BKK oppnådde et konsernresultat på på 1,7 milliarder kroner i 2018, som er 826 millioner kroner høyere enn året før.
Konsernresultatet for fjerde kvartal var 406 millioner kroner, 187 millioner høyere enn for samme periode i fjor.
Det viser selskapets kvartalsrapport for fjerde kvartal, som ble sluppet onsdag.
Høyere energipriser og kraftproduksjon
Konsernsjef Jannicke Hilland sier til Sysla at det mye er takket være den formidable innsatsen de ansatte legger ned.
– Det er et godt driv i organisasjonen som reflekteres i resultatene, sier hun.
God kostnadsutvikling i underliggende drift, gevinst ved salg av aksjer i Fjordkraft, høyere energipriser og kraftproduksjon, bidro til det gode resultatet, forklarer konsernsjefen.
– Resultatet gjør at vi har en god posisjon og er rigget for videre vekst og fremtidig utvikling, sier Hilland.
I midten av november vedtok BKK-styret en ny konsernstrategi som innebærer at konsernet skal investere flere milliarder i elektrifisering.
– Totalt vil det koste Norge rundt ti milliarder kroner å få omstillingen fra fossil til fornybar energi. Jeg vil ikke være mer spesifikk, men en del av disse milliardene vil vi gå inn med. Vi har som mål å bli det største selskapet i landet på elektrifisering, sa Hilland til Bergens Tidende i november.
Europas største landstrømanlegg
BKK eies av Statkraft, 17 kommuner mellom Sognefjorden og Hardangerfjorden, Tysnes Kraftlag AS og Etne Elektrisitetslag AS. Bergen kommune er nest største eier etter Statkraft med en eierandel på 38 prosent.
Utbetaling av utbytte er på 529 millioner kroner i 2018, mot 505 millioner kroner i 2017.
Om utsikter fremover skriver styret at både busser, skip, ferger og fiskeoppdrett skal elektrifiseres, og det ny forretningsvirksomhet innen elektrifisering har potensiale til å bli en sentral del av virksomheten fremover.
– Dette er noe vi skal gjøre i samarbeid med andre aktører, sier Hilland.
I september i fjor etablerte BKK og Bergen Havn et felles selskap som skal bygge Europas største landstrømanlegg for cruiseskip.
Enova har bevilget 50 millioner kroner til prosjektet som skal ferdigstilles i 2020.
BKK bygger også ladestasjoner for drosjenæringen i Bergen, og ladeinfrastruktur for personbiler. I tillegg samarbeider selskapet med oppdrettsnæringen for å finne gode løsninger for å kunne erstatte diesel med fornybar energi.
Økte vannkraftproduksjonen
Men det er fortsatt drift og utvikling av vannkraft og nett som er selskapets kjernevirksomhet, og i fjor økte vannkraftproduksjonen med 9 prosent.
– Dette fantastiske energisystemet er viktig i forhold til å møte klimaendringene, i tillegg til at det skaper arbeidsplasser i regionen, sier Hilland.
Både historisk tørre og historiske våte perioder i løpet av 2018 påvirket resultatet til selskapet.
– De store variasjonene i været gjorde markedet både spennende og utfordrende for oss, sier Hilland.
Særlig siste halvår hadde selskapet god produksjon og høye priser, ifølge konsernsjefen.
– Vi så at prisene holdt seg mye bedre i fjor enn året før. Nå er vi tilbake på de prisene vi så i 2010-2011.
!function(e,t,s,i){var n="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName("script")[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(i)&&(i=d+i),window[n]&&window[n].initialized)window[n].process&&window[n].process();else if(!e.getElementById(s)){var r=e.createElement("script");r.async=1,r.id=s,r.src=i,o.parentNode.insertBefore(r,o)}}(document,0,"infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Nå vil Arbeiderpartiet igjen se på konkurransesituasjonen for norsk sokkel.
Situasjonen til mange leverandørbedrifter har vært vanskelig etter at oljenedturen for alvor begynte i 2014. Selv etter at ting har bedret seg betydelig – Equinor leverte for eksempel sterke resultater for 2018 – er det fortsatt vanskelig innen enkelte områder.
Nå blir dette igjen knyttet til Equinors dominerende rolle på norsk sokkel. Selskapet har om lag 70 prosent av produksjonen av olje og gass – en posisjon leverandørbedrifter mener blir brukt til å presse prisen for mye ned, skriver Aftenbladet.
Les også: Oljeselskapene har aldri tjent mer enn de gjorde i fjor
Arbeiderpartiets Hege Haukeland Liadal i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget har fått bekymringsmeldinger fra oljebransjen.
– Det er for eksempel offshorerederier som heller lar fartøyer ligge til kai enn å ta kontrakter for Equinor. Ratene oljeselskapet tilbyr er for lave, og det er ikke til å leve med, sier Liadal til TV2.
Hun vil nå ha en evaluering av Equinors rolle og betydningen for konkurransesituasjonen på norsk sokkel, og mener regjeringen må få noen uavhengige til å gjøre jobben.
– Både i oljebransjen og her på Stortinget var det bekymring da Statoil og Hydros oljedivisjon ble slått sammen i 2007. Konkurransen mellom disse to selskapene falt bort, og det betyr at Equinor nå har et ekstra ansvar for verdikjeden i bransjen. Når vi nå får mange meldinger om stort prispress på underleverandørene, må vi se om dette fungerer som det skal, sier Liadal til TV 2.
– Tøft for alle
IKM-sjef Ståle Kyllingstad har tidligere kritisert Equinors bruk av markedsmakten. Til TV2 sier han at oljekjempen har vært «veldig flinke til å be om nye priser i dårlige tider».
– Og vi har gått helt i bånn. Noen har bommet, og gått for langt i forhold til hva det koster å levere de tjenestene vi skal, sier Kyllingstad.
Konsernsjef Eldar Sætre i Equinor mener selskapet ikke legger for stort press på leverandørene sine.
– Det er det ulike meninger om. Men jeg har stor respekt for den jobben leverandørindustrien har gjort, og jeg mener at vi sammen har fått til nødvendig effektivisering. Vi er to parter når vi inngår disse kontraktene, og det har vært tøft for alle parter, sier Sætre til TV2.
Ministeren vil ikke
Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) vil ikke ha en evaluering av Equinors makt og konkurransesituasjonen på norsk sokkel. Han viser til at en slik evaluering nettopp er gjennomført, uten at det ble funnet grunn til å gjøre noe.
Men Aps Liadal er uenig. Hun mener at det regjeringen la fram sist høst, går generelt på bransjen, uten å se på makten til Equinor spesielt.
Sp er også på banen
Samtidig har stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp) stilt skriftlig spørsmål til olje- og energiministeren: Mener statsråden det er ubalanse mellom oljeselskap og leverandørindustrien på norsk sokkel, og hva kan eventuelt gjøres for å rette opp i dette? Også Pollestad viser til at det særlig er fra rederihold det hevdes at Equinor presser prisene for hardt.
Les også: Slik presser Statoil leverandører som kjemper om jobber
I neste uke leverer oljeselskapet Neptune sin første utbyggingsplan etter at selskapet skiftet navn fra Engie. Planen gjelder funnene Cara og P1.
Det har lenge vært kjent at selskapet skulle levere utbyggingsplanen (PUD) innen utgangen av november, og overfor petro.no bekrefter prosjektdirektør Erik Oppedal at planen kommer mot slutten av neste uke.
Cara et skritt nærmere utbygging
Ifølge nettstedet blir investeringen totalt på om lag ti milliarder kroner.
Samtidig får Cara-funnet nytt navn. Det skal nå hete Duva.
Duva blir en selvstendig utbygging, mens P1 er en del av Gjøa-feltet. Også Duva skal imidlertid knyttes opp mot Gjøa.
– At «oppdrettsmilliardærer» er dukket opp som nyord er jo bra, men næringen har fått tilnærmet gratis tilgang til verdifulle fjordressurser. Er det rett at slik tilgang skal være gratis? spør Høyres ordførerkandidat Hanne Alstrup Velure i Lesja kommune i Oppland.
– Med fare for å høres næringsfiendtlig ut: Det er flere eksempler på at næringen stenger annen bruk ute, og at den er et stort problem for villaksen, sier hun til NTB og legger til:
– Det er først de siste par årene at kommuner har mottatt inntekter – gjennom havbruksfondet. Men det er en ganske kortsiktig ordning som skygger for robust, lokal skattlegging, til beste for distriktene.
En resolusjon om lokal verdiskapning skal behandles på Høyres landsmøte 15.–17. mars. Et flertall i utvalget som har jobbet med resolusjonen, stiller seg bak et forslag om å ikke innføre grunnrentebeskatning på havbruk og fiskeri.
– Nødvendig insentiv
Men Velure og Oslo-politiker Grethe Horntvedt har tatt dissens i spørsmålet. De mener Høyre bør «vurdere å innføre grunnrenteskatt på oppdretts- og havbruk; forutsetningen er at dette er en skatt som i størst mulig grad tilfaller vertskommunene».
Velure mener lokal beskatning av naturressursbruk er et nødvendig, lokalt insentiv for at kommuner rundt om i landet skal ønske å få oppdrettsanlegg, mineralutvinning og vindkraft.
– Jeg er rimelig sikker på at dersom det ikke blir noen lokal beskatning, blir det statlig. Også fagøkonomer har tatt opp denne problemstillingen, understreker hun.
I Høyre-utvalgets resolusjon tas det også til orde for å redusere eiendomsskatten i Høyre-styrte kommuner.
– På generelt grunnlag mener jeg at å fjerne eller redusere eiendomsskatten er en svekking av lokaldemokratiet. Beskatningsrett er en del av lokaldemokratiet, og dersom man fjerner den blir kommunene å regne for rene statsfilialer.
Stort potensial
En grunnrenteskatt er en ekstra skatt som pålegges næringer som tjener på å bruke fellesskapets ressurser – noe oppdrettere gjør ved å bruke fjorder og havområder. En slik skattlegging finnes allerede i olje- og vannkraft.
Stortingsrepresentant Tom-Christer Nilsen fra Askøy i Hordaland har stilt seg på flertallets side i Høyres utvalgsarbeid.
– Når det gjelder havbruk, mener jeg det allerede finnes en ekstra beskatning gjennom betaling for nye oppdrettskonsesjoner, sier han til NTB.
– Havbruk og fiskeri er to av næringene med størst potensial. Å ekstrabeskatte dem synes jeg i utgangspunktet er galt, legger han til.
Utvalg ser på saken
Flertallet i Stortingets næringskomité gikk i fjor inn for å be regjeringen sette ned et partssammensatt utvalg for å se på ulike former for beskatning av havbruksnæringen. Utvalget skal levere sin innstilling innen 1. november i år.
SV har foreslått en produksjonsavgift eller grunnrentebeskatning på 25 øre per kilo eksportert laks, der bedriftene betaler for bruken av fellesskapets ressurser, det vil si havet, til vertskommunene.
– Mens oppdrettsnæringa tjener milliarder, sliter mange kystkommuner med økonomien. Vår frykt er at oppdrettsnæringa fortsatt får superprofitt på norske ressurser uten at fellesskapet får mer, sa SVs Torgeir Knag Fylkesnes.
Næringen frykter imidlertid en ny skatt og var i fjor fornøyd med at Stortinget nøyde seg med en utredning.
Grieg Seafood leverte et driftsresultat (EBIT) på 351 millioner kroner i fjerde kvartal, mot 151 millioner kroner for samme periode året før.
Det viser selskapets kvartalsrapport som ble lagt frem onsdag.
Driftsresultat per kilo endte på 14,8 kroner i kvartalet, noe som er en økning på 84 prosent fra året før.
Selskapet slaktet 24.000 tonn i fjerde kvartal, opp fra 18.600 tonn i samme periode i fjor.
Fjoråret endte med rekordhøyt slaktevolum og snittprisen per kilo var 5,55 kroner høyere, melder selskapet.
– Fjerde kvartal endte et sterkt år for Grieg Seafood, hvor vi nådde slakteprognosen på 75.000 tonn, som tilsvarer en økning på 20 prosent fra 2017, og inntekter på mer enn 7,5 milliarder. Dette oppnådde vi ved å holde et sterkt fokus på bærekraft og forbedring av anleggsvirksomheten, sier konsernsjef Andreas Kvarme i en børsmelding.
Mowi, tidligere Marine Harvest, fikk et operasjonelt driftsresultat på 213 millioner euro i fjerde kvartal, tilsvarende om lag 2,1 milliarder kroner, mot 181 millioner euro for samme periode i fjor.
Det melder selskapet i sin kvartalsrapport som ble sluppet onsdag.
Totalt oppnådde Mowi et operasjonelt driftsresultat på 753 millioner euro i 2018, tilsvarende om lag 7,4 milliarder kroner.
Det er det beste året noensinne for konsernet.
– 2018 var et veldig godt år for Mowi. Sterk etterspørsel etter laks og høye priser i alle markeder resulterte i god inntjening for selskapet. Jeg er stolt av den innsatsen de ansatte har lagt ned for å produsere sunn og god mat til forbrukere over hele verden, sier konsernsjef Alf-Helge Aarskog i en melding.
Saken oppdateres.
– Vi har lukkast å behalde dei fleste, men vi må også strekke oss lenger.
Det seier dagleg leiar Magne Gurskevik ved Kleven Maritime Contracting til Nett.no.
Selskapet har tilsette frå Romania og Polen, og tel no 271 tilsette etter å ha vore oppe i 330 på det meste.
– Vi treng dei verftstilsette frå Polen og Romania. Det er ikkje mogleg å rekruttere norske verftstilsette i det omfanget som trengst.
– Ettertrakta arbeidskraft
Gurskevik merkar aukande konkurranse om dei utanlandske arbeidarane.
– Vi merkar det spesielt frå hollandske verft og tillknytta næringar.
– Men det er også forespørslar frå USA og Canada. Det er tydeleg at våre tilsette er ettertrakta arbeidskraft.
Flyttar heim att
Hittil har ei handfull tilsette flytta til Nederland, i tillegg har nokre få flytta tilbake til Polen.
– Dei som har reist tilbake seier at lønene har stige så pass mykje i Polen at dei klarer å fø seg og familien på dei lønene. Då vel dei i staden å bu og arbeide i heimlandet.
Samstundes er det rundt 25 som har flytta permanent til Ulstein-regionen og har busett seg der saman med familien.
– Tilbakemeldingane er at dei trivst godt.
Lønshopp på 10-15 prosent
På grunn av den auka konkurransen, har også lønene gått kraftig opp siste året.
– Vi snakkar nok om 15-20 prosent i snitt, seier Gurskevik.
Dei tilsette i Kleven Maritime Contracting har fast turnusavtale med seks veker arbeid og to veker fri.
– Når dei arbeider, er det normalt snakk om 50 timars veke, medan ein ifølgje Arbeidsmiljølova maksimalt kan arbeide 54 timar.
Held hjula i gang
I tillegg til dei 271 tilsette i Kleven Maritime Contracting er det også 282 fast tilsette ved Kleven Verft. Også mange av desse er utlendingar, aller mest frå Polen.
– Utan utanlandske verftstilsette hadde det ikkje vore muleg å drive norsk verftsindustri. Det er det viktig å vere klar over, seier Gurskevik.
Ved verftet er det også ei rekkje leigefirma på plass for å jobbe med utrustninga av Roald Amundsen og Fridtjof Nansen.
Portvakta opplyser at klokka elleve onsdag var det 1.065 innom verftsportane.
På nytt større lønsskilnader
Han er også styreleiar i Martim forening for søre Sunnmøre.
Gurskevik er litt uroleg for at norske verft skal prise seg ut på grunn av auka lønsnivå.
– Vi hadde ein periode der det var på veg å jamne seg ut mellom land som Tyrkia og Norge.
– No ser vi at det på nytt vert større avstand, og stadig fleire norske reiarlag vel å byggje i Tyrkia i staden for i Norge. Det er utfordrande.
Bergen Group avvikler aktivitet på Straume etter skuffende resultater.
– Vi har jobbet lenge med å få fornuftig lønnsomhet på fabrikasjonsavdelingen på Straume, men har konstatert at det er nødvendig å avvikle denne delen av virksomheten. Vi har lenge arbeidet for å øke aktiviteten, men markedet har ikke vært godt nok til stede, sier kommunikasjonsdirektør Øyvind Risnes til Sysla.
Flere kan miste jobben
Avdelingen på Straume har både en fabrikasjonsavdeling og en maskineringsavdeling som hører til Bergen Group Services. Det er fabrikasjonsavdelingen som nå er besluttet avviklet, og flere ansatte risikerer å miste jobben.
– Vi har sammen med fagforeningen arbeidet intenst med å finne alternative løsninger for de ansatte. Det har vi til en viss grad klart, men per i dag risikerer vi at 5-7 av våre ansatte blir permittert eller oppsagt, sier Risnes.
Maskineringsavdelingen vil fortsette for fullt med 5-6 ansatte, opplyser han.
Det er fire år siden Bergen Group kjøpte virksomheten på Sotra fra Fjell Industries.
– Ikke marked for å fortsette
Bakgrunnen for oppkjøpet den gang vare å blant annet sikre seg fasiliteter som kunne gjøre fabrikasjonsoppdrag for konsernets riggvedlikeholdverft på Hanøytangen. Men da Hanøytangen ble solgt ut av konsernet, ble behovet tilsvarende redusert, forklarer Risnes.
I kvartalsrapporten for fjerde kvartal 2018 melder Bergen Group om et samlet negativt driftsresultat før av- og nedskrivinger på 19 millioner kroner, etter restrukturerings- og engangskostnader på 13,5 millioner kroner.
Selskapet melder at de har sluttført en tidskrevende og kostnadskrevende restrukturering for 28 millioner kroner. Dette inkluderer 21 millioner kroner i tap og avviklingskostnader knyttet til Bergen Group Services sin avdeling på Straume.
– Avviklingen vil ha liten innvirkning på resten av konsernet. Men vi må erkjenne at på noen områder er det rett og slett ikke marked for å fortsette og vi har derfor måttet gjennom en del omstillingsprosesser, sier Risnes.
Slår seg sammen
Samtidig er selskapets avdeling for motorvedlikehold midt inne i en rekrutteringsprosess for å møte sterk aktivitetsøkning, forteller Risnes.
I løpet av neste uke sluttføres konsernets sammenslåing med Endúr Fabricom, og endrer navn til Endúr ASA.
– Vi blir et vesentlig større konsern, og kan konkurrere og operere om større oppdrag både onshore og offshore. Vi blir vesentlig styrket både geografisk og kompetansemessig, ved å bli tilført nye funksjoner inn i konsernet, sier Risnes.
Både Endúr Fabricom og Bergen Group har hatt det tøft gjennom oljekrisen. 1800 måtte gå fra Endúr Fabricom, og det samme i Bergen Group.
Endúr vil tilsammen ha 400 ansatte og en ordrebok på over én milliard kroner. Dette gir det nye selskapet «et solid grunnlag for økt operasjonell aktivitet», ifølge fusjonsmeldingen i august.
Navneendringen betyr også endringer for navnene på datterselskapene til Bergen Group.
Fra 2014 til 2017 har selskapet investert 2,2 milliarder kroner i nabolandet i øst, ifølge en gjennomgang Aftenposten har gjort av Equinors regnskaper. 2014 er samme år som Norge innførte sanksjoner som svar på at Russland annekterte Krim-halvøya.
– Vi følger sanksjonene mot Russland nøye. Det vi gjør, er helt klart innenfor det som en kan gjøre, sier konserndirektør Torgrim Reitan, som har ansvar for Equinors internasjonale virksomhet.
Equinor, som den gangen het Statoil, var ett av selskapene i Norge som ble spesielt rammet. Selskapet samarbeidet med den russiske oljegiganten Rosneft, og sanksjonene var særlig rettet mot olje- og gassindustrien.
Tett kontakt
Ettersom Equinor også er børsnotert i USA, holder amerikanske myndigheter øye med om selskapet overholder sanksjonene. Reitan sier det er tett kontakt med myndighetene i EU, Norge og USA.
– Vi holder oss orientert om hvordan sanksjonene skal forstås og hva slags utvikling vi kan se for oss, sier han og understreker at selskapet holder seg unna virksomhet som omfattes av sanksjonene.
Les også: Equinor følger situasjonen i Venezuela tett
Bergen Group slapp tirsdag kvartalsrapporten for fjerde kvartal 2018.
Selskapet fikk et samlet negativt driftsresultat før av- og nedskrivinger på 19 millioner kroner, etter restrukturerings- og engangskostnader på 13,5 millioner kroner.
Selskapet melder at de nå har sluttført en tidskrevende og kostnadskrevende restrukturering.
I sum er de samlede restrukturerings- og engangskostnadene for hele 2018 på 28 millioner kroner.
Dette inkluderer 21 millioner kroner i tap og avviklingskostnader knyttet til Bergen Group Services sin avdeling på Straume.
Samtidig melder selskapet at både ordrebok og den underliggende driften er vesentlig styrket.
Ordreboken var ved utgangen av 2018 275 millioner, og har økt med 80 prosent i løpet av det siste året, ifølge rapporten.
– Vi har nå ferdigstilt struktureringen og fått på plass et solid og fokusert fundament som vi tar med oss inn i den kommende sammenslåingen med Endúr Fabricom, sier konsernsjef Nils Hoff i Bergen Group i en melding.
Sammenslåingen med Endúr Fabricom sluttføres inne utgangen av neste uke, og konsernet endrer navn til Endúr ASA.
