Yatek AS, stasjonert i Leirvik i Sogn, ble stiftet av tidligere driftsleder Øyvind Høie og driftsoperatører på Marine Harvest sine anlegg i Sognefjorden. Rederiet ble etablert i 2015, og driver med høyeffektiv notspyling med Yanmar-spyler, og servicetjenester til oppdrettsnæringen.
Ifjor omsatte det ferske selskapet for 5,3 millioner kroner, og halte i land et driftsresultat på 1,1 millioner kroner.
Søker vekst
Men, i likhet med mange andre servicerederier langs kysten, søker Yatek vekst.
Sogningene har frem til mai i år disponert arbeidsbåten «Sanna», som er en Azimut-ferge ombygget til arbeidsbåt med trommel og kraftig kran. I slutten av mai ankom «Ayla», et nybygg fra Norse Celik på 15 meter.
Med to båter kan arbeidsmengden dobles.
Foto: Yatek
Flere kunder
– Vi jobber mest for Eide Fjordbruk, det er hos de mesteparten av spylingen vår er. Ellers gjør vi litt jobb for Sulefisk, Osland Havbruk, Engesund og Marine Harvest.
Det sier Fredrik Høye, driftsoperatør i Yatek, til iLaks.
Han er krystallklar på hvorfor de valgte å etablere eget rederi:
– Vi valgte å starte for oss selv fordi vi ville skape noe. Og fordi vi så et behov i markedet.
Fredrik Høie. Foto: Yatek
Mer fleksible
– Investering av ny båt gir oss muligheten til å være enda mer fleksible og vi kan gjøre jobber samtidig. Muligheten for å bo ombord i båten er også et pluss, utdyper Høie.
– Hvordan vurderer dere markedet for arbeidsbåter i tiden fremover?
– Markedet og behovet er der, men det er hard konkurranse. Men vi ser lyst på framtiden på grunn av gode relasjoner vi har bygget opp, og at vi har markedsført oss selv med å gjøre en god jobb for fornøyde kunder, legger han til.
– Snøkrabbe er en spennende, ny art som har potensial til å bli en verdifull ressurs. Vi er opptatt av at den skal forvaltes forsvarlig og bærekraftig, sier fiskeriminister Per Sandberg i en pressemelding.
Totalkvoten er fastsatt på bakgrunn av biologisk rådgivning fra Havforskningsinstituttet. Rådgivningen er gitt på bakgrunn av at snøkrabben skal forvaltes med mål om bærekraftig høsting som gir grunnlag for verdiskaping for samfunnet, og med utgangspunkt i kunnskapsgrunnlaget om hvordan artene påvirker hverandre i økosystemet.
– Vi vil foreta en ny vurdering av de endelige kvoten for 2017 dersom det kommer ny kunnskap etter økosystemtoktet i august og bestandsberegningene tilsier at et større uttak er bærekraftig, sier fiskeriminister Per Sandberg.
Nærings- og fiskeridepartementet sender samtidig forslag til endringer i gjeldende forskrift på en kort høring, med utgangspunkt i at eventuelle endringer skal få virkning for inneværende sesong.
«Blom Fiskeoppdrett har med glede mottatt melding om at Fiskeridepartementet har funnet slamoppsamlingsteknologien vår så innovativ og viktig at de omgjør Fiskeridirektoratets avslag på vår søknad om tildeling av utviklingstillatelser», skriver Blom Fiskeoppdrett i en pressemelding mandag morgen ifølge iLaks.
Omgjør
Det var i mars ifjor Blom Fiskeoppdrett sendte inn søknaden om åtte utviklingskonsesjoner.
Like før jul, nærmere bestemt den 22. desember, fikk øygardenoppdretteren avslag på sin søknad om åtte utviklingskonsesjoner fra Fiskeridirektoratet.
Nå omgjør Nærings- og fiskeridepartementet altså vedtaket.
Vedtaket sier at Fiskeridepartementet avslår Bloms klage hva gjelder seks av de omsøkte tillatelsene. For to av de åtte omsøkte tillatelsene tas klagen delvis til følge, og saken sendes tilbake til Fiskeridirektoratet for videre behandling.
AKVA groups heleide datterselskap Aquatec Solutions har sikret seg ny ordre på levering av landbasert teknologi.
Bryne-konsernet Akva Group la høsten 2015 35 millioner danske kroner på bordet for å kjøpe opp det danske selskapet Aquatec Solutions.
Kontraktene som har en totalverdi på rundt 78 millioner kroner skal til Tytlandsvik AQUA sine to nye smoltanlegg nær Hjelmeland i Ryfylke.
Det skriver AKVA group i en børsmelding.
Etter planen skal leveringene skje fra tredje kvartal 2017 til første kvartal 2019.
– Marknaden spør etter miljøvenleg og berekraftig produksjon av fisk, seier Martin Ramsdal, ein av dei to partnarane i oppdrettsselskapet Nekst til Bergens Tidende.
Selskapet, med kontor i Florø, meiner dei har funne løysinga på fleire av dagens utfordringar med lus og rømming i norske oppdrettsanlegg.
– Dette er framtidas havbruksnæring. Ved å halde fisken lenger i landbaserte anlegg, får fisken ei kortare driftstid i sjøen – under seks månadar, seier Ramsdal.
Gigantanlegg på land
Løysinga går ut på at laksesmolten skal vekse til heile 2,7 kilo i landanlegga, før dei blir sette ut i sjøen.
– Ved å ha laksen på land så lenge, unngår ein og lus og problem med laks som rømmer. Størrelsen på fisken gjer den òg meir robust for å tole offshoremerdane. Det planlagde landanlegget skal òg resirkulere vatn og lage biodiesel av avfallet frå fisken, forklarer Nekst-partnar Kjell Audun Aasen.
Landanlegget i Florø.
Gigantanlegget, som skal byggjast aust for baseområdet i Florø, har allereie fått tildelt konsesjon. Oppdrettsanlegget har ein planlagd produksjon på 20 millionar «storsmolt» som svarar til ein totalkapasitet på 20.000 tonn. Den estimerte investeringa er to milliardar kroner.
– Anlegget skal byggjast trinnvis etter som fisken veks. Den innkorta produksjonstida betyr mindre avlusing, mindre sjukdom, betre inntening og auka økologisk berekraft, seier Aasen.
Havliljer utan lus
Prosjektet står og fell på om fiskeridirektoratet godkjenner Nekst sine havmerdar. Nekst har søkt om heile 16 konsesjonar, eller løyve, som skal resultere i fleire undersjøiske havmerdar lokalisert utanfor Solund.
– Vi har kalla dei «Havliljer». Merdane har dobbel not og skal senkast 15–20 meter under vatn, slik at verken storm eller bølgjer påverkar rømming. Dette er også under lusebeltet, der mørket gjer at lusa ikkje trivst, forklarar Ramsdal.
På denne måten meiner selskapet at dei kan unngå all bruk for kjemikaliar.
Tungvektarar med på laget
Fram til i vår har prosjektet vore eigenfinansiert med hjelp frå Innovasjon Norge. Men i april kom nyheita om at selskapet hadde sikra seg to europeiske tungvektarar som investorar.
Merdane, eller liljene, har dobbel not og skal senkast 15–20 meter under havoverflata.
– Vi har underteikna ein intensjonsavtale med to europeiske selskap som ønskjer å vere med på både landanlegg og merdar. Det eine selskapet er ein matvareprodusent og den andre ei ledande europeisk konsumentkjede, seier Aasen.
Han vil ikkje røpe kven dei to investorane er, då eitt av dei to selskapa er børsnotert.
Etter det Bergens Tidende kjenner til, er eitt av selskapa det polske fiskeforedlingsselskapet Graal. Det andre er ei portugisisk daglegvarekjede som finst i heile Europa.
Legg vekt på teknologi
Per i dag ligg det 41 ubehandla søknadar om utviklingskonsesjonar hos Fiskeridirektoratet. 15 har allereie fått avslag, tre har fått grønt lys.
– Dette er eit prøveprosjekt over to år. Søknadane vurderast etter laksetildelingsforskrifta. Målet er å kome opp med teknologiske løysingar som også kan gi vinst i relasjon til blant anna dagens lus- og arealproblem, seier seksjonssjef i Fiskeridirektoratet, Anne Osland.
Utviklingsløyva kan på sikt blir til vanlege laksekonsesjonar, til den nette sum av 10 millionar, dersom prosjekta når målkriteria.
Dette vil sannsynligvis føre til dødelighet for både vill laksesmolt og sjøørret i dette området, melder Havforskningsinstituttet.
– I tillegg til at en del fisk sannsynligvis dør, har lakselus også negative effekter for fisk som blir angrepet men overlever. Den kan for eksempel vokse saktere, få skader på grunn av at lus spiser på den og dermed øker risikoen for infeksjoner. I verste fall dør fisk med store skader fra lus. Siden allmenntilstanden blir redusert kan den også bli lettere bytte for predatorer, sier Ørjan Karlsen som er leder for det nasjonale overvåkingsprogrammet på lakselus i en melding.
Laksesmolten er spesielt utsatt for lakselus om våren.
– Da svømmer den ut fra elvene og mot havet på beitevandring. Siden disse fiskene bare er ca. 20 gram vil de ha problemer med å overleve dersom de får mange lus på seg, sier Karlsen i meldingen.
Årets overvåking av lakselus startet 1. mai, og har i år større omfang enn tidligere. Overvåkingen dekker kysten fra Telemark til Varangerfjorden i Øst-Finnmark.
Overvåkingen gjøres i forbindelse med forventet tidspunkt for utvandringen til laksesmolt. Til nå er det områdene nord til Trøndelag som er undersøkt siden utvandringen starter i de sørnorske elvene og forflytter seg gradvis i tid nordover langs kysten.
– Vi har fått inn meldinger om pukkellaks fra nesten 120 elver over hele landet, sier Eva Bonsak Thorstad til Bergens Tidende.
Hun er forsker ved Norsk institutt for naturforskning (Nina), og jobber i sommer med å registrere funn av pukkellaks langs norskekysten.
Stor økning
Den fremmede fiskearten er svartelistet i kategorien «høy risiko». Det er blant annet fordi den kan ta over laks- og ørretområder og bringe med seg sykdommer.
– Det har vært en enorm økning av antall pukkellaks i år, og all fisk vi har sjekket for kjønnsmodning har mye melke eller stor rogn, sier Thorstad.
Det betyr at det er en stor fare for at fisken vil gyte i år, og at vi dermed får en økt utbredelse av den svartelistede arten i Norge.
Nesten 100 funn i Hordaland
Tidligere er det kun registrert enkelttilfeller av pukkellaks i Sør-Norge (se fakta). På tre uker er det registrert over 120 tilfeller bare på Vestlandet.
Fakta
Forlenge
Lukke
Stillehavslaks som hører naturlig hjemme i nordlige deler av Stillehavet.
I perioden 1958–1989 ble det satt ut flere hundre millioner egg i elver på Kola, og de siste utsettingene skjedde i 2001. Det er etablert selvreproduserende bestander i elver på Kolahalvøya.
I norske elver ble det fanget opptil 50 tonn i 1973. Siden er det fanget langt mindre.
Pukkellaksen har en fast toårig livssyklus.
Arten er sannsynligvis fast etablert i flere elver i Øst-Finnmark. Registreringer de siste årene viser at bestandene i disse elvene gyter i år med oddetall.
Gytingen til pukkellaks skjer på omtrent samme sted som vanlig, norsk laksefisk og kan derfor påvirke rekrutteringen til disse artene.
Det er trolig begrenset konkurranse etter klekking, da pukkellaksens yngel vandrer til havs etter kort tid. Det kan imidlertid bli noe konkurranse om mat like etter klekking.
Kilde: Nina og Artsdatabanken.
– Så langt i år har vi nesten 100 funn i Hordaland og cirka 26 i Sogn og Fjordane. I tillegg har vi mange e-poster vi ikke har rukket å lese ennå, så vi kan trygt si at tallet er over 120, sier Thorstad.
Det kommer stadig inn meldinger om funn langs Oselva, som renner gjennom både Os og Bergen kommune. I Etneelva er det også blitt gjort flere funn den siste tiden.
– Vi har ikke full oversikt ennå, men på landsbasis har vi registrert over 800 pukkellaks de siste tre ukene. Særlig i sommer har dette skapt enormt engasjement. Det virker som folk nå plutselig ser laksen overalt, sier Thorstad.
Forskeren kan ikke si med sikkerhet hvorfor økningen er blitt så stor akkurat nå, men alt tyder på at det har vært et svært godt år for pukkellaksen.
De svarte flekkene på halefinnen er et typisk kjennetegn for pukkellaks. Foto: Kim André S. Herstad
Rekordfunn i Vossovassdraget
I forbindelse med redningsaksjonen for Vossolaksen, har forskere ved Uni Research Miljø satt ut kilenoter blant annet ved Trengereid og i Bolstadfjorden for å registrere villaks og rømt oppdrettslaks.
I sommer samarbeider de tett med Nina om å registrere pukkellaks.
– Siden vi begynte registreringen ved Trengereid i år 2000 har vi kun fanget én pukkellaks. I år har vi allerede fanget ti, sier forskningsleder Bjørn Torgeir Barlaup.
I Bolstadfjorden har de fanget tre.
– Den siste vi tok i Bolstadfjorden forrige uke hadde begynt å utvikle pukkel, som betyr at den snart er klar til å gyte, sier Barlaup.
Les hele artikkelen på bt.no.
Kvoterådet fra ICES for 2018 for den nordøstatlantiske torsken lyder på 712.000 tonn som i hovedsak skal fordeles mellom Norge og Russland. Årets kvote er på 890.000 tonn.
– Vi opplever en naturlig nedgang i bestanden, og det må vi ta hensyn til, sier forskningsdirektør Geir Huse ved Havforskningsinstituttet.
De siste årene har den økonomisk viktige torskebestanden vært i svært godt hold. Toppen ble nådd i 2013, da kvotene lå på rundt 1 million tonn. Det skyldes i hovedsak sterke årsklasser fra 2004 og 2005. Årsklassene etter dette er svakere, og vi går nå mot en naturlig nedgang i bestanden, ifølge Havforskningsinstituttet.
Godt med skrei
Det er godt med skrei i Barentshavet, understreker havforsker Bjarte Bogstad, som er bestandsansvarlig for torsk i Barentshavet.
– Det er mange eldre og store individer i bestanden, og i år fikk Havforskningsinstituttet for første gang «kaffetorsk».
Dette er en skrei på over 30 kilo og et begrep som ble innført av Lofotposten, som gir en kilo kaffe til den som dokumenterer en slik fangst.
Flere endringer
ICES anbefaler endringer i kvotene for flere av fiskeartene nord for 62. breddegrad, altså ved Stad, opplyser havforsker Harald Gjøsæter, som er Norges representant i ICES’ rådgivende komité (ACOM).
Hysekvoten anbefales redusert med 13 prosent til 202.305 tonn, mens seikvoten anbefales økt med 15 prosent til 172.500 tonn. Anbefalingen er også å redusere blåkveitekvoten med 1.000 tonn til 23.000 tonn. For snabeluer bør kvoten ikke overstige 32.658 tonn, noe som er en økning på 9 prosent. ICES anbefaler ingen bestemt kvote for kysttorsk nord for Stad, men vil i stedet at gjenoppbyggingsplanen for denne bestanden blir fulgt opp.
De endelige kvotene for torsk, hyse, snabeluer og blåkveite fastsettes av den norsk-russiske fiskerikommisjonen i oktober, mens seikvoten fastsettes av Norge.
Stortinget vedtok natt til fredag, mot stemmene til Høyre og Frp, den nye avgiften. Den vil kunne gi norske kystkommuner 400 millioner kroner i økte inntekter årlig, ifølge forslagsstiller SV.
Men Frps stortingsrepresentant Roy Steffensen ber mandag i et skriftlig spørsmål partifelle og fiskeriminister Per Sandberg legge fram oppdaterte tall på hvor mange arbeidsplasser bearbeiding av norsk laks direkte og indirekte skaper i Europa. I 2013 viste en rapport nemlig at det dreide seg om 100.000 jobber.
– Dette er 100.000 arbeidsplasser vi heller burde hatt her hjemme, sier Steffensen til NTB.
Han frykter den nye avgiften i ytterste konsekvens kan føre til flere arbeidsplasser i Polen fremfor i Norge.
– Avgiften skal betales per kilo ubearbeidet fisk man eksporterer. Kommunene vil altså få penger rett i kassen av at bearbeidelsen skjer i utlandet fremfor i en lokal bedrift i egen kommune, konstaterer Frp-representanten.
SVs Torgeir Knag Fylkesnes mener avgiften er en viktig seier for norske kystkommuner.
– Oppdrettsselskapene betaler i dag ingenting for bruk av fellesskapets havområder. Med dette vedtaket må de betale for seg, sa han til NTB da innstillingen var klar.
Konkret ber Stortinget nå regjeringen sette i gang et arbeid med å utrede en avgift per kilo eksportert, ubearbeidet fisk, det vil si laks, regnbueørret og ørret. Målet er at avgiften skal innføres senest 1. juli neste år.
Torsdag kveld ble det klart at lakseoppdretterne blir pålagt en produksjonsavgift på laks som går ubearbeid ut av landet. Det skriver Fiskeribladet.
SV fremmet forslaget for noen uker siden, og fikk sent torsdag kveld støtte fra Ap, Sp, Venstre og KrF i Stortinget. Dermed ble avgiften, som ifølge SV vil kunne gi kommunene rundt 400 millioner kroner mer i inntekt hvert år, vedtatt.
Flertallet ber nå om at regjeringen allerede i førstkommende statsbudsjett gir en utredning for hvordan avgiften skal fungere. Det betyr at det blir innført en avgift per kilo eksportert ubearbeidet fisk fra neste sommer.
Pengene fra avgiften skal inn i havbruksfondet, som i sin tur fordeler midler med 70 prosent til kommune, 20 prosent til fylkene og 10 prosent til staten. Det ble pekt mot at 25 øre per kilo kan være en fornuftig pris, skriver Fiskeribladet.
Ingrid Heggø (Ap) sier til Fiskeribladet at hun håper avgiften skal gi kommunene flere argument for å legge til rette for oppdrett og føre til flere arbeidsplasser.
– At bearbeidet fisk samtidig slipper skatten ser vi kun på som en positiv side av vedtaket. Jeg tror ikke dette vil føre til noen umiddelbar vekst i antall arbeidsplasser innen bearbeiding, men vi kan kanskje håpe det på sikt vil skje, sier hun
