Inge Bertil Straume frå skipskonsulentselskapet Skipsteknisk meiner konkurransen tvingar fram ei utvikling der fiskebåtane blir utstyrt for å fiske med mange ulike reiskap.
Det handlar om økonomi og å få utnytta kapasiteten i flåten i det sesongbaserte norske fisket. Då er få reiskapstypar på kvart farty ikkje vegen å gå.
Skipsteknisk er allereie i gang med å utvikle såkalla fleirbruksskip.
Inge Bertil Straume i Skipsteknisk. Foto: Ogne Øyehaug
– Vi jobbar med ei veldig ressursterk reiargruppe, seier Straume til Nett.no.
Utvikling er i gang
Utviklinga i retning fleirbruksskip er alt i gang, sa Straume på konferansen «Framtidas fiskebåt» under Blue Fish 2017-messa i Ålesund nyleg.
– Ikkje alle likar det, men eg trur det kjem, seier Straume.
Politisk problem
Mykje av teknologien for å utstyre fiskebåtane med fleire reiskapstypar er alt på plass.
For politikarane kan det imidlertid bli ei hovudpine, sidan fordelinga av fiskekvotene blant anna er fordelt melom ulike fartytyper, der det er regulert kva båtane i kvar gruppe kan fiske med og etter.
Framveksten av fleirbruksfarty kan difor utfordre dagens kvotereguleringar.
Meir automatisering, nye yrke
Straume ventar at automatisering av arbeidet ombord på ei fiskebåt berre vil halde fram, og at det blir færre folk ombord.
Men arbeidsplassane på sjøen vil ikkje forsvinne, sjølv om det kan bli færre av dei.
– Det blir folk i sentrum av alle operasjonar, seier Straume.
Krava til kva folk skal kunne kan imidlertid endre seg med automatiseringa, der ekspertar på automasjon og programmering blir etterspurt.
Men større utnytting av restråstoff blir også folk som kan kjemiprosess og har bioteknologi-kunnskap aktuelle ombord.
Ventar på revolusjon
Enn så lenge er vil diesel vere drivstoffet for fiskeflåten, meiner Straume. LNG har så langt ikke vore ein suksess. Utstyr, skip og motorar blir stadig meir effektive, men det er snakk om mange små steg og ingen store endringar.
– Det vi ventar på er ein revolusjon innan energibærarar, seier Straume.
Han trur det kan ta lang tid før revolusjonen kjem, men peikar på to alternativ som allereie er under utvikling; hydrogen og saltvatn. Hydrogen blir brukt i brenselceller som lagar elektrisitet. Energi kan også hentes ut fra saltvannløsninger gjennom såkalt nanoflow-celle – et lite saltkraftverk.
Med sine 21 meter blir det den hittil hittil største fiskebåten som skal bruke batteri til framdrift, ifølge en pressemelding.
Den dieselelektriske batterihybriden skal kunne reduseree drivstofforbruket med 25 prosent og kutte årlig CO2-utslipp med 200 tonn.
Sparer miljø og kostnader
Garnbåten er tegnet av Marin Design AS og bygges for rederiet Hans Angelsen og Sønner i Lofoten.
– Samarbeidet med rederiet har vært en viktig forutsetning for utviklingen av den dieselelektriske batterihybriden. De er motiverte for å tenke nytt og innovativt for å spare miljø og redusere driftskostnadene, sier Torfinn Hansvik, teknisk sjef i Moen Marin i meldingen.
Helt stille
Båten skal gå på batteri ved operasjoner hvor dieselmotoren har lavest virkningsgrad, som ved haling av garn. Ved steaming og garnsetting vil båten kjøre dieselelektrisk.
– Det har også vært en motivasjon for oss å redusere støyen om bord. Båten vil gå på batterier når vi fisker, produserer og ligger stille på feltet. Dette tror vi blir ufattelig bra, sier Øystein Angelsen.
Batteriet kan lades både under gange og med strøm fra land, når fartøyet ligger til kai. Enova har bidratt med 2,7 millioner kroner til utviklingen av den nye batterihybriden.
Minst 7000 mindre yrkesfartøy må fra lørdag ha dokumentasjon i orden.
– Vi har vært tydelig på at 1. juli er fristen for å ha sikkerhetssystemene på plass, sier Geirmund Eikje, underdirektør i Sjøfartsdirektoratet.
For å hindre at de samme feilene gang på gang førte til nye ulykker på mindre skip, foreslo Sjøfartsdirektoratet i høst strengere krav til sikkerhetsstyring. Ved årskiftet ble forslaget innført og fra juli er det ingen vei utenom.
Nå må alle næringsfartøy ha systemer for sikkerhetsstyring på plass. Dersom sikkerhetsrutinene ikke kan dokumenteres, risikerer skipperen å seile ulovlig.
Det vil kunne bli uanmeldte tilsyn for å se at alt er i orden. Men i første omgang er det ikke snakk om andre sanksjoner enn pålegg om å få prosessen ferdig.
– Påleggsfristen vil differensiere etter hva inspektørene finner. De som ikke har løftet en finger for å komme i gang, vil få en kortere frist enn de som har begynt å få systemene på plass. Nå har alle hatt en halvt år på seg, så det er en forventing om at de bør ha begynt.
Sjøfartsdirektoratet har godkjent 16 private foretak til å utføre tilsyn. Disse er sentrale for kontroll om kravene oppfylles på fiskefartøy og lasteskip under 15 meter.
Fakta
Forlenge
Lukke
Sikkerhetsstyringssystem for mindre skip
«Forskrift om sikkerhetsstyring for mindre lasteskip, passasjerskip og fiskefartøy mv» ble innført fra 1. januar 2017, og trer i kraft 1. juli 2017.
Ifølge Sjøfartsdirektoratet er det registrert totalt 5342 aktive fiskefartøy og 1900 aktive lasteskip under 500 bruttotonn. Forslaget vil også omfatte 264 passasjerfartøy og 29 fritidsfartøy over 24 meter.
Med utgangspunkt i skipssikkerhetsloven skal rederi med fartøy under 500 bruttotonn etablere, implementere og videreutvikle et dokumenterbart sikkerhetsstyringssystem.
Formålet er at rederiet lettere skal vurdere risiko og følge opp daglige kontrollrutiner, for å ivareta sikkerheten.
Veileder kan både lastes ned hos Sjøfartsdirektoratet og på www.yrkesfisker.no.
Enkel håndtering
Formålet er å ivareta sikkerheten til sjøs.
Fra nå gjelder kravet for laste- og fiskefartøy under 500 bruttotonn, mindre passasjer- og rorskip, samt utenlandske skip som opererer i norsk territorialfarvann.
– Før båten settes i operasjon må systemet på plass. Men dette skal være systemer tilpasset den enkelte båten. En liten sjark med en mann trenger ikke hyllemeter med permer. Dette skal være lett håndterbart.
Sjøfartsdirektoratet håper dette gir utslag i ulykkestatistikken.
– Det er fortsatt altfor mange ulykker blant sjøfolk. Spesielt på små fiskebåter. Dette vil vi til livs, og håper noen enkle knagger for økt sikkerhetsfokus fanger opp farer som kan unngås. Men vi er likevel spent på hvordan dette vil påvirke holdningen til sikkerhet om bord, påpeker Eikje.
Vil bistå
Dokumenteringen av rutiner skal hindre personskader, tap av menneskeliv og unngå skade på miljø og materielle verdier.
Rederiorganisasjonen Kystrederiene har lansert en pakkeløsning som skal hjelpe rederiene som seiler langs kysten. Også andre aktører som NTS Management har utviklet en pakke som inkluderer beredskap, opplæring, avviksbehandling og vedlikehold, som enkelt skal kunne implementeres.
Kystrederiene har 130 medlemsfartøyer som må forholde seg til nye regler, men henvender seg nå til alle små yrkesbåter.
– Noen har dette på plass allerede, mens andre ikke har det. Gjennom vårt datterselskap Nautilus Sjø har vi lang erfaring med implementering av sikkerhetsstyringsystem, så det blir spennende å se hvor mange som vil benytte seg av tilbudet, sier næringspolitisk rådgiver Kenneth Erdal i Kystrederiene.
– Vi har ikke opplevd noe rush enda.
– I strategien er det tatt høyde for at fiskeflåten skal starte med å ta i bruk bærekraftig biodiesel eller andre miljøvennlige energibærere.
– Biodiesel er i dag vesentlig dyrere enn tradisjonelt drivstoff, og Fiskebåt håper at det planlagte CO2-fondet for næringslivet kan stimulere til raskere innfasing av biodiesel i fiskeflåten, sier Jan Ivar Maråk, assisterende direktør i interesseorganisasjonen Fiskebåt, til nett.no.
Klimaveikart
Det er nå laget et eget klimaveikart skal hjelpe fiskeflåten med å redusere utslippene av klimagasser. Målet er at fiskeflåten skal ta sin del av forpliktelsene etter Paris-avtalen.
Norge har forpliktet seg til å redusere utslippene av klimagasser med minst 40 prosent innen 2030, sammenlignet med 2005. Fiskeflåten skal gjøre sitt for å nå målene.
– Fiskeflåten har et godt utgangspunkt. Vi har allerede gjennomført betydelige reduksjoner i utslippene av klimagasser, til tross for at fiskeaktiviteten har holdt seg minst like stor.
– Dette skal likevel ikke bli noen sovepute. Vi jobber derfor hver dag for å finne løsninger slik at utslippene fra fiskeflåten kan gå ytterligere ned, sier Maråk i en pressemelding.
Bedre redskaper
Det er Svein Thompson i Stakehoder som har utarbeidet klimastrategien for fiskeflåten på oppdrag for Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, FHF.
I rapporten blir det vist til flere tiltak som kan være med å redusere utslippene av klimagasser. Noen nøkkelord er mer energieffektiv teknologi, fartøy, bedre redskaper og smartere fiske og mer miljøvennlig drivstoff.
I tillegg til bruk av biodiesel, blir det blant annet sett på batteridrift, hydrogen brenselceller og naturgass.
– Vi har allerede planene klare for å følge opp det som kommer fram i rapporten. Et av tiltakene er at vi har gått inn som partner og piloteier i Grønt Kystfartsprogram, der målet er å utvikle mer miljøvennlige fiskebåter, sier Maråk.
Du kan lese hele strategien her.
