Kategoriarkiv: bærekraft
Da to sjømenn døde på ett år, ringte direktørene i rederiet til alle kapteinene
I februar 2015 omkom et medlem av besetningen på offshorefartøyet «Skandi Skansen» fra rederiet DOF ved kai i Stavanger.
Knappe fem måneder seinere ble ankerhåndteringsfartøyet «Skandi Pacific» rammet av uvær på jobb utenfor kysten av Australia. I arbeidet med å sikre last om bord, omkom en annen DOF-sjømann.
Hjemme på kontorene til DOF i Austevoll og Bergen satte ulykkene fart i arbeidet med å sikre seg mot at noe liknende skulle skje igjen.
Ringte til alle kapteinene
– Det var en traumatisk opplevelse. Ulykkene hadde helt egne årsaker, men vi ville gå gjennom alt. Ikke bare det som handlet om årsakene til de enkelte ulykkene, sier Stig Clementsen, som er direktør i DOF med ansvar for bærekraft og sikkerhet, til Bergens Tidende.
Etter ulykkene satte Clementsen seg ned sammen med toppsjefen i selskapet, Mons Aase, og ringte til hver eneste kaptein i selskapet.
– Vi spurte: Hva kan vi hjelpe med? Vi måtte finne ut om vi gjorde noen strukturelle feil, forklarer han.
Eneste fra oljeservice på listen
Sammen med Marianne Møgster har de nettopp fulgt oss opp på broen til «Skandi Vega» som ligger ved Skoltegrunnskaien i Bergen. Økonomisk sett er det fortsatt tøffe tider for offshorerederiet.
Familien Møgster har måttet se aksjekursen til selskapet de kontrollerer falle mer enn 20 prosent siste året.
Fakta
Forlenge
Lukke
Rådgivningsselskapet The Governance Group og kommunikasjonsbyrået BCW har sett på hvordan de 100 største selskapene på Oslo Børs kommuniserer om bærekraft, klimarisiko og FNs bærekraftsmål.
En bærekraftsrapport er gjerne det konkrete «beviset» på at en bedrift arbeider systematisk med miljø-,
samfunns- eller styringsmessige forhold.
De siste årene er det blitt klart at slike «ikke-finansielle» forhold har finansielle konsekvenser: Eksempelvis er det en sammenheng mellom selskapers håndtering av klimautslipp og avkastning over tid.
De ti beste bærekraftsrapportene var ifølge kåringen i år laget av (rangert rekkefølge): Equinor, Marine Harvest, DNB, Norsk Hydro, Storebrand, DOF, Telenor, Borregaard, Yara og Orkla.
Kilde: «Bærekraft på børs»
Men til tross for et krevende marked er Marianne Møgster svært fornøyd med at selskapet i oktober ble kåret til et av børsens flinkeste på å rapportere om bærekraft.
– Vi er det minste selskapet på topp ti, og det eneste fra oljeservicesektoren. Vi er utrolig stolte, sier hun.
STOLT: Marianne Møgster er datter av grunnlegger Helge Møgster, og er i dag aktivt med i driften av selskapet. Foto: Rune Sævig
– Viktigere for banker og investorer
Selv om dødsulykkene var med på å intensivere arbeidet, påpeker Stig Clementsen at dette handler om mye mer enn tradisjonelt sikkerhetsarbeid og påvirkning på det ytre miljøet (se fakta). Arbeidet var allerede i gang da ulykkene skjedde.
– Vi ser at dette med bærekraft blir mer og mer viktig også for banker og investorer. Vi opplever stadig å bli etterspurt dokumentasjon på det arbeidet vi gjør på området. Også i anbudsforespørsler, sier han.
Ingen dødsulykker siden 2015
Clementsen understreker at mange i bransjen har strenge regler for oppførsel og rutiner om bord på skipene, men at nye regler ikke nødvendigvis alltid er løsningen.
– Vi ser at når vi har en sterkere sikkerhetskultur blant de ansatte, kan vi ta bort ensidig vekt på regler. Vi pleier å si at grunnregelen er at alle skal spørre seg fem ting: Er dette sikkert? Er dette lovlig? Reflekter det våre verdier? Setter jeg et godt eksempel? Og er dette noe jeg kan snakke om rundt middagsbordet hjemme?
Han mener litt av suksessen de har opplevd de siste årene skyldes at alle ansatte får samme opplæring, enten de er fast ansatte, deltidsansatte eller innleide konsulenter.
– Og så arbeider vi i et globalt marked, og hos oss er det en selvfølge at de ansatte kan organisere seg i fagforbund. Det er ikke en selvfølge for alle andre i vår bransje, sier han.
Siden dødsulykkene i 2015 har antallet alvorlige hendelser falt, og det har ikke vært nye dødsulykker.
– Det er blitt mye viktigere
Lars Jacob Tynes Pedersen er leder senter for etikk og økonomi ved NHH. Han påpeker at det har skjedd mye med bærekraftsrapporteringen i næringslivet de siste årene.
– For ti år siden hadde selskapene gjerne en nettside med fine bilder, men i dag er denne typen rapportering blitt mye viktigere. Dette er absolutt forretningsrelevant. For både banker og investorer handler dette om en risiko som de vil se at selskapene håndterer, sier han.
Han påpeker at noen er flinkere på dette enn andre, og etter å ha tatt en rask kikk på DOFs rapport, synes han den ser grundig ut.
– Dette later til å være gjort etter alle kunstens regler. De følger globale standarder, og det er viktig. Det som i tillegg kjennetegner de som er flinkest, er at det er en rød tråd fra rapportene til hvordan de bygger strategier i selskapet. Mitt inntrykk er at DOF gjør dette, sier han.
– Få inntekter å hente på et dødt hav
Norge skal være hovedsamarbeidsland når FNs næringslivsinitiativ Global Compact skal utarbeide en egen handlingsplan for havet.
Fakta
Global
FNs næringslivsinitiativ “Global Compact” er verdens største initiativ for næringslivets samfunnsansvar med mer enn 12.000 deltakere, inkludert 9500 bedrifter fra 160 land.
Hvis en bedrift slutter seg til Global Compact-samarbeidet betyr det at man gjør sitt beste for å drive sin bedrift i tråd med de 10 prinsippene.
Bedriftene får tilgang på kunnskap og hjelpemidler som er nyttige i arbeidet med samfunnsansvar. Bedriftene får anledning til å møtes, dele erfaringer og diskutere utfordringer og løsninger.
– Olje, fiskeri og maritim næring står for over 200 000 arbeidsplasser i Norge og de skaper verdier for 500 milliarder kroner årlig. Men det er få inntekter og enda færre forretningsideer å hente fra et dødt hav. Derfor er det så viktig at vi samarbeider internasjonalt om å ta være på havet, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).
Den globale havplanen som skal utarbeides har fått navnet «The Business Action Platform for Oceans».
Det er ikke klart hvor mye penger som skal brukes på dette. Isaksen fastslår imidlertid at Norge skal være hovedsponsor, og at det er privat næringsliv som skal stå for brorparten av finansieringen.
– Her er det viktig at vi spiller på lag med næringslivet. Derfor er det utrolig positivt at norske havbedrifter går foran, sier Røe Isaksen under lanseringen torsdag i Cermaq sine lokaler i Oslo.
OECD har anslått at verdiskapingen fra havbaserte næringer kan dobles til en verdi av 3.000 milliarder dollar (altså over 23.000 milliarder kroner) i årene fremover mot 2030. Og OECD forventer at sysselsettingen i havøkonomien kan øke med 20 prosent i samme periode. Det skriver E24.
Mer enn 70 prosent av Norges eksportinntekter hentes fra havet. Det fremkommer blant annet i rapporten «Norsk havøkonomi mot 2050» som SINTEF la frem i fjor.
Statoil mener umiddelbare tiltak trengs
Oljeselskapet har i dag lansert sin syvende Energy Perspectives-rapport. Her kommer det frem at Statoil venter betydelige endringer i energimiksen.
– Vi mener at det er mulig å oppnå utslippsreduksjoner som er i tråd med togradersmålet, men det vil kreve umiddelbare tiltak og koordinert global innsats. Vi bør ikke undervurdere de endringene som er nødvendig innenfor energieffektivitet, energimiks og forbrukeratferd. Dessverre ser vi i dag mange faktorer som motvirker en slik endring, sier sjeføkonom i Statoil, Eirik Wærness i en melding.
Tre scenarier
Statoil beskriver tre ulike scenarier i rapporten.
Reform: Utgangspunktet er de nasjonale klimaforpliktelsene i Paris-avtalen (COP21). Scenariet legger gradvis større vekt på en markedsdrevet utvikling i de globale energimarkedene, der politikk spiller en støttende rolle.
Renewal: Et ambisiøst og svært utfordrende scenario, som tar utgangspunkt i hva som skal til og viser hvordan vi kan nå en utviklingsbane for energirelaterte utslipp i tråd med togradersmålet.
Rivalry: En framtid som er påvirket av geopolitiske og økonomiske konflikter og større regionale forskjeller, både med tanke på økonomisk utvikling og endring i energisystemene.
Bærekraftig retning
I scenariet som er i samsvar med togradersmålet reduseres oljeandelen fra 31 til 23 prosent, mens gass holder seg på rundt 20 prosent.
– Dersom vi ikke klarer å endre verdens energisystemer, vil det ha negativ påvirkning på hele verden og alle deler av samfunnet. Vi støtter en utvikling der verden beveger seg i en bærekraftig retning, der klimamål nås sammen med andre viktige mål FN har fastsatt for en bærekraftig utvikling, sier Statoils konsernsjef Eldar Sætre i meldingen.
Etterspørselen etter olje ventes å øke inn på 2020-tallet. Avhengig av scenario, varierer etterspørselen etter olje i 2050 fra under 65 til over 120 millioner fat per dag, sammenlignet med rundt 97 i dag.
Investeringer i olje og gass
Uavhengig av scenario vil det ifølge Statoil fortsatt være behov for store investeringer i olje og gass, på grunn av en naturlig nedgang i forsyningen fra dagens felt. I Renewal-scenariet vil oljeforsyningen i 2050 fra nye reserver, som ikke er i produksjon i dag, være 15-25 ganger høyere enn dagens produksjon i Norge.
– Elektriske biler og ladbare hybridbiler kan utgjøre rundt 90 prosent av privatbilene i 2050, og effektiviteten vil være mye høyere enn i dag. Men økning i tungtransport og sjøtransport, en voksende luftfartsnæring og petrokjemisk industri, bidrar til at etterspørselen etter olje ligger over 60 millioner fat per dag, sier Wærness.
