Havforskningsinstituttet har analysert prøver fra oppdrettsfisk i seks anlegg nær havaristen, på oppdrag fra Kystverket. – Vi skulle undersøke om laksen ble forurenset av oljeutslipp fra det havarerte fartøyet, forteller forskningssjef Jarle Klungsøyr for miljøkjemi ved Havforskningsinstituttet. Det ble undersøkt for 49 2-6-rings PAH-forbindelser, som er ulike markører for oljeforurensning. – Prøvesvarene viser at 99 prosent av verdiene kan regnes som bakgrunnsverdier. Det vil si at enten er ikke stoffene påvist i det hele tatt, eller påvist i svært små mengder; under ett mikrogram per kilo fiskefilet, fortsetter han. Fregatten Helge Ingstad kolliderte med tankskipet TS Sola ved Stureterminalen i Øygarden i Hordaland natt til 8. november.

Avisen skriver om Frederik W. Mowinckels (55) beskjed til generalforsamlingen til Marine Harvest tirsdag. Oppdrettsgiganten vil skifte navn til Mowi. Selve navnet begrunnet de med å gå tilbake til røttene, til gründeren Thor Mowinckel som grunnla det som etter hvert skulle bli Marine Harvest for rundt 50 år siden. Det var Mowi som slaktet den første høykvalitets oppdrettslaksen på Møvik vest på Sotra i 1971. Selskapet ble til Hydro Seafood og senere Marine Harvest. Frederik W. Mowinckel er Thor Mowinckels tremenning, ifølge DN, som også skriver at en rekke medlemmer av bergensfamilien, deriblant enken, søsteren og datteren til oppdrettspioneren, stilte seg bak kritikken. Les også: Laksetopp gir oppdretterne skylden for dårlig rykte Miljøforståelse Mowinckel sa til Bergens Tidende i 2013 at lakseoppdrett var en trussel mot naturen, og mente at dersom hans onkel Johan Ernst hadde drevet lakseoppdrett i dag, ville han kun drevet i lukkede anlegg. Ifølge DN begrunner han sin navnekritikk med det han mener er manglende miljøforståelse i oppdrettsbransjen. Denne saken stod på trykk i Bergens Tidende, 9. februar 2013. Da uttrykte Frederik W. Mowinckel sin skepsis mot dagens oppdrett. Faksimile: Bergens Tidende – Da oppdrettsnæringen begynte var skalaen langt mindre og ikke på noen måte industrielt på samme måte som i dag. Nå har industrien massevis med penger. Da er det veldig rart at de ikke bruker mye mer ressurser på å finne mer miljøvennlige løsninger. Slik industrien er i dag er det våre barn og barnebarn som vil betale, sier han ifølge DN. Hør denne episoden av podkasten Det vi lever av: Verden over etableres det landanlegg for oppdrett. Hva kan det bety for den norske oppdrettsnæringen? Navnebyttet vedtatt Marine Harvest bekrefter at de har mottatt kritikken. – Kritikken er mottatt og hørt. Som aksjonær i selskapet kan de selvsagt på en generalforsamling ytre sine meninger, sier kommunikasjonsdirektør Ola Helge Hjetland i Marine Harvest til Sysla. Derimot ble navnebyttet formelt vedtatt på generalforsmalingen, med overveldende flertall. Ifølge protokollen fra generalforsamlingen ble navneendringen vedtatt med 99,99 prosents overtall. Det betyr at Marine Harvest skifter navn til Mowi ASA fra 1. januar 2019. Bruker 335 mill. på navnebyttet Styreleder i Marine Harvest, Ole-Eirik Lerøy, sa på Sysla Live i september at de jobbet med å skape en global merkevare for laksen deres. Marine Harvest har virksomhet i alle ledd i lakseoppdrett, fra smolt til oppdrett, slakt, eksport og til restaurant. Tidligere i år annonserte selskapet at de skulle opprette 2000 lakserestauranter i Asia. Da Marine Harvest annonserte intensjonen om navnebyttet i november, sa Lerøy at tanken er å skape en global merkevare for laks. De neste to årene vil selskapet bruke 35 millioner euro, om lag 335 millioner kroner på navnebytte, produktutvikling og markedsføring.

– Likevel har vedtaket i både kommunen og fylkeskommunen betydd mye for oss og vår rolle som samfunnsutviklere. Som vertskommune er vi stolte over å kunne legge til rette for en mer bærekraftig havbruksnæring, sier ordfører Jarle Skeidsvoll (KrF) til Bergens Tidende.  Den siste uken har Tromsø kommune fått mye oppmerksomhet etter at kommunestyret vedtok å ikke tillate flere oppdrettskonsesjoner med åpne anlegg. I tillegg skal eksisterende konsesjoner ikke forlenges uten at de drives i lukkede anlegg. Lokalpolitikerne mener miljøbelastningen av oppdrett er blitt for stor. Flere andre kommuner forsøker å begrense antall oppdrettsenheter og stiller nye krav om miljøvennlig drift. Men det var politikerne på Osterøy som var først ute. Delegasjon fra Alta I Sørfjorden har oppdrettskjempen Lerøy stor produksjon av regnbueørret. Fjorden er en terskelfjord med begrenset utskifting av vann, og deler av fjorden har store miljøutfordringer på grunn av oksygenmangel. Lokalpolitikerne krevde tiltak, og fikk grønt lys av Fylkesmannen til at nye oppdrettsanlegg i den mest oksygenfattige delen av fjorden skal ha «minimalt til ingen utslipp av organiske partikler». – Det har vært spennende å være først ute. Vi har tatt imot delegasjonsreiser fra Alta, der politikerne er interessert i utslippsfrie anlegg for å ta vare på villaksen i Altaelva. Flere andre kommuner har også vist interesse for det vi har gjort. Vedtaket i Troms nå sist er interessant, men mitt inntrykk er at de skyter fra hoften. Osterøy kommune gjorde et mer grundig forarbeid før vedtak, sier Skeidsvoll. – Næringsfiendtlig – Mange mener at «lakselobbyen» har mobilisert mot vedtaket i Tromsø. Opplevde dere det samme? – Havbruksnæringen var skeptisk, vi fikk høre at vi var næringsfiendtlige, ville forhindre vekst i næringen, og at teknologien ikke var moden. Men Fylkesmannen har vært veldig tydelig på at kommunen kunne stille miljøkrav også i sjøen, og ikke bare ved aktivitet på land, sier Skeidsvoll. Ordføreren på Osterøy har løpende kontakt med Cato Lyngøy i Hauge Aqua i Lindås som har utviklet Egget – den flytende, eggeformede oppdrettsmerden som stenger fisken inne og lusen ute. – Vi har sagt at vi ønsker anlegget til Sørfjorden eller Osterfjorden. Men oppdrettsselskapet Marine Harvest, som er sentral samarbeidspartner med Hauge Aqua, ønsker å plassere det sammen med anlegg de har andre steder, sier Skeidsvoll. Osterøy kommune har også lagt ut to nye sjøarealer der de ønsker utslippsfrie anlegg. – Ennå har ingen etablert seg. Men vi har vært veldig tydelig på at vi ønsker Lerøy hjertelig velkommen, dersom de har anlegg med teknologi som samler organiske materiale, sier Skeidsvoll. Lerøy: – Ønsker ikke konflikt Samfunnskontakt Krister Hoaas i Lerøy mener både vedtakene i Osterøy og i Tromsø kommune utfordrer forvaltningssystemet, og skaper usikkerhet rundt hvem som kan forvalte de ulike delene av regelverket for havbrukssektoren. Han viser til at det er sektormyndighetene med fagkompetanse som skal forvalte de ulike tillatelsene. Kommunene skal i sine reguleringsplaner være svært tilbakeholden med å sette vilkår for akvakultur som reguleres av annet enn sektorregelverket. – Vi har over 100 ansatte bosatt i Tromsø kommune, og ønsker ingen konflikt med kommunen. Men vedtaket er overraskende fordi det ikke var noen dialog eller utredning i forkant. Det bryter også med et nytt rundskriv som kom fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet for bare en drøy måned siden, sier Hoaas. Han er også kritisk til vedtaket i Osterøy kommune. – Her har vi ikke foretatt oss noe siden fylkeskommunen behandlet saken. Vedtaket ble gjort mot to innsigelser fra fylkeskommunens egne fagetater. Derfor er det et vedtak som slett ikke sikkert står seg rettslig, mener Hoaas. Han viser også til at Lerøy jobber med to ulike prosjekter for å redusere tiden laksen er i sjøen. Det vil bidra til redusert utslipp. Det ene er konseptet Pipefarm – en semilukket merdløsning som skal egne seg bedre i fjordlokaliteter uten samme gjennomstrømming som kystlokaliteter. I tillegg har selskapet et lukket produksjonsanlegg, Preline, som har hatt syv utsett av fisk i Sagen i Samnanger. – Vårt problem er at slike innovative løsninger ikke har fått utviklingstillatelser som gjør det mulig å realisere prosjektene uten stor risiko. De fleste utviklingstillatelser har gått til store merdkonsepter i stål som ikke møter denne type krav som etterspørres i enkelte fjord og kystkommuner, sier Hoaas. Det er Fiskeridirektoratet som deler ut utviklingstillatelser, som er en konsesjon for oppdrett med strengere miljøkrav. Prisen oppdretteren betaler er lav, men forutsetter at selskapet selv bruker penger på å utvikle ny teknologi.