Det var like etter den store oljekrisa på 1970-talet, og krise i norsk verftsindustri. Det var også tilfelle på Stord. I tillegg vart det beslutta at Statfjord B-bygginga ikkje skulle til Stord Verft, noko som førte til massepermitteringar og nokre av dei verste kriseåra i verftet si historie, skriv Stord24.
For å motvirke krisa bestemte norske styresmakter seg for å leite opp oljeprosjekt i U-land, og tilby gunstige lånevilkår mot at landa kjøpte tenester frå norske verft. Dette førte til utbygginga av Sèmè-oljefeltet i Benin i Vest-Afrika.
Redning for arbeidarane på Stord
Dette gav etter kvart arbeid til Stord. I 1981 fekk Stord Verft i oppdrag av Saga Petroleum å byggje den einaste «jack-up-riggen» som har vore bygd på Stord: «Amazone».
Ein kjærkomen kontrakt på nær 200 millionar kroner, som gav arbeid til alle dei 1600 tilsette ved verftet.
Men plattformavtala med Norge skulle ikkje vise seg å vere ein god avtale for Benin. Feltet hadde avgrensa inntening, og det meste av inntektene forsvann i renter og avdrag for norske lån. Etter 1998 har det ikkje blitt tappa olje frå feltet.
Det er tydelege oljelekkasjar på riggane i Benin. Foto: Seme Oil Field Project
Tikkande miljøbombe
Men ein fersk FN-rapport sender no mørke skyer over det norskutvikla oljefeltet i Benin. Feltet har ikkje vore i drift på 20 år, og plattformane står framleis og rustar i havet. Dette kjem fram i den nyaste utgåva av Bistandsaktuelt.
Presidenten i det fattige afrikanske landet meiner Norge har eit ansvar for å stanse det han omtalar som ein «tikkande miljøbombe». Det vert frykta omfattande lekkasjer frå oljeledningane frå dei ti oljebrønnane.
– Eit utslepp vil vere svært alvorleg for lokalsamfunn og deira livsgrunnlag langs heile Benins kystline. Plattformane bør fjernast på den eine eller andre måten. Jo før det skjer, jo billegare, seier Muralee Thummarukudy til Bistandsaktuelt, som har skrive den ferske FN-rapporten.
Norske styresmakter har derimot gjentekne gonger avvist landet sitt ønske om hjelp til å rydde opp.
Norge skal være hovedsamarbeidsland når FNs næringslivsinitiativ Global Compact skal utarbeide en egen handlingsplan for havet.
Fakta
Global
FNs næringslivsinitiativ “Global Compact” er verdens største initiativ for næringslivets samfunnsansvar med mer enn 12.000 deltakere, inkludert 9500 bedrifter fra 160 land.
Hvis en bedrift slutter seg til Global Compact-samarbeidet betyr det at man gjør sitt beste for å drive sin bedrift i tråd med de 10 prinsippene.
Bedriftene får tilgang på kunnskap og hjelpemidler som er nyttige i arbeidet med samfunnsansvar. Bedriftene får anledning til å møtes, dele erfaringer og diskutere utfordringer og løsninger.
– Olje, fiskeri og maritim næring står for over 200 000 arbeidsplasser i Norge og de skaper verdier for 500 milliarder kroner årlig. Men det er få inntekter og enda færre forretningsideer å hente fra et dødt hav. Derfor er det så viktig at vi samarbeider internasjonalt om å ta være på havet, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).
Den globale havplanen som skal utarbeides har fått navnet «The Business Action Platform for Oceans».
Det er ikke klart hvor mye penger som skal brukes på dette. Isaksen fastslår imidlertid at Norge skal være hovedsponsor, og at det er privat næringsliv som skal stå for brorparten av finansieringen.
– Her er det viktig at vi spiller på lag med næringslivet. Derfor er det utrolig positivt at norske havbedrifter går foran, sier Røe Isaksen under lanseringen torsdag i Cermaq sine lokaler i Oslo.
OECD har anslått at verdiskapingen fra havbaserte næringer kan dobles til en verdi av 3.000 milliarder dollar (altså over 23.000 milliarder kroner) i årene fremover mot 2030. Og OECD forventer at sysselsettingen i havøkonomien kan øke med 20 prosent i samme periode. Det skriver E24.
Mer enn 70 prosent av Norges eksportinntekter hentes fra havet. Det fremkommer blant annet i rapporten «Norsk havøkonomi mot 2050» som SINTEF la frem i fjor.
FNs klimamål kan ryke selv om det ikke blir funnet ett eneste nytt olje-, gass- eller kullfelt i hele verden.
Innlegget Forsker: – Ingen nye oljefelt hvis klimamålene skal nås dukket først opp på Petro.no.
Utkastet til ny klimaavtale, som etter planen skulle vedtas i Paris fredag, vil ikke bli vedtatt før i morgen.
Innlegget Klimaavtale blir vedtatt lørdag dukket først opp på Petro.no.
Det er fortsatt mulig å nå det globale togradersmålet konkluderer en ny rapport fra FN sin klimakonvensjon.
Innlegget Optimistisk FN-rapport om klimautslipp dukket først opp på Petro.no.
FN-klimasjef mener privat sektor må få beskjed fra klimatoppmøtet om at grønn omstilling skal gjennomføres. Men hun kritiserer ikke Norges oljesatsing.
Innlegget FN-klimasjef gir grønt lys til Norges oljesatsing dukket først opp på Petro.no.
