Oppdraget har en samlet verdi på over 600 millioner kroner. Entreprenøren har allerede bygget Roan vindpark, som nå er klar for turbinmontasje.
Det skriver selskapet i en melding.
Det er kontraktene for infrastruktur i de tre siste vindparkene i Fosen-utbyggingen, som er tildelt fosenselskapet Johs. J. Syltern.
Kontraktene omfatter internveier, turbinfundamenter og øvrig infrastruktur i Kvenndalsfjellet og Harbaksfjellet vindparker i Åfjord kommune på Fosen, samt Geitfjellet vindpark i Snillfjord.
Ferdig våren 2020
Arbeidet går i gang før sommeren i år, og skal være ferdig innen vindmøllene reises våren 2020.
– Vi har god erfaring med Johs. J. Syltern fra byggingen av infrastruktur i Roan vindpark og adkomstveien til Storheia vindpark. Det er ekstra gledelig at en lokal tilbyder vant frem i konkurransen om den største anleggskontrakten, sier Eivind Torblaa, daglig leder i Fosen Vind i meldingen.
– Det lokale næringslivet har vist at det er mer enn bare konkurransedyktig. Før utbyggingen startet, anslo vi at lokale og regionale leverandører ville kunne konkurrere om oppdrag til en verdi av mellom 1 og 2 milliarder kroner. Allerede nå kan vi konstatere at trønderske selskaper har vunnet oppdrag for 1,1 milliarder kroner, legger han til.
Om man regner med nasjonale aktører som baserer seg på lokale datterselskaper og arbeidskraft, er oppdragsverdien nesten 1,8 milliarder, ifølge selskapet.
Kun kraftlinje gjenstår
Med denne tildelingen er brorparten av arbeidene med Fosen-utbyggingen tildelt. Bare kontraktene for bygging av kraftlinje i de tre siste parkene gjenstår.
Kontrakten inngår i Fosen Vind sitt vindkraftprosjekt, som er det største landbaserte i Europa. Det består av seks vindparker i Sør-Trøndelag på til sammen 1000 megawatt.
Byggingen startet i 2016 og alle vindparkene vil være ferdig bygget og satt i drift i løpet av 2020. Det er Statkraft som bygger ut vindparkene på vegne av Fosen Vind.
Fosen Vind eies av kraftselskapene TrønderEnergi og Statkraft, samt det europeiske investorkonsortiet Nordic Wind Power DA.
– Jeg har stått i noen stormer etter 30 år som politiker, men jeg har knapt opplevd lignende, sier Søviknes til VG. Han forteller at det er første gang han har mottatt trusler.
– Det er beskjeder fra Acer-motstandere om at «Vi vet hvor du bor, og hvem vi skal ta» og lignende, sier Søviknes. Han beskriver truslene som alvorlige, men han så langt ikke sett noe behov for å koble inn politiet.
Les også: Klassekampen: Acer godtas og skottlandskabel nasjonaliseres
– Jeg synes det er helt ufattelig at folk får seg til å si og skrive slike ting. Én slik ytring er én for mye, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til NTB.
Anklager om elleville overdrivelser og ufin ordbruk har flere ganger vært rettet mot dem som engasjerer seg på Sps side i Acer-striden. Men det generelle debattklimaet har ikke vært verre i denne saken enn i andre saker som vekker sterke reaksjoner, mener Vedum.
Les også: Dette handler Acer-striden om, på fem og et halvt minutt
– Det har helt sikkert vært overdrivelser i en sak som har vekket så stort engasjement ute blant folk. Men jeg står inne for alt jeg har sagt. Det er ikke tvil om at vi avgir suverenitet dersom vi slutter oss til Acer, sier Sp-lederen.
– Men at ordskiftet er sterkt fordi meningene er delte, rettferdiggjør på ingen måte trusler eller ufin ordbruk, tilføyer han.
I februar meldte oljeserviceselskapet Aker Solutions at de hiver seg på flytende havvind.
De har kjøpt seg inn i Principle Power Inc som leverer flytende vindkraft-teknologi. Nærmere bestemt et flytende fundament for vindturbiner offshore.
Til å begynne med har de kjøpt opp fem prosent av selskapet, men skal øke andelen til ti prosent før året er omme, med opsjon på enda større oppkjøp.
Vil overføre kompetanse til norsk sokkel
Kapasiteten på offshore havvind er forventet å bli over det dobbelte innen 2022, sammenlignet med 2016-tall. Olje- og energidepartementet sin ambisjon er å åpne ett til to områder for flytende havvindkraft i norsk farvann, og i årets statsbudsjett la regjeringen penger i potten til en pilotpark.
Det store spørsmålet for norske bedrifter er om en av storbedriftene vil trekke lasset, og spytte i midlene som kan få parken opp og stå, slik at de mindre bedriftene også får muligheten til å bli med i dette gryende globale markedet.
Aker Solutions seiler muligens inn som svaret.
Podcast link
– Hva skal til for at det blir aktuelt for dere å være med på en demopark i Norge?
– Vi har lang erfaring og bred kompetanse med å designe og levere flytende installasjoner offshore. Aker Solutions vil gjerne ta del i å overføre denne kompetansen til flytende havvind, også på norsk sokkel, svarer Hans Petter Øvrevik.
Han er sjef for selskapets flytende havvind-satsing.
– Bør drifte oljerigger med vindenergi
– Slik vi ser det bør et pilotprosjekt i Norge basere seg på tekniske konsepter som har brede anvendelsesområder globalt, fortsetter Øvrevik.
Aker Solutions mener at for å ta et steg lengre enn det som er gjort for pilotprosjekter for flytende vind andre steder, bør et prosjektet ha som mål å omfatte minst ett av følgende nyvinninger:
Offshore vind til å drifte olje- og gassinstallasjoner.
Ti eller flere enheter for å vise evne til å gjøre flytende vindprosjekter i større skala.
Fordelen med flytende havvind er at man kan sette opp vindturbiner i dypere vann, og lenger ut fra land.
Her er vinden sterkere, faren for belastning fra krappe bølger er mindre, man slipper visuell forurensning tett på land og en del potensielle konflikter med skipsfart.
Det er imidlertid fortsatt en problem at flytende havvind er mye dyrere enn bunnfast.
Skal bidra til å kutte kostnader
Aker Solutions er overbevist om at de er riktig selskap for å bidra til å kutte kostnader.
– Vi har vist evne til å kutte kostnader ganske mye innen service til olje- og gassindustrien. Det skal vi også bidra med innen havvind, hvor trenden nå er at vindmøllene blir stadig større, sier Øvrevik.
Han påpeker at industrien nå er inne i startfasen med å teste ut ulike havvind-løsninger, med Statoils pilotpark utenfor Skottland som den første. Statoil har vist interesse for enda større flytende havvind-prosjekter i nær fremtid.
– Vi ser veldig klare trender i markedet, hvor offshore-vind er i ferd med å bli konkurransedyktige med andre energiformer, også uten subsidier. Flytende havvind ligger lengre bak, men vi ønsker å ta en ledende rolle i utviklingen.
Norwegian Energy Partners har beregnet det europeiske havvind-markedet til cirka 250 milliarder kroner i året de neste 5-10 årene.
I 2016 dro norske redere inn over fire millioner kroner fra havvind.
Avisen skal ha fått tak i det som trolig blir Stortingets energi- og miljøkomités innstilling i saken om norsk tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke og EUs energibyrå Acer.
Komiteen har frist i dag til å avgi innstilling, selv om flere parter, deriblant SVs leder Audun Lysbakken, har krevd at saken blir utsatt på grunn av at EØS-landet Island vakler om deres tilslutning.
Klassekampen skriver at regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne har inngått et kompromiss som innebærer et Acer-ja, at skottlandskabelen Northconnect blir nasjonalisert, at Statnetts monopol på utenlandskabler gjenreises og at den nye Reguleringmynidgheten for energi (RME) får mindre makt enn foreslått.
Northconnect er kraftkabelen mellom Skottland og Samnanger i Hordaland, som er eid av Agder Energi, E-CO, Lyse, SSE og Vattenfall. Et av Aps åtte krav for deres tilslutning til Acer var at staten skulle eie denne.
RME er en ny myndighet som er uavhengige av andre myndigheter og også næringsinteresser, og skal ha som oppgave å regulere nettselskapene.
Anne Jortveit
Prosjektleder i Norsk Klimastiftelse. Tidligere bl.a. kommunikasjonssjef i Zero og prosjektleder for den årlige Zerokonferansen. Bakgrunn som journalist og redaktør. Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her.
Hver uke presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem saker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.
EQUINOR: MARKEDSFØRING FOR Å GJEMME BORT OLJEN? Statoils navnebytte denne uken får oppmerksomhet i internasjonale medier. Det vekker interesse at et selskap som i all hovedsak driver med fossil energi ikke ønsker å bli assosiert med olje. The Telegraph skriver for eksempel følgende: «Statoil, which was founded in 1972 and has a turnover of around $60m (£43m), is merely the latest in a long line of oil companies using marketing to shift focus away from the fact they still pump thousands of barrels of the black stuff out of the ground».
Mange av de internasjonale mediene som omtaler navnebyttet ser på operasjonen først og fremst som et markedsføringsgrep for å gi et tydeligere inntrykk av at selskapet har tatt sine første skritt inn i en fremtid der selskapet skal bli grønnere. The Wall Street Journal beskriver navnebyttet slik: «Norway’s state-backed oil company Statoil AS is changing its name to Equinor, part of its effort to recast itself as the world’s greenest oil company». WorldOil.com skriver at «Norway’s leading oil major rebrands to broaden its energy reach». I artikkelen forsikrer Equinors konsernsjef Eldar Sætre at «The Norwegian continental shelf will remain the backbone of our company, and we will use our Norwegian heritage in our positioning as we continue growing internationally within both oil, gas and renewable energy». Bloomberg skriver at «Statoil No Longer Wants ‘Oil’ in Its Name», mens nettstedet businessGreen skriver at «Norwegian firm becomes latest fossil fuels giant to ditch oil from name as it seeks to underline commitment to clean energy transition». Sistnevnte gjør et nummer av begrepet grønnvasking: «The companies continued investment in new oil and gas projects prompted some commentators on social media to characterise the rebrand as an exercise in «greenwash».
Nå er det opp til Equinor å bevise at navnebyttet er mer enn et fiffig omdømmetiltak. Foreløpig er Equinors fornybarsatsing for lommerusk å regne sammenliknet med selskapets kontinuerlige nyinvesteringer i fossil energi. Min kollega Lars-Henrik Paarup Michelsen skrev i en kommentar om Statoil 11. februar i år at «Det var lite snakk om grønt skifte då Statoil presenterte 2017-resultatet i London, sjølv om fornybarstrategien blei omtalt. På ein av konsernsjefens plansjar kunne ein lese at Statoil skal bruke 15-20 prosent av investeringsmidlane i 2030 på fornybar energi, men Sætre presiserer at dette er ein ambisjon og ingen blankofullmakt».
SAUDI ARAMCO FRYKTER KLIMASØKSMÅL I USA: Frykten for klimasøksmål kan føre til at Saudi Aramcos mulige børsnotering i USA kan havarere. Det skriver CNN Moneydenne uken. «Could Wall Street miss out on the biggest oil deal of all time?» spør nettstedet. Saudi-Arabia har lenge syslet med planene om å børsnotere den statlige oljegiganten, børsene i London og New York er mest aktuelle. Men på et besøk i London for noen dager siden sa Saudi-Arabias energiminister Khalid Al Falih til CNN Money at selskapet er for stort og for viktig for landet til at det kan utsettes for denne typen risiko. Ministeren refererte i samtalen særlig til New Yorks beslutning om å saksøke fem store oljeselskaper for kostnaden klimaendringene påfører byen.
Selv om amerikanerne har en større tradisjon for denne typen søksmål er det Storbritannias sentralbanksjef Mark Carney som for alvor har satt tema om klimarelaterte søksmål på agendaen – især i sin sagnomsuste tale «Tragedy of The Horizon» som han holdt i 2015 og der ansvarsrisiko i form av søksmål mot oljeprodusenter er en av de tre alvorlige klimarisikoer Carney trekker frem.
Apropos klimasøksmål på amerikansk jord – denne uken skriver Washington-baserte The Hill at tidligere California-guvernør Arnold Schwarzenegger vil saksøke oljeselskaper for «knowingly killing people all over the world». Klimaktivisten mener oljetoppene til forveksling likner tobakkstoppene som i årevis visste at tobakken tok liv av folk, og som tapte så det sang da de måtte i retten.
TRE MILLIONER ELBILER – HVERT ÅR – FRA VW: Den tyske bilgiganten VW tar for alvor et kvantesprang inn i den elektriske verdenen. Ifølge en Bloomberg-artikkel har selskapet nå sikret seg leveranser av batterier til en verdi av om lag 20 milliarder euro – eller drøyt 190 milliarder kroner – for å sikre en aggressiv økning i sin produksjon av elektriske kjøretøy. I 2022 skal selskapet kunne produsere elbiler ved 16 egne fabrikker, målet er at Volkswagen fra 2025 skal kunne skyfle ut tre millioner elbiler på markedet – hvert år. VW utfordrer med dette Tesla som sliter med batteriproblemer for sin «folke-tesla» Model 3.
Antall elbiler verden over øker, men er foreløpig forsvinnende lite sammenliknet med fossilbiler. I 2016 ble det registrert mer enn 460 000 helelektriske personbiler globalt. Det er en økning på 43 prosent sammenlignet med året før, ifølge Klimavakten. I desember 2017 skrev Nettavisens Side3 at det på hele verdensmarkedet ville bli registrert nærme én million nye elbiler i 2017. Når selskaper som VW øker kapasiteten så til de grader bør vi kunne se for oss en temmelig drøy eksponentiell økning verden over i løpet av få år.
MICHAEL LIEBREICHS BRILJANTE FRAMTIDS-ANALYSE: Så til en definitiv «must read» fra Michael Liebreich – grunnleggeren av New Energy Finance – som denne uken har skrevet artikkelen «Beyond Three Thirds, The Road to Deep Decarbonization» publisert på nettopp Bloomberg New Energy Finance. I artikkelen redegjør han for hva han mener med det han kaller «Three-Third World». Innen 2040 mener Liebreich at en tredjedel av verdens elektrisitetsproduksjon vil komme fra vind og sol, at en tredjedel av alle verdens kjøretøy vil være elektriske og at hver mengde forbrukt energi vil bidra med en tredjedel mer i BNP enn i dag – med andre ord ser han for seg at betraktelig energiøkonomisering vil kunne gi gode resultater for verdensøkonomien. Energiguruen tar oss punkt for punkt gjennom de endringene som har skjedd innen energisektoren på veien mot lavkarbonsamfunnet – og hvordan nye hindre kan forseres. Han skriver: «The fact that we are on track for the Three-Third World is quite extraordinary. It certainly outstrips my expectations when I founded New Energy Finance in 2004. And it is probably unstoppable: wind, solar and battery costs will continue to fall faster than any mainstream energy forecasters expect, and there is nothing that makes me think President Donald Trump will succeed in his attempts to revive coal.» Det siste bringer meg over på neste sak:
HVA BETYR DET AT TRUMP SPARKET TILLERSON? Denne uken kvittet Donald Trump seg med utenriksminister Rex Tillerson – en av få medlemmer i Trump-regjeringen som anerkjente klimautfordringen og som prøvde å forhindre at Trump trakk USA ut av Paris-avtalen. Mannen som erstatter Tillerson – CIA-sjef Mike Pompeo – er reaksjonær klimafornekter og del av Tea Party-bevegelsen. Store deler av valgkampen hans er finansiert av Koch-brødrene som har sett det som sin oppgave å bruke store summer på å nær sagt stikke kjepper i hjulene på utbredelsen av elbiler. Brødrene, som har tjent seg rike innen fossil energi, jobber dessuten for å vrake vedtatte klimatiltak, motarbeide utbyggingen av mer fornybar energi og gjøre det enda billigere å forurense. Det er altså denne fossile bulkeduoen den nye utenriksministeren står i takknemlighetsgjeld til. Fra nå av er det Pompeo som i prinsippet skal ha ansvar for USAs deltagelse i internasjonale klimaforhandlinger og klimamøter – bekymringene rundt dette kan du lese mer om i blant annet Reuters’ artikkel «Greens fear climate backslide with Pompeo as top U.S. diplomat» og i Washington Posts artikkel «Trump just put a climate science doubter in charge of the department that leads international climate talks».
90 selskaper vil ifølge KS Bedrift unngå kravet om å innføre et såkalt funksjonelt skille når KrF og resten av opposisjonen etter alt å dømme slutter seg til et forslag fra Senterpartiet.
Konkret ber Stortinget om at nettselskap med under 30.000 abonnenter gis fritak fra endringene i energiloven som etter planen skal tre i kraft i 2021.
– Vedtaket sikrer at de mindre selskapene kan fortsette den gode jobben de gjør i dag. Det er i tråd med ønskene fra kraftbransjen. Opposisjonen fortjener honnør for at de lyttet til oss, sier leder Jan Olav Andersen i LO-forbundet EL og IT.
– Syltynn begrunnelse
Funksjonelt skille innebærer at nettselskapet skal driftes uavhengig av annen virksomhet. Dermed kan ledere i nettselskapene ikke delta i ledelsen i andre selskap i konsernet.
– Motivet bak kravet var tvangssammenslåing av nettselskaper, men realiteten var at det skulle innføres for å fikse noe som ikke var ødelagt, sier Andersen.
Han sier det ikke er dokumentert at større selskap driver energiforsyningen bedre enn små- og mellomstore selskaper.
– Der sammenslåing er hensiktsmessig, finner selskapene best ut av dette på egen hånd. Regjeringspartienes tvangsplan hadde rett og slett en syltynn begrunnelse, hevder Andersen.
Han mener kravet om funksjonelt skille ville skapt mer byråkrati og tvunget fram sammenslåinger og bruk av innleide energimontører.
– Gledelig
Det var i 2016 at Stortinget vedtok å innføre funksjonelt skille i energisektoren for alle selskaper. Tidligere gjaldt dette kun for selskaper med mer enn 100.000 kunder.
– Skillet vil være byråkratisk og dyrt å gjennomføre, en kostnad som til sjuende og sist legges over på kundene. Når de mindre distriktsverkene slukes av større energibedrifter i byene, vil resultatet være at distriktene tappes for viktige kompetansearbeidsplasser, framholdt direktør Asle Strand i KS Bedrift Energi da det før jul kom signaler om nyorientering i dette spørsmålet på Stortinget.
– Dette er en sak vi har jobbet iherdig med. Det er gledelig for bransjen å se at dette arbeidet bærer frukter, sa han.
Ifølge nettavisen Fri Fagbevegelse sier 52,3 prosent av de spurte nei til at Norge skal bli en del av energiunionen, mens 38,9 svarer vet ikke.
Meningsmålingen er utført av Sentio på oppdrag fra en privatperson.
Flere medier har den siste tiden skrevet at norske strømkunder kan risikere høyere strømpriser dersom Norge blir med i Acer.
Arbeiderpartiet ga tidligere denne uken et betinget ja til norsk tilslutning til Acer. Arbeiderpartiets energipolitiske talsperson Espen Barth Eide tror frykten for høyere strømpriser er hovedårsaken til motstanden mot energiunionen.
– Det har vært en stor mobilisering, som vi bare må anerkjenne, av folk som har laget en kobling mellom strømprisen og tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke. Den koblingen mener jeg ikke eksisterer. Kabler skal vi bestemme over her i Norge, som før. Derfor må vi forklare at det ikke henger slik sammen. Det er en stor jobb vi har foran oss som vi skal ta på største alvor. Det er jobb som så vidt har startet, sier Espen Barth Eide til Fri Fagbevegelse.
Mer om Acer:
65.000 i facebook-gruppe mot Acer
Betinget ja til Acer i Arbeiderpartiet
EU: Norge får fortsatt bestemme selv
Redaksjonskomiteen skal ha jobbet til langt på natt med et forslag som det etter planen skal voteres om før klokken 10 i dag.
Dersom det får flertall, som det ventelig vil gjøre, får stortingsgruppen i praksis en fullmakt til å si ja til Acer under sitt møte senere i dag. Men et eventuelt vedtak stiller som forutsetning at krav og føringer fra LO og lokale Ap-lag blir innfridd og fulgt opp.
Hvis så ikke skjer, kan det bli aktuelt for Ap å trekke støtten til Acer og EUs tredje energimarkedspakke på et senere tidspunkt, etter det NTB forstår.
Ba om utsettelse
Motstanden mot energisamarbeidet er sterk i deler av partiet. Mandag ba LO-sekretariatet om at saken utsettes i påvente av mer klarhet rundt EUs framtidige energipolitikk.
Et tilsvarende forslag fremmes av Møre og Romsdal Ap under landsstyremøtet. Fylkeslaget ber om at beslutningen utsettes på ubestemt tid og at norsk tilslutning til Acer blir konsekvensutredet før Ap-gruppen tar et standpunkt. Stemningen i landsstyret før votering onsdag går ikke i favør av dette forslaget, etter det NTB får opplyst.
– Vi vil ha trygghet for at vi har full råderett over våre kraftressurser i dag og i framtida. Hvis vi ikke får fjernet denne usikkerheten, som er økende blant folk, mener vi stortingsgruppen må stemme nei til Acer, sa leder Berit Tønnesen i Kristiansund Ap da hun gjestet NRKs Politisk kvarter onsdag morgen.
Møre og Romsdal Ap mener i likhet med mange andre i partiet at usikkerheten er stor usikkerhet knyttet til hva en tilslutning vil innebære av oppgivelse av suverenitet og styringsrett over kraftressursene.
Advarte
Usikkerhet knyttet til hvilke fullmakter som kan bli lagt under den nye, norske reguleringsmyndigheten RME var noe av begrunnelsen da LO mandag ba om at saken utsettes.
LO vil vente til den fjerde energimarkedspakken, som ble lagt fram i 2016, er klar. Den er nå på vei inn i sluttforhandlinger i EU. Men en slik strategi er uklok, mener leder Ketil Kjenseth (V) i Stortingets energi- og miljøkomité.
– Å vente på den fjerde energipakken kan bli lange og magre år for norsk, eksportrettet næringsliv, advarer Venstre-politikeren. Han sier det er i Norges interesse å ikke skape tvil i EU om EØS-avtalen mens brexit-forhandlingene pågår.
– LO hopper bukk over at andre energimarkedspakker opphører den dagen den tredje trer i kraft. Da har vi ingen avtale med EU, og det vil være et dramatisk veivalg både for norsk energisektor samlet sett og for norsk industri, sier han.
Frykter velgerflukt
På Stortinget har Senterpartiet, SV og Rødt signalisert klar motvilje mot energipakken, men motstanden går altså også langt inn i Arbeiderpartiet. Rundt 100 Ap-ordførere har skrevet under et opprop mot Acer.
– Dersom stortingsgruppa velger å overse grasrota i partiet og fagbevegelsen, og si JA til EUs tredje energimarkedspakke, er jeg redd flere vil forlate oss. Både medlemmer og velgere, skrev vararepresentant Tove Lise Torve fra Møre og Romsdal på Facebook tirsdag.
Energi- og miljøkomiteens to proposisjoner i saken skal avgis torsdag. Den tredje proposisjonen, fra utenriks- og forsvarskomiteen, avgis 19. mars.
Det viser tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Dette er basert på gjennomsnittlig årlig markedspris, og er inkludert merverdiavgift, skriver Aftenbladet.
En kartlegging Adresseavisen, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad har gjort viser at det de nærmeste årene kan komme 26 vindparker i Trøndelag og over 100 i landet som helhet.
Dette er muliggjort gjennom en subsidieordning, den såkalte elsertifikatordningen.
Denne nye offentlige støtteordningen til vindkraftutbygging kom i 2012 og gjør at Lyse og andre kraftleverandører kan øke strømprisen og ta mer betalt fra kundene.
I Rogaland har alle kunder – husstander, industri og andre, betalt rundt 3,69 øre ekstra per kilowattime for strømmen slik at vindkraftselskapene har kunnet bygge ut vindmølleanleggene.
1900 kroner hver
En gjennomsnittlig husholdning i Norge har et årlig strømforbruk på rundt 20.000 kWh. Det betyr at i perioden mellom 2012 og 2016, har hver husholdning betalt rundt 1900 kroner for elsertifikatene.
Og foreløpige anslag for 2017 viser at kostnaden for sertifikatene per husholdning lå på mellom 400 og 600 kroner i fjor, ifølge NVE.
Slik kom elsertifikatordningen i stand:
Det var allerede i 2000/2001 at Stortinget ba om en utredning av et grønt sertifikatmarked. Da var det kraftunderskudd og tidvis kraftkrise i Norge.
Vindkraften ble introdusert i Norge på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 90-tallet, da noen få vindmøller ble installert som prøveprosjekter. Det ble blant annet satt opp fem vindmøller på Vikna i Nord-Trøndelag.
NVE behandlet de første søknadene i 1997 og 1998.
Felles marked med Sverige
I 2004 skrev daværende direktør i NVE, Agnar Aas, en kronikk i Stavanger Aftenblad. NVE hadde levert en rapport om grønne sertifikater, og utkast til lov om elsertifikater kom på høring høsten 2004.
Ifølge Aas hadde Norge gode forutsetninger for å utnytte vindkraften og store arealer som potensielt kunne benyttes til vindkraft “uten at dette betyr at vi får vindmøller på hver knaus langs kysten.”
Les hele saken hos Aftenbladet.
Facebook-gruppen «Stopp ACER», som er opprettet som en protest mot EUs energibyrå og norsk tilslutning, har passert 65.000 medlemmer.
Mandag planlegger gruppen en demonstrasjon foran Stortinget, skriver Jan Roos som er administrator i gruppen. Natt til onsdag hadde den over 65.000 medlemmer.
Hvor mange av dem som virkelig er sterkt imot Acer og hvor mange av medlemmene som er med kun for å følge debatten, vites ikke, skriver nettstedet enerWE , men påpeker at Acer, EUs tredje energipakke og Norges eventuelle tilslutning til dem skaper enormt engasjement.
Et digitalt opprop mot norsk deltakelse i Acer har fått over 19.000 underskrifter.
Den aktuelle energipakken viderefører samarbeidet på det energipolitiske feltet. Mange av dem som er imot at Norge skal bli med på også denne runden, mener vi gir fra oss kontrollen over et viktig politikkområde.
Ap-leder Jonas Gahr Støre er blant dem som har advart mot konsekvensene av å stå utenfor.
– Sier vi nei til det videre samarbeidet, vil vi gå ut av energisamarbeidet i EØS-avtalen, skrev han nylig i en epost til skeptikere i eget parti. Blant annet har rundt 100 Ap-ordførere bedt partiet si nei.
