I juni i fjor fastslo Sjøfartsdirektoratet at Hurtigruten brøt loven under en seilas til Svalbard.
Saken bunnet i at MS «Spitsbergen» ble registrert om til Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) før det gikk fra kai i Bergen 19. mai. Byttet fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) innebar at rederiet slapp å betale norsk tariff til de ansatte om bord, noe som ga Hurtigruten store besparelser.
Forskriften tillater imidlertid kun NIS-registrerte fartøy seilas mellom norske havner dersom det anløper minst to utenlandske havner. MS «Spitsbergens»tur gikk fra Bergen via fem havner på fastlandet til Svalbard, og brøt dermed forskriften.
Onsdag legger Hurtigrutens nyeste skip MS «Roald Amundsen» ut på sin jomfrutur fra Tromsø.
Nå har Sjømannsforbundet varslet Sjøfartsdirektoratet om at de mener Hurtigruten på nytt vil bryte loven under jomfruturen langs norskekysten.
Må anløpe to utenlandske havner
I seilingsplanen til den planlagte seilasen står det at NIS-registrerte «Roald Amundsen» kun vil anløpe én utenlandsk havn i Hamburg. På bakgrunn av dette har Sjømannsforbundet varslet Sjøfartsdirektoratet om at jomfruturen vil bryte forskriften.
– Sjøfartsdirektoratet har vært tydelige på at fjorårets seilas var ulovlig. Når vi nå har varslet direktoratet om det planlagte lovbruddet med MS «Roald Amundsen» forventer jeg at direktoratet enten politianmelder rederiet eller sletter skipet fra NIS. Det er uakseptabelt at en aktør bevisst velger å ikke forholde seg til vedtatte lover og forskrifter som gjelder langs norskekysten, og registrerer skipet i NIS med kun ett formål for øye, nemlig å kutte kostnader ved å erstatte norske sjøfolk med billig utenlandsk arbeidskraft, sier forbundsleder Johnny Hansen i Norsk Sjømannsforbund.
NOR og NIS er begge norske skipsregistre, men har ulike muligheter og begrensninger. Skip som er registrert i NOR krever norsk tariff for de ansatte, og kvalifiserer rederiet til å søke refusjon fra staten.
Bakgrunnen for lovverket er at NIS-skip ikke skal utkonkurrere skip langs norskekysten registrert i det ordinære norske registeret (NOR), hvor det er norske lønn- og arbeidsvilkår.
I den opprinnelige seilingsplanen til MS Roald Amundsen vises bare ett utenlandsk anløp. Skjermdump, Hurtigruten
Ikke oppført i seilingsplanen
Etter at Sysla kontaktet Hurtigruten og Sjøfartsdirektoratet, kom det frem at MS «Roald Amundsen» også vil anløpe den tyske havnen Cuxhaven på vei mot Hamburg, selv om dette mandag formiddag fremdeles ikke står oppført i seilingsplanen.
Hurtigruten er sterkt uenig i at de bryter forskriften, og viser til at seilasen måtte endres fordi «Roald Amundsen» ble forsinket ut fra verftet.
MS «Roald Amundsen» skulle opprinnelig lagt ut på første seilas fra Hamburg torsdag forrige uke, men seilasen ble utsatt seks dager og starter i stedet i Tromsø førstkommende onsdag. Derfra seiler skipet til Nordkapp og Kirkenes, før det seiler sørover som planlagt, og ender i Hamburg. Cruiset er fullbooket.
– Den opprinnelige jomfruturen med MS «Roald Amundsen» skulle innom to utenlandske havner. Da vi måtte endre jomfruturen, ble det selvfølgelig tatt høyde for regelverket. Vi har lagt inn en stopp i Cuxhaven i Tyskland på vei mot Hamburg. Derfor er skipet innom to utenlandske havner, og vi bryter ikke noen regler, svarer kommunikasjonsrådgiver i Hurtigruten, Hanne Taalesen.
På spørsmål om hvorfor ikke det opprinnelige andre utenlandske anløpet er annonsert i selingsplanen, svarer Hurtigruten at de fyller ekspedisjonscruisene sine med innhold og opplevelser underveis.
– Det er en del av reiseopplevelsen. Vi hadde flere alternativer for dette anløpet, og startet salget av seilingen for rundt to år siden før det var bestemt. Derfor ligger ikke Cuxhaven, som vi til slutt landet på, inne i omtalen av ekspedisjonscruiset på våre nettsider, sier Taalesen til Sysla.
Hun kan ikke svare på når det ble bestemt å legge inn stopp i Cuxhaven.
Anløper havn midt på natten
Anløpet i Cuxhaven vil imidlertid skje om natten, uten at det vil legges opp til at passasjerene kan gå i land, ifølge Hurtigruten.
Sjømannsforbundet mener seilasen dermed fremdeles bryter NIS-forskriften.
– Det står klart i forskriften at dette skal være planlagte og annonserte seilaser og anløp for at de skal kunne komme inn under forskriften for NIS-registrerte skip. At de nå plutselig oppgir å skulle anløpe Cuxhaven midt på natten, etter de ble kontaktet av Sysla og Sjøfartsdirektoratet, virker på meg som et panisk forsøk på å komme seg unna forskriften. Dette er et dårlig forsøk på å snike seg unna et lovbrudd, sier forbundsleder Hansen til Sysla.
Han presiserer at passasjerene må få anledning til å gå i land for at anløpet skal være i tråd med forskriften.
– Her anløper man en havn midt på natten hvor passasjerene ikke får gå i land. I forskriften står det også at det skal være annonserte anløp, noe det ikke er. Dette er en kreativ fortolkning av forskriften. Hvilken opplevelse får passasjerene av dette? Dette er ikke godt nok, og jeg er spent på hva Sjøfartsdirektoratet vil foreta seg, sier Hansen.
Hurtigruten mener på sin side at anløpet er i tråd med NIS-forskriften.
– Hurtigrutens juridiske vurdering av dette er at vi operer innenfor rammen av gjeldende regelverk på denne seilingen, sier Taalesen.
Næringsministeren mener Sjøfartsdirektoratet handlet riktig
Sjøfartsdirektoratet slo i fjor fast at MS Spitsbergens seilas til Svalbard via flere norske havner var i strid med forskriften for NIS-registrerte fartøy. Foto: Karsten Bidstrup/Hurtigruten
– For tidlig å vurdere eventuelle sanksjoner
Etter at Sjøfartsdirektoratet mottok varselet har de vært i dialog med Hurtigruten.
– Vi er i dialog med Hurtigruten, og avventer tilbakemelding fra dem i løpet av dagen. Basert på tilbakemeldingen vil vi vurdere hvordan Hurtigrutens planlagte seilas stiller seg i henhold til regelverket. Vi presiserer at seilasen ikke er påbegynt enda, og det er derfor for tidlig å vurdere eventuelle sanksjoner, sier kommunikasjonsrådgiver Marit Nilsen i Sjøfartsdirektoratet til Sysla.
Sanksjonsmulighetene som Hurtigruten kan risikere å stå ovenfor er enten er at fartøyet blir slettet fra NIS-registeret, eller at forholdet blir politianmeldt. Det er Nærings- og fiskeridepartementet som har myndighet til å slette skip fra registeret for brudd på fartsområdebegrensningene.
Nilsen påpeker at det i loven fremgår at slettelse er en forholdsvis kraftig sanksjon, og at mindre overtredelser nødvendigvis ikke vil føre til slettelse.
Hvis et skip blir slettet, vil eventuelle sertifikater utstedt av flaggstaten bli ugyldige og skipet kan ikke være i drift før det har fått nye sertifikater. For å få dette må skipet registreres i et annet register, i dette tilfellet NOR eller et annet lands register.
Sjøfartsdirektoratet legger til at deres erfaring fra tidligere saker er at rederiene innretter seg etter regelverket når de går i dialog med dem.
– Sletting er lite brukt, og man vil forsøke å løse saken med mindre inngripende midler før man tyr til sletting, sier Nilsen.
Etter mer enn 37 år i drift ble Tor-feltet i Nordsjøen stengt i 2015. Nå blåser operatør ConocoPhillips og partnerne nytt liv i feltet.
Mandag leveres utbyggingsplanen for prosjektet Tor II til olje- og energidepartementet. De totale investeringen er på mellom 6 og 6,5 milliarder kroner.
– Etter å ha produsert på Tor-feltet i 37 år er vi nå stolte over å kunne gjenutbygge feltet og med det få en samlet levetid på mer enn 60 års produksjon fra Tor, sier Trond-Erik Johansen, regiondirektør for
ConocoPhillips i Norge og Nord-Afrika, i en melding.
OD venter opptil 20 byggeplaner de neste årene
ConocoPhillips er operatør for feltet, mens Total, Vår Energi, Equinor og Petoro er partnere.
– Tor II er et robust prosjekt som utnytter tilgjengelig kapasitet i Ekofisk-området for prosessering og transport, legger Johansen til.
Fakta
Forlenge
Lukke
Tor-feltet
Funnet i 1970
Startet produksjonen i 1978 og produserte fram til 2015
Ligger 13 kilometer nordøst for Ekofisk
ConocoPhillips er operatør
Total, Vår Energi, Equinor og Petoro er partnere
Bygges nå ut igjen som Tor II
Under 30 dollar
Tor II skal bygges ut med to havbunnsrammer og åtte produksjonsbrønner. Havbunnsanlegget skal knyttes til Ekofisk-feltet, som ligger om lag 13 kilometer lenger sørvest i Nordsjøen.
Det andre alternativet var å bygge ut feltet med en ubemannet brønnhodeplattform, men analyser viste til slutt at havbunnsløsningen var bedre og mer lønnsom.
Tor II vil være lønnsomt med en oljepris under 30 dollar fatet. I dag er prisen drøyt 66 dollar. Produksjonen er ventet å starte mot slutten av neste år.
Tor-feltet var tidligere bygget ut med en bemannet plattform. Foto: ConocoPhillips
Forlenget liv
Allerede da ConocoPhillips leverte avslutningsplanen for det opprinnelige Tor-feltet, ble det framhevet at selskapet ville undersøke muligheten for å åpne feltet igjen.
– Vi visste at det var mer ressurser på feltet, så vi begynte tidlig å planlegge en nyutbygging. Solid kompetanse og ny teknologi gjør at vi nå kan åpne feltet igjen, sier kommunikasjonsdirektør Stig S. Kvendseth til Sysla.
Denne utviklingen er godt nytt for oljebransjen
Han trekker fram at bruken av eksisterende infrastruktur på Ekofisk-feltet er noe av det som gjør det mulig å bygge ut Tor igjen. Samtidig er utviklingsprosjekter som dette med på å forlenge tidshorisonten for hele Ekofisk-området, der man nå venter å drive fram til 2050. Ekofisk var det første feltet som startet produksjonen på norsk sokkel i 1971.
For seks måneder siden overtok Okea som operatør av Draugen-feltet, omtrent 150 kilometer nord for Kristiansund i Norskehavet.
Selskapet betalte Shell svimlende 4,5 milliarder kroner for å overta eierskap til hele virksomheten, som inkluderte 12 prosent eierandel av Gjøa-feltet.
Les også: Okea kjøper Shell-virksomhet for 4,5 milliarder
Nå ønsker selskapet sammen med sine lisenspartnere å finne mer olje, og har besluttet å fremskynde letingen lisens PL 958. Lisensen ligger øst for Draugen-feltet.
– Vi er privilegerte som har et område på 30 kilometer rundt produksjons-hubben som ikke er undersøkt, uttaler SVP Andrew McCann i Okea i en melding.
Lisens 958 ligger like ved Draugen-feltet hvor Okea er operatør. Kart: Oljedirektoratet
Ifølge en melding mandag morgen har partnerskapet besluttet å hente inn 3D-seismisk data fra lisensen. Det Oslo Børs-noterte selskapet PGS har fått jobben og det første arbeidet starter allerede denne måneden.
– Vi er glad for å kunne fremskynde leteprogrammet med minst ett år gjennom denne tidlige forpliktelsen, sier McCann.
Det er fartøyet Ramford Vanguard som skal gjennomføre de seismiske undersøkelsene.
Okea eier halvparten av rettighetene til lisensen, mens Petoro (20 prosent) og Neptune Energy Norge (30 prosent) eier de resterende andelene.
Havforskerne mener at torskebestanden er i dårlig forfatning, og reduserer derfor kvoterådet for torsk til 10.457 tonn, noe som er 70 prosent ned fra i fjor, da kvoterådet for torsk ble halvert.
Kvoterådene gis årlig av Det internasjonale havforskningsrådet (ICES), der Havforskningsinstituttet samarbeider med eksperter i landene rundt Nordsjøen.
Etter noen år med ganske god tilstand for bunnfiskbestandene, har situasjonen for de viktigste artene blitt dårligere. Kvoterådet for torsk reduseres for å sikre en bærekraftig forvaltning av bestanden i nær fremtid.
De første resultatene i et forskningsprosjekt som Havforskningsinstituttet har startet, antyder at høyere temperatur under gyteperioden er en viktig årsak til den reduserte rekrutteringen.
Rådene for de andre fiskeartene går også ned, men det i mindre grad enn for torsk. For sei, som er den andre av de to viktigste bunnfiskbestandene, går kvoterådet ned med 15 prosent.
Det er nå et halvt år siden Austevoll-tråleren Northguider mistet kontrollen ved Hinlopenstredet på Svalbard og drev på land.
Siden den gang har den drøyt 50 meter lange tråleren stått på grunn i et av verdens mest utilgjengelig og ugjestmilde områder.
Store skader
Nylig inspiserte Sysselmannens Superpuma-helikopter den forliste trålerens posisjon. Fartøyet har nå en slagside på 70–80 grader.
Denne uken dro kystvaktskipet KV Svalbard til Hinlopen for å undersøke skadene på Northguider.
Inspeksjonen viste at tråleren har fått store skader under vannlinjen i området rundt maskinrommet.
– Fartøyet ligger omtrent i samme posisjon som i januar, men er presset opp på grunnen som det hvilte mot på styrbord side. Å bryte opp all isen i Hinlopen er ikke mulig på det nåværende tidspunkt, sier orlogskaptein Geir-Martin Leinebø, skipssjef på KV Svalbard i en pressemelding.
I januar hvilte fartøyet mot fast fjell og hadde en slagside på 17 grader. Hullet som oppsto i sammenstøtet er nå enda større som følge av is, bevegelse og tid.
Havarert tråler blir liggende på Svalbard til august
Vanskelige arbeidsforhold
Oppdraget besto i å inspisere skadene og om mulig bryte opp isen rundt fartøyet. Kystvakten fant overraskende mye is nord av Svalbard og ved Hinlopen er det nå store isflak på flere kilometer med flerårsis, med tykkelse opp til 2 meter, opplyser Sjøforsvaret.
Arbeidet med å bryte opp isen har vært tung, selv for en isbryter som KV Svalbard, opplyser Sjøforsvaret.
Fartøyet måtte ved et par anledninger gi opp å bryte gjennom isen og heller å gå rundt de tyngste og største isflakene.
– Arbeidsforholdene rundt Northguider har vært vanskelige, med tett is rundt fartøyet og nedsatt sikt. Vi måtte vente til strømmen snudde og fikk noen timers værvindu til å operere ROV, sier Leinebø.
Northguider ble i januar tømt for diesel gjennom en av de mest komplekse om omfattende bergingsoperasjonene som er utført så langt nord.
Tråleren kan ikke fjernes før is-sesongen og hekkeperioden for sjøfugl er over.
Skipet gikk på grunn i desember, og mannskapet på 14 ble evakuert i en dramatisk redningsaksjon.
41 år gamle Hedda Felin har jobbet 14 år i selskapet. I sin nye stilling skal hun være sjef for konsernsjefens kontor og være hans primærrådgiver.
– Før jeg ble hentet til Storbritannia jobbet jeg som bærekraftekspert. Det er et viktig område og jeg vil bruke mye tid med Eldar Sætre for å jobbe videre med dette. Det står høyt på hans agenda, sier Felin, som har vært med å bygge opp det største kontoret utenlands etter USA og Brasil.
I Aberdeen er Statoil-sjefen blitt kjendis
– Jeg har bred kunnskap å bidra med operasjonelt, innen sikkerhet og med internasjonalt perspektiv, sier Felin.
Hun skal også følge konsernsjefen på mange av hans reiser. Kontoret hennes blir på Fornebu. Hun tiltrer 1. september og erstatter Siv Helen Rygh Torstensen, som har blitt juridisk direktør.
Krevende felt
Den nye sjefen i Storbritannia, Arne Gürtner, har jobbet på Equinors forskningssenter på Rotvoll utenfor Trondheim. Han har en doktorgrad fra NTNU, i tillegg til studier ved universitetene i Stavanger og Oslo. Gürtner er opprinnelig tysk, men har bodd de siste 19 årene i Norge.
Han har fram til han flyttet til Aberdeen for ett år siden, ledet avdelingen Marinteknikk, som gir ingeniørtjenester til alle Equinors 36 plattformer.
Det er godt kjent at Mariner, som er den største investeringen i selskapets satsing på britisk sektor, er et krevende oljefelt.
– Equinor har alltid hatt apetitt på å løse tekniske utfordringer. Derfor går jeg løs på denne jobben med hud og hår, sier Gürtner.
Undersøkelsene etter eksplosjonen i Bærum 10. juni viser at en feilmontert plugg på hydrogentanken gjorde at hydrogen lekket ut, skrev Teknisk Ukeblad torsdag. Rapporten er utarbeidet av GexCon for Nel, som har levert det meste av teknologien til stasjonen.
I en pressemelding fredag beklager selskapet overfor de berørte.
– Spesielt vil jeg beklage til dem som ble brakt til legevakten med lettere skader. Innsatsen til nødetatene var formidabel og vi har mottatt tilbud om bistand fra bransjeaktører over hele verden. Det har vi satt stor pris på, sier konsernsjef Jon André Løkke.
Nel sier de tar hendelsen svært alvorlig og skal se på innføring av nye rutiner, prosedyrer og manualer.
– Vi har mobilisert alle våre ressurser, både for komme til bunns i saken, og for at kundene våre raskest mulig skal få stasjonene sine i normal og sikker drift. Hydrogenstasjonene i Europa er av samme generasjon som Kjørbo, og vi forventer å kunne gi klarsignal til å gjenåpne stasjonene utover i tredje kvartal 2019, sier Løkke.
For å hente ut mer fra feltet skal Shell benytte våtgasskompresjon. Nå er det klart at OneSubsea skal levere havbunnsutstyr i forbindelse med prosjektet.
-Vi er fornøyde med å ha modnet prosjektet videre. Dette er viktig for å øke verdiskapingen fra Norges nest største gassfelt. Partnerne har jobbet godt sammen for å utnytte teknologiutviklingen i dette markedet, som har bidratt til en betydelig kostnadsreduksjon for hele prosjektet, sier Rich Denny, administrerende direktør i A/S Norske Shell, i en melding.
Det skal installeres to kompresjonsstasjoner på 850 meters dyp.
– Neste fase blir å modne detaljene i konseptet videre og gjennomføre tekniske tester. Shells subsea-team i Norge har jobbet tett med OneSubsea på andre prosjekter både her i Norge og globalt. Vi ser fram til å jobbe videre med dem frem mot endelig investeringsbeslutning, sier Lars Gjerdåker, leder for Ormen Lange forretningsutvikling, i meldingen.
I slutten av april leverte Equinor inn sin miljøplan til australske myndigheter. Selskapet ønsker å lete etter olje og gass i Australbukta. At selskapet ønsker dette, er blitt møtt med høylydte protester, i frykt for at olje- og gassutvinning skal gi miljøødeleggelser i området, skriver Aftenbladet.
Slik skal Equinor overbevise australske myndigheter om kontroversiell boring
Landsjef Jone Stangeland i Equinor har tidligere sagt til Aftenbladet at rundt 32.000 kommentarer har kommet inn i forbindelse med miljøplanen – og 15 australske kystkommuner har varslet at de ikke ønsker olje- og gassaktivitet i området.
Nå har det australske myndighetsorganet National Offshore Petroleum Safety and Environmental Managment (NOPSEMA) bedt om mer informasjon om miljøplanen for leteboringen i Australbukta. Behandlingen av planen settes på pause mens Equinor frambringer ytterligere informasjon – med en frist på 60 dager.
Equinor vedtok å fortsette boreplanene i Australbukta
Myndighetenes eksperter er ikke fornøyd med informasjonen planen gir, og vil derfor ha klargjort noen ting.
Samtidig skriver myndighetene at en slik etterspørsel etter mer informasjon er et normalt steg i en slik saksbehandling. NOPSEMA viser til at deres hovedoppgave er å hindre storulykker offshore, ivareta arbeidernes sikkerhet og beskytte miljøet.
Industri Energi og Safe representerer de ansatte, mens Norges Rederiforbund representerer arbeidsgiverne i meklingen, der forbundene ville ta ut henholdsvis 922 og 664 medlemmer i streik fra fredag om de ikke kom til enighet innen midnatt torsdag. Fire timer på overtid ble enighet oppnådd, etter 16 timer forhandlinger.
– Vi er overbevist om at den reelle streikeviljen i organisasjonen spilte en viktig rolle for å nå dette resultatet. Som forhandlingsutvalg var det viktig å ha dette mandatet i ryggen, opplyser Safe på sine nettsider
3,6 prosent opp
Resultatet etter meklingen innebærer at det gis et generelt tillegg på 3,6 prosent i gjennomsnitt, men minimum 24.679 kroner.
For gruppen individuelt avlønnede i den enkelte bedrift gis et lønnstillegg innenfor en ramme på 3,6 prosent i snitt, dog slik at hver individuelt avlønnet skal være sikret et lønnstillegg på 2,6 prosent. Minstelønnssatsene for gruppen individuelt avlønnede økes med 24.670 kroner.
I tillegg blir nattillegget økt med 3 kroner til 85 kroner per time, og helligdagsgodtgjørelsen økes med 50 kroner til 2.025 kroner per dag.
Fornøyde
– Vi må si oss fornøyd med resultatet til tross for at forventningene var noe høyere. Likevel har vi fått økt det tilbudet som arbeidsgiverne ga oss i forhandlingene betraktelig, opplyser Safe.
– Vi har sikret medlemmene våre på flyteriggområdet et skikkelig lønnsløft, sier forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi.
Også Alfheim understreker at meklingen førte med seg et resultat langt bedre enn tilbudet fra forhandlingene i slutten av mai.
Utfordrende
Rederiforbundet beskriver forhandlingene som svært utfordrende, men er tilfreds med at en streik blant i underkant av 1.600 riggarbeidere er avverget.
– Av hensyn til konkurransesituasjonen og arbeidsplasser på norsk sokkel er det helt avgjørende at vi har unngått konflikt og føler begge parter har måttet gi og ta, sier forhandlingsleder for Rederiforbundet Jakob Korsgaard, administrerende direktør i Maersk Drilling Norge.
Resultatet gjøres gjeldende fra 1. juni 2019.