Anders Bjartnes Ansvarlig redaktør i Energi og Klima og redaktør for Norsk Klimastiftelses publikasjoner. Har mer enn 25 år bak seg i pressen, blant annet fra VG, DN og Recharge. Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her. De neste par ukene er den gamle vesttyske hovedstaden Bonn arena for FNs årlige klimamøte, COP 23. Foran møtet øker presset mot Tyskland som tross stor vekst og fremgang innen fornybar energi fortsatt har et av de mest skitne kraftsystemene i Europa. «Europe Beyond Coal» er en ny kampanje som nå startes opp – målet er et kullfritt Europa i 2030. Tyskland har syv av de ti mest forurensende kullkraftverkene. En tilsvarende kampanje har oppnådd mye i USA. – Gjestene våre vil være overrasket over hvor avhengige vi er av kull, sier Annalena Baerbock, som er klimatalsperson for De Grønne. Tysklands to ansikter i klimapolitikken er beskrevet hos Politico. Like utenfor Bonn ligger et av de brunkullfyrte kraftverkene som er blant de mest forurensende i Europa. Her er en analyse av kullets fremtid fra Thomson-Reuters. Den nære forbindelsen mellom kullkraft og det øvrige energisystemet, og virkningene for CO2-prisen, gjør at all klima- og energipolitikk påvirkes sterkt av hva som skjer med kullet. Ifølge Thomson-Reuters utgjøres nesten 40 prosent av utslippene innen kvotesystemet av kullkraft. Utfasing av kullet vil derfor føre til lavere CO2-priser, noe som betyr lavere utslippskostnader for industrien – men heller ingen stimulans til å kutte utslipp. Det publiseres mange forhåndssaker før COP23, og vi tar med denne fra Deutsche Welle som forteller om mye aktivitet og initiativ fra globalt næringsliv – og er vinklet på at Donald Trump ikke klarer å drepe klimaavtalen. For sakte, for sent FNs miljøprogram UNEP, som ledes av Erik Solheim, leverer hver høst sin «Emission Gap Report» som gjennomgår hvordan verden ligger an med sikte på å nå klimamålene. Ikke overraskende viser rapporten at det er et stort behov for å akselerere avkarboniseringen av økonomien dersom verden skal komme på kurs mot målene man satte i Paris. Rapporten sier at det trengs mer aktiv innsats både på kort og lang sikt. Utfasing av kull og raskere utbygging av fornybar energi er det som skal til. Men det er muligheter for å få til en raskere omstilling – en av sakene fra ukens rapportslipp er at vekst i investeringene fra privat sektor kan bringe verden på en kurs som samsvarer med klimamålene. Uken er heller ikke uten nyheter innen klimarisiko. Carbon Tracker Initiative har laget en ny analyse som viser hvordan en klimapolitikk i tråd med Paris-målene kan gi stor overkapasitet innen oljeraffinering. Klimaflyktninger Flere titalls millioner mennesker vil bli drevet på flukt de kommende tiårene på grunn av klimaendringer, konkluderer en rapport fra Environmental Justice Foundation som ble sluppet denne uken. «Hvis Europa tror de har et problem med migrasjon i dag… vent 20 år», sier den pensjonerte amerikanske generalen Stephen Cheney. Les omtalen av rapporten i The Guardian. Rapporten viser til at klimaendringer bidro til forspillet til krigen i Syria, der tørke drev 1,5 millioner mennesker inn til landets byer fra 2006-11. Mange av disse manglet pålitelig tilgang til mat, vann og arbeid som gjorde at de kunne sikre sitt utkomme. På den andre siden av jorden varsler New Zealand at det kan bli aktuelt å utstede visum til klimaflyktninger fra øystater i Stillehavet som rammes når klimaet endres og havet stiger. Klima og helse Klimaendringer representerer en stor helsemessig trussel for millioner av mennesker over hele verden, konkluderer en ny analyse som er presentert i det medisinske tidsskriftet Lancet. Dette er et prosjekt hvor Lancet har satt seg fore å presentere data og informasjon som knytter klima og helse sammen – «Tracking progress on health and climate change». Ekstrem hete er i seg selv en helserisiko, men det påvirker også produktiviteten særlig knyttet til manuelt arbeid i mange land i tropene. Klimaendringer påvirker også matproduksjon negativt i deler av verden og bidrar til underernæring der avlingene svikter. Forbi uslippstoppen Skal togradersmålet være innen rekkevidde, må «peak CO2» passeres i mange land og utslippene falle raskt i årene fremover. Carbon Brief har sett på en rapport fra World Resources Institute som viser at utslippstoppen er passert i 49 land som til sammen står for 36 prosent av de globale utslippene. Saken hos Carbon Brief har gode interaktive verktøyer som viser hvilke land som passerte sin topp på ulike tidspunkter, og hvilke land som er forventet å nå sin topp de nærmeste årene. Ved siden av en del vesteuropeiske land var tidligere Sovjet-stater først ute med å passere sin «peak CO2», mens Costa Rica var det første landet utenfor Europa og ex-Sovjet til å oppleve at utslippene vender nedover. Canada, USA og Australia har også passert toppen, mens Sør-Korea og Japan er ventet å komme inn i denne kategorien før 2020. I Kina har utslippene som kjent vært flate de siste par årene, men det er ikke for gitt at det forblir slik. Rapporten fra WRI – og andre rapporter sluppet før Bonn-møtet – er omtalt i denne bloggen fra Greenbiz. Denne artikkelen ble først publisert hos Energi og Klima.