Dagens nyhetsbrev
Tidligere i år har Sysla skrevet om at bruken av kunstig intelligens i kampen mot luseproblemet har gitt gode resultater på oppsiktsvekkende kort tid.
IBMs system for kunstig intelligens og maskinlæring, Watson, kan forutse lakselusen uker før den kommer, og er en del av pilotprosjektet kalt Aqua Cloud.
Og prisen for å teste en Watson-hjerne?
Mellom én til tre millioner. Det fortalte Watson-sjef i IBM Norden, Dagfinn Hovet, under Ocean 2017-konferansen.
– Gjennom Aqua Cloud har vi oppsettet klart. Denne prisen er starten, så kan det utvide omfanget akkurat så mye man vil, sa Hovet til Sysla.
Klyngeleder i NCE Seafood Innovation Cluster, Tanja Hoel, påpekte under konferansen i slutten av november at en av fordelene ved prosjektet er at teknologien åpner for detaljerte lusemålinger ned på merdinivå. Hoel mener det kan bidra til å løse utfordringene som mange i det siste har påpekt med den ferske trafikklysordningen.
Kunstig intelligens skal revolusjonere verden, og 2017 er året den skal få sitt store gjennombrudd, skrev Ole-Erik Vestøl Endrerud, daglig leder og gründer i selskapet Shoreline og PhD-stipendiat ved Cluster on Industrial Asset Management ved Universitetet i Stavanger, i april.
Han påpekte at det er delte meninger om kunstig intelligens, og trakk fram Elon Musk, den kjente sør-afrikanske Paypal, Tesla og Space X gründeren, og Stephen Hawking, den verdenskjente astrofysikeren fra Cambridge, blant dem som mener det kan føre til uante negative konsekvenser.
På den andre siden mener mange at kunstig intelligens kan være løsningen på mange av menneskehetens problemer, og at den vil føre til en enorm velstandsøkning.
Få også med deg:
– Nå høster oljebransjen gevinsten etter de tøffe reduksjonene, forteller Petoro-sjef Grete Moen i den ferske episoden av Sysla Oilcast.
Spillet om offshore-flåten, digitalisering og fremtidens havnæring. Se høydepunktene fra våre Sysla Live-arrangementer i denne romjulskavalkaden.
TTS Group har sikret seg tre nye kontrakter til en samlet ordreverdi på rundt 40 millioner kroner. Det er de to heleide datterselskapene TTS Offshore Solutions AS og TTS NMF GmbH som har vunnet kontraktene.
Flex LNG-fartøyet Flex Endeavour seiler fra verftet på leiekontrakt med tysk energiselskap, tolv år etter at gründerne satset på markedet for flytende naturgass.
Fishguard landet storkontrakt med Statoil. Oppdraget innebærer at Fishguard skal ta ut bunnprøver for biologisk og kjemisk analyse fra installasjonene i Statoils Region 2 i Nordsjøen. (ilaks)
Konkurransemyndigheter skal granske Marine Harvests oppkjøp av Northern Harvest. (ilaks)
Russland dekker nå en tredjedel av Europas gassbehov. Landet frykter ikke konkurransen fra amerikansk flytende naturgass. (DN)
Westcon Group øker sin eierandel i Aquafarm Equipment til 34 prosent. (Finansavisen)
Otto Gregard Tidemand-familien må få opp inntjeningen og verdiene i Stove-selskapene. Om ett år forfaller lån på 38,1 millioner dollar. (Finansavisen)
– Målet vårt var å finne ut om Watson kunne varsle luseoppblomstring to uker frem i tid, helt ned på merdnivå, sier daglig leder i NCE Seafood Innovation Cluster, Tanja Hoel.
Hun snakker ikke om en nyansatt spåmann med et britisk-klingende navn. Nei, oppdrettsnæringens nyeste våpen mot den tilsynelatende uknekkelige lakselusen, er IBMs system for kunstig intelligens.
Fakta
Forlenge
Lukke
Watson
IBMs system for kunstig intelligens og maskinlæring.
Navngitt etter IBM-grunnlegger Thomas J. Watson, som åpnet selskapets forskningsdivisjon i 1945.
Watson kan analysere en rekke ulike datakilder og “forstå” dem basert på avanserte algoritmer.
IBM har frem til nå stort sett markedsført Watson-teknologien mot service-, utdannelse og finanssektoren. Mange mener imidlertid at stadig flere næringer kan utnytte kunstig intelligens i sin virksomhet.
I 2011 ble teknologien lagt merke til av allmennheten, da en versjon av teknologien knuste to av tidenes mestvinnende deltakere i kunnskapsprogrammet Jeopardy på amerikansk TV.
– Kan bidra til å knekke luse-koden
Se nøye på grafen under.
Den blå streken er den faktiske luseoppblomstringen i den angitte tidsperioden.
Den grønne streken er hva Watson spådde kom til å skje, to uker i forveien.
Watson-resultater. Kilde: NCE Seafood Innovation Cluster
– I over ti år har vi jobbet for å få kontroll på luseproblemene i næringen. Det brukes over 15 milliarder kroner årlig på å bekjempe lusen, som uten tvil er næringens største utfordring. Selv etter ti år med forskning og ny teknologi, lar den seg ikke knekke, sier Hoel.
– Er dette løsningen?
– Det er i hvert fall en ny teknologi som kan gi oss helt ny innsikt og forståelse, som kanskje i tur kan føre til at vi får kontroll på problemene, sier klyngelederen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Aqua Cloud
Samarbeidsprosjekt hvor data fra alle de store, norske oppdrettsselskapene samles.
Håpet er at analyse av dataene skal gi bedre forutsetninger for bekjempelse av lakselus.
Lerøy, Marine Harvest, Bremnes Seashore, Grieg Seafood, Salma og Fiskeridirektoratet er blant de som bidrar med data.
Analysen gjøres av IBMs plattform for maskinlæring, Watson.
Pilotprosjektet startet i mars i år, og vurderes utvidet på nyåret.
Oppsiktsvekkende resultater
I mars offentliggjorde NCE Seafood Innovation Cluster (se faktaboks under) sine planer om et stordatasamarbeid. Med på laget hadde de fått alle de store oppdrettselskapene.
Fakta
Forlenge
Lukke
NCE Seafood Innovation Cluster
Verdens største sjømatklynge med medlemmer innenfor hele verdikjeden.
Jobber etter eget utsagn for å skape verdi for eiere, partnere og medlemmer gjennom samarbeid innenfor forskning, innovasjon og entreprenørskap.
Kilde: Seafoodinnovation.no
Siden den gang har prosjektet Aqua Cloud duret og gått. Resultatene du ser over har aldri blitt omtalt i pressen før.
– Resultatene er fullt på høyde med de modeller som eksisterer i dag, som er blitt utviklet over flere tiår. Det som er oppsiktsvekkende med Watson og Aqua Cloud er at vi oppnådde så gode resultatet etter seks ukers bruk, sier Björgólfur Hávarðsson, innovasjonsleder i NCE Seafood Innovation Cluster.
Næringsdrevet prosjekt
Prosjektet møtte kritiske røster i oppstarten.
– Mange mente at dette var forsøkt før, uten hell, forteller klyngeleder Tanja Hoel.
Men hvorfor strandet prosjektene, undret klyngen seg. Det viste seg at mange av de tidligere datainnsamlingsprosjektene sprang ut av prosjekter ledet av ulike forskningsmiljøer. Problemstillingene ble derfor definert av akademia.
Watson-resultater. Kilde: NCE Seafood Innovation Cluster
Med Aqua Cloud-prosjektet ønsket klyngen å løse en utfordring for næringen, på næringens egne premisser.
Tanja Hoel er blant gjestene på Sysla Live 29. november. Mer info og påmelding på ocean2017.no.
– Vi gikk ut og spurte oppdretterne hva de ønsket seg. Svaret var et verktøy som kunne forutse lus, to uker før de kom. Disse resultatene tilsier at vi nå er nære ved å nå det målet, sier Hoel.
– Unikt samarbeid
Lerøy, Marine Harvest, Grieg Seafood, Bremnes Seashore og flere andre, deler andre data fra sine anlegg for å bidra til prosjektet.
– Jeg vil karakterisere det som unikt at så mange store aktører deler data for å oppnå noe sammen, sier Hoel.
Tanja Hoel mener Aqua Cloud-prosjektet (se faktaboks) gir uante muligheter. Foto: Chris Ronald Hermansen
Deler uten innsyn
Dataene maskeres, slik at det ikke skal være mulig for ett selskap å snoke i konkurrentens data. IBMs erfaring med sensitive data var et av de utslagsgivende momentene da klyngen gikk for den amerikanske giganten som leverandør.
– I tillegg hentet vi tidlig inn juridisk bistand for å sjekke at alt gikk riktig for seg. Det har vært et suksesskriterium, sier Hoel.
Foreløpig er Aqua Cloud testet på to lokaliteter.
– På nyåret bestemmer vi oss for veien videre. Jeg ser uante muligheter, avslutter klyngelederen.
Fakta
Forlenge
Lukke
NCE:
NCE står for Norwegian Innovation Clusters
NCE-status er den øverste klyngestatusen som kan oppnås i Norge, og det finnes per i dag 14 klynger med slik status.
NCE-status gis etablerte klynger med et nasjonalt nedslagsfelt, og statusen gis av Innovasjon Norge, SIVA og Norges Forskningsråd.
I Trøndelag og Møre og Romsdal er lakselusnivået i oppdrettsanleggene lavere enn i samme periode i fjor, mens det er noe høyere i Troms, ifølge Mattilsynet.
Samtidig viser Havforskningsinstituttets årlige overvåking av villaks at det var mye lus på utvandrende laksesmolt på Vestlandet, mens det var lite lus på vill laksefisk fra Nordland og nordover.
– Trolig ble laksesmolt fra Hardanger og Sogn og Fjordane hardest rammet av lakselus i år. Her gikk nivåene av lus som ble observert på fisk fra å være lave tidlig i undersøkelsesperioden til høye, og på slutten av sesongen ble det funnet lakselus på all laksesmolt som ble undersøkt her, skriver Havforskningsinstituttet.
I Nord-Norge er jevnt over lite lus på villaksen, opplyser instituttet.
Dette vil sannsynligvis føre til dødelighet for både vill laksesmolt og sjøørret i dette området, melder Havforskningsinstituttet.
– I tillegg til at en del fisk sannsynligvis dør, har lakselus også negative effekter for fisk som blir angrepet men overlever. Den kan for eksempel vokse saktere, få skader på grunn av at lus spiser på den og dermed øker risikoen for infeksjoner. I verste fall dør fisk med store skader fra lus. Siden allmenntilstanden blir redusert kan den også bli lettere bytte for predatorer, sier Ørjan Karlsen som er leder for det nasjonale overvåkingsprogrammet på lakselus i en melding.
Laksesmolten er spesielt utsatt for lakselus om våren.
– Da svømmer den ut fra elvene og mot havet på beitevandring. Siden disse fiskene bare er ca. 20 gram vil de ha problemer med å overleve dersom de får mange lus på seg, sier Karlsen i meldingen.
Årets overvåking av lakselus startet 1. mai, og har i år større omfang enn tidligere. Overvåkingen dekker kysten fra Telemark til Varangerfjorden i Øst-Finnmark.
Overvåkingen gjøres i forbindelse med forventet tidspunkt for utvandringen til laksesmolt. Til nå er det områdene nord til Trøndelag som er undersøkt siden utvandringen starter i de sørnorske elvene og forflytter seg gradvis i tid nordover langs kysten.
Veterinærinstituttet lanserte torsdag smittepresskartet som gir en grafisk framstilling av lusesituasjonen nå og to uker fram i tid. Kartet forteller hvordan tilstanden er i de 13 ulike produksjonsområdene for oppdrett langs kysten.
Teller hver uke
– Verktøyet er ikke veldig finstemt, men vi mener det er veldig mye kraft i så mye lusedata som rapporteres. Oppdretterne teller lus hver uke. Hver torsdag morgen får vi inn dataene fra oppdretterne, og utpå dagen kommer det nye beregninger for denne uken og to uker framover, sier forsker Peder Jansen ved Veterinærinstituttet til NTB.
Beregningene fram i tid er basert på kunnskap om hvordan og hvor lang tid utviklingen tar fra egg til neste generasjons påslag av nye lus. Modellen er utviklet i samarbeid med Norsk Regnesentral og benyttes i dag av Veterinærinstituttet til å vurdere effekten av tiltak mot lakselus.
– Vi regner med at smittepresskartet ikke bare er interessant for oppdrettere og forvaltning. Det er mange i allmuen som er interessert i hvordan det relative smittepresset for lakselus er langs kysten, sier Jansen.
Kalkulator
I tillegg til det generelle smittepresskartet med lakselusvarsel tilbyr også Veterinærinstituttet et mer finstemt dataverktøy for den enkelte oppdretter. Ved å legge inn egne data i lusekalkulatorenkan oppdretterne få en prognose for hvordan luseinfeksjonen vil utvikle seg de kommende tre ukene.
– Prognosen baserer seg på hvor mye lus det er på hver fisk, hvor stor den er, om oppdretteren har sett fastsittende lus og om det brukes rensefisk eller andre tiltak mot lus. I tillegg til disse dataene bruker lusekalkulatoren smittepresstallene som er i det aktuelle området, sier Jansen.
Lakselus representerer i tillegg til rømming fra anleggene den største utfordringen for oppdrettsnæringa. Lusa spiser hud, slim og blod på fisken og holder seg ikke bare på oppdrettslaksen som står i merd. Den tar også knekken på smolt og villaks.
Selskapet hadde en omsetning på 180,3 millioner kroner og et driftsresultat på 87,2 millioner.
– Det er klart, det er et fantastisk resultat, sier daglig leder Hans Ørjan Wenberg til iLaks.
– Bakgrunnen er jo selvfølgelig flere ting, men for vår del er det at vi har hatt god smolt med gode lokaliteter, og flinke folk som har gitt en god produksjon, utdyper Wenberg.
Spesielle naturgitte forhold
Men det er også et naturgitt forhold som gjør at Wenberg Fiskeoppdrett ikke er i samme båt som mange andre oppdrettere.
– Forholdene i fjorden er rent fysisk slik at lusa ikke klarer å formere seg, og at den ikke trives noe særlig godt her, sier Wenberg.
Han ramser opp lavt saltinnhold, nedbørsmengder og strømningene i fjorden blant forutsetningene som gir denne enorme konkurransefordelen.
Faktisk har de ikke måttet foreta en eneste avlusning siden selskapet ble startet på 70-tallet.
Wenberg Fiskeoppdrett har samdrift med Edelfarm og Salten Stamfisk i Skjerstadfjorden i Salten i Nordland. Totalt har de tre selskapene seks konsesjoner – to hver.
– Forholdene i fjorden vår er sannsynligvis unik i verdensmålestokk, og det har jo gjort sitt til at vi nå har det resultatet vi har.
Gode resultater over tid
Gode resultater er samtidig ingen ny opplevelse for Salten-oppdretteren. I 2015 hadde de en omsetning på 101,2 millioner kroner og et driftsresultat på 32,2 millioner. Samme tall for 2014 var henholdsvis 93,3 millioner og 28,6 millioner.
– Forklaringen er mye av det samme som jeg nevnte tidligere. Flinke folk og god produksjon, og ingen lus, sier Wenberg.
– Vil skape noe
Og med gode tider følger god inntekt. Etter jubelåret tas det ut 30 millioner kroner i utbytte av selskapets aksjonærer, opp fra 15 millioner begge de foregående årene.
– Det er selvfølgelig hyggelig for oss. Men først og fremst skal disse pengene investeres i mitt og broren mins investeringsselskap. Gjennom dette har vi en del forskjellige prosjekter som vi holder i, også utenfor oppdretten.
Suksessoppdretteren vil ennå ikke utdype så mye om hvilke prosjekter de investerer i.
– Vi har flere ting på gang som er i startfasen. Hovedpoenget er at det skal brukes til å skape noe nytt, det er det vi prøver å gjøre, avslutter Wenberg.
