Da Bristow fra 1. mai 2017 overtok alle flyvninger til og fra Flesland for Equinor, fikk bare to av sju CHC-ansatte følge over til Bristow.
Det var CHC Helikopter Service som hadde jobben tidligere.
650.000 kroner
Kvinnen fikk hjelp av Industri Energi og gikk til sak mot Bristow for å beholde jobben med bakgrunn i reglene for virksomhetsoverdragelse.
Nå er dommen endelig klar. Etter at kvinnen vant fram lagmannsretten i november fjor, er Bristows anke avvist, skriver Aftenbladet.
Kvinnen får beholde jobben ved Flesland og får utbetalt 650.000 kroner i tapt arbeidsfortjeneste, melder Industri Energi på sine nettsider.
– Viktig seier
– Dette er en svært viktig seier, og ikke bare for dette ene medlemmet. Seieren vil få betydning langt utover denne saken. Dette betyr at ansatte er sikret retten til å bli med videre selv om selskapet de jobber for mister en kontrakt og et annet overtar. De som jobber på selve heliporten/flyplassen har rett til å beholde jobbene sine, sier Industri Energi-advokat Eyvind Mossige, som har ført saken med LO-advokat Alexander Cascio som partshjelp.
Mossige berømmer kvinnen som våget å ta opp kampen som nå vil komme mange andre arbeidstakere til gode.
I tillegg til at medlemmet nå får utbetalt 650.000 kroner, får Industri Energi betalt 465.000 kroner og LO 150.000 kroner i saksomkostninger fra helikopterselskapet Bristow.
Nylig skrev nettstedet Sysla at Bristow er i en dyp, økonomisk krise.
– Det at vi har medlemmer som er villige til å stå frem og hevde sin rett, har enorm betydning. Det er på denne måten vi kan vinne frem i slike viktige saker, sier Mossige.
Anders Bjartnes
er ansvarlig redaktør i Energi og Klima og redaktør for Norsk Klimastiftelses publikasjoner. Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som har gått. Spalten heter “Fem på fredag” og du kan abonnere på den her.
Massive volum offshore vind kommer i UK
Det vil skje en massiv utbygging av offshore vind i Storbritannia de nærmeste årene. En avtale mellom fornybarindustrien og regjeringen skal sikre at 30 prosent av britenes kraftforbruk i 2030 kommer fra offshore vindkraft. Dette betyr en voldsom vekst i årene fremover. Det skal bygges ca 2 GW i året, det innebærer store investeringer og betydelige markedsmuligheter også for norske selskaper som arbeider i sektoren. Siktemålet er at det skal bygges opp en industri som også skaper et betydelig antall arbeidsplasser. Her er BBCs sak om planene. Her er et innlegg fra Claire Perry, ministeren som har ansvaret for feltet. Britene vil også bidra til å spre offshore vind-teknologi internasjonalt, slik at land som Vietnam og Indonesia lettere kan bruke denne kraftkilden heller enn fossil energi.
Selve avtalen kan spesielt interesserte finne her, men denne bloggen fra Stephen Bull, som leder Equinors arbeid med offshore vind i UK, er en grundig gjennomgang. Selv om det skal bygges mye, mener Greenpeace og andre miljøorganisasjoner at planene burde vært mer ambisiøse.
For Norge og norske virksomheter er endringene i Storbritannia verdt å følge med på. I grove trekk ser bildet slik ut: Gassbehovet vil falle, men raskere i kraftsektoren enn i varmemarkedet. Investeringsmulighetene i offshore vind vil være økende. Samtidig får britene et større behov for å «mellomlagre» vindkraften sin, for eksempel i norske vannmagasiner.
Europas energiomstilling – det store bildet
Den Berlinbaserte tankesmien Agora Energiewende presenterte denne uken en rapport som viser hvordan EU kan nå klimamålene til 2030 og ytterligere forsere utslippsreduksjonene frem mot midten av århundret. Euractiv presentererhovedpoengene og interesserte kan se opptak av presentasjonen av rapporten på Energi og Klima. Selve rapporten lastes ned her. Blant forslagene er å etablere en «skyggepris» på 80-100 euro pr tonn CO2 for å bruke i all slags planlegging og beslutninger i ny infrastruktur. Ellers pekes det blant annet på skjerpede utslippskrav for biler og tyngre kjøretøyer, avkarbonisering av drivstoff for fly og skip – og bruk av offentlige innkjøp for å fremme blant annet lavkarbon-sement.
Klimaendringer ødelegger økosystemer
Klimaendringene er et faktum og det kommer løpende rapporter fra hele verden om eksempler på at økosystemer er i ulage. Her er en sak fra The Guardian som fortellerom hvordan Australias skoger forandres på grunn av tørke og varme. I Italia rammer det rare været produksjonen av olivenolje. Det er ikke økningen i gjennomsnittstemperaturen som knekker olivenoljeproduksjonen, men ekstremtørke eller frost om våren. Også i Portugal og Hellas er olivenoljeproduksjonen mye lavere enn normalt.Bloomberg girer opp mot kull og olje
Bloomberg girer opp mot kull og olje
Milliardæren og filantropen Michael Bloomberg erklærte denne uken at han ikke vil stille som kandidat i Demokratenes primærvalg foran presidentvalget i USA. Men Bloomberg har ikke tenkt å slutte med klimapolitikk – tvert imot vil han forsterke innsatsen for å bringe USA «Beyond Carbon». Han har tidligere gitt store penger til «Beyond Coal»-kampanjen – som har bidratt til å stenge ned 285 av USAs 530 kullkraftverk. Før 2030 skal resten vekk, ifølge Bloomberg. Og samtidig trappes altså arbeidet opp med å få ned utslippene i andre sektorer, gjennom «Beyond Carbon»-kampanjen.
Karbonprising – kommer USA etter?
Å sette en pris på CO2-utslipp gjennom avgifter eller kvoter er en svært effektiv måte for å kutte klimagassutslipp. Amerikanerne har dessverre ikke klart å innføre et system som innebærer at forurenseren betaler, men diskusjonen ser tross Donald Trumps klimafornektelse ut til å skyte fart. Denne saken fra Inside Climate News drøfter ulike modeller for karbonprising, et forslag fra de gamle Republikanske utenriksministrene James Baker og George Schultz, og den såkalte «Energy Innovation and Carbon Dividend Act». Begge innebærer at inntektene fra CO2-skatten skal betales ut igjen til innbyggerne, men forslaget fra Baker og Schultz har en passus om at en slik skatt bør sikre at oljeselskapene ikke saksøkes. Derfor har denne planen fått støtte blant annet fra Exxon. Det er ganske solide nivåer i begge forslagene. Baker/Schultz vil starte på $40 og øke til $65 pr tonn i 2030. Det andre forslaget vil starte på $15, men øke mer ti dollar i året frem til den ender på $115 i 2030. Disse nivåene vil gjøre det slutt på kull i kraftproduksjon, men kanskje ikke være tilstrekkelig for å avvende amerikanerne med bensinslukende biler.
Markedet stålsatte seg for sprengkulde og skyhøye priser, men i februar kom varmen – og prisfallet: Etter nesten-rekordhøy strømpris i januar med 53,78 €/MWh, falt den nordiske systemprisen for februar til 45,86 €/MWh. Det er et fall på hele 7,92 €/MWh – og et tilsvarende prisfall har kun skjedd to ganger tidligere i historien.
Men siden utgangspunktet var det høye prisnivået i januar, betyr ikke det kraftige fallet at prisen landet på et nevneverdig lavt nivå.
Februar ble rekordvarm
Varmebølgen kom som en overraskelse på de fleste. Værprognosene for februar meldte lenge om kaldere vær enn normalt, men det stikk motsatte skjedde.
Temperaturene ble langt høyere enn vanlig for årstiden, over store deler av Europa. I England noterte meteorologene hele 21 grader i februar, nøyaktig ett år etter at den brutale kuldebølgen «Beast from the east» drev energiprisene rett til værs.
Prisene for februar var lenge ventet å havne på omlag 60 €/MWh, men uten høyt forbruk og med noe nedbør, ble den faktiske prisen langt lavere. Og det er billig import fra Tyskland som forklarer noe av fallet.
Nordisk pris lå over tysk pris
Den tyske strømprisen for februar ble nemlig lavere enn den nordiske, og endte på 42,82 €/MWh i februar. Prisfallet fra nyttår ble på hele 37 prosent i det tyske markedet. Og siden kraftbørsene sender varene i retning av den høyeste prisen, skapte prisforskjellen import av strøm til Norden gjennom februar.
Kullkraften faller
Faktorene som spilte inn på februars lave strømpriser ble altså mangefasetterte: Et overraskende mildvær på kontinentet, pluss perioder med mye vind som holdt turbinene i gang, samt et markert fall i både gasspriser og kullpriser.
Kullprisen i det nordeuropeiske markedet har falt med omlag 25 prosent siden i høst, mens gassprisen har blitt kuttet med hele 40 prosent. Noe av årsaken til droppet i kullprisen handler om utslippskvotene for CO2, som skal regulere bruken av utslippskrevende energikilder. Prisen på disse kvotene la seg 1,5 Euro under snittet for januar, mye på grunn av lavere kraftproduksjon som følge av lavere strømforbruk. Når det relativt sett produseres mer gasskraft enn kullkraft, reduseres utslippene, og dermed også bruken av kostbare klimakvoter.
Handelskrigen mellom øst og vest bidrar også til å dempe prisene, sammen med den pågående usikkerheten rundt Brexit-prosessen. Men ingen er i tvil om hvem som fikk hovedrollen i energimarkedet i februar: Det var været, som er mer uforutsigbart enn noen gang.
Det var i forbindelse med arbeid i Stillehavet at «Normand Reach», som første Solstad Offshore-skip noensinne, gikk gjennom Panama-kanalen. Se video av seilasen lenger nede i saken.
Les også: Norsk offshore-skip på mineraltokt
Offshore-fartøyet har San Diego som base og mobiliseringshavn under arbeidet for mineralselskapet GSR-Deme. «Normand Reach» støtter et mineraltokt som foregår i et område mellom Hawaii og Mexico.
Måtte inspiseres nøye
For å komme seg til arbeidsstedet måtte det 121 meter lange konstruksjonsskipet seile fra Thyborøn til San Diego.
«Normand Reach» på vei inn i Panama-kanalen.
Skipet valgte derfor å seile gjennom den over hundre år gamle og verdenskjente Panama-kanalen. Den er en «snarvei» mellom Atlanterhavet og Stillehavet, og sparer skipene for en utfordrende seilas via Drakestredet, Magellanstredet, eller rundt Kapp Horn helt sør i Sør-Amerika.
Se video av seilasen gjennom kanalen under:
??
Da «Normand Reach» hadde seilt 5400 nautiske på 22 døgn, ankom mannskapet seilasens første stopp, Cristobal. Havnebyen ligger på Atlanterhavs-siden av Panama.
Underveis. og i god tid før ankomst Panama er det mye dokumentasjon som må sendes fra fartøy, og inn til myndighetene i Panama-kanalen for godkjenning. Dette kan i noen tilfeller være enn krevende og byrakratisk prosess.
Nøye inspeksjon av skipet
Etter at rederiet hadde vært gjennom en krevende byråkratisk prosess, og levert omfattende dokumentasjon, var det klart for seilas.
– For vår del gikk dette greit, men som de fleste fartøy som passerer første gang, så måtte fartøyet inspiseres nøye av myndighetene i Panama før godkjenning blei gitt og fartøyet var klarert til å seile igjennom, skriver kaptein på «Normand Reach» Sigmund Landa til Sysla.
Lokomotiver «sleper» skipet oppover kanalen. Foto: Sigmund Landa
«Normand Reach» tok ombord to loser den 11. februar før de startet den noe spesielle seilasen. Panama-kanalen består av de tre slusene Gatun, Pedo Miguiel og Miraflores Locks, og innsjøen Gatun Lake som ligger 26 meter over havet.
– Selve seilasen gjennom kanalen er en helt spesiell opplevelse, forteller Sigmund Landa.
Solstad-skipet kom fra Atlanterhavssiden og startet dermed på turen «oppover» fra Gatun-slusen. Til sammen skulle skipet stige 26 meter på reisen gjennom kanalen.
Los’en tok kommando over skipet
Selv om skipet hadde et erfarent mannskap måtte de overlate kontrollen av skipet til losen, forteller kaptein Landa.
– Det spesielle med Panama-kanalen er jo at det er eneste sted i verden hvor los’en faktisk tar kommando over fartøyet med tanke på navigering gjennom kanalen. Dette er jo ikke en ønske-situasjon for noen skipsfører, men samarbeidet med losene fungerte utmerket, forteller Landa
Ifølge kapteinen er det vanlig at skip blir trukket av lokomotiv og assistert av taubåter gjennom slusene, men for et offshore-skip som «Normand Reach» ble taubåtene overflødige.
– Vi manøvrerte og gikk for egne maskin gjennom alle sluser, forteller kapteinen.
Etter ni timer med stødig seiling var «Normand Reach» og mannskapet i Stillehavet.
På mineraltokt
«Normand Reach» er leid inn for å frakte det avanserte undervanns-gruvefartøyet Patania II. Selskapet GSR skal støvsuge havbunnen i Stillehavet for mangan.
Det var i oktober i fjor at Sysla meldte at Solstad Offshore hadde sikret seg kontrakten på fire til seks måneders arbeid for skipet.
«Normand Reach» skal sammen med det tyske forskningsskipet Sonne arbeide på forskningsprosjektet ved navn Mining Impact II. Prosjektet går ut på å vurdere de miljømessige konsekvensene av undersjøisk gruvedrift i de belgiske og tyske lisensområdene i Stillehavet.
Petoro-sjef Grethe Moen var svært fornøyd da hun i går la fram de økonomiske resultatene for fjoråret. Etter flere år i motbakke er tallene nå tilbake på samme nivå som før krisen.
– 2018 var et veldig bra år, konstaterer hun overfor Sysla.
Fakta
Forlenge
Lukke
Petoro
Forvalter statens direkte andeler i olje- og gassvirksomheten, som utgjør en tredjedel av Norges olje- og gassreserver. Eierandelene kalles «Statens direkte økonomiske engasjement» (SDØE).
Petoro ble vedtatt etablert i Stortinget 26. april 2001, da Statoil ble børsnotert, og er et statlig aksjeselskap.
Hovedoppgaven er tredelt: Ivareta statens deltakerandeler i olje og gass, overvåke Equinors salg av olje og gass produsert fra statens andeler, og føring av regnskap for staten.
Partner på 35 felt, men aldri operatør. Eierandeler i 200 letelisenser.
Overførte 120 milliarder kroner til statskassen i 2018.
Petoro overførte i fjor 120 milliarder kroner til statskassen. Det var en økning på 38 prosent fra 87,2 milliarder i 2017. Resultatet har ikke vært bedre siden 2013. Høyere olje- og gasspriser er den klart viktigste årsaken.
Frykter for gamle felt
Det er imidlertid ikke alt som går i riktig retning. Produksjonskostnadene økte med sju prosent, fra 14,3 til 17,4 milliarder kroner. Det var første gang kostnadene gikk oppover siden oljekrisen begynte i 2014. Utviklingen bekymrer Petoro.
– Vi klarer ikke å bli mer effektive i måten vi jobber på, sier Moen, som peker på at høyere strømpris og CO2-avgifter også var en del av forklaringen.
Petoros beste resultat på fem år
Helt siden oljekrisen begynte og alle aktører i bransjen kuttet kostnadene kraftig, har mantraet vært at man må unngå at kostnadene igjen går til værs når oppturen kommer.
– Er det nettopp det som er i ferd med å skje, Moen?
– Nei, jeg ser ikke noen tegn til at kostnadene nå slippes helt løs og at vi går inn i en ny spiral. Men dette er noe vi må holde øye med framover.
– Vi er nødt til å få ned kostnadene ytterligere. Det gjelder spesielt for oss som sitter på mange gamle og store felt som har produsert i 20–30 år, sier Moen.
Petoro er aldri selv operatør, men er partner på 35 produserende felt på norsk sokkel. Det gjelder blant annet flere gamle giganter som Troll, Gullfaks og Ekofisk. Gamle felt kjennetegnes av dalende produksjon. Dermed koster det mer å hente ut de siste fatene.
– Hvis vi ikke får ned kostnadene, klarer vi ikke å holde disse feltene i gang så lenge som ønsket. Det vil gå ut over inntektene vi kan levere til staten, sier Moen.
– Ekstremt lavt
En annen pil som pekte i feil retning i fjor, var tilførselen av nye olje- og gassreserver. Petoros erstatningsrate var på bare 16 prosent, altså utgjorde nye reserver 16 prosent av det som ble produsert i løpet av fjoråret.
– Det er ekstremt lavt, vedgår Moen.
Denne utviklingen er godt nytt for oljebransjen
Hun peker samtidig på at olje og gass fra Troll fase 3-prosjektet ikke ble regnet med, fordi disse reservene ble bokført allerede da Petoro ble etablert i 2001. Selskapet eier 56 prosent av Troll-feltet.
– Dermed ville dette utgjort en forskjell og bedret tallet noe, sier Moen, som for øvrig trekker fram innleveringen av utbyggingsplanen (PUD) for Troll fase 3-prosjektet som fjorårets høydepunkt.
Til sammenligning hadde Equinor i fjor en rekordhøy erstatningsrate på 213 prosent.
– En forskjell er at vi bare har aktivitet på norsk sokkel, mens Equinor også har betydelig virksomhet i utlandet, forklarer Moen.
Produksjonsfall i vente
I 2017 var Petoros erstatningsrate 78 prosent, som ifølge Moen er et mer normalt nivå. Over tid er imidlertid heller ikke det nok. For å opprettholde produksjonen må tallet overstige 100.
– Det er det vi bør ha, sier Moen.
Så mye mindre har funnene på norsk sokkel blitt
Det begynner etter hvert å haste. De neste årene kommer oljeproduksjonen på norsk sokkel til å stige når felt som Johan Sverdrup og Johan Castberg starter produksjonen. Men fra 2023 kan det bli et dramatisk fall. Uten nye storfunn kan produksjonen bli halvert på 15 år fra 2025 til 2040, ifølge tall fra analytikere i Rystad Energy.
– Derfor må vi få mer ut av de feltene som allerede er i drift og være veldig aktive i letingen etter ny olje og gass. I år er vi partner på 16 letebrønner, sier Moen.
I fjor var Petoro med på seks av tolv funn på norsk sokkel. Mange av dem var imidlertid relativt små.
Da administrerende direktør Grethe Moen i det statlige oljeselskapet Petoro la fram tallene for tredje kvartal 2018 i november, var det med en økning av inntektene på over 30 prosent – 86 milliarder kroner, 21 milliarder høyere enn året før, skriver Aftenbladet.
Samtidig med den kraftige økningen, så Moen urovekkende tegn på at enkelte kostnader var på vei opp. Hun pekte på at det var et sterkt behov for fortsatt effektivisering – og særlig innen digitalisering er det muligheter.
Nå har Petoro kommet med resultatene for hele 2018. Og Moen er fortsatt bekymret, selv etter at oljeselskapet har levert sitt beste resultat på fem år med 120 milliarder kroner overført til staten. Dette er 33 milliarder mer enn i 2017. Forklaringen er betydelig høyere priser på olje og gass, men også lavere investeringer.
For effekten av kostnadskuttene i oljebransjen har flatet ut.
– Vi ser i liten grad resultatene av ytterligere effektivisering på vår bunnlinje for 2018, sier Moen.
Petoro er et statlig selskap som ivaretar andelene staten eier i olje- og gassfelt på norsk sokkel. Driftsinntektene var i 2018 på 177,4 milliarder kroner, mot 150,7 i 2017. Produksjonskonstnadene endte på 17,4 milliarder, opp fra 14,3 milliarder året før.
Bedre enn på lenge
Petoro-sjefen mener likevel at norsk sokkel står bedre rustet enn på lenge, og at oljeselskapene nå klarer å levere utbygninger som er konkurransedyktige også når oljeprisen svinger mye.
– Dette er et konkurransefortrinn vi må jobbe hardt for å bevare, sier Moen i en melding.
Hun peker på at boring er den viktigste aktiviteten for å holde produksjonen av olje og gass oppe – og dermed inntektene. Her skjedde det store kostnadskutt fra 2013 til 2016, men Moen ser nå at forbedringsarbeidet har stoppet opp.
Bekymret oljesjef
Hadde trenden fortsatt, ville Petoro økt inntektene fra sine fem viktigste oljefelt med seks milliarder kroner de neste to årene. Produksjonskostnadene økte med sju prosent fra 2017 til 2018.
– Dette er bekymringsfullt. Vi er avhengig av at innsatsen de siste årene har en varig effekt, slik at det er mulig å redusere kostnadene ytterligere. Aktørene på norsk sokkel har de siste årene vist en imponerende evne til å styrke konkurransekraften, men det samme har våre konkurrenter. Den omstillingen vi står foran nå, vil være minst like vanskelig som den vi har bak oss, sier Moen.
– Mannskapet på redningshelikopteret demonstrerte deres forpliktelse til å redde liv, sa toppsjefen for helikopterprodusenten Sikorsky, Dan Schultz da han delte ut pris til mannskapet på søk og redningshelikopteret på Statfjord.
Les om redningsaksjonen: To reddet opp av sjøen med redningshelikopter vest av Fedje
Mannskapet, som jobber i selskapet CHC, fløy et Sikorsky S-92 redningshelikopter under den ekstreme aksjonen. Helikopteret er normalt stasjonert på Statfjord B-plattformen.
Nå vinner mannskapet pris for heltemodig innsats, skriver Lockheed Martin, som er eier av Sikorsky, i en melding.
Redningsmannen Martin Jonsson mottar prisen på vegne av S-92-mannskapet. Her sammen med Sergei Sikorsky (t.v), sønn av helikopterlegenden Igor Sikorsky. Foto: AIN Publications
– Det er den mest ekstreme operasjonen jeg har vært med på noensinne. Kombinasjonen av mørke, redusert sikt, høye bølger og sterk vind er den verste kombinasjonen du kan ha, sa kapteinen på helikopteret Håkon Johan Skålsvik til NRK rett etter aksjonen.
Ti meter høye bølger
Dramaet skjedde onsdag 28. november 2018. En seilbåt med far og sønn som mannskap seiler inn i et forrykende uvær rundt 60 mil vest av Fedje. Det blåser orkan i kastene, bølgene er ti meter høye og båten tar inn vann.
Det begynner å bli kritisk.
Se video av den dramatisk redningsaksjonen under:
Etter å ha sendt ut et mayday-signal tidligere melder mannskapet nå i fra på VHF-en at de tar inn så mye vann at de er redd båten vil synke.
To søk- og redningshelikopter, som vanligvis er en del av områdeberedskapen til Equinor på Tampen-området, blir sendt mot stedet båten ligger. I tillegg hadde beredskapsbåten Stril Merkur allerede satt kursen mot seilbåten
Redningshelikopteret på Statfjord B er av typen Sikorsky S-92, og er spesialutstyrt for arbeidet i Nordsjøen. Foto: Jon Ingemundsen
35 minutter senere er helikopteret fra Statfjord B fremme ved seilbåten. De to om bord i seilbåten hopper i sjøen og blir hentet opp av mannskapet på helikopteret.
– Vi var hjelpeløse
– Jeg er glad vi hadde en solid båt. Ellers kunne dette ha gått ille, sa den 43 år gamle kapteinen på seilbåten til BT etter redningen.
Det var far og sønn på henholdsvis 72 og 43 år som på siste del av seilturen fra Tyrkia til Bergen endte hjelpeløs utenfor kysten av Fedje. Etter at fokken på den svenskproduserte seilbåten av typen Najad 390 spjæret, innså seilerne at de måtte søke assistanse.
Under kan du se hvor mannskapet på seilbåten var da de ble reddet:
De to ønsket ikke å bli identifisert med navn og bilde etter hendelsen.
– Normalt vil man prøve å holde båten opp mot vinden og bølgene når det er orkan i kastene slik vi opplevde, men da fokken ble spjæret var vi sjanseløse. Vi ble liggende på siden opp mot de ti meter høye bølgene, sa 43-åringen.
Konserndirektør for Utvikling og produksjon Norge i Equinor, Arne Sigve Nylund, berømmet også redningsmannskapet i beredskapshelikopteret etter aksjonen.
– Jeg vil rette en stor takk til mannskapet på SAR-helikopteret på Statfjord B-plattformen, Hovedredningssentralen i Sør-Norge og andre involverte som onsdag kveld reddet to seilere i hardt og krevende vær. Det er betryggende å se at beredskapen fungerer, skrev han på Facebook etter at dramaet var over.
Flere båter får fiske etter makrellstørje etter at kvoten er blitt tredoblet frem mot 2020.
Det melder Nærings- og fiskeridepartementet torsdag.
– Vi åpner nå for at hele åtte båter kan delta i markellstørjefisket i 2019. Det gir god verdiskapning og er veldig gode nyheter for et fiske som historisk har vært stort i Norge, sier fiskeriminister Harald Tom Nesvik i en pressemelding.
Åpner for sportsfiske
Når fartøyene har meldt seg på, blir det gjennomført en loddtrekning blant de kvalifiserte søkerne, melder departementet.
Kvoten blir tredoblet til 300 tonn i 2020 etter at bestanden har tatt seg godt opp de siste årene.
I år åpnes det også for et begrenset sportsfiske for inntil fire fiskelag, der man får merke og slippe ut fisken igjen, såkalt tag and release.
Det er satt av et tonn til dette fisket i 2019, men åpnes ikke for et vanlig sports- og rekreasjonsfiske, og forutsettes at fiskelagene har fått nødvendig godkjennelse.
Merking av fisken skal gi verdifull kunnskap om størjen, påpeker ministeren.
Fisk for 80 millioner
Departementet har også besluttet at det nå er lov å fiske makrellstørjen som bifangst i fisket etter andre arter. Dette har ikke vært lov tidligere, og betyr at makrellstørje som fiskes som bifangst kan omsettes lovlig.
Makrellstørjen er den største tunfiskarten, og kan veie over 700 kilo, bli tre meter lang og holde en toppfart på 70 kilometer i timen.
Størjen regnes som den dyreste fisken i verden, og kan koste opp mot 1300 kroner kiloen. Fisken er særlig ettertraktet i Asia.
Ved riktig håndtering av råstoffet kan den norske kvoten ha en potensiell førstehåndsverdi på opp mot 80 millioner kroner, melder departementet.
Den amerikanske helikoptergiganten Bristow Group er i store økonomiske vanskeligheter. I februar ble det avtalte milliardoppkjøpet av konkurrenten Columbia Helicopters avblåst, og konsernet har utsatt å levere den fullstendige rapporten for fjorårets fjerde kvartal.
Ifølge luftfartsmagasinet Aviation International News kan selskapet i ytterste konsekvens stå i fare for å gå konkurs.
Fakta
Bristow Norway
Etablert i 1993. Leverer helikoptertjenester på norsk sokkel.
Het tidligere Norsk Helikopter, men ble kjøpt opp av Bristow i 2009.
Hovedkontor på Sola, 418 ansatte.
Omsatte for 2,1 milliarder kroner i regnskapsåret 2018 og fikk et underskudd før skatt på 48,9 millioner.
Morselskapet Bristow Group har hovedkontor i Houston i USA.
Norgessjef Heidi Wulff Heimark legger ikke skjul på at konsernet er i en alvorlig situasjon, men toner likevel ned omfanget noe.
– Selskapet må kutte kostnader, hvis ikke blir kapitalen spist opp. Men det er samtidig betydelige likvide midler tilgjengelig, og tiltak er satt i verk for å forbedre inntjeningen, sier Heimark til Sysla.
Blodrøde tall
Hun framholder at Columbia-oppkjøpet ble avlyst etter gjensidig enighet mellom de to partene.
Selv om den fullstendige rapporten for fjorårets tre siste måneder uteblir, er hovedtallene lagt fram. De viser at konsernet tapte 262 millioner dollar, om lag 2,2 milliarder kroner, i de ni første månedene av regnskapsåret 2019, som for Bristows del går fra 1. april til 31. Mars. I tilsvarende periode året før var tapet på 95 millioner dollar.
Giganttap for helikopterselskapene
Likevel uteblir altså den fullstendige rapporten. Konsernet har utsatt å sende inn et skjema kalt 10-Q, som gir tilleggsinformasjon til de finansielle tallene.
– Det har vært nødvendig med noe mer tid for å gjennomgå eksisterende prosesser og kontroller knyttet til enkelte lån og leasingavtaler for helikoptre, men til nå er det ikke avdekket avvik eller uregelmessigheter. Det er heller ikke oppdaget noe som indikerer andre regnskapsmessige uregelmessigheter, forklarer Heimark.
Normal drift
Bristow er den største helikopteraktøren på norsk sokkel og står for om lag 60 prosent av trafikken til offshoreinstallasjonene. Heimark mener det som nå skjer i USA, gir begrensede direkte konsekvensene for Bristow Norway.
Turøy-ulykken og oljekrise tynger Bristow-økonomien
– Vi er jo en del av konsernet, så vi berøres av det som skjer i morselskapet. Men vi forventer ikke at denne situasjonen skal påvirke driften i Norge nå. Som kjent er imidlertid ikke de økonomiske resultatene her hjemme heller tilfredsstillende, sier Heimark.
Store underskudd
Det er nemlig ingen tvil om at Bristow har hatt betydelige problemer også i Norge. Oljekrisen førte til lavere etterspørsel etter helikopterturer, noe som rammet selskapet hardt. Fire av de fem siste årene har endt med røde tall.
Verst var det i årene mellom 2014 og 2016, da det endte med et samlet underskudd før skatt på 340 millioner kroner. I regnskapsåret 2017 ble det et lite overskudd, men i 2018 endte det med 48,9 millioner i minus.
Nå er Bristow i gang med milliardkontrakten
– Derfor må også vi fortsette å redusere kostnadene for å sikre konkurranseevne, langsiktig lønnsomhet og trygge arbeidsplasser for våre ansatte, sier Heimark.
– Selv om situasjonen er utfordrende på konsernnivå, er vi opptatt av å fortsette vår virksomhet og drift som normalt. Vi skal fortsatt tilby sikre og pålitelige operasjoner slik våre kunder kjenner oss, sier Heimark.
I helgen ble Westcon Yards i Ølensvåg sitt siste nybygg døpt.
Tråleren MS «Taits» er bygget for det skotske rederiet Klondyke Fishing Company.
– Vi er veldig stolte over båten som nå er overlevert. Det er en kvalitetsbåt i tråd med vår strategi, sier Endre Matre i Westcon.
Spekket med teknologi
«Taits» er en Rolls Royce-designet pelagisk tråler på 74,8 meter, med en største bredde på 15,5 meter.
Ifølge Matre er det blant verdens mest moderne pelagiske trålere, spekket med ny teknologi.
På broen gir fem store 55 tommers skjermer, som ser ut som ipader, full oversikt over båtens systemer for navigasjon og fiskeri.
– De fungerer sånn at den som styrer kan velge hva som skal vises på skjermen, alt ettersom hva man holder på med, forklarer Matre.
Bilder av de avanserte overvåkningsutstyret på broen har allerede fått stor oppmerksomhet i sosiale medier, og er delt flere tusen ganger.
Bilder av det avanserte utstyret på båten har fått stor oppmerksomhet. Foto: Stig Økland
– Alltid en utfordring
Fakta
MS «Taits»
Lengde: 74,8 meter.
Bredde: 15,5 meter.
Skipet skal fiske etter pelagiske fiskeslag som sild, makrell og kolmule.
Bygd av Westcon Yards på oppdrag av Klondyke Fishing Company.
– Teknologien gir oss mer fleksible arbeidsforhold. Det gjør det lettere for oss å finne fisken og ivareta sikkerheten, sier den skotske rederen Peter Tait til Sysla.
Han innrømmer likevel at det har vært en utfordring å bestille så avansert utstyr til en båt som er under bygging.
– Det er alltid utfordrende å investere i teknologi til nybygg fordi det kommer ny teknologi hele tiden, og leveransen av en slik båt tar flere år. Utstyret om bord har vi for eksempel måttet bestille for over ett år siden, sier Tait.
Valgte norsk verft igjen
MS «Taits» er den andre båten Westcon har bygget for det skotske rederiet. I 2006 leverte de tråleren «Chris Andra» til Klondyke.
Verftet er svært fornøyde med at skottene igjen valgte å bygge i Norge mens mange norske fiskebåtredere velger å bygge i utlandet.
Blant dem har Hardhaus, Ervik og Lie-gruppen båter under bygging i Tyrkia, mens Olsen-gruppen bygger nytt i Bangladesh.
– Vi har fokus på kvalitet, og hvis man ser på livsløpskostnadene til disse båtene er det ikke dyrere å bygge i Norge, sier Matre.
Foto: Stig Økland
Tenker ikke bare på pris
Det skotske rederiet har så langt fått syv båter bygget i Norge, og Tait sier Westcon var et naturlig valg for nybygget. Selv om det ville vært billigere å bygge i andre land, påpeker rederen at det nødvendigvis er et mål å bygge så rimelig som mulig.
– Prisen vi betaler ved overlevering er ikke alt vi tenker på. Vi er mer opptatt av å få et kvalitetsprodukt som skal vare og fungere i mange år, som er sikkert og pålitelig. Dette er et fartøy vi har planer om å bruke i land tid, sier Tait til Sysla.
Verken rederiet eller verftet ønsker å kommentere kjøpesummen på tråleren, men ifølge Fiskeribladet skal det være snakk om rundt 300 millioner kroner.
Foto: Stig Økland
Flere nybygg står for tur
Fakta
Westcon
Har drevet med ombygging og nybygg av fiskebåter og skip siden 60-tallet.
Utfører blant annet modifikasjoner og vedlikehold av offshorerigger og skip, og tjenester og produksjon innen elektro, automasjon og løfteteknikk.
Har hovedkontor i Ølensvåg, med verftsfasiliteter i Ølen, Florø, Karmøy og Helgeland.
Westcon ble som mange andre hardt rammet av oljekrisen, og har de siste årene investert om lag 300 millioner kroner i oppgraderinger ved verftene i Ølen, Karmsund, Florø og Helgeland for å styrke sin posisjon inn mot markeder som fiskeri, industri og forsvar.
Verftet går nå i gang med bygging av nok en pelagisk fiskebåt for Ålesund-rederiet Gunnar Langva. Deretter står en komplett hybrid-ferge for Norled for tur.
– Nå har det vært veldig god aktivitet. Vi ser lyst på framtiden, sier Matre.
