm
4,791,000.00
Buskerud
Røyken
3
Stavangerregionen Havn IKS, offshore terminal Risavika: Landstrøm
6,411,000.00
Rogaland
Sola
3
Stavangerregionen Havn IKS, Stavanger sentrum: Landstrøm
6,994,000.00
Rogaland
Stavanger
3
Storkaia, Kristiansund og Nordmøre Havn IKS: Landstrøm
6,712,000.00
Møre og Romsdal
Kristiansund
3
Tromsø Havn: Landstrøm
7,261,668.00
Troms
Tromsø
3
Wergeland Base AS: Landstrøm
4,332,600.00
Sogn og fjordane
Gulen
3
Westcon Yards Florø: Landstrøm
3,004,426.00
Sogn og fjordane
Flora
3
Ålesund: Støtte til landstrøm
595,000.00
Møre og Romsdal
Ålesund
2
Bergen og Omland havnevesen: Støtte til landstrøm
6,700,000.00
Hordaland
Bergen
2
Dusavik base: Støtte til landstrøm
15,749,000.00
Rogaland
Stavanger
2
Dusavika Oljebase, Tananger Oljebase, Ågotnes CCB, Mongstad Base, Fjordbase/Florø, Vestbase/Kristiansund, totalt 10 punkter: Støtte til landstrøm
3,845,000.00
Landsdekkende
Landsdekkende
2
Havyard Ship Technology`s verft med kaiar og tørrdokk. Addresse 6953 Leirvik i Sogn: Støtte til landstrøm
3,780,000.00
Sogn og Fjordane
Hyllestad
2
Karmsund Interkommunale Havnevesen IKS, Bøvågen: Støtte til landstrøm
1,455,325.00
Rogaland
Karmøy
2
Karmsund Interkommunale Havnevesen IKS, Garpeskjær: Støtte til landstrøm
5,625,360.00
Rogaland
Haugesund
2
Karmsund Interkommunale Havnevesen IKS, Killingøy: Støtte til landstrøm
2,830,200.00
Rogaland
Haugesund
2
Kolstøvågen, Håvik Karmøy. v/Karmsund Havn.: Støtte til landstrøm
1,299,600.00
Rogaland
Karmøy
2
Kværner Stord havn: Støtte til landstrøm
6,867,000.00
Hordaland
Stord
2
Mongstad Base: Støtte til landstrøm
20,020,313.00
Hordaland
Lindås
2
Oslo Havn KF – Norges største gods- og passsjerhavn: Støtte til landstrøm
9,000,000.00
Oslo
Oslo
2
Polarbase: Støtte til landstrøm
8,950,000.00
Finnmark
Hammerfest
2
Semco Maritime Hanøytangen: Støtte til landstrøm
3,289,314.00
Hordaland
Askøy
2
Skipsservice Rubbestadneset: Støtte til landstrøm
5,887,000.00
Hordaland
Bømlo
2
Tananger: Støtte til landstrøm
10,596,278.00
Rogaland
Sola
2
Tromsø Havn – Havneterminalene Grøtsund og Breivika: Støtte til landstrøm
2,756,900.00
Troms
Tromsø
2
Vestbase: Støtte til landstrøm
17,232,548.00
Møre og Romsdal
Kristiansund
2
Vorlandsvegen 45, 5443 Bømlo Gnr/Bnr 59/107: Støtte til landstrøm
256,050.00
Hordaland
Bømlo
2
Westcon Yards Ølen: Støtte til landstrøm
7,737,400.00
Rogaland
Vindafjord
2
Aibel Yard Haugesund: Støtte til landstrøm
5,500,000.00
Rogaland
Haugesund
1
Arendal Havn: Støtte til landstrøm
15,177,080.00
Aust-Agder
Arendal
1
Averøy Industripark: Støtte til landstrøm
7,765,000.00
Møre og Romsdal
Averøy
1
Bømlo Skipsservice kai, Langevåg 5443 Bømlo: Støtte til landstrøm
11,250,000.00
Hordaland
Bømlo
1
Coast Center Base, Ågotnes: Støtte til landstrøm
15,669,600.00
Hordaland
Fjell
1
Kolstøneset i Karmsundet sør for HGSD.: Støtte til landstrøm
2,500,000.00
Rogaland
Karmøy
1
Kristiansand Havn KF – Landstrømanlegg: Støtte til landstrøm
3,855,000.00
Vest-Agder
Kristansand
1
Landstrøm Fjord Base kai A: Støtte til landstrøm
11,615,142.00
Sogn og Fjordane
Flora
1
Sandefjord Havn: Støtte til landstrøm
1,300,000.00
Vestfold
Sandefjord
1
Til sammen:
414,162,199.00
Kilde: Enova
Innen 2022 vil vi ha 70 elektriske ferger her til lands, ifølge Vegdirektoratet.
– Ting skjer ganske raskt nå, det er veldig positivt. Virkemiddelet har vært utløsende, sier Leistad.
Les også: Disse skipene skal drives frem av strøm
Container på dekk
Miljøkrav fra fylkeskommunene, som lyser ut anbudene, har drevet fergeutviklingen i retning av batteri. Og i den andre enden har Enova stått klare til å støtte denne elektrifiseringen med penger.
Nå begynner andre skipsegmenter å komme etter.
Av dem er forsyningsskipene til offshorebransjen kommet lengst.
De bruker batterier på en annen måte: Mens fergene skal krysse fjordene med kraft fra batteriene, bruker offshorebåtene batteri som en buffer for energi som kan ta unna toppene i de mest energihungrige oppgavene. Resultatet er at motorene kan gå med jevnere og gunstigere belastning, noe som gir besparelser i drivstoff og mindre slitasje.
Klikk på faktaboksen under for å lese mer om Enova
Fakta
Forlenge
Lukke
Enova
Det statlige foretaket med 77 ansatte forvalter Energifondet. Energifondet er et statlig fond hvor de viktigste finansieringskildene i 2017 er påslag på nettariffen og avkastning fra Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging. Enovas forvaltning av Energifondet er regulert gjennom vedtektene, samt gjennom rullerende avtaler med OED og årlige oppdragsbrev.
Hvert år tilføres Energifondet nye midler. Fram til og med 2017 kom inntektene i Energifondet fra avkastningen på Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging, bevilgninger i statsbudsjettet, påslaget på nettariffen samt renteinntektene fra de midlene som står på Energifondet. Totalt utgjorde disse inntektene nærmere 2,7 milliarder kroner i 2017.
Fra og med 2018 er Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging besluttet avviklet og overføringene til Energifondet erstattes med ordinære bevilgninger over statsbudsjettet. Fra samme tidspunkt endrer Energifondet navn til Klima- og energifondet. I inneværende avtaleperiode er det angitt at den årlige bevilgningen til Energifondet trappes opp til 2 milliarder kroner.
Enova kan disponere overførte midler fra tidligere år og tilbakeførte midler fra kansellerte prosjekter. I 2017 utgjorde disse postene i underkant av 1,7 milliarder kroner. Enova disponerte en samlet ramme på 4,4 milliarder kroner i 2017. I tillegg har Enova hatt mulighet til å gi tilsagn for inntil 400 millioner kroner utover disponible midler i Energifondet, i henhold til tilsagnsfullmakt.
Når Enova vedtar støtte til prosjekter, reserveres beløpene i Energifondet som forpliktelser. Det vedtatte beløpet blir deretter utbetalt etterskuddsvis, basert på faktiske kostnader i prosjektet. Når et prosjekt har kommet så langt at utbetaling fra Enova starter vil det ha passert mange kritiske beslutningspunkter, og risikoen for at prosjektet vil bli kansellert synker kraftig. 4 prosent av prosjektene som ble tildelt støtte i 2017 har startet utbetaling, men er enda ikke sluttrapportert. Disse prosjektene er relativt store og utgjør 14 prosent av totalt vedtatt støtte.
Kilde: Enova
Bømlo-rederiet Eidesvik Offshore plasserte et batteri om bord på et av skipene i 2016. I fjor tok de det et steg videre, og erstattet det ene generatorsettet om bord på fartøyet Viking Princess med en batteripakke.
Nå har de fleste norske offshorerederiene flere fartøy med batteripakker, som typisk monteres som ferdige containere på dekk.
Syv nye båter med batteri
Også i dette segmentet er det en kombinasjon av pisk og gulrot som har gitt resultater.
Da Equinor lyste ut kontrakter for nye forsyningsskip i fjor sommer, krevde de at det skulle installeres batteri på båtene. Rederne søkte støtte gjennom Enova og Nox-fondet til NHO.
I sommer fikk den siste av de syv båtene som fikk kontrakt installert battericontainer.
I tillegg bygges servicebåter til oppdrett, trålere og linebåter, taubåter og turistbåter med batteripakker om bord. Den havgående flåten er fortsatt i startgropen. Og snart kommer de første cruise-skipene som kan slå av motorene og slå over på strøm fra batterier i perioder.
– På et eller annet tidspunkt blir de ekstra kostnadene ved batteri avløst av skalafordeler, at produsentene kan ta seg råd til å sette opp mer effektive produksjonslinjer.
Nærmer oss vendepunktet?
Det er i ferd med å skje nå. Siemens etablerer en batterifabrikk i Trondheim. Konkurrenten Corvus skal i løpet av kort tid etablere en fabrikk i Bergensområdet.
De skal riktignok ikke produsere battericeller, men importere dem og montere dem sammen til enorme batteripakker for skip.
Les også: Regjeringen foreslår økte rammer for Enova i statsbudsjettet
Enova ser det som sin rolle å være med så lenge at markedet tippes i favør av at elektrifisering blir billig nok til å gi mening kommersielt, uten støtte.
– Når kommer vendepunktet?
– Det er vanskelig å si. Det er noe av usikkerhetsmomentet her, når det punktet kommer. Vi må bare fortsette å bygge volum, sier Leistad.
Innen 2050 skal klimagassutslippene fra verdens skipsflåte reduseres til halvparten av hva den var i 2008.
Batterier er en del av løsningen.
I dag er mer enn 200 helektriske og hybridskip i operasjon eller i bestilling – de fleste av dem norske. Ifølge en fersk rapport fra DNV GL vil en tredjedel av alle verdens skip ha batterier om bord innen 2050.
Hvordan påvirker det den maritime industrien?
I denne artikkelserien ser Sysla-redaksonen nærmere på batterirevolusjonen til sjøs. Vi setter stor pris på tips og innspill? Kontakt oss på redaksjonen@sysla.no.
Mandag la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett. De viktigste punktene for den maritime næringen finner i vi i Nærings- og fiskeridepartementets proposisjon.
Regjeringen bevilger 3 milliarder kroner til Enova, en økning på 344 millioner kroner, og her er grønn skipsfart spesielt trukket frem.
Regjeringen bevilger også 7 millioner til Grønt Kystfartsprogram for utvikling av nye nullutslippsløsninger og hybridløsninger.
I budsjettet fremmes også ønske om å prioritere tiltak mot plast og forsøpling i havene.
– Dette viser at regjeringen følger opp sine egne uttalelser om at vi skal satse på havet. Det går ikke an å gjøre det uten at vi har en god miljøtanke i hele løpet, uttaler administrerende direktør Hans Sande i Norsk Sjøoffisersforbund.
Forslaget møter også heiarop fra Norges Rederiforbund.
– Regjeringen fortjener ros for at den legger inn 400 millioner kroner ekstra til arbeidet med å rense verdenshavene for plastavfall. Vi jobber allerede med å se hvordan vår flåte kan bidra i dette viktige kartleggings- og opprydningsarbeidet, sier sjef Harald Solberg.
Skuffende satsing
Videre nevnes autonomi, hydrogen og digitalisering i skipsfarten, samt en satsing på flytende havvind.
Som Sysla har skrevet tidligere, bevilger regjeringen 50 millioner kroner til støtteordning for miljøvennlige og effektive havner, og viderefører incentivordningen for godsoverføring.
På dette feltet er ikke Rederiforbundet like fornøyd.
Les mer om statsbudsjettet her
– I forslaget til statsbudsjett for 2019 skuffer regjeringen i sin satsing på sin helhetlige satsing på gods fra land til sjø, sier Solberg, og viser til at det var indikert en større satsing på dette området i Nasjonal Transportplan.
I forslaget til statsbudsjett for 2019 viderefører regjeringen rederiskatteordningen og refusjonsordningen for sjøfolk.
De foreslår ingen endringer prosentsatsen i formuesskatten, men vil øke rabatten for aksjer og driftsmidler til 25%, samtidig som bunnfradraget også økes.
– Gjør for lite for leverandørnæringen
Sjøoffisersforbundet mener regjeringen fraskriver seg ansvaret for å bedre vilkårene til leverandørindustrien i neste års budsjett.
«Gjennom flere år har leverandørkjeden måttet gjennomføre flere tiltak for kostnadskutt. Til tross for dette leverer nær sagt alle negative resultater, til tross for at operatørindustrien med Equinor i spissen kan vise til store overskudd. Dette er ikke en sunn verdikjede», skriver de i en pressemelding.
– For at vi skal kunne sikre god norsk maritim kompetanse også i fremtiden er vi avhengig av at vi opprettholder norske arbeidsplasser i næringen. Når staten ikke ønsker å bruke de virkemidler de har gjennom statlig eierskap i offshorenæringens største aktør, mister man også grunnlaget for rekruttering i industrien som helhet, uttaler Hans Sande.
Color Line til NIS
Stad Skipstunnel får ikke én krone i neste års statsbudsjett.
Ikke uventet følger de opp flertallsanbefalingen fra det regjeringsoppnevnte Fartsområdeutvalget om ferger i utenriksfart.
Denne saken dreier seg egentlig om hvorvidt det skal innføres en forskriftsendring som lar Color Line flagge Kiel-fergene sine fra NOR til NIS, og erstatte inntil 700 arbeidere med utanlandsk arbeidskraft.
Regjeringen sier de vil innføre forskriften, men slår samtidig fast at det er gunstigere for Color Line å være registrert i NOR enn å flagge til Danmark, slik de har truet med i en årrekke.
Øyner likevel håp
– Med andre ord bekrefter regjeringen endelig vår påstand om at faren for utflagging ikke er tilstede hvis nettolønnsordningen beholdes på dagens nivå. Dette åpner i praksis opp for at Stortinget har faglig grunnlag for å bestemmer om det er rom i budsjett å beholde norske sjøfolk om bord, skriver Norsk Sjømannsforbund i en pressemelding.
Det er deres medlemmer som står i fare for å bli byttet ut ved et flaggskifte.
Sjef i forbundet Johnny Hansen har fortsatt et håp om at skipene forblir i NOR.
– Nå er det opp til Stortinget å forhindre at flere hundre arbeidsplasser ofres. Opposisjonen er fremdeles imot, så her blir viktig hva KrF havner på, sier forbundsleder Hansen.
Gassbåtrederiet BW LPG og Dorian annonserte i mai at de ønsket å fusjonere. Transaksjonen var verdsatt til 1,1 milliarder dollar, og oppgjøret skulle skje i form av aksjer.
Nå blir det likevel ingenting av fusjonen, heter det i en børsmelding fra BW LPG i dag.
BW LPG er en del av BW Group.
Det går frem av statsbudsjettet, som ble lagt frem mandag morgen.
«Regjeringen legger opp til å gjennomføre forskriftsendringen som varslet og innføre tilskuddsmodellen for passasjerskip i utenriksfart i NIS med virkning fra og med 1. januar 2019», står det i budsjettproposisjonen til Nærings- og fiskeridepartementet.
Fakta
Forlenge
Lukke
Passasjerferger og begrensninger
Siden 1993 har en forskrift gjort det ulovlig for skip registrert i NIS (Norsk Internasjonalt Skipsregister) å gå i fast rute mellom norsk og utenlandsk havn, eller mellom andre nordiske havner.
Rederiene som trafikkerer slike strekninger i dag, er blant andre Color Line og Fjord Line.
Kun Color Line har sine skipregistrert i NOR (Norsk Ordinært Skipsregister), som krever norske lønns- og arbeidsvilkår.
Dette kravet stilles ikke i NIS, noe som gjør det billigere å bemanne et skip som er registrert i dette registeret.
Budsjettvirkningen anslås til -35 mill. kroner i 2019 og -100 mill. i helårsvirkning.
Vil over til NIS
Det er en årelang kamp som nå ser ut til å være avgjort.
Bakgrunnen er at de to Kiel-fergene til Color Line er registrert i Norsk Ordinært Skipsresgister (NOR), som krever at de ansatte om bord går på norsk tariff.
Rederiet har i mange år hevdet at kravet om norsk tariff gir dem en konkurranseulempe sammenlignet med andre skipsregistre, og har truet med å flagge skipene til Danmark og flytte landorganisasjonen etter.
Kravet deres for å bli i Norge, er at de får flagge de to Kiel-fergene om til Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS), som ble innført på slutten av 1980-tallet.
Med dette flagget kan et rederi erstatte mange av de underordnede ansatte med utenlandske arbeidstakere, som kan gå på lokal tariff, noe som innebærer store besparelser for rederiet.
Har gått gjennom saken på nytt
Registrering i NIS-registeret kommer imidlertid med visse begrensninger, for å hindre at NIS-skip utkonkurrerer NOR-skip.
Det er disse begrensningene som nå ligger an til å oppheves for Kiel-fergene, slik regjeringen lenge har signalisert at de ønsket.
Saken har vært betent, og har forskriftsendringen har møtt motstand fra EUs konkurransemyndigheter, konkurrenter og sjømannsorganisasjonene.
I forbindelse med revidert statsbudsjett i vår ble forskriftsendringen utsatt, og regjeringen varslet at de ville gjøre en gjennomgang av forutsetningene som ble lagt til grunn for endringen.
Når regjeringen nå sier at de ønsker å innføre forskriftsendringen som lenge har vært varslet, skjer det etter nok en gjennomgang av saken fra Nærings- og fiskeridepartementets side.
– Var ikke inhabile
I budsjettforslaget imøtegår de deler av kritikken som er kommet i forbindelse med behandlingen av saken:
Sjømannsorganisasjonene og andre har hevdet at konkurranseulempen ved å ha skipene i NOR er mindre enn Color Line har hevdet, og at den har utjevnet seg siden fartsområdeutvalget la frem sin innstilling. Regjeringen er ikke enig:
Forutsetningen om at det er en konkuranseulempe ved å ha utenriksferger registrert i NOR sammenlignet med under annet flagg synes (…) fortsatt å gjelde.
Fjord Line har hevdet at analyseselskapet Menon, som utarbeidet tallmaterialet som fartsområdeutvalget la til grunn for sitt arbeid, var inhabile. Menon har tilbakevist påstandene.
Regjeringen finner heller ingen holdepunkter for at kritikken av Menon er berettiget:
Departementet legger videre til grunn at den samfunnsøkonomiske analysen som Menon Economics gjorde for Fartsområdeutvalget i 2014 ble anskaffet i tråd med anskaffelsesregelverket. Departementet har ikke mottatt informasjon om særegne forhold ved ansatte i Menon Economics som tilsier at disse var inhabile i gjennomføringen av oppdraget.
Det er antatt at en omflagging av de to fergene føre til at om lag 700 norske catering-ansatte byttes ut med utenlandske arbeidere.
Solstad Offshore, tidligere Solstad Farstad, har blitt tildelt en kontrakt av Global Sea Mineral Resources for å støtte et mineral-tokt ved Clarion-Clipperton-sonen.
Området er på størrelse med hele fastlands-USA, og ligger mellom Hawaii og Mexico.
Normand Reach skal sammen med det tyske forskningsskipet Sonne arbeide på forskningsprosjektet ved navn Mining Impact II. Prosjektet går ut på å vurdere de miljømessige konsekvensene av undersjøisk gruvedrift i de belgiske og tyske lisensområdene i Stillehavet.
Skal grave opp havbunnsmineraler
For å gjøre undersøkelsene skal Normand Reach ha med seg Patania II – et såkalt «mining vehicle». Pataina II er et 12 meter langt og 25 tonn tung tung støvsuger som kan operere på svært dypt vann.
Patania II. Foto: Deme-group
Før-prototyp gruve-fartøyet er nemlig spesialdesignet for å samle inn mineralet Manganknoll, helt ned på 5000 meters dyp. Ifølge Store norske leksikon er dette svarte klumper som inneholder mangan og jernoksid.
Mangan er blant mineralene som er kritiske for å elektrifisere planeten, skriver Deme-Group, som eier Patania II. Mangan er blant stoffene som er nødvendig for å produsere batterier, rustfritt stål, vind-turbiner og solcellepaneler.
Normand Reach skal tas i bruk fra fjerde kvartal i år, og arbeidet skal foregå de neste fire til seks månedene, ifølge børsmeldingen fra rederiet.
