Slaktebåten «Norwegian Gannet» blir Norges største lakseslakteri, og reduserer trafikken på landeveien med 7000 vogntog i året.
Båten frakter laksen direkte fra merdene på Vestlandet og til Hirtshals i Danmark, der fisken pakkes og sendes ut til markedene i Europa.
Bløgging og sløying skjer om bord. Båten gjør at transporten videre ut i verden reduseres betydelig sammenlignet med tradisjonell slaktemetode, der fisken går via et laksepakkeri i Norge og med vogntog ut av landet.
Bekymring blant laksepakkerier
Den norske fiskeforedlingsindustrien er bekymret for konkurransen. Båten kan gjøre brønnbåter, slakteri og transportører i Norge overflødig.
Men administrerende direktør Carl-Erik Arnesen i Hav Line ser det annerledes:
– Det blir mange arbeidsplasser på denne båten også. Frykten for konkurranse og tap av norske arbeidsplasser er overdrevet. Vi skal fremdeles skape arbeidsplasser i Norge, og blir først og fremst supplement til norske slakterier, sier Arnesen til Bergens Tidende.
Selskapet er i gang med masseansettelser av medarbeidere, men er langt fra å fylle opp alle jobbene.
– Vårt konsept er noe helt nytt, og vi er avhengige av gode folk for å lykkes. Vi opplever stor interesse fra hele kysten.
Selskapet skal også ha noen ansatte i Danmark og på land i Norge.
Norske ansettelser
Selskapet legger vekt på at de ansatte skal være norske.
– I havbruksnæringen er det ingen tvil om at den beste kompetansen er norsk, sier Arnesen.
Det er lakseprodusenten Sekkingstad i Sund og Haugland Gruppen som driver oppdrettsselskapet Erko Seafood, som står bak Hav Line.
Båten, som nå er under bygging på Balenciaga verft i Spania, skal være ferdig i september og tas i bruk til høsten.
Slaktebåten blir utstyrt med 14 sløyemaskiner som hver kan sløye 25 fisk i minuttet.
– Båten får faktisk verdens største slaktekapasitet. Det er fordi den skal få fisken raskt om bord, kjøle den hurtig ned og starte transporten ut i markedet. Årlig kapasitet tilsvarer ti prosent av dagens norske lakseproduksjon, sier Arnesen.
Redusert CO? avtrykk
Ifølge selskapet vil en full båtlast alene erstatte 86 vogntog gjennom Norge til Europa.
– Det vil redusere laksens CO?-avtrykk betydelig. I båten blir fisken oppbevart i kaldt vann. Den er gjennomkjølt når den ankommer Hirtshals. Dermed blir det behov for mindre is, færre isoporkasser og lavere energiforbruk når fisken skal transporteres videre i bil. Kortere vei til forbruker vil forlenge holdbarhet og redusere matsvinnet, sier Arnesen.
Hav Line har brukt nesten en halv milliard kroner på båten. Enova har bidratt med 6,55 millioner kroner for at den skal bygges med hybriddrift, med nyutviklet energioptimalisert motor og batteripakke. Båten kan også benytte landstrøm.
Store planer
Arnesen har jobbet i oppdrettsbransjen i 36 år og vært sentral både hos Firda Seafood og Alsaker Fjordbruk. Han er overbevist om at nye løsninger trengs hvis oppdrettsproduksjonen i Norge skal økes fem ganger slik regjeringens politiske mål er – fra dagens 1,2 millioner tonn.
– Med slaktebåten har vi ingen transport av levende fisk og ingen ventemerder. Det reduserer risikoen for smitte, dødelighet og rømming. Denne båten er en liten revolusjon som gir helt nye muligheter for å effektivisere næringen, sier Arnesen.
Etter epostskandalen – som var et faktum idet Frode Reppe tastet feil da han skulle skrive inn Per Sandbergs private epostadresse og sånn kom til å sende flere hemmelige eposter til en svensk navnebror av fiskerministeren – har den daværende kommunikasjonssjefen mistet jobben i Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL).
Avskjedigelsen har blant annet sammenheng med Reppes håndtering av den skjulte kontakten inn mot Fiskeridepartementets politiske toppledelse, skriver Dagbladet , som rullet opp saken etter å ha blitt kontaktet av svenske Per Sandberg og fått seg forelagt de feilsendte epostene.
Saksøker arbeidsgiveren
Nå har Reppe trukket sin tidligere arbeidsgiver for retten. Saken blir denne og neste uke behandlet i Sør-Trøndelag tingrett i Trondheim. Torsdag er Sandberg stevnet som vitne. Kommunikasjonsavdelingen i Fiskeridepartementet bekrefter at Sandberg stiller i vitneboksen, men vil ikke gi ytterligere kommentarer.
Sandbergs partifelle Robert Eriksson, som var statsråd i Høyre/Frp-regjeringen før han måtte gå av og ble toppsjef i nettopp NSL, er Reppes motpart i saken. Han avga partsforklaring onsdag, og sa ifølge IntraFish at han «følte det brant på dassen og at han satt på doringen» da Dagbladet begynte å skrive om epostene som var kommet på avveie.
– Vi fant tydelig spor av at Reppe hadde gjort ting på egen hånd, sa Eriksson ifølge IntraFish.
– Fikk hemmelig info
Under rettsbehandlingen så langt har dessuten Reppe fortalt at han – i tillegg til selv å sende epost via skjulte bakkanaler til politisk ledelse – fikk sensitiv informasjon fra departementet om antall produksjonsområder for lakseoppdrett tre uker før beslutningen ble offentliggjort. Antall produksjonsområder som skulle etableres, var blant hovedtemaene i lobbyvirksomheten Reppe utførte på vegne av NSL. Foreningen jobbet for 13 områder, og slik ble det.
Fiskeriminister Per Sandberg har ikke villet kommentere opplysningene Dagbladet har viderebrakt fra rettssalen, eller besvart epost fra NTB med spørsmål om de angivelige lekkasjene og hans forestående vitneprov.
Begge selskapene tilbyr ulike typer servicetjenester til havbruksnæringen, deriblant foryøyning, avlusing, notvasking, ROV-operasjoner og dykking, heter det i børsmeldingen. Etter fusjonen vil selskapet ha 20 servicebåter i flåten.
Før selskapene slår seg sammen skal de gjennom en selskapsgjennomgang (due diligence), med sikte på regnskapsmessig virkning fra 1. mai. Foreløpig vil bytteforholdet i fusjonen være 54 prosent til AQS og 46 prosent til KB Dykk.
AQS har 100 ansatte ved sitt kontor i Flatanger i Trøndelag, og hadde en omsetning på 161 millioner kroner i fjor.
KB Dykk er i dag i Rørvik i Trøndelag, og har 64 ansatte. Omsetningen var i 2017 på 111 millioner kroner.
Selskapet vil beholde AQS som navn, og nåværende daglig leder i AQS Ove Løfsnæs blir styreleder i det nye selskapet. Daglig leder i KB Dykk, Ola Krystad, blir daglig leder for nye AQS.
I pressmeldingen skriver de at de blir det nest største servicebåtrederiet i Norge, og det største dykkerselskapet, med 64 arbeidsdykkere.
KB Dykk eies 50,1 prosent av børsnoterte NTS ASA. Etter fusjonen vil NTS ASAs eierandel i AQS Holding være cirka 23 prosent, og selskapet blir et tilknyttet selskap i konsernet. Etter fusjonen vil ikke NTS lenger rapportere i servicebåtsegmentet.
Termisk avlusning blir stadig mer brukt for å fjerne lakselus. I 2014 ble det foretatt tre termiske behandlinger, mens det i fjor ble foretatt 1.308 behandlinger. Metoden er i dag den vanligste formen for ikke-medikamentell behandling av laks og regnbueørret mot lakselus.
Ved termisk avlusning holdes fisken i vann på 28–34 grader i 30 sekunder, men i en ny fagartikkel i Norsk veterinærtidsskrift kommer det fram at laksen kan ta skade av denne behandlingen.
Les også: Slår fast at lakselus og rømt fisk er de største miljøproblemene
– Økt dødelighet forekommer etter slik behandling, sier Trygve T. Poppe, som er en av forfatterne av artikkelen, i en pressemelding.
Artikkelen dokumenterer at det forekommer alvorlige skader på fisken etter at den har vært utsatt for termisk avlusing. Sannsynligheten er også høy for at metoden er smertefull for fisken, ifølge forfatterne.
Les også: Alt du trenger å vite om lakselus
I en trading update offentliggjort mandag morgen, opplyser Marine Harvest å ha tjent om lag 155 millioner euro (1,5 milliarder kroner) i operasjonell EBIT i første kvartal 2018. Det er en nedgang fra 220 millioner euro i samme kvartal i 2017.
Slaktevolumet på 81.000 tonn i Q1 fordelte seg slik:
Norge 51.000 tonn
Skottland 8.500 tonn
Canada 6.500 tonn
Chile 12.500 tonn
Irland 1.500 tonn
Færøyene: 1.000 tonn
Totalt: 81.000 tonn
Marine Harvest opplyser samtidig om følgende inntjening per kilo (i euro) per produksjonsregion:
Norge 2,25
Skottland 1,85
Canada 1,10
Chile 1,35
Irland 4,35
Færøyene 1,20
Marine Harvests netto rentebærende gjeld var omlag 860 millioner euro ved utgangen av kvartalet.
Fullstendig rapport for første kvartal 2018 vil bli offentliggjort 9.mai.
Det bekrefter bobestyrer Bjørn Åge Hamre overfor Sysla.
Tre ansatte i Norse Production har kjøpt opp konkursboet gjennom et nyopprettet selskap. De skal ikke være i toppledelsen, ifølge Hamre.
– Etter konkursen har produksjonen blitt holdt i gang, som et virkemiddel for å unngå permanent stengning. Nå vil produksjonen bli videreført på permanent basis, der virksomheten tas videre med nye eiere, sier Hamre.
Styret i Norse Production Spolka Z.o.o. bestemte 3. april å levere oppbudsbegjæring for selskapets norske avdeling – Norse Production NUF.
120 mistet jobben i selskapet. Det er uklart om alle de 120 får fortsette.
– Omfanget av hvor mange som blir med er ikke eksakt fastsatt. Fra boets side har det vært et sentralt poeng at så mange som mulig får tilbud om videre arbeid, sier Hamre, og legger til at det nå er den nye ledelsen som må svare for veien videre.
Enorme summar går med i kampen mot lusa. Stadig fleire vil ha større smolt, for å korte tid i sjø og dermed mindre eksponering for lus.
Koster skjorta
Det vert investert milliardar i nye og stadig større smoltanlegg. I takt vert gamle anlegg utvida.
– Kvifor det vert investert så høge summar? Fordi det kostar så mykje å bygge. Me vil få ned produksjonstida i sjøen, seier Erlend Haugarvoll i Lingalaks. Saman med Eide Fjordbruk skal dei bygge smoltanlegg i Kvinnherad med ein karkapasitet på 17-18000 m³.
Ei oversikt iLaks har utarbeidd viser at SalMar sitt Follafoss-anlegg er det største anlegget per dags dato, målt i karvolum.
Desse er størst per dags dato:
SalMar, Follafoss: 23.500 m³
Nova Sea, Helgeland Smolt: 22.200 m³
Sævareid Fiskeanlegg: 22.000 m³
Marine Harvest, Nordheim: 21.500 m³
SalMar, Senja: 17.600 m³
Grieg Finnmark, Adamselv: 15.700 m³
Marine Harvest, Glomfjord: 14.700 m³
Sisomar, Straumen: 13.500 m³
Nova Sea, Sundsfjord Smolt: 13.400 m³
Marine Harvest, Fjæra: 13.000 m³
Opplysningar om anlegga er henta frå offisielle nettsider, eller kontaktpersonar, i aktuelle selskap.
Lerøy betalar 650. mill
Medan Sævareid Fiskeanlegg på Fusa utvida sin kapasitet og produserer om lag 2000 tonn (10 millionar fisk) årleg, driv Lerøy Sjøtroll og bygger gigantanlegg i Kjærelva på Fitjar.
Lerøy Sjøtroll må ut med 650 millionar kroner for anlegget på Fitjar, medan Sævareid Fiskeanlegg investerte nyleg 200 millionar kroner i nytt RAS-anlegg. Marine Harvest sitt anlegg på Skjervøy er prissett til om lag 400 millionar kroner, og svimlande 600 millionar kroner gjekk med til SalMar sitt anlegg på Jøvika.
Les også: Oppdrettsveteran slaktar storsmoltsatsinga: – Næringa er på villspor
Årsaka til at karvolum er det benytta måleparameter er fordi mengden fisk vil variere ved ulik storleik, og fordi nokre selskap held fôrforbruk konfidensielt.
Ser ein på anlegg under bygging/utbygging er det fleire som vil hevde seg på topp-ti-lista over største anlegg.
…medan desse blir størst:
Nordlaks sitt anlegg i Innhavet på Hamarøy vil i løpet av 2019 går frå 3.600m³ til 29.000 m³.
Lerøy Sjøtroll sitt anlegg på Fitjar vil få eit karvolum på 24.000m³.
Bremnes Seashore vil utvide kapasiteten på Trovåg frå 13.000 m³ til 20.000 m³.
Eide Fjordbruk og Lingalaks vil bygge anlegg med om lag 17.000 m³ karvolum på Ænes i Kvinnherad.
Lerøy-eigde Laksefjord vil gå frå 8.500 m³ til 16.000 m³.
Tytlandsvik Aqua (Bremnes Seashore, Vest Havbruk, Grieg Seafood) vil romme 15.000 m³ når det er ferdigbygd.
Lingalaks og Eide Fjordbruk investerer hundretals millionar i deira smoltanlegg på Ænes i Kvinnherad. Dei har fått vasskonsesjon, men ventar no på driftskonsesjon.
– Den er snart i boks. Anlegget kan produsere 3000 tonn, 6-9 millionar fisk – alt etter storleiken – årleg, seier Haugarvoll.
Lønsamt
Han er klar på kvifor oppdrettarar vel å investere i smoltanlegg om dagen.
– Fordi me ynskjer å få ned produksjonstida i sjøen. Det vil redusere risikoen knyt til sjukdom og lus. Me trur dette vil gi helsegevinst i tillegg til ein liten auke i produksjonen.
– Større fisk har vist seg å vere lønsamt hos oss. Me får den fortare opp i slaktevekt, seier Haugarvoll.
En av de ledende utstyrsleverandørene til oppdrettsindustrien, Akva Group, betegner tallene som det beste i gruppens historie.
Driftsresultat før finanskostnader, avskrivninger og nedskrivninger (EBITDA) endte på 240 millioner norske kroner i fjor.
Les også: Akva Group leverer fôrflåte til Island
I årsrapporten peker selskapet i alle retninger for å forklare oppgangen. Både i Norden, Sør- og Nord-Amerika, Europa, Midt-Østen, Middelhavet, Australia og Asia har 2017 vært et godt år for gruppen.
956 personer var ansatt i selskapet ved årsskiftet.
Hallvard Muri får med seg en pen lønn på 2,3 millioner kroner, og de andre i gruppeledelsen sikrer seg millionlønninger alle sammen.
Les også: Akva Group åpner to kontorer i Iran
Akva Groups hovedkontor er på Bryne, og selskapet leverer både enkeltkomponenter og fullstendige innstallasjoner, både for oppdrett i merd og på land.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["iq9MO"]={},window.datawrapper["iq9MO"].embedDeltas={"100":283.011364,"200":234.011364,"300":210.011364,"400":210.011364,"500":210.011364,"700":210.011364,"800":210.011364,"900":210.011364,"1000":210.011364},window.datawrapper["iq9MO"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-iq9MO"),window.datawrapper["iq9MO"].iframe.style.height=window.datawrapper["iq9MO"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["iq9MO"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("iq9MO"==b)window.datawrapper["iq9MO"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Laks slo følge med olje og stormet frem på Oslo Børs tirsdag. Positive signaler fra Kina i den pågående handelsdisputten med USA, parret med en oljepris som nærmer seg 71 dollar fatet, fikk fart på sakene. Grieg Seafood, Marine Harvest, Lerøy Seafood Group, SalMar, NRS og Salmones Camanchaca satte alle ny all time high på en dag der Oslo Børs’ totalindeks steg med saftige 1,8 prosent, skriver iLaks.
Flesker til
Som iLaks rapporterte i morges, kastet Nordea Markets kortene og gikk fra salg til kjøp på lakseaksjene. Meglerhuset, som spådde en snittpris på 48 kroner for 2018 og 2019 tilbake i desember, flesker nå til med en prisforutsetning på 60 kroner kiloet i 2018, 2019 og 2020.
«Vår observasjon er at priser under seks euro pr kilo ser ut til å være en vesentlig katalysator for etterspørselen», heter det i en analyseoppdatering gjengitt av TDN Finans.
Salto
Som følge av endringene i lakseprisestimatene, heves også estimatene for driftsresultatene for selskapene Nordea Markets dekker med hele 40 prosent i snitt over perioden. Og de fleste anbefalinger oppgraderes, fra salg til kjøp, som en følge av dette.
Inntjeningsøkningen ga ekstreme utslag på kursmålene til Nordea; særlig på Grieg Seafood (fra 55 til 100 kroner), Marine Harvest (110 til 185 kroner), NRS (130 til 220 kroner) og Salmones Camanchaca (fra 57 til 70 kroner).
Under Sysla Live i Stavanger tidligere i år snakket Dag Øyvind Meling om hvordan Roxel omstiller seg bort fra oljebransjen og inn i nye næringer. Se hele intervjuet i toppen av saken, eller lytt til podcasten under.
Podcast link
Roxel er selskapet som vellykket forflyttet seg bort fra oljebransjen og inn i nye bransjer. For ikke lenge siden kom 80 prosent av inntektene fra oljen. I dag kommer 90 prosent fra andre næringer.
– Mange tror at omstilling handler om selskapene, jeg tror det handler om å få med folkene. Vi må få elektrikere, automatikere og andre fagfolk inn i en ny bransje, det er ikke bare bare det, sier Dag Øyvind Meling, sjef i Stavanger-selskapet Roxel.
Fakta
Forlenge
Lukke
Roxel
Etablert i 2011 av Trond Ferkingstad og Dag Øyvind Meling
Hovedkontor på Skogstøstraen i Stavanger
150 ansatte og 100 innleide
Konsernet består av 11 datterselskaper
Dag Øyvind Meling, Trond Ferkingstad og Sigve Sandvik eier 55 prosent, mens resten er eid av to investorgrupper og en rekke småaksjonærer
Har blant annet søkt om en utviklingstillatelse
Han beskriver omstillingen som en helt nye måte å tenke på. Det ene året arbeider man med infrastrukturprosjekter, det neste året skal de samme fagfolkene jobbe med fisk.
– Jeg liker når folk ser dette som en mulighet i stedet for kun en risiko.
Dag Øyvind Meling under Sysla Live i Stavanger. Foto: Sigrid Haaland
Han kunne tatt med seg formuen og slappet av på en strand i Asia, men det fristet ikke særlig for forretningsmannen Dag Øyvind Meling.
– Det som er mest interessant for kremmere som meg, det er å skape noe, sier den tidligere oljegründeren.
I 2010 startet han Stavanger-selskapet med Trond Ferkingstad, og i dag består selskapet av 150 ansatte, 13 datterselskaper og nærmer seg raskt en milliard i omsetning.
– Vi er en gjeng med veldig forskjellige mennesker som kan krangle om mye, men vi er alltid enige om det vi ønsker å skape.
Villig til å ta risiko
To tredjedeler av de ansatte er også medeiere i selskapet og Meling sier dette har vært viktig i arbeidet med å få med de ansatte på nye prosjekter.
– Vi har ikke kjøpt opp selskaper, vi har hentet inn en og en person, gitt dem aksjer i selskapet og bygget prosjekter rundt dem. Til slutt så stoler de på oss, fordi de har vært gjennom det før.
Meling eier sammen med Trond Ferkingstad og Sigve Sandvik 55 prosent av selskapet, og kan dermed styre det slik de selv ønsker.
– Vi har selvsagt mye makt, og den bruker vi til å ta risiko på en fornuftig måte. Vi er villig til å ta en kjemperisiko så lenge vi har med oss de ansatte.
Må oppskalere forventningene
Meling forteller at ideen med selskapet er å ta i bruk erfaring fra en bransje de allerede kjenner og anvende den i en ny. Til nå har de jobbet med tunell- og infrastrukturprosjekter, bygg- og anleggsbransjen, boring og brønn og akvakultur.
Inntil nylig var Roxels uttalte mål en milliard i omsetning. Nå har de sett seg nødt til å endre ambisjonsnivået kraftig opp til 1,9 milliarder i løpet av 2020.
– Hvis vi sikrer den siste kontrakten vår så er vi allerede oppe i nesten en milliard. Fremover ser vi en rekke prosjekter vi ønsker å være en del av. Derfor har vi oppskalert forventningene.
Dag Øyvind Meling under Sysla Live i Stavanger. Foto: Sigrid Haaland
For å vokse raskere mener Meling selskapet må vokse oppover i verdikjeden. Men i oljebransjen har ikke Roxel lyktes å få napp på de største prosjektene.
– Det sliter jeg veldig med å forklare. Jeg vet rett og slett ikke hvorfor. De siste syv årene har jeg deltatt på Statoils leverandørdager og enda forstår jeg ikke hva de vil ha. Jeg vet ikke hva jeg skal tilby, hva jeg skal levere og når det kommer.
Han peker på rigide systemer og mye byråkrati hos oljeselskapene, og mener det burde være enklere å komme inn i en dialog hvor man virkelig kan se problemstillingene som selskapene trenger hjelp til å løse. Meling har helt andre erfaringer fra de andre næringer selskapet har arbeidet i.
– Dette er totalt forskjellig fra de andre bransjene vi har jobbet i. Bygg og anlegg, posten og flyplasser – det er helt annerledes. Der er det mye enklere å komme inn med budskapet og få være med å delta.