Hurtigruten vurderer ulike flaggstater for minst fire av sine skip, skriver Klassekampen. Fra 1. januar 2021 kan rederiets skip seile under utenlandske flagg, selv om de er på ekspedisjonscruise i norske farvann.
Les også: Hurtigruten bryter regelverket på nytt. Får gjennomføre omstridte seilinger.
Kommunikasjonsrådgiver Hanne Taalesen i Hurtigruten understreker at rederiet er norsk og at de ønsker å seile under norsk flagg.
– Men samtidig vil vi måtte forholde oss til gjeldende lover og regler, både her og andre steder i verden hvor vi seiler, og vi opererer i en sterk internasjonal konkurranse. Det er i dag ikke tatt noen avgjørelser når det gjelder en eventuell utflagging, sier Taalesen til avisen.
Les også: Sjømannsforbundet: – Hurtigrutens jomfrutur vil bryte loven
Hurtigrutens nyeste fartøy Roald Amundsen som ble tatt i bruk i sommer, har norske 15 offiserer og et mannskap på 70–80 personer fra Filippinene. Også fartøyet Fram har norske offiserer og utenlandsk besetning. Ifølge Klassekampen kan det også bli slik på fire andre skip.
Les også: Stoppet utflagging etter press fra Statnett
Hovedtillitsvalgt Jørn Lorentzen i Norsk Sjømannsforbund sier at deres hovedkrav er at fartøy som opererer i norske farvann, skal ha Norge som flaggstat og norsk som språk og må følge norske lønns- og arbeidsvilkår.
– Du må stenge pumpa først.
En oljebrønn på Ivar Aasen-plattformen, 175 kilometer vest for Karmøy, skal åpnes opp igjen. Det gjelder å få oljen til å flyte så fort som mulig, så plattformen produserer så mye av tiden som mulig.
Positive til fjernstyring
To personer sitter foran en rekke skjermer. Bak dem viser en annen skjerm et bilde av et helt identisk rom. En mann i kjeledress kommer inn i bildet, diskuterer litt med de to, og forsvinner ut igjen.
Kjeledressmannen som akkurat forsvant, befinner seg ute i Nordsjøen, på Ivar Aasen-feltet, omgitt av stål og rør, og med havet under seg.
De to andre sitter på Aker BPs kontor, midt i Trondheim sentrum. Her, fra kontrollrommet, styrer de produksjonen på plattformen mange hundre kilometer unna.
Offshoreerfaring
Sveinung Hundsnes jobbet offshore før. Han trivdes der. Han trives også med å styre en plattform fra land – og kunne gå gjennom sentrumsgatene de få hundre meterne hjem til leiligheten når åttetimersskiftet er ferdig.
– Det fungerer fint med kontrollrom på land. En utfordring er at du kan miste nærheten til anlegget. Men folk er positive så langt.
Ut fra jobb, gjennom noen sentrumsgater i Trondheim og så er Sveinung Hundsnes hjemme i leiligheten. Selv om komplekset kan minne litt om et flotell – flytende hotell som brukes for å huse offshorearbeidere – er det ikke langt til brostein, puber og parker. Foto: Marie von Krogh
Kursinstruktør Jon Stavem viser hvordan en drone kan styres med hånden. Økt bruk av droner er noe Aker BP planlegger – blant annet til maling av plattformer. Foto: Marie von Krogh
Omstridt ordning
Da oljefeltet Ivar Aasen startet produksjonen julaften 2016, var det med to identiske kontrollrom – et på plattformen og et i Trondheim. Planen var at kontrollrommet på land etter hvert skulle ta over, og at plattformen dermed skulle bli den første bemannede plattformen på norsk sokkel som er styrt fra land.
Ordningen har vært omstridt. Da BP åpnet kontrollrom på Forus for Valhall-feltet sør i Nordsjøen i 2012 – BP Norge fusjonerte senere med Det norske og dannet Aker BP – var det til sterke reaksjoner fra ansatte og tillitsvalgte.
–?Styringen av brønner kan handle om liv eller død. Da skal de som bestemmer, også være der ute. Skal du sette kolleger i fare, er det mye bedre om du selv er med, sa daværende forbundsleder Leif Sande til Aftenbladet.
I motsetning til Valhall-feltet, hvor kontrollrommet offshore var bemannet, har kontrollrommet på Ivar Aasen-feltet stått tomt siden 16. januar, da styringen ble tatt over fra Trondheim torg.
Kjappere produksjon, mer penger
Etter snart ni måneder med landstyring er Gudmund Evju, Aker BPs direktør for Ivar Aasen-feltet, ikke i tvil om at det har vært svært vellykket.
– Produksjonen har økt. Dette skyldes det tette samarbeidet mellom produksjonsstyrer og de som sitter i kontrollrommet. Nå kan operatørene på kontrollrommet raskt rådføre seg med ingeniørene som sitter på nabokontorene. Det blir viktig for oss framover at vi må kunne dokumentere effektene av å ha kontrollrommet på land, og jeg er ikke i tvil om at det har vært en suksess. Vi klarer å øke oppetiden, altså i hvor stor grad plattformen produserer. Nå er den uplanlagte nedetiden på mindre enn én prosent, sier Evju.
Og slikt blir det penger av. Evju tar et kjapt regnestykke – og viser til at med en raskere oppstart av brønner etter nedstengning, som Aker BP mener de får til med kontrollrom på land, kan produksjonen øke med 6–7000 fat mer. Det vil gi over tre millioner kroner i økte inntekter, viser Aker BP til.
Alle ansatte i Aker BP må gjennom digital opplæring og ta «digitalt førerkort». Da inngår dronekjøring. Direktør Gudmund Evju på Ivar Aasen-feltet styrer, mens Nina Moi Vigdenes, rådgiver for Aker BP-sjef Karl Johnny Hersvik, må dukke. Foto: Marie von Krogh
Første steg
Evju tvilte egentlig ikke i tvil på at løsningen skulle fungere teknisk. Han innså at det avgjørende ville være å få de ansatte med på endringen.
– Nøkkelen var å involvere dem i hele prosessen. Vi har jobbet tett med de ansatte, tillitsvalgte og verneombud hele veien. For oss har det viktigste vært at sikkerheten ute på plattformen skal være minst like god med kontrollrom på land, sier Evju.
For Evju og Aker BP er Ivar Aasen-plattformen imidlertid bare en begynnelse. Oljeselskapet satser hardt på digitalisering – alle ansatte må i høst gå gjennom kursing og få «digitalt førerkort» – og tror det kan være mye mer å hente.
Digitalisering av oljenæringen har vært tema i en tidligere episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:
– Foreløpig skraper vi bare i overflaten. Det vi gjør på Ivar Aasen-feltet er bare starten på en reise. Vi har også begynt å dele data med leverandører, for eksempel på pumper, så de kan overvåke sitt utstyr, optimalisere sitt desgin og gi oss varsel dersom noe feil er i ferd med å skje. Målet på sikt er at vi skal ha plattformer uten folk om bord – og uten utslipp til verken sjø eller luft, sier Evju.
Nå er det imidlertid klart at Aker BP kan bli politianmeldt av Miljødirektoratet – for for store utslipp både til sjø og luft på Ivar Aasen.
Talsperson Ole-Johan Faret i Aker BP legger ikke skjul på at selskapet har sluppet ut mer enn det hadde tillatelse til – men understreker også at alle faktiske utslipp er løpende rapportert til myndighetene og at en oppdatert søknad ble sendt til Miljødirektoratet i juli.
– Vi igangsatte en intern granskning umiddelbart da dette ble kjent, og resultatet er ventet innen relativt kort tid. I tillegg engasjerte vi en ekstern part som skal studere mulige miljøkonsekvenser av utslippene, sier Faret.
Han viser til at utslippstillatelsen for Ivar Aasen-feltet var basert på estimater.
– Etter at Ivar Aasen kom i produksjon, viste det seg å være et økt behov for å bruke ulike virkestoffer, blant annet et vaskemiddel for fjerning av alger og bakterier i sjøvannsanlegget. Det er essensielt for å opprettholde vanninjeksjon, som er helt nødvendig for å kunne produsere fra feltet. Da vi i løpet av første produksjonsår så at behovet for bruk av noen kjemikalier var større enn vi antok før oppstart – og rapporterte dette inn til myndighetene – ble det ikke innsendt oppdatert utslippssøknad med de reelle volumene i rett tid. Ny søknad med oppdaterte beregninger for utslipp ble først sendt sommeren 2019. Denne søknaden skulle vært sendt mye tidligere. Dette beklager vi!
– Når dere vurderer kontrollrommet på land, blir det da også vurdert om disse utslippene kan relateres til at denne ordningen?
– Det er ikke noen kobling mellom lokasjon til kontrollrom og funnene i rapporten fra Miljødirektoratet, sier Faret.
Les også portrettintervju med Aker BP-sjef Karl Johnny Hersvik: Nerden som vil endre oljebransjen
Subsea 7 melder i dag at selskapet har vunnet to kontrakter som tilsammen klassifiseres som en såkalt «sizeable contract», hvor verdien er et sted mellom 50 og 150 millioner dollar.
Kontraktene er tildelt av BP Exploration og gjelder arbeid på Azeri Central East-prosjektet i Azeri-Chirag-Deepwater Gunashli-feltet i det Kaspiske hav.
Arbeidet består av ingeniørarbeid og konstruksjon av subsea-strukturer og transport og installasjon av «spools».
I tillegg skal selskapet plassere en 18.500 tonn tung «topside» over en 16.200 tong stålplattform. Arbeidet er forventet å gå over to år fra 2021.
– Dette prosjektet reflekterer vårt lange samarbeid og tidlige engasjement med BP Exploration og bygger på vårt aktivitetene vår i Azerbadjan. Vi ser frem til å øke vår tilstedeværelse i markedet med trygge og pålitelige løsninger for offshoreutviklingen, sier Gilles Lafaye, visepresident for Afrika-regionen i Subsea 7.
Det norske kontrollregimet er ikke tilstrekkelig til å garantere at levende oppdrettsfisk og skjell som sendes til andre europeiske land, er sykdomsfrie.
Det er hovedkonklusjonen i en rapport som EFTAs tilsynsorgan ESA har utarbeidet etter en inspeksjon i Norge i mai.
I en pressemelding fra ESA heter det at Norge har et velutviklet kontrollsystem for helsen til oppdrettsfisk og skjell, med særlig fokus på sykdommer som er prioritert nasjonalt.
Tilsynsorganet fant likevel at kontrollsystemet ikke gir tilstrekkelig garantier for sykdomsfrihet i anlegg som sender levende oppdrettsfisk og skjell til oppdrettere i andre EØS-land.
Rapporten konkluderer dermed med at Norge må forbedre kontrollen med handel av levende oppdrettsfisk og skjell.
Etter inspeksjonen har Norge både planlagt og gjennomført flere tiltak for å rette opp svakhetene og forbedre systemet som allerede er på plass.
– Det ser ut til at rederiet vil engasjere et bergingsfirma for å rette opp tråleren på kjøl der den ligger, pumpe den for vann og planlegge tauing. Skroget har ingen store hull og ser ut til å være bra tett, så når de får den opp og lenset for vann vil den nok flyte, sier innsatsleder Kaj Christiansen i Tromsø brann og redning til NRK.
Kystverket har pålagt Rederiet Murmansk Trawl Fleet å fjerne vraket, men det kan ta flere måneder.
– Det er opp til eier å komme med en god plan som vi godkjenner. Det må ta den tiden det tar, har seniorrådgiver Kjersti Dale i Kystverket uttalt.
Les også: Brennende russisk tråler kantret
Havnedirektør Jørn-Even Hanssen sier til Nordlys at han ikke er sikker på om tråleren er borte før jul.
– Men vi kommer til å pushe på i denne saken. Vi er ikke interessert i å ha et vrak liggende her oppe i lang tid, sier han.
Forurensning
Representanter fra det russiske rederiet var på plass i Tromsø torsdag kveld. Forsikringsselskapet til rederiet, som eier tråleren Bukhta Naezdnik, har signalisert et ønske om å overta vaktholdet.
– Det kan bli et skifte allerede mandag eller tirsdag. Det har de rett til, men vi må forvisse oss om at de som overtar jobben kan følge med lensesystemet, ha en saneringsplan, miljøtiltak og alt som kreves ved en slik aksjon, sier innsatsleder Kaj Christiansen.
Selv om Kystverket trekker seg tilbake, har de fortsatt tilsynsmyndighet, og kan forsterke pålegg hvis de ikke er fornøyd med jobben.
Les også: Tolv til legevakten etter brann i russisk tråler i Tromsø
Foreløpig har det kommet lite oljesøl ut fra havaristen, men hvis skipet heves eller flyttes, kan konstruksjoner briste. Det er potensielt 180.000 liter diesel om bord som kan havne i sjøen.
– Reder jobber med en plan for videre tiltak. Vi holder løpende kontakt med dem, men det vil jo være krevende operasjoner som må gjennomføres. Vi gir de nå tid til å planlegge, sa Kystverkets vaktleder Ingrid Lauvrak til Nordlys søndag.
Dykkere
Dykkere skal undersøke skroget i forkant av hevingen.
– Det skal inn et dykkerfirma som skal sjekke fartøyet under vann. Det er for å forberede videre vrakhåndtering, sier Christiansen til avisa.
Dykkerne skal sjekke om det er skader på luker, ventiler eller om det er svake punkter som har betydning for en eventuell snuoperasjon av skipet.
– Forsikringsselskapet taler rederen sin sak. Det er god dialog. De har ikke kommet lenger om tråleren skal vrakes eller om det er verdier å gjenoppbygge.
– Hvor lang tid tror du dette tar?
– Jeg tror det tar en måned eller lengre tid før det har skjedd noe konkret. Det kommer litt an på om de finner bergingsfirma nært eller må hente fra andre land, sier innsatslederen.
Det såkalte kraftskatteutvalget overleverte sin rapport til finansminister Siv Jensen (Frp) mandag formiddag.
Ekspertutvalget anbefaler å avvikle ordningene med konsesjonskraft og konsesjonsavgift. I tillegg mener utvalget at eiendomsskatten for vannkraftverk bør normaliseres. Inntektene fra disse ordningene går i dag direkte til kommunene.
Uheldige virkninger
Utvalget begrunner forslaget med at konsesjonskraft, konsesjonsavgift og eiendomsskatt har uheldige virkninger siden de ikke er basert på lønnsomhet i vannkraftverkene. Det svekker selskapenes incentiv til å investere.
En nøytral grunnrenteskatt vil derimot gi selskapene incentiv til å gjennomføre lønnsomme investeringer. Videre bør vannkraftselskaper betale ordinær selskapsskatt, akkurat som andre bedrifter, fastholder utvalget.
Utvalget mener samtidig at det er fullt mulig å fortsette å gi kommunene like mye av inntektene som før. Men inntektene må da omfordeles av staten.
Hever grunnrenteskatten
Siv Jensen. Foto: Scanpix
Skal samlede offentlige inntekter holdes uendret fra dagens nivå, må grunnrenteskatten økes fra 37 til 39 prosent.
Jensen sier regjeringen er opptatt av at vannkraften også i framtida skal gi positive ringvirkninger for lokalsamfunnene.
– Slik jeg ser det, er det ingenting i utvalgets forslag som hindrer at kraftinntektene til kommuner og fylker opprettholdes, sier hun.
Industri Energi: Feil medisin
Fagforeningen Industri Energi, som organiserer ansatte innen olje og gass og landindustri, mener løsningen utvalget foreslår ikke er god, og skriver i en pressemelding at utvalget “ikke har svart på oppgaven”.
– Alle med praktisk innsikt i vannkraftinvesteringer vet at utformingen av den statlige grunnrenteskatten hindrer gjennomføring av lønnsomme tiltak. Utvalget har hoppet bukk over hovedproblemet og i stedet gått løs på de kommunale skatteordningene, sier administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge i meldingen.
Utvalgets forslag vil svekke den lokale oppslutningen om noe vi trenger mer av, nemlig fleksibel, fornybar kraftproduksjon, mener fagforeningen.
– Vi har ikke noe ønske om å fjerne grunnrenteskatten, men den må endres slik at den ikke rammer prosjekter med lav eller normal avkastning. I dag betaler selv kraftverk som går med underskudd grunnrenteskatt. Det bidrar ikke til investeringer i fornybar energi, som vi trenger mer av både for å løse klimaproblemene og skape nye arbeidsplasser, sier Kroepelien.
NHO også skeptisk
Også NHO-sjef Ole Erik Almlid reagerer på forslagene fra utvalget. I pressemeldingen vises det vil at for høy og vridende beskatning av vannkraften kan føre til at kapital kanaliseres til andre og mindre lønnsomme investeringsprosjekter.
– Norge har store muligheter til å styrke sine fornybare fortrinn, spesielt gjennom en opprustning og videreutvikling av den fleksible norske vannkraften. Det er derfor viktigere enn noen gang at de skattene som vannkraftnæringen står overfor, ikke er til hinder for at lønnsomme investeringer kan bli gjennomført, sier Almlid.
– Det grønne skiftet er kommet til politikken, men nå flytter kapitalen seg i grønn retning minst like raskt som i politikken, sier konserndirektør for bedriftsmarked, Ragnhild Janbu Fresvik.
Sparebanken Vest har tidligere gjort det klart at bedriften skal bli klimanøytral, og at banken også vil stille krav til eksterne leverandører. Nå jobber de videre med bedriftskundene sine.
Innen skipsfart slutter Sparebanken seg til Poseidon Principles og Responsible Ship Recycling Standards (RSRS), et initiativ som ble lansert i sommer, der flere av verdens ledende shippingbanker står bak. Målet er et grønt skifte i skipsfarten.
NULL UTSLIPP: Sparebanken Vest har et utslipp på 239 tonn CO?, og sikter mot nullutslipp. Nå vil banken også se nærmere på kundenes utslipp. Rune Sævig
Stiller klimakrav
– Når flere banker går sammen om å iverksette disse tiltakene sammen med kundene, kan vi faktisk få til en endring, sier Fresvik.
Ved å signere på dette initiativet, er banken blant annet forpliktet til å følge opp rederikundenes utslippskutt.
– Banken i seg selv har et utslipp på 293 tonn CO?, men vi finansierer mange skip, alt fra store kjemikalietankere til mindre bulkbåter med et samlet utslipp på 850.000 tonn CO?. Når vi også får ned utslippene til utlånskundene, begynner det å monne, sier Fresvik.
Les også: Får støtte til etablering av verdikjede for hydrogen
Hun sier at bankens kapital nå skal bidra til å nå Den internasjonale sjøfartsorganisasjonens (IMO) mål om 50 prosent utslippskutt innen 2050, og helst før den tid.
Sparebanken Vest kommer i tillegg til å be rederne om årlige rapporter med status for utslipp og konkrete planer for ytterligere utslippsreduksjon.
Får konsekvenser
Ifølge Fresvik vil de rederne som tar miljøgrep få bedre lånebetingelser, mens de som ikke følger opp vil merke det i forhold til mulighet for videre finansiering.
– Utslippene knytt til utlånskronene våre i shipping skal ned. Selv om det er en teknologirevolusjon på gang innen grønn skipsfart, er det allerede teknologi og mulige tiltak for å redusere utslippene i store deler av skipsfarten i dag. Vi opplever at kundene våre også er opptatt av dette, slår hun fast.
Les også: Nå kan maritime leverandører få finansiering med GIEK-garanti
Konserndirektøren legge også vekt på transparens. Som en del av Poseidon Prinsippene forplikter bankene seg i fremtiden til å synliggjøre klimkonsekvensene av utlånspolitikken.
Fresvik ser også for seg en akselererende utvikling der investorer ønsker at kapitalen skal gå i grønn retning, og at dette vil forsterke det grønne skiftet i finansnæringen.
Bærekraftig skraping
Også ved slutten av skipenes levetid, skjerper banken kravene til at låntakerne vil skrape og resirkulere fartøyene på bærekraftig vis gjennom Responsible Ship Recycling Standards (RSRS).
– Hvorfor gjør dere alt dette?
– Det er tydelig forankret i bankens bærekraftsstrategi, hvor vårt mål er at Vestlandet skal bli en ledende region på klimateknologi og klimakutt innen 2030, sier konserndirektøren.
Les også: – Det er ikke enkelt nok for rederiene å velge miljøvennlige løsninger
Også DNB og Nordea har sluttet seg til Poseidon Principles. DNB, som er en av de største bankene innen skipsfart, var med på å utarbeide prinsippene.
– Vi i DNB ønsker å ta en tydelig rolle i klimaarbeidet og for oss vil det være viktig å være en aktør som er med på å dra hele shippingsektoren i riktig retning i kampen for klima. Dette sa Kristin Holth, leder for Ocean Industries divisjonen i DNB, i forbindelse med at tiltakene ble lansert i sommer.
I juni la regjeringen frem handlingsplanen for grønn skipsfart. Det har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden i playeren her:
Fylkeskommunen har ettergått det faktiske terrenginngrepet ved vindkraftanlegget, som kom i drift i fjor, og lagt det ved som en del av sitt høringssvar til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i forbindelse med forslaget til nasjonal ramme for ny utbygging av vindkraft.
450.000 kvadratmeter, tre ganger så mye som utbyggeren skrev i detaljplanene sine, er hva fylkeskommunen fant etter å ha gjort målinger ut fra luftfoto tatt etter byggefasen, skriver Rogaland fylkeskommune, ifølge avisa.
Les også: Zürich skal droppe atomkraft – kjøper vindpark i Rogaland
I sitt høringssvar argumenterer fylkeskommunen for strammere kontroll av utbyggingene.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og utbyggeren mener det hele kan forklares. Daglig leder Per Ove Skorpen i utbyggeren Norsk Vind Energi påpeker at arealbruken som selskapet har oppgitt i sine planer, er nettotall hvor bare selve vei- og oppstillingsarealet er inkludert.
Han sier at utbygger har planert terreng langs inngrepene for å reetablere vegetasjon, og at disse områdene fremstår som brune på flyfoto. Skorpen medgir samtidig at utbygger ikke hadde søkt om alle nødvendige tillatelser, blant annet knyttet til utfylling i vassdrag.
Les også: Statnett: Mer vindkraft må til for å erstatte fossil energi
Direktør i konsesjonsavdelingen i NVE, Rune Flateby, vil ikke kommentere arealbruken i Eigersund direkte, men påpeker at store deler av områdene som blir berørt i en anleggsperiode, blir beplantet igjen. Derfor regnes de ikke med i arealet for det ferdige anlegget.
Tirsdag går høringsfristen ut for NVEs forslag til utbygging av vindkraft på land i Norge. Ifølge NRK har Olje- og energidepartementet søndag fått inn totalt 1700 høringssvar.
Vindkraft på sjøen har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Få med deg episoden her:
Samtidig som Aker BP skryter av erfaringene med å ha kontrollrommet for Ivar Aasen-feltet plassert i Trondheim sentrum, får selskapet kraftig refs. Miljødirektoratet vurderer å anmelde Aker BP for massiv forurensing av havet, skriver Dagens Næringsliv.
For selskapet har sluppet ut langt mer kjemikalier fra Ivar Aasen-plattformen enn selskapet har hatt tillatelse til. Miljødirektoratet viser til at de giftige kjemikaliene brytes sakte ned. Avdelingsdirektør Bjørn Bjørnstad mener et er foruroligende at selskapet ikke får gjort noe med problemet, når de har ansatte som jobber med dette hele tiden.
Les også: Nå styres denne plattformen fra land
– Det er ikke bare noen få prosent over. Det er mangegangeren det selskapet har lov å slippe ut. Når vi setter en slik grense er det gjort ut fra hva som er mulig for bedriften, og hva som er akseptabelt for miljøet i dette området. Selskapet er ikke i nærheten av denne grensen, sier Bjørnstad til DN.
Aker BP har også utslipp av metan og såkalte flyktige organiske forbindelser langt over utslippsgrensene. Bjørnstad mener det er åpenbart at noe er feil når dette gjentar seg over flere år.
Aker BP: Nytt oljefunn på opptil 208 millioner fat
– Da spør jeg meg om ledelsen har fokus på de riktige tingene når en virksomhet kan ha den type utslipp år etter år. Og når de blir konfrontert med det fra myndighetene, søker de om å få større rammer, sier Bjørnstad.
Talsperson Ole Johan Faret i Aker BP er klar på at utslippene aldri skulle skjedd. Han viser til at selskapet har satt i gang en intern granskning, og har bedt et eksternt selskap om å studere eventuelle miljøkonsekvenser.
– Som selskap har vi sviktet. Dette er selvfølgelig et ledelsesansvar. Aker BP er opptatt av å opptre i henhold til alle miljøkrav. Det er veldig viktig for vår ledelse, sier Faret.
AGR har fått i oppdrag å bygge en reservoirmodell av Draugen-feltet for Okea, melder selskapet i en melding mandag.
Les også: Okea vil fremskynde letingen rundt Draugen
– Modellen har som mål å være funksjonell for ett bredt spekter av oppgaver, og vil være fundamentet for planlegging og prediksjon av produksjonen på Draugen i mange år fremover. Modellen skal implementeres i OKEA organisasjonen og brukes av operatøren i det daglige arbeidet, sier konserndirektør for Reservoir Management André Sæthern i AGR, i en pressemelding.
Les også: Denne riggen skal nå bore for Okea
Selskapet vil benytte seg oss av sin eksisterende interne ekspertise til å bygge modellen, med utgangspunkt i seismikkdata og logger.
AGR stiller med et prosjektteam med bakgrunn innen geofysikk, petrofysikk, sedimentologi, geomodellering, reservoar, og produksjon, opplyser selskapet.
Les også: Tror på forlenget levetid for Draugen
