I februar meldte oljeserviceselskapet Aker Solutions at de hiver seg på flytende havvind.
De har kjøpt seg inn i Principle Power Inc som leverer flytende vindkraft-teknologi. Nærmere bestemt et flytende fundament for vindturbiner offshore.
Til å begynne med har de kjøpt opp fem prosent av selskapet, men skal øke andelen til ti prosent før året er omme, med opsjon på enda større oppkjøp.
Vil overføre kompetanse til norsk sokkel
Kapasiteten på offshore havvind er forventet å bli over det dobbelte innen 2022, sammenlignet med 2016-tall. Olje- og energidepartementet sin ambisjon er å åpne ett til to områder for flytende havvindkraft i norsk farvann, og i årets statsbudsjett la regjeringen penger i potten til en pilotpark.
Det store spørsmålet for norske bedrifter er om en av storbedriftene vil trekke lasset, og spytte i midlene som kan få parken opp og stå, slik at de mindre bedriftene også får muligheten til å bli med i dette gryende globale markedet.
Aker Solutions seiler muligens inn som svaret.
Podcast link
– Hva skal til for at det blir aktuelt for dere å være med på en demopark i Norge?
– Vi har lang erfaring og bred kompetanse med å designe og levere flytende installasjoner offshore. Aker Solutions vil gjerne ta del i å overføre denne kompetansen til flytende havvind, også på norsk sokkel, svarer Hans Petter Øvrevik.
Han er sjef for selskapets flytende havvind-satsing.
– Bør drifte oljerigger med vindenergi
– Slik vi ser det bør et pilotprosjekt i Norge basere seg på tekniske konsepter som har brede anvendelsesområder globalt, fortsetter Øvrevik.
Aker Solutions mener at for å ta et steg lengre enn det som er gjort for pilotprosjekter for flytende vind andre steder, bør et prosjektet ha som mål å omfatte minst ett av følgende nyvinninger:
Offshore vind til å drifte olje- og gassinstallasjoner.
Ti eller flere enheter for å vise evne til å gjøre flytende vindprosjekter i større skala.
Fordelen med flytende havvind er at man kan sette opp vindturbiner i dypere vann, og lenger ut fra land.
Her er vinden sterkere, faren for belastning fra krappe bølger er mindre, man slipper visuell forurensning tett på land og en del potensielle konflikter med skipsfart.
Det er imidlertid fortsatt en problem at flytende havvind er mye dyrere enn bunnfast.
Skal bidra til å kutte kostnader
Aker Solutions er overbevist om at de er riktig selskap for å bidra til å kutte kostnader.
– Vi har vist evne til å kutte kostnader ganske mye innen service til olje- og gassindustrien. Det skal vi også bidra med innen havvind, hvor trenden nå er at vindmøllene blir stadig større, sier Øvrevik.
Han påpeker at industrien nå er inne i startfasen med å teste ut ulike havvind-løsninger, med Statoils pilotpark utenfor Skottland som den første. Statoil har vist interesse for enda større flytende havvind-prosjekter i nær fremtid.
– Vi ser veldig klare trender i markedet, hvor offshore-vind er i ferd med å bli konkurransedyktige med andre energiformer, også uten subsidier. Flytende havvind ligger lengre bak, men vi ønsker å ta en ledende rolle i utviklingen.
Norwegian Energy Partners har beregnet det europeiske havvind-markedet til cirka 250 milliarder kroner i året de neste 5-10 årene.
I 2016 dro norske redere inn over fire millioner kroner fra havvind.
Ifølge meldingen som er sendt fra det polske selskapet Polenergia må Statoil ut med 94,275 millioner polske zloty, drøyt 220 millioner norske kroner for å kjøpe seg inn med 50 prosent andel i to vindprosjekter i Østersjøen, skriver Stavanger aftenblad.
I meldingen heter det også at betalingen vil øke med nesten 50 millioner kroner.
Vindparkområdene Baltyk ?rodkowy II og III ligger i Østersjøen på mellom 20 og 40 meters havdyp henholdsvis 27 og 40 kilometer fra havnen i Leba.
Gigantvindmøller
– Vi er svært fornøyd med å ha inngått partnerskap med Polenergia, som er et erfarent energiselskap med voksende fornybarportefølje og inngående kjennskap til det polske elektrisitetsmarkedet. Statoil har ambisjon om å vokse betydelig innen fornybar energi med investeringer på opp mot 10 milliarder euro i lønnsomme fornybarprosjekter mot 2030, uttaler Irene Rummelhoff, konserndirektør for Nye energiløsninger i Statoil.
I en pressemelding fra Polenergi opplyses det at de to vindparkene vil kunne produsere strøm fra 2022 og 2026.
25 år
Kraften fra en enkelt vindmølle er opptil 10 MW. Høyden på vindmøllene ligger på anslagsvis 300 meter, og rotoren vil ha en diameter på 250 meter.
Totalt har de to vindmølleparkene en planlagt kapasitet på 1200 MW, noe som gjør at parkene kan forsyne 2 millioner polske husstander med strøm.
Levetiden for anleggene er planlagt til 25 år.
Les hele saken hos Aftenbladet.
Historien om flytende havvind startet med et knippe “crazy norwegians” som tenkte de kunne bruke kunnskapen de hadde fra oljeindustrien, til å lage en banebrytende teknologi. I dag tror mange at flytende havvind kan bli Norges neste industrieventyr.
Aller først, en presisering
Flytende havvind blir av og til kalt offshorevind, noe som kan være litt forvirrende. Det viktigste er å skille mellom bunnfast og flytende havvind. Flytende havvind betyr bare at i stedet for å feste vindturbiner til havbunnen, setter man de oppå flytende konstruksjoner.
Fordelen er da at man kan sette opp vindturbiner i dypere vann, og lenger ut fra land. Her er vinden sterkere og faren for belastning fra krappe bølger er mindre. I tillegg slipper man både visuell forurensning tett på land, og en del potensielle konflikter med skipsfart.
Hvem er det som driver med bunnfast havvind?
I 2018 er all vindenergi primært en nord-europeisk virksomhet. Når det kommer til bunnfast havvind, er det Tyskland, Danmark og Storbritannia som leder an på nye utbygginger. Utviklingen er i stor grad drevet av statlige subsidier.
I Norge har satsingen på bunnfast havvind stått på stedet hvil i mange år. Den første konsesjonen for en bunnfast havvindpark ble utdelt i 2009. Den gir utbyggingstillatelse for 80 vindmøller i sjøen utenfor Sandøy kommune i Møre og Romsdal. Navnet er Havsul 1 og prosjektet har ligget på is i en rekke år, blant annet på grunn av manglende politisk vilje. Men utbyggeren, Havgul clean enervy, håper nå på oppstart innen 2022.
Og hva med flytende havvind?
Historien om flytende havvind er det imidlertid noe mer fart over. Her var nemlig Norge først ute. 18. oktober 2017 åpnet verdens første flytende vindpark utenfor Skottland, med Statoil som operatør. Hywind Scotland leverer nå strøm til om lag 20.000 skotske hjem.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
På disse stedene i verden ser Statoil potensial for flytende havvind (Hywind Scotland er merket med lilla). Illustrasjon: Statoil
Gunnar Nilsen er mannen som ledet forskningsprosjektet bak Hywind. Han forteller at det var veldig mange skeptikere rundt om i Europa som mente dette var galskap. “Those crazy Norwegians” ble Gunnar og teamet hans kalt. Deres første Hywind-mølle ble satt ut ved Karmøy som et testprosjekt i 2009, og forskerne antok at den ville holde i rundt to år. Ni år senere er turbinen fortsatt i gang, og den europeiske kritikken har stilnet.
Det er imidlertid ikke bare Statoil som leverer til utenlandsk havvind-næring. I alt eksporterte Norske bedrifter cirka fem milliarder til denne næringen i 2016. Samtidig har de kun stått for fem prosent av leveransene siden 2010.
Demonstrasjonspark i Norge – så nær og samtidig så fjern
I statsbudsjettet for 2018 la regjeringen penger i potten til en demonstrasjonspark for flytende havvind, som skal gjøre det lettere for norske bedrifter å hive seg på dette potensielle industrieventyret. – Revolusjonen starter i dag, uttalte stortingsrepresentant for Høyre, Lene Westgaard-Halle.
Regjeringens mål er å åpne en til to demoparker i norsk farvann, men i skrivende stund står vi overfor et åpent spørsmål: Hvilken bedrift skal trekke lasset?
Demoparken er nemlig avhengig av at næringslivet spytter i en betydelig sum for å få prosjektet opp og stå, men fra industrien har det vært stille.
Aker Solutions hev seg på flytende havvind i februar 2018, da de kjøpte seg inn i Principle Power, som leverer denne teknologien. De har imidlertid ikke ønsket å uttale seg om hvorvidt de vil støtte en demopark i Norge.
Statoil har på sin side uttrykt klart og tydelig at de ikke er interessert i å støtte en demopark, siden de jo har hatt midler til å lage sin egen med Hywind utenfor Skottland.
Fremtiden
Totalt hadde Europa mer enn 4.000 havvindturbiner i 2017, fordelt på 11 land. Til sammen har de en kapasitet på 15,8 gigawatt. Det er en økning på 25 prosent fra 2016.
I 2020 forventes det at kapasiteten er doblet.
Norwea, sammen med Rederiforbundet og Norsk Industri har bedt regjeringen satse enda tyngre fremover. De ønsker et statlig mål om at leverandørindustrien i Norge skal ta 10 prosent av det globale havvindmarkedet innen 2030. I rapporten “Havvind – Et nytt norsk industrieventyr” regner de dette for realistisk.
At flytende havvind er dyrere enn bunnfast, er fortsatt et problem, men mange mener likevel at det er her Norge har størst sjanse til å hevde seg.
(Artikkelen fortsetter under grafen).
Kilde: Statista
Ifølge Bloomberg New Energy Finance hadde bunnfast havvind en energikostnad på 172 dollar per megawatt-time i 2015. Samme år anslo forskere ved Stuttgart at kostnaden for flytende havvind var 272 dollar per megawatt-time. Altså hundre dollar mer enn bunnfast.
Men prisene synker stadig, og Sintef-forskere mener det nå er mulig å tjene på havvind, også uten subsidier.
Statoil har som mål å redusere kostnadene fra sin flytende havvindpark i Skottland helt ned til mellom 50 og 74 dollar innen 2030. Hva kostnadene faktisk er har Statoil ønsket å holde hemmelig.
Siden den første havvindparken ble installert utenfor Danmark i 1991 er det blitt investert 58 milliarder euro i kapital og driftskostnader i den europeiske havvind-industrien. Ifølge Eksportkreditt Norge anslår man investeringer på 100 milliarder euro mellom 2017 og 2025.
Irene Rummelhoff, som er konserndirektør for Nye energiløsninger i Statoil, sier det er et faktum at 80 prosent av havvindressursene er på store havdyp der tradisjonelle bunnfaste installasjoner ikke egner seg. Da er det selvsagt at flytende havvind vil spille en betydelig rolle i fremtiden.
Selskaper som leier ut arbeidskraft til olje- og energibransjen, var noen av de første som merket oljekrisen.
Helt siden slutten av 2013 har de opplevd at oljeselskaper begynte å kutte kostnader og leie inn færre enn tidligere.
Nå har pipa fått en annen lyd.
– Fremtiden ser lysere ut. Vi merker at markedet er langt bedre nå, sier konsernsjef i Head Energy i Bergen, Morten Leikvoll.
De siste tre månedene har selskapet i snitt ansatt én person om dagen, og har nå passert 260 ansatte totalt. På toppen i 2015 var antallet 270.
I januar ble det satt satt ny rekord i antall konsulentkontrakter på en måned, ifølge selskapet. Men de ønsker ikke å oppgi konkret antall.
Fakta
Head Energy
Konsulentselskap som spesialiserer seg på å leie ut ingeniører og prosjektledere til olje- og energiindustrien.
Selskapet ble etablert i 2010. Har kontor i Bergen, Stavanger, Oslo, Esbjerg (Danmark) og Krakow (Polen).
I februar 2018 har selskapet omtrent 260 ansatte.
Lengre oppdrag
– Hvor mange er fast ansatte?
– Halvparten. Ønsket vårt er å øke antall fast ansettelser, og det holder vi på med. Men det er ikke alle konsulenter som ønsker dette, sier Leikvoll.
Han påpeker at oppdragene begynner å bli lengre.
– Vi har hatt en periode med svært korte kontrakter. Nå begynner 12-24 måneder å bli vanlig, slik det var forrige gang det var full trøkk i bransjen.
– Skjerpet konkurranse om de flinkeste
I november og desember 2017 inngikk Head Energy kontrakter for om lag 50 millioner kroner.
– Vi opplever at det nå er stor aktivitet innen spesielt vedlikehold og modifikasjon i Norge, som et resultat av et større etterslep. Her er etterspørselen etter ingeniører såpass stor at vi merker skjerpet konkurranse om de flinkeste, sier Leikvoll.
Etter et resultat før skatt på minus 12 millioner kroner i 2016 (se graf under), endte 2017 med 3,5 millioner i pluss. Det største veksten kommer fra offshorevind i Danmark.
!function(e,t,s,i){var n="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName("script")[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(i)&&(i=d+i),window[n]&&window[n].initialized)window[n].process&&window[n].process();else if(!e.getElementById(s)){var r=e.createElement("script");r.async=1,r.id=s,r.src=i,o.parentNode.insertBefore(r,o)}}(document,0,"infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
– Ordreboken vår er på det høyeste noensinne med 249 millioner kroner fordelt på olje og gass, offshorevind og landbasert infrastruktur, sier Leikvoll.
Tradisjonelt har selskapets virksomhet handlet om utleie av ingeniører til olje- og gassbransjen. Men allerede i 2014, da oljeprisens fall startet, fikk selskapet sin første kontrakt i offshorevind.
2017 endte med en omsetning på 229 millioner kroner – en økning på 20 prosent fra 2016. Selskapet satser på en dobling av driftsresultatet i 2018 og en omsetningsvekst på 30 prosent.
Marginene er presset
Men noen ny boom er det ikke snakk om. Ratene er lavere enn før nedturen, og marginene er presset, ifølge konsernsjefen.
– Det er større krav til effektivitet og mer bevissthet rundt kostnader, og denne utviklingen kommer nok også til å fortsette, sier Leikvoll.
Les også: Statoil tvinger konsulenter ned i lønn
Alt i alt er stemningen blant en rekke bemanningsbedrifter at det går mot betraktelig lysere tider.
Espen Korsmo Hove i Competentia i Stavanger forteller at siden slutten av 2016 har markedet endret seg stort.
– Det er en helt annen temperatur og aktivitet i bransjen i dag. Aktiviteten har tatt seg kraftig opp, også for oss, sier han.
Oppsvingen kom tidlig 2017
For IKM Consultants kom oppsvingen i første kvartal av 2017.
– Etter noen år med nedgang merker vi at situasjonen er noe bedre, uttalte daglig leder Arne Vervik til Sysla i september i fjor.
Omega, med hovedkontor i Ølensvåg i Rogaland, økte i fjor antall oppdrag med 43 prosent fra 2016.
Arve Jensen, administrerende direktør i Dovre Groups norske avdeling har også tegnet et lysere bilde.
– Å leie ut konsulenter i et marked preget av kostnadskutt har vært en utfordring. Men vi har merket at markedet i Norge har tatt seg opp i årets første halvår, sa Jensen til Sysla i fjor.
!function(e,t,s,i){var n="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName("script")[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(i)&&(i=d+i),window[n]&&window[n].initialized)window[n].process&&window[n].process();else if(!e.getElementById(s)){var r=e.createElement("script");r.async=1,r.id=s,r.src=i,o.parentNode.insertBefore(r,o)}}(document,0,"infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
I november ble det gjennomført vellykkede modelltester av den flytende vindmøllen OO-Star Wind Floater i en bølgetank ved Sintef i Trondheim. OO-Star Wind Floater-konseptet er utviklet av Dr. techn. Olav Olsen.
– Testene har vist at konseptet fungerer som forventet og vi ser frem til å benytte testresultatene til videre kalibrering av analysemodeller og ytterligere optimalisering av konseptet, sier administrerende direktør Olav Weider i Dr.techn. Olav Olsen.
Les også: Vil gjøre det enklere å få på plass havvindturbiner
Metoden som ble brukt heter Real-Time Hybrid testing, som er utviklet ved Sintef Ocean i samarbeid med NTNU.
– Sintef Ocean har utviklet en metode hvor bølger og strøm generes i bølgetanken, mens et sett av vaiere og vinsjer benyttes for å simulere vindlasten på turbinen. Vindlasten beregnes med et anerkjent simuleringsverktøy mens testen pågår og oppdaterer forventet last på turbinen basert på bevegelsen til flyteren, et simulert vindfelt og turbinoppførselen. Dette gir mulighet for å teste et stort antall lastkondisjoner, forklarer Weider.
Bildet viser modellen av den flytende vindmøllen i bølgetanken. Skalaen på modellen er 1:36. Foto: Sintef
Testene inkluderte typiske produksjonskondisjoner, stormkondisjoner og feilmekanismer for turbinen.
– De foreløpige vurderingene av resultatene indikerer at testene stemmer bra med beregningene som er utført, sier direktøren.
Konseptet OO-Star Wind Floater har vært partner i EU-prosjektet Lifes50+ siden 2015.
– Det har hatt stor betydning for oss, ettersom dette har gitt oss finansiering for videreutviklingen og samtidig gitt oss muligheten til å vise at konseptet er godt egnet for større turbiner og et stort antall interessante lokasjoner, forteller Weider.
Han sier de nå jobber med å finne mulige samarbeidspartnere og støttespillere som kan bidra til utviklingen av en fullskala demonstrator både her til lands og globalt.
Les også: Slik vil gründer Magne Tolo installere flytende vindmøller
