I den siste kraftsituasjonsrapporten fra NVE kommer det frem at det var en nedgang i kraftproduksjonen i forrige uke som var større enn forbruksnedgangen. Det betyr at på tross av at strømforbruket falt med hele fem prosent som følge av høyere temperaturer og dermed mindre behov for oppvarming, så hadde Norge en nettoimport på hele 364GWh i forrige uke.
– Dette er den høyeste nettoimporten siden våren 2013, skriver NVE på sin hjemmeside.
NVE viser til at dette i stor grad skyldes den lave fyllingsgraden i de norske vannmagasinene. Det har ført til at strømprisene i Norge nå ligger på omtrent 40 øre/kWh. I tillegg kommer nettleien og elavgiften.
I en artikkel publisert tidligere i dag, har enerWE gått gjennom prisene i spotmarkedet for strøm, og der viser tallene at Norge ikke har Nordens laveste strømpriser i år.
Her kan du laste ned og lese kraftsituasjonsrapporten for uke 14.
Les også:
Norge har ikke Nordens billigste strøm i år
Elavgiften er større enn tobakks- og veibruksavgiftene
Slik tjener strømselskaper som Fjordkraft pengene sine
Slik går strømmen ut og inn av Norge
Her er nettleien billigst og dyrest
Slik produseres og brukes strømmen i Norge
Så mye strøm bruker trikken og t-banen
Folk flest vet ikke så mye om hvordan strømmarkedet fungerer, og de fleste tenker ikke mer over det enn at de reagerer på at strømregningen er større på vinteren når det går mye strøm til oppvarming enn på sommeren.
Det hindrer ikke mange i å engasjere seg kraftig i debatten om politikken rundt den norske kraftbransjen, og hvorvidt det er en god idé med utenlandskabler og om vi bør si ja eller nei til Acer og EUs tredje energipakke.
Mye av dette engasjementet ligger trolig i at Norge er en energinasjon, med et kraftoverskudd som stort sett skapes fra godt etablerte vannkraftverk. På årsbasis og generelt sett eksporterer vi mer strøm enn vi importerer, selv om det ikke er så ensidig som mange kanskje tror.
De siste tre ukene har vi for eksempel hatt underskudd på krafthandelen vår med utlandet, og hittil i år har vi hatt 66 dager med kraftoverskudd og 28 dager med kraftunderskudd.
Det er også en utbredt oppfatning at den norske strømmen er billig sammenlignet med andre land i Europa, og at vi ved å utveksle strøm gjennom etablerte og nye utenlandskabler vil få høyere strømpriser her hjemme. Dette er et argument som har mye for seg, men det er ikke så ensidig svart/hvitt som enkelte skal ha det til.
enerWE har tatt en gjennomgang av strømprisen i årets første kvartal, og tallene viser at Norge faktisk har hatt dyrere strøm enn vårt naboland Danmark i årets tre første måneder.
Tall fra Nordpool-børsen der kraftaktørene kjøper og selger strømmen viser at i årets tre første kvartal så var strømmen i Norge billigst i Norden i kun en av tre måneder. Totalt sett var Norge bare nest billigst på strøm i Norden hittil i år.
I januar var den norske strømmen nest billigst, mens den svenske var dyrest og den danske billigst. Svenskene hadde også dyrest strøm i februar og mars, mens Norge hadde billigst strøm i februar og nest dyrest i mars. Samtidig steg prisene fra måned til måned.
Strømprisen økte fra måned til måned i årets første kvartal. Sverige hadde høyest pris, mens Norge hadde høyere strømpris enn Danmark i to av de tre månedene.
Her må vi imidlertid påpeke at tallene ikke viser hva sluttbrukerne betaler. Dette er prisene strømleverandørene betaler for strømmen som de kjøper inn og selger videre.
– Det er nok slik at norske kraftpriser på engrosmarkedet er lave sammenlignet med våre naboland. Ser vi på snittprisen over året har de stort sett vært lavere hvert år de siste 10-11 årene, sier Marius Holm Rennesund, partner i rådgivningsselskapet Thema Consulting group, til enerWE.
Han mener det derfor blir litt spekulativt å dra frem prisene for årets tre første måneder hvis man lar de stå alene.
– Det tallene viser er jo at kraftprisen og prisdifferensene mellom områder varier både over året og over døgnet. Det er dette som gir grunnlaget for handel med kraft. Når prisene er høyere i Norge enn i våre naboland får vi import av kraft i en periode med høyt forbruk, sier Holm Rennesund.
Prisene enerWE har hentet ut er spotpriser som kraftaktørene kjøper og selger på Nordpool-børsen, for så å selge videre til sluttbrukerne. Prisen til sluttbrukerne påvirkes også av prisen på nettleie, merverdiavgiften, samt elavgiften.
– Når det gjelder sluttbrukerprisene blir differansene enda større og Norge kommer ut med lavere sluttbrukerpriser enn Sverige og Danmark. Dette henger sammen med flere faktorer som skatter og avgifter, konkurranse blant sluttbrukerselskapene og nettleie, sier Holm Rennesund til enerWE.
Det er likevel ganske oppsiktsvekkende at Danmark faktisk gjennomgående har hatt den billigste strømmen på spotmarkedet så langt i år.
Når vi ser på prisutviklingen fra dag til dag gjennom årets første kvartal, ser vi at prisene i Norden følger hverandre ganske tett. Så er da også Norden et felles strømnett. Det er likevel noen markante forskjeller.
De norske og svenske strømprisene følger hverandre, med unntak for at de svenske prisene har litt større prishopp enn de norske når prisen går opp. Samtidig ser vi at Danmark har markant lavere bunnivåer på prisene.
De daglige spotprisene for strøm holder seg stort sett på samme prisnivå i Norge, Sverige og Danmark. Sverige har høyere pristopper, mens danskene har flere store korte prisfall.
Ser vi på tilsvarende tall for hvordan de nordiske gjennomsnittsprisene beveger seg gjennom døgnet, ser vi at svenskene har gjennomgående litt høyere priser på morgenen, mens danskene har markant lavere pris på natten, samt litt sent på ettermiddagen.
Snittprisen gjennom døgnet er relativt like i de nordiske landene, men danskene skiller seg ut med markant lavere pris på natten.
Når vi trekker ut maksprisene gjennom døgnet, ser vi at svenskene på det meste har vært oppe i en timespris som er omtrent fem ganger høyere enn gjennomsnittsprisen. I Norge er den høyeste maksprisen litt i underkant av fire ganger så høy som snittprisen, og i Danmark er den omtrent tre ganger så høy.
Det er også verdt å merke seg at de store pristoppene kommer på morgenen og litt sent på ettermiddagen. Dette er tidspunktene norske forbrukere må tenke litt ekstra over strømbruken sin hvis effektprisingen blir innført slik NVE ønsker.
Gjennom døgnet svinger maksprisen på strøm, og de når høyest nivå på dagtid. Sverige har høyere pristopper enn Norge, mens Danmark har lavere pristopper.
Ser vi på bunnprisene gjennom døgnet, er det imidlertig veldig store forskjeller mellom landene. Norge har et gulv på prisen som den i praksis aldri går under.
– Det er en relativt flat prisprofil i Norge – små forskjeller mellom prisen på dagen og prisen om natten. Dette skyldes at vi har mye fleksibel vannkraft som kan skrus opp og ned til en lav kostnad, sier Holm Rennesund.
Sverige har det noenlunde likt, men bunnivået på prisene er likevel noe under det norske prisnivået. I Danmark derimot, der er bunnprisene markant lavere. I enkelte timer har de da også vært nede i negative priser. Det dreier seg imidlertid om få unntak.
Holm Rennesund forklarer at i mer termisk dominerte markeder som for eksempel Tyskland vil forskjellene mellom prisen på dagen og natten være større fordi det er forbundet høyere kostnader med å starte og stoppe kraftverk. Det kan derfor lønne seg å kjøre kraftverkene om natten selv om de oppnår lave priser.
– Dette er også en viktig begrunnelse for kabler til kontinentet. Man kan importere billig kraft om natten og eksporter til høyere priser på dagen, sier Holm Rennesund.
Det er store forskjeller i hvor lave strømprisene har gått i Norge, Sverige og Danmark. I Norge holder minimumsprisen seg ganske jevn, mens den i Sverige faller litt mer på natten og frem til omtrent midt på dagen. I Danmark har den vært nede i negativ pris på nattestid.
Det er derfor ikke bare den danske vindkraften som sørger for lave priser i perioder, selv om den også er med på å påvirke i den retningen.
– Når det gjelder vindkraft så er denne i liten grad regulerbar, og er begrunnelsen for de negative prisene i Danmark. Et vindkraftverk produserer naturlig nok når det blåser og da vil alle andre vindkraftverk også produsere og dette presser prisen ned. I perioder med mye vind kan vi få priser på null eller til og med negative priser. Når det blåser lite vil prisene bli høyere, og vindkraften vil derfor gi mer volatile priser og da spesielt i land med mye vindkraft og lite fleksibel produksjon, sier Holm Rennesund.
Han mener forøvrig at Norge er godt skodd for å få mer vindkraft inn i systemet siden vannkraften er svært fleksibel.
– Noe av grunnen til at Danmark kan ha en så høy vindkraftandel er jo også at de kan importere noe av den nødvendige fleksibiliteten fra norsk vannkraft, sier Holm Rennesund.
Ser vi på det norske strømdøgnet, så er prisene relativt stabile. I snitt er det ganske liten forskjell mellom prisene på natten og på dagen.
Gjennom døgnet svinger prisen noe. Den er lavest på natten, og høyst på to topper som er henholdsvis på morgenen og utpå sen ettermiddagen/kvelden.
Når vi sammenligner den norske snittprisen gjennom døgnet med ytterpunktene på maks- og minimumspris, ser vi at det er relativt jevnt fordelt selv om de store unntaksvise prishoppene gir store utslag i en slik graf.
Slik svinger spotprisen på strøm gjennom døgnet. Den blå linjen viser gjennomsnittsprisen, mens den grønne viser maksnivået og den oransje viser det laveste nivået.
Les også:
Elavgiften er større enn tobakks- og veibruksavgiftene
Slik tjener strømselskaper som Fjordkraft pengene sine
Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet
Slik går strømmen ut og inn av Norge
Alt du trenger å vite om elavgiften
Her er nettleien billigst og dyrest
Slik produseres og brukes strømmen i Norge
Så mye strøm bruker trikken og t-banen
Hva koster strømmen i resten av Europa?
Strømselkapene er populære
Norske strømforbrukere er jevnt over ganske godt fornøyde. Forbrukertilfredsheten stiger ytterligere fra i fjor, og er på sitt høyeste nivå siden 2010. Om vi sammenligner resultatene med tilsvarende tall for Sverige, så er det tydelig at de norske strømleverandørene er bedre på å tilfredsstille sine kunder enn de svenske strømleverandørene. En av hovedforskjellene som kommer frem er at norske kunder opplever at strømavtalene de har er mer konkurransedyktig på pris enn hva tilfellet er i Sverige.
Privatmarkedet
Kundetilfredsheten ligger på et godt nivå, og nordmenn er mer tilfredse med strømselskapene sine enn med for eksempel mobilselskapene, bredbåndleverandørene eller bankene. Sammenlignet med tilsvarende studie i fjor, så tyder tilbakemeldingene på at utvalget av strømavtaler både har blitt bedre og mer oversiktlig, og at kundene i større grad enn før har en mer riktig strømavtale i forhold til behovene.
Det fortsatt er slik at en stor andel av strømforbrukerne er usikre på hvilken type strømavtale de har, men av de som vet det så er det spotprisavtalen som er mest utbredt. Det er dog strømkundene med en innkjøpsprisavtale som samlet sett er de mest tilfredse.
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Topp skår for Gudbrandsdal Energi
EPSI Rating har via Norstat fått gjennomført nesten 2000 telefonintervjuer med strømkunder rundt om i Norge, og denne målingen presenterer tall for 10 av de største strømselskapene. Målingen viser at det nok en gang er kundene til Gudbrandsdal Energi som er mest fornøyde. En skår på 81 er særdeles sterkt, og vitner om at kundene er begeistret. LOS får også en meget god tilbakemelding og med en skår på 76 så har også de en meget høy kundetilfredshet.
Blant de andre leverandørene så er det noen mindre forskjeller. Hafslund Strøm, som kunne vise til en solid fremgang i fjor, faller noe tilbake i år og kommer dårligst ut i denne målingen.
Svekket lojalitet – men kundefordeler er populære
Til tross for at tilfredsheten stiger så viser målingen at kundenes lojalitet overfor strømleverandørene er svekket sammenlignet med i fjor. Hver tiende strømkunde sier at han/hun antakeligvis kommer til å bytte strømleverandør i løpet av det neste året, mens 2 av 10 svarer at de ville ha valgt en annen strømleverandør i dag dersom de skulle velge på nytt. Videre så forteller studien at så mange som 60% av strømkundene i løpet av det siste halvåret har blitt kontaktet av andre strømleverandører som vil selge dem en ny strømavtale. Dette i kombinasjon med at 4 ut av 5 kunder mener det er relativt enkelt å bytte strømleverandør, bør bety at en del kunder vil bytte leverandør det neste året.
I intervjuet så spørres det også om strømleverandørene tilbyr kundefordeler. Over halvparten av kundene svarte «ja». Ut av disse så svarte cirka en tredjedel at de benytter seg av disse fordelene. Det at strømselskapene tilbyr kundefordeler oppleves som positivt, og analysen viser at de strømkundene som benytter seg av disse fordelene uttrykker en svært høy lojalitet overfor sitt strømselskap.
Hvem er de mest tilfredse kundene?
Nær halvparten av alle privatkundene er å anse som meget godt fornøyde med sine strømleverandører, mens hver femte kunde svarer at han/hun er utilfreds med sitt strømselskap. De godt tilfredse kundene er gjerne de som har vært kunde i samme strømselskap i mer enn 5 år, de opplever å ha en god avtale i forhold til deres bruk, og har tilgang på kundefordeler hos sin strømleverandør. De utilfredse kundene er noe vanskeligere å definere, men det viser seg at mange av dem har vært kunde hos sitt strømselskap i relativt kort tid, og de opplever å ha gått inn på en feil strømavtale eller en avtale de egentlig ikke har ønsket seg. I en del tilfeller så har de tatt over en avtale som allerede var i boligen, eller de har blitt kunde p.g.a. masete inn-salg eller rabatt ordninger.
Om strømstudien 2017
Feltarbeidet er gjort av Norstat i perioden fra 9. oktober til 21. november. Totalt er det gjennomført over 1900 telefonintervjuer av privatkunder i alderen 18 – 79 år. I bedriftsegmentet er det gjennomført nesten 700 intervjuer med bedrifter med én ansatt eller flere. Spørreskjemaene inneholder ca 70 spørsmål, og flertallet av spørsmålene besvares på en skala fra 1-10 der 1 er dårligst og 10 er best. Gjennomsnittlig intervju-tid for studien var ca 13 minutter. Tilsvarende studie er gjennomført i Sverige, Finland, og Danmark.
Generelt sett så har bransjer og bedrifter med en kundetilfredshetsskår under 60 store vanskeligheter med å motivere kundene til å bli, mens resultater over 75 peker på en sterk relasjon mellom leverandør og kunde. Videre så kan man si at forskjeller på 2,5 indekspoeng eller mer er signifikante. EPSI bruker 95 % signifikansnivå som standard.
Om EPSI Rating
EPSI Rating er en leverandør av uavhengige kundetilfredshetsanalyser og er en ekstern revisor av kundemassen. EPSI samler inn, analyserer og formidler informasjon om kunders forventninger, opplevd kvalitet og verdivurdering av produkter og tjenester. Det norske selskapet er en del av EPSI Rating Group som gjennomfører kundetilfredshetsstudier i hele Norden og i flere andre europeiske land. I Sverige jobber vi under navnet Svenskt Kvalitetsindex – SKI.
Hvordan beregnes kundetilfredsheten?
EPSI studiene er erfaringsbaserte målinger der de faktiske kundene intervjues angående deres kundeopplevelse. EPSIs modellanalyse, som er utviklet ved Handelshøgskolen i Stockholm, ligger til grunn for målingen. Modellanalysen henter frem informasjon og innsikt i forhold til hvem som er tilfredse eller utilfredse, og hva som skal til for å opprettholde og styrke kundetilfredsheten.
Den helhetlige analysen av brukeropplevelsen presenteres i en bransjerapport og i tilhørende presentasjoner for bedrifter som ønsker det. I tillegg til kundetilfredshet og kundelojalitet så måler EPSI også fem andre områder (aspekter) som bidrar til å forklare hva som gjør kunder tilfredse og lojale. Hvert aspekt består av et antall underliggende spørsmål. Figuren nedenfor viser de aspekter som EPSI-modellen bygger på
Følg oss på Facebook
– Med nye regulatoriske endringer fra myndighetene kan en se for seg at vi som selskap vil stimulere til at man fordeler belastningen på nettet gjennom prising, sier digitaliseringsdirektør i BKK, Svein Kåre Grønås.
Endringer i kraftbransjen som følge av den teknologiske utviklingen var tema under Sysla Live i Bergen i høst.
Fakta
Forlenge
Lukke
Sysla Live
Syslas plattform for journalistikk på scenen.
5. Oktober arrangerte vi Sysla Live med teknologi i næringslivet som overordnet tema under Atea Community i Bergen.
I Sysla Live-en du kan se i denne artikkelen er Per Sanderud fra NVE og Svein Kåre Grønås fra BKK gjester.
På scenen diskuterte Grønås og NVE-direktør Per Sanderud blant annet hvilke muligheter som ligger i den automatiske strømmåleren (AMS) som alle norske husstander skal ha installert innen 1. januar 2019.
AMS gir nye muligheter
Måleren gjør det mulig å hente ut forbruksdata i en helt annen utstrekning enn i dag, hvor nettsselskapene i stor grad baserer seg på det forbruket kunden selv rapporterer en gang i måneden.
Svein Kåre Grønås fra BKK og Per Sanderud fra NVE under Sysla Live Foto: Adrian Søgnen
– Denne digitaliseringen gir ekstreme muligheter til hvert nettselskap, og en helt ny verden av oversikt blir tilgjengelig. Kanskje et av de viktigste fortrinnene er at selskapene kan sette helt andre priser på strømmen, for å redusere forbruket når det brukes mest strøm. Det er disse toppene som belaster nettet mest, og dermed også koster, sier Sanderud.
I debatten tok også Sanderud til orde for at det høye antallet kraftselskaper i Norge kan føre til lavere innovasjonsgrad.(LENKE INN HER.)
Bruker 4-5 ganger mer enn andre
– Nøyaktig hvordan dette blir er vanskelig å spå, for vi vet ikke hvor raskt forbrukerne vil gå over til løsninger hvor man blir mer selvforsynt av strøm, sier Grønås i BKK. Han legger til at hans selskap akkurat nå jobber mye med å forstå hva kundene ønsker fremover.
Ifølge Sanderud er belastningen av strømnettet en særlig utfordring i nettet, fordi nordmenn i utgangspunktet bruker såpass mye strøm sammenlignet med andre land.
– En husholdning i Norge bruker mye strøm og mer enn i andre land. En norsk husholdning bruker nesten 4-5 ganger mye strøm som en dansk eller belgisk husholdning, sier Sanderud.
– Mer rettferdig fordeling
De er begge enig om at hvis nettleie øker på de tidspunktene hvor det er mest kø i nettet vil den gjennomsnittlige nettleie øke mindre enn det den ellers ville gjort.
– Poenget er at om du velger å lade elbilen, skru opp gulvvarmen, bruke induksjonsplaten på kjøkkenet på fullt; altså mange strømkrevende enheter samtidig, så kommer du dårligere ut. Det er litt av hensikten med dette at systemet blir slik at de som belaster strømnettet mest, også skal betale mest, sier Sanderud.
I en pressemelding sendt ut av NVE noen dager etter Sysla Live, utdyper avdelingsdirektør i NVE, Ove Flataker, bakgrunnen for denne tankegangen.
– Vi ønsker at nettleien skal motivere deg til å redusere strømforbruket i perioder der belastningen på nettet er høy. Ny teknologi legger til rette for at du kan jevne ut strømforbruket ditt uten at det går ut over komfort eller brukervennlighet, sier avdelingsdirektør Ove Flataker i NVE i pressemeldingen.
Publikum under Sysla Live 5. oktober. Foto: Adrian Søgnen
Prisen for oktober ble notert på 29,5 Euro/MWh på kraftbørsen Nord Pool, ned fra 31,5 i september. Årets pris for oktober er ca. 20 prosent lavere enn den gjennomsnittlige kraftprisen for oktober gjennom de siste 10 årene.
Det var ikke spesielt varmt, men heller ikke kaldt. Nedbøren sørget for mer vann enn normalt for de nordiske vannkraftverkene, og i tillegg fikk vi noen solide vindsystemer over Norden og Nord-Europa. Dermed ble det naturen som sendte kraftbørsen noe ned i måneden som gikk.
Luftmassenes bevegelser viste særlig godt hvor den tyske kraftproduksjonen er på vei: På den siste søndagen i oktober – en dag med mye vind og et lavere kraftforbruk enn ukedagene –dekket Tyskland omlag 60 prosent av sitt energiforbruk med vind.
Vindkraften produseres for det meste i Nord-Tyskland, og dette merker Norden godt i sin kraftbalanse. Vindkraften selges billig i markedet, siden det ikke koster vindmølle-eierne noe mer å «kjøpe» den sterke vinden som sørger for ekstra kapasitet.
Samtidig blåser det normalt godt i Norden også under slike forhold, noe som også påvirker markedsprisene.
Mens været leverte rikelig med både vann og vind for å senke prisene, var det kull og kvoter som lå på den andre vektskåla i måneden som gikk.
Prisen på kullkraft var stigende i oktober, sammenliknet med både forrige måned og det siste året. Og som vi vet: Den nordiske strømprisen har alltid vært påvirket av prisen på kullkraft i Europa – som igjen henger tett sammen med veksten og etterspørselen i Asia.
Også i Europa pågår det prosesser som vil påvirke kraftprisene vel så mye som været framover:
De grønne er i regjeringsforhandlinger i Tyskland, av mange ansett som ledestjernen i fornybar-markedet, og mange følger spent med på «Brexit»-forhandlingene som avgjør britenes framtidige rolle i CO2–kvotemarkedet i Europa.
Da er det enklere å spå kraftprisene for hele året 2017 under ett, som pr nå ser ut til å bli ca 15 prosent høyere enn i 2016.
Pr. oktober 2017 er det i forhold til normalen noe mindre vann i magasinene – men positiv hydrologisk balanse.
Magasinene i Skandinavia har noe mindre fyllingsgrad enn normalt for årstiden, men tar vi med snøen i fjellet og tilsig fra elver og terreng er kraftmarkedet i en overskuddsituasjon.
På grunn av høyere strømpriser tidligere i år forventes strømregningen å bli litt høyere i år sammenlignet med fjoråret.
Tall og prognoser pr. 13.10.2017.
Til tross for at mange av oss synes det har regnet jevnt og trutt har strømprodusentene mindre vann i magasinene enn normalt for årstiden. Men ikke mye mindre.
Meteorologene melder om mere regn i tiden fremover og kraftanalytikerne forventer at vannet i magasinene vil ha en normal fyllingsgrad om en ukes tid hvis værprognosene slår til.
I Norge kommer godt over 90 % av strømproduksjonen fra vannkraft så det er liten tvil om at nedbøren har mye å si for prisutviklingen på strøm.
Som kurvene i diagrammet viser har spotprisene i Oslo- og Østlandsområdet for første gang på en god stund lagt seg på et lavere nivå enn de var i fjor på samme tidspunkt.
Spotprisene representerer innkjøpsprisen til strømleverandørene og er oppgitt uten påslag og mva.
Spotprisen i uke 41 for Sør-Norge ligger lavere enn på samme tid i fjor.
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Spotprisene for kunder i Sør- og Midt-Norge har vært omtrent på samme nivå som prisene for Oslo og Østlandsområdet, mens strømprisen i Nord-Norge, Troms og Finnmark har over en lengre tidsperiode ligget på et lavere nivå. Men fra og med uke 39 ble det omvendt.
Mer om strømpriser engros finner du på Nordpool her.
Hvordan er situasjonen i øyeblikket?
Vi har i øyeblikket en styrket hydrologisk balanse for Skandinavia. Summen av magasinfyllingen, snøen i fjellet og tilsig fra elver og terreng er 3,6 TWh over normalen for årstiden. Overskuddet tilsvarer et årlig forbruk til 180 000 boliger med et årsforbruk på 20 000 kWh for å sette det i perspektiv, såpass mye at det har innvirkning på prisen. Det meldes om mer enn normalt med nedbør over Skandinavia neste 10 døgn.
Diagrammet under viser utviklingen i hydrologisk balanse i tiden fremover. Syntetic er den reelle balansen pr. dato, og den orange kurven er basert på værmeldingsprognosen EC12 ENS. Det er forventet at den hydrologiske balansen vil være positivt økende de neste dagene.
Magasinfyllingen alene er på 85,6 % for Skandinavia. Normalen for årstiden er 87,6 %.
God kjernekraftproduksjon er viktig for prisnivået her hjemme i Norge. Man må ha i tankene at det hver dag settes en felles spotpris for Norge, Sverige, Danmark og Finland. Det betyr at all produksjon og forbruk i disse landene basert på tilbud og etterspørsel er bestemmende for spotprisene.
Kjernekraftproduksjonen i Skandinavia går i øyeblikket på 62 % av full produksjon. Forsmark 2 og Oscarshamn 3 er nedstengt for årlig vedlikehold. Forsmark 3 ligger ute på grunn av teknisk feil, men er forventet å komme på nett senere denne måneden. Det kan være greit å vite at Vattenfall vill stenge ned kjernekraftreaktorene Ringhals 1 i 2020 og Ringhals 2 i 2019.
Vi har fremdeles en god del termisk produksjon i Skandinavia. Kull, gass og oljefyrte produksjonsenheter. Marginalkostnaden for disse er på ca. 35,5 øre/kWh som er en del høyere enn spotprisene i øyeblikket.
Forbruket i Skandinavia 13.10.2017 er på 52 000 MW i høylasttimen. Det produsere ca. 33000 MW fra vannkraft, 8 500 MW fra termisk, 3 350 MW fra vind,7 000 MW fra kjernekraft og 7 00 MW uspesifisert. Grønn kurve er produksjon fra vind, brun kjernekraft, gul termisk og blå vann.
Hva er spotpris?
Vet du forresten hva spotpris egentlig er og hvordan den beregnes? Denne beregnes hver dag, 7 dager i uka, av den nordiske kraftbørsen (Nord Pool ASA) på bakgrunn av aktørenes samlede kjøps- og salgsanmeldinger for neste døgn.
Mer om hva spotpris faktisk er og hvordan beregningene gjøres kan du lese her.
Oppsummering
I øyeblikket har vi et gunstig strømprisnivå for årstiden. Vi har et visst overskudd i ressurssituasjonen, og mer nedbør er meldt. Det vil dempe strømprisene i tiden fremover. Situasjonen i strømmarkedet, sett fra kunden sin side, ser bra ut i øyeblikket.
For priser ut til kunder, kan du se våre strømavtaler her.
Hvor høy blir strømregningen i 2017
Årlige strømutgifter historisk og forventet. Det er benyttet et normalforbruk på 20 000 kWh som grunnlag for beregningene. Påslag og mva er inklusive. Som vi ser ligger det an til noe høyere strømpriser i år sammenlignet med fjoråret. Ca kr. 7 500 i årlige strømutgifter for 2017 hvis en forbruker 20 000 kWh. Tallene er reelle frem til dags dato, resten av året er prognose.
Skrevet av Jan Jansrud, daglig leder i Gudbrandsdal Energi AS.
Gjennomsnittsprisen for Sør-Norge ble 24,98 øre/kWh i engrosmarkedet (snittpris Oslo) for august, noe som er 0,35 øre høyere enn snittprisen for juli måned.
Vått i Norge, men…
Sammenlikner vi med gjennomsnittet for augustprisene de siste 10 årene, så ligger snittet for årets augustpriser 10 prosent høyere.
Som de Norgesferierende turistene forlengst har merket seg: Vi hadde et relativt vått sommervær med over normale nedbørsmengder.
Og det skal sies: En nedbørsrik sommer fører vanligvis til et prisfall. Hvorfor ble ikke prisene lavere denne gang?
Som vanlig finner vi årsakene på den andre siden av globusen: Kullprisene er på vei opp i Asia, mest drevet av ubalanser i Kina. Dette påvirker i sin tur det europeiske prisnivået, som igjen påvirker det nordiske prisnivået.
Flom og hetebølge
Ubalansene i Kina har denne sommeren hatt to viktige årsaker: Flom og hetebølger.
Kina opplevde en real storflom i sommer og de store demningene tettet straks lukene for å begrense flomskader videre nedover i vassdraget. Det ble dermed stopp i vannkraftproduksjonen også i anlegget «De tre kløfter», som alene står for 9 prosent av vannkraftproduksjonen i Kina.
Det omdiskuterte anlegget hindret en flom-katastrofe denne gangen, og tapet av vannkraft måtte erstattes med kullkraft.
Som en nordisk vinter
Samtidig med flommen oppsto en hetebølge i Kina, og kjølebehovet ble dekket av kullkraftverkene.
Og når kineserne skrur på kjøleanleggene for fullt, ser vi at sommeren ender som en nordisk vinter – med årets høyeste kraftproduksjon
Høy kraftproduksjon betyr høyere pris på kull, og dominoeffekten kjenner vi allerede – også på Nordens høye områdepriser i august.
Kraftmarkedet er fremdeles i en underskuddsituasjon og strømregningene forventes å bli noe høyere i år sammenlignet med fjoråret.
Tall og prognoser pr. 25.07.2017.
Hydrologisk balanse (summen av magasinfyllingen, snøen i fjellet og tilsig fra elver og terreng) er under normalen for årstiden. Været over Skandinavia er meldt lavtrykkssdominert og noe kjølig de neste to ukene. Vi forventer derfor å se en liten bedring i hydrologisk balanse.
Som figuren viser, med unntak av en periode tidlig i vinter, har strømprisene lagt seg på et høyere nivå i 2017.
Spotprisene i grafen representerer Oslo og Østlandet og er oppgitt uten strømleverandørens påslag og mva.
Spotprisen i uke 29 for Sør-Norge ligger noe høyere enn på samme tid i fjor.
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Spotprisene for kunder i Sør-Norge, Midt-Norge og Nord-Norge har vært omtrent på samme nivå som Oslo og Østlandsområdet, mens strømprisen i Troms og Finnmark har ligget på et lavere nivå.
Mer om strømpriser engros finner du på Nordpool her.
Hvordan er situasjonen i øyeblikket?
Vi har i øyeblikket en svekket hydrologisk balanse for Skandinavia. Summen av magasinfyllingen, snøen i fjellet og tilsig fra elver og terreng er 2,7 TWh under normalen for årstiden. Det meldes derimot om mer enn normalt med nedbør over Skandinavia neste 10 døgn.
Magasinfyllingen er på 71,4 % for Skandinavia. Normalen for årstiden er 75,4 %.
Kjernekraftproduksjonen i Skandinavia går på 73 % av full produksjon. Vattenfall vill stenge ned kjernekraftreaktorene Ringhals 1 i 2020 og Ringhals 2 i 2019. Oscarshamn vil bli stengt i 2017. Forsmark 1 og Ringhals 1 er nedstengt for årlig vedlikehold.
Marginalkostnaden for produksjon fra kullkraftverkene i Skandinavia er på ca. 35 øre/kWh som er en del høyere enn spotprisene i øyeblikket. Som følge av det har den termiske produksjonen blitt noe redusert.
Forbruket i Skandinavia 24.07.2017 er på 40 900 MW i høytlasttimen. Det produsere ca 27 600 MW fra vannkraft, 4 500MW fra termisk, 1 500 MW fra vind, 7 600 MW fra kjernekraft og 1 200 MW uspesifisert. Grønn kurve er produksjon fra vind, brun kjernekraft, gul termisk og blå vann.
Følg oss på Facebook
Hva er spotpris?
Vet du forresten hva spotpris egentlig er og hvordan den beregnes? Denne beregnes hver dag, 7 dager i uka, av den nordiske kraftbørsen (Nord Pool ASA) på bakgrunn av aktørenes samlede kjøps- og salgsanmeldinger for neste døgn. Mer om hva spotpris faktisk er og hvordan beregningene gjøres kan du lese her.
Oppsummering
I øyeblikket har vi et relativt gunstig strømprisnivå men prognosene tilsier gradvis økte strømpriser utover høsten og inn mot vinteren. Vi har noe underskudd på vann i magasinene, men mye kan skje ennå på nedbørfronten. Det er normalt høsten som gir de største nedbørmengdene.
For priser ut til kunder, kan du se våre kraftavtaler her.
Årlige strømutgifter historisk og forventet. Det er benyttet et normalforbruk på 20 000 kWh som grunnlag for beregningene. Påslag og mva er inklusive. Som vi ser ser ligger det an til noe høyere strømpriser i år sammenlignet med fjoråret. Ca kr. 8 000 i årlige strømutgifter for 2017 hvis en forbruker 20 000 kWh. Tallene er reelle frem til dags dato, resten av året er prognose.
Skrevet av Jan Jansrud
Gudbrandsdal Energi