Vard Elektro i Brattvaag sikrer seg kontrakt på oppgradering av tre av Remø Shippings supply-skip.
Les også: – Dette er science fiction alle andre steder enn i Norge
Skipene Rem Eir, Rem Hrist og Rem Mist får hybrid batteridrift av typen SeaQ Energy Storage System.
Arbeidet inkluderer installasjon av batterimodulen, dekkshus, landstrømstilkobling og oppgradering av utstyret ombord i båtene.
Ulike skipsdesign er ikke et problem
Skipene har vært i operasjon siden 2011 og 2014. Selv om skipene har ulik design mener Vard Electro det ikke er noe problem å få batteripakke, uavhengig av hvem som har designet eller bygget skipene, skriver selskapet.
Også båtene Rem Mist og Rem Hrist får batteripakker. Foto: Kjetil Haanes
– Vi har opparbeidet oss en solid kompetanse pa? batteri-installasjoner, og som totalleverandør kan vi legge til rette for at installasjon av batteriløsninger kan gjennomføres pa? kort tid, sier visedirektørt i Vard Electro Stig Bjørkedal.
Etter planen skal skipene i arbeid allerede fra henholdsvis mars og mai 2019.
Oppgraderer etter Equinor-kontrakt
Oppgraderingen skjer etter at Remøy Shipping fikk bekreftet en tre års opsjonsperiode for Equinor for alle tre skipene.
Les også: Langtidskontrakter til Remøy Shipping fra Equinor
– Vi setter stor pris pa? den tilliten som Equinor viser oss gjennom tildeling av nye kontrakter, og vi benytter na? muligheten til a? redusere brennstoff-forbruk og utslipp gjennom installasjon av VARDs batteripakker pa? alle tre skipene, sier administrerende direktør i Remøy Shipping, Karl-Johan Bakken.
Sysla får ikke opplyst hvor mye det koster Remøy Shipping å installere batteripakkene.
Driftsdirektør i Solstad Farstad, Tor Inge Dale, fortalte imidlertid til Sysla i oktober at det koster et sted mellom 10 og 15 millioner kroner å skaffe og installere en batteripakke på en offshorebåt.
Rundt halvparten av dette er investeringer i selve batteriene. Resten går til montering, kjøling, klassegodkjenning og tilpassing opp mot systemer som dynamisk posisjonering.
Nærings- og fiskeridepartementet har gitt Forskningsrådet i oppdrag å hente inn mer kunnskap om nye marine arter. Akvaplan-niva AS skal lede arbeidet med den nye rapporten. Sammen med forskere fra Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA), Havforskningsinstituttet og Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) skal en finne ut hvilke fiskearter som egner seg for kommersiell oppdrett.
– Tiden er inne for å utvide spennet innen oppdrett. Vi er allerede verdensledende på laks og ørret, og har både kompetanse og kunnskap som kan overføres til andre arter, sier fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) til Sysla.
Forskerne skal levere en rapport i september med anbefalinger om hvilke arter det bør satses på.
– Rapporten vil gi oss informasjon om mulighetsrommet og hvordan vi best kan utnytte det på best mulig måte, sier Nesvik.
Han sier satsingen på flere arter er et viktig ledd i å skape flere arbeidsplasser innen oppdrett.
– Vi har skapt en fantastisk næring med store muligheter. Hvis vi kan lykkes med nye arter kan vi styrke næringen ytterligere og bygge opp nye virksomheter. Det betyr selvfølgelig ikke at vi skal fordrive de som allerede har aktivitet, men vi kan få flere bein å stå på, sier Nesvik.
– Flere har prøvd seg på oppdrett av blant annet torsk og kveite før uten kommersiell suksess. Hvorfor skal det gå denne gangen?
– I stedet for å si at man har prøvd og feilet med oppdrett av andre arter ønsker vi å gripe fatt i dette på motsatt side og hente inn kunnskap fra forskere på hvordan dette kan gjøres på best mulig måte. Når det gjelder kveite er det flere som har lykkes, selv om det ikke er blitt like stort som oppdrett av laks og ørret.
– Dette rapporten skal være et kunnskapsgrunnlag som skal bidra til å styrke næringen, sier Nesvik.
Liv kunne gått tapt som følge av en hendelse på det Aker BP-opererte Tambar-feltet den 28. juli i fjor, skriver Ptil.
Granskingen av hendelsen er nå ferdig, og det er avdekket flere brudd på reglene.
Hendelsen inntraff da en gangbro skulle landes på den vanligvis ubemannede innretningen på feltet. Det ble benyttet en såkalt bevegelseskompenserte gangbro, som ifølge Ptil er lite brukt på norsk sokkel.
– I Norge er Tambar den eneste innretningen i drift der operatøren har forsøkt å lande en gangbro fra fartøy, skriver Ptil.
Skulle testes
Da det skulle utføres modifikasjonsarbeid på innretningen, ville Aker BP bruke en gangbro fra et fartøy for å overføre personell. Det ble gjort for å redusere helikopterturer og for å ferdigstille modifikasjonsarbeidet raskere, skriver Ptil.
Det var bygget landingsmottak på tre av sidene til Tambar-innretningen for å kunne ta imot gangbroen.
Hendelsen inntraff da gangbroen skulle prøvelandes.
– Da gangbroen skulle landes, bommet den på landingsprofilen og traff kanten av den for så å skli av. Gangbroen forsøkte da automatisk, som forutsatt i designet, å finne et fast punkt å presse mot på mottakssiden.
Som følge ble både rekkverk og kabelgater på innretningen skadet. Det var ingen personskade i forbindelse med hendelsen.
– Vår gransking har vist at denne hendelsen med mindre endrede omstendigheter kunne resultert i en storulykke med utslipp av større mengder hydrokarboner, store materielle skader og mulighet for tap av liv, skriver Ptil.
Regelbrudd på planlegging
Begrunnelsen for dette er at hendelsen kunne skjedd om man hadde brukt landingsområdet sør på innretningen, og da kunne hydrokarbonførende rør og utstyr blitt truffet.
– Granskingen vår har avdekket flere brudd på regelverket, alle med bakgrunn i Aker BPs planleggingsprosess for bruk av gangbroløsningen, skriver Ptil.
De skriver videre at hovedobservasjonene gjelder disse områdene:
Dimensjonerende ulykkeslaster
Dokumentasjon av konstruksjonsintegritet for landingsområdene
Beslutningsunderlag og planlegging
Organisering og samordning av roller, ansvar og informasjonsutveksling
– Tar funnene på alvor
Ole-Johan Faret, pressetalsmann i Aker BP, sier til Sysla at de er kjent med forholdene i rapporten, og at Ptils konklusjon om hvorfor hendelsen inntraff samsvarer med den egne granskingen de selv satte i gang.
– Vi har en felles forståelse av årsakene til hendelsen. Vi tar selvsagt funnene på alvor, og vil komme tilbake til Petroleumstilsynet med hvordan vi skal håndtere avvikene og forbedringspunktene innen fristen, sier han.
Fristen er 13. februar.
Faret påpeker at det aldri var intensjonen å sende folk mellom båt og innretning under prøvelandingen av gangbroen.
– Det er viktig å få fram, understreker han.
Han sier også at de hadde valgt dette landingsområdet for testen, og at de må komme tilbake til scenarioet Ptil beskriver, der det sørlige landingsområdet hadde blitt brukt.
Ser store fordeler med slike fartøy
Aker BP har gått tilbake til å sende personale med helikopter på resten av prosjektet som nå pågår på Tambarfeltet, gassløftprosjektet. Samtidig påpeker Faret at Aker BPs mål er å etablere praksis med bruk av fartøy med gangbro.
– Vi ser store fordeler med å benytte walk to work-fartøy, fordi alternativet er shuttlehelikopter. Jeg skal ikke overdrive risikoen med helikopter, men det er en sikkerhetsmessig forbedring med walk to work-fartøy, sier han.
Man kan også arbeide mer effektivt på denne måten, påpeker Faret.
– Vi tror det er framtidens løsning, men vi er ikke i mål med å teste hva som er det beste utstyret, sier han.
Etter den opprinnelige planen skulle Åsgard A vært stengt ned i 2019, etter 20 år med drift. Nå får Equinor godkjent ytterligere tolv års levetid for produksjonsskipet.
Åsgard er en av feltene som nylig ble koblet opp mot Equinors nye digitale senter. Les mer om hvordan Equinor-sentert i Bergen gir milliardboost til selskapet.
Direktoratet har ved godkjennelsen blant annet lagt til grunn at nye boremål og brønner knyttet opp til produksjonsinnretningen blir viktige tiltak for økt utvinning fra feltet.
Avhengig av gassinjeksjon fra Åsgard
– Åsgard A er spesielt viktig i å utvinne mest mulig av de gjenværende væskereservene i Smørbukk og Smørbukk Sør ettersom de fleste gassinjeksjonsbrønnene på disse feltene er knyttet opp til Åsgard A og er avhengig av gassinjeksjonen fra Åsgard A utover på 2020-tallet, skriver direktoratet mandag.
Produksjonen av olje, gass og kondensat ved Åsgard. Ill.: Adrian Søgnen / Sysla
I tillegg er et prosjekt for lavt brønnhodetrykk viktig, skriver direktoratet. Dette er også et av prosjektene som vil gi økt utvinning fra feltet.
Les også: Spirit Energy med gassfunn 15 kilometer fra Åsgard
Trestakk og Blåbjørn, som ligger i nærheten av produksjonsinnretningen, er avhengig av fortsatt drift av Åsgard A, skriver Oljedirektoratet.
En av de største utbyggingene
Åsgard ligger sentralt i Norskehavet, påvist i 1981 og startet produksjonen i 1999. Frem til og med 2017 har feltet hentet opp nærmere 349 millioner fat oljeekvivalenter.
Feltet ligger på Haltenbanken i Norskehavet. Kart: OD
Feltet består av forekomstene Midgard, Smørbukk og Smørbukk Sør. Åsgard er en av de største utbyggingene på norsk sokkel, ifølge Equinor og inneholder 63 produksjons- og injeksjonsbrønner fordelt på 19 brønnrammer på havbunnen.
Gassen fra Åsgard blir transportert i en rørledning fra Haltenbanken og helt ned til Kårstø i Rogaland.
De ulike rettighetshaverne til feltet er Petoro AS (35,69), Equinor Energy AS (34,57), Vår Energi AS (14,82), Total E&P Norge AS (7,68), ExxonMobil Exploration and Production Norway AS (7,24).
Siem Offshore har inngått en avtale om å selge tre PSV-fartøy.
Det skriver selskapet i en børsmelding mandag.
Det er Siem Sasha, Siem Louisa og Sophie Siem som selges.
Alle fartøyene skal leveres til nye eier i første kvartal, opplyser selskapet.
Salget av de tre PSV-ene vil påvirke selskapets kontantstrøm positivt med 10 millioner dollar, tilsvarende om lag 85 millioner kroner.
Til skilnad frå ein brønnbåt, som fraktar fisken levande frå oppdrettsanlegg til slakteri, blir fisken avliva ombord i bløggebåten medan den ligg ved oppdrettsanlegget. Enkelt forklart får fisken kutta strupen over og blir frakta død til slakteriet for vidare behandling.
Død fisk treng mindre plass. Båtane kan dermed vere mindre og billegare, og dermed bety innsparingar, skriv Nett.no.
Kostnadsdrivande
Viseadministrerande direktør Glenn Bradley i Rostein, som saman med Sølvtrans er ein av dei to av dei største aktørane i brønnbåtbransjen, seier dei internt i reiarlaget har diskutert ei eventuell satsing på bløggebåtar i åtte-ti år.
Fakta
Rostein AS er et av de ledende brønnbåtrederiene i verden og har rundt 200 ansatte. Selskapet har hovedkontor i Møre og Romsdal og tilbyr transport av smolt og slaktefisk og sortering/telling av laks og ørret.
I 2017 omsatte selskpaet for 809 millioner kroner, og hadde et resultat før skatt på 222 millioner kroner.
Rederiet er også hovedaksjonær i verftet Larsnes Mek Verksted.
Vurderinga hos Rostein er at bløggebåtar vil vere ein kostnadsdrivande faktor for oppdrettsnæringa. Sjølv om bløggebåt vil vere effektivt i nokre område og i visse situasjonar, vil det samla biletet vere at bruk av bløggebåt vil auke kostnadane for oppdrettarane. Bløggebåtane vil ikkje erstattet bruk av brønnbåt, men kome som eit tillegg. Om bløggebåtane overtek ein del av transporten frå oppdrettsanlegg til slakteri vil brønnbåtane framleis vere naudsynte for transport av smolt ut i sjøanlegga, ved sorteringa av fisk og ved behandling av parasittar.
Kostnadane ved bruk av brønnbåt kjem ikkje til å gå tilsvarande ned som eventuelle innsparinga ved bruk av bløggebåt, og dermed blir heller ikkje etterspørselen etter bløggebåtar stor nok til at Rostein vil satse på bløggebåtar, i følgje Bradley.
– Vi har slite med å finne motivasjon for å gå inn i dette, seier Bradley.
240 fisk i minuttet
Even T. Remøy i Volt Service i Herøy satsar på å ha reiarlaget sin første bløggebåt i drift i april i år, og vil byggje ytterlegare to bløggebåtar.
Reiarlaget Napier i Bømlo er allereie i gang og skal har tre nye båtar i marknaden innan sommaren. Anlegga ombord i bløggebåtane til Napier er heilautomatisert og kan ta livet av 240 fisk i minuttet, skriv nettavisa Tekfisk.
Mindre, kjappare og billegare bløggefarty vil overta mykje av tradisjonelle frakteoppdrag frå brønnbåtane, sa dagleg leiar Kjetil Tufteland i reiarlaget Napier då han besøkte seminaret “Digital Harvesting” i Ålesund i november i fjor.
Da iLaks snakket med styreleder Stein Kjartan Vik i Oppdal Fjellmat & Fjellfisk i mai i fjor, sa han at selskapet hadde ingen problemer med å få finansiert prosjektet.
Anlegget på rundt 100 dekar skal ligge ved Skoremsbrua ved laksevassdraget Driva i Oppdal, og investeringsanslaget er på 500 millioner kroner. Ifølge Vik jobber man med å komme godt under 400 millioner kroner etter hvert som prosjektet blir mer konkretisert.
Planen er å starte byggingen på våren 2020 og anlegget skal stå ferdig i 2022, men Vik sier de er forberedt på at det kan ta lengre tid da alt er avhengig av konsesjoner og saksbehandlingstid. Anlegget skal ha en årlig produksjonskapasitet på 3.250 tonn fisk.
Stein Kjartan Vik og medgründer Olav Skjøtskift startet på prosjektet allerede i 2015.
– At det har tatt tid har ikke først og fremst med finansiering av prosjektet å gjøre, men med tillatelser og konsesjoner å gjøre. Vårt tidsbruk og fokus har det siste året for det meste blitt brukt på å gå opp løypa med tanke på akvakulturkonsesjonen, forklarer Vik til iLaks.
For tiden venter selskapet på en konsesjon fra NVE om uttak av grunnvann, som de forventer vil bli gitt i løpet av vinteren. I tillegg jobber man med reguleringsplanen for området der anlegget skal ligge.
Les også: Fjellørretoppdrettere har startet avlsprosjekt
Vil ikke hvor mye som er finansiert
iLaks har spurt Vik hvor mye han og Skjøtskift selv har satset på prosjektet, og hvor mye de eventuelt har fått inn fra eksterne investorer. Det ønsker ikke Vik å kommentere utad på nåværende tidspunkt. Men da iLaks snakket med Vik i fjor sa han at han hadde hentet inn millioner med kroner til innovasjonsprosjekter i andre industrisektorer tidligere, og at han opplevde dette oppdrettsprosjektet som et vesentlig enklere case å løfte.
Og når det gjelder kommunikasjon rundt prosjektet, er det først og fremst lokalavisene gründerne har henvendt seg til. Det er ikke tilfeldig.
– Aller helst ønsker ikke vi å si noe som helst til pressen før alt er mer klart. I Oppdal er dette et selvsagt et gigantisk prosjekt som opptar folks interesse, og det å ha en dialog med lokalpressen er nødvendig for å bekrefte at prosjektet går sin gang (ettersom det er et mangeårsløp) og slik tilfredsstille folks informasjonsbehov/bekrefte at det er fremdrift, skriver Vik i en e-post til iLaks.
Fylkesmannen er bekymret
Ifølge Vik blir dette det første innenlands landbaserte RAS-anlegget i stor skala, som ligger nært et nasjonalt laksevassdrag.
– Selv om det skal bygges etter norsk standard og bruke moderne teknologi, så vil det stilles særdeles strenge krav til vårt anlegg sammenlignet med et landbasert anlegg med direkte utslipp til for eksempel en fjordarm, skriver Vik, og legger til at anlegget blir et reelt nullutslippanlegg uten noen form for direkte utslipp til elv eller vassdrag, null risiko for eventuell smitte til vassdraget, og ingen mulighet for rømming.
Men det beroliger ikke fylkesmannen, som er bekymret for kollaps av kar, smittefare, rømming og utslipp fra anlegget, skriver OPP.
Fylkesmannens innsigelse fremkommer i høringsuttalelsen om reguleringsplanen for oppdrettsanlegget som ble sendt ut i høsten 2018.
Corvus Energy valgt som batterileverandør til fem nye fjord1 ferger av Norwegian Electric Systems
Corvus Energy melder at de er valgt av Norwegian Electric systems (NES) som leverandør av batteripakker til fem nye helelektriske ferger som skal bygges av Havyard for Fjord1.
Det skriver Corvus i en pressemelding.
Har levert 22 til NES
De fem fergene ble kontrahert i mars i fjor.
Det er seriegründer Per Sævik som kontrollerer både Fjord1, Havyard og NES.
Kontraktsverdien på batteripakkene går de ikke ut med.
Stein Ruben Larsen hos NES oppgir at det er Orca Energy batterisystem som er valgt til de fem fergene.
Les også: Så mye koster én tur med Ampere
Ifølge Roger Rosvold i Corvus vil de ha levert batteripakker til totalt 22 NES-prosjekter etter at disse 5 er på plass.
Corvus, som er i gang med å bygge en fullrobotisert batterifabrikk i Bergen, er størst i verden på skipsbatterier.
Det var de som leverte batteriene til den første batterifergen Ampere, og siden har de levert til 40 tilsvarende ferger på verdensbasis, opplyser de i pressemeldingen.
Hør podcasten vår om Ampere og batterirevolusjonen ved å klikke på play over, eller søk den opp i podkastavspilleren din.
Kamp om batterirommene
Norge skal ha 70 elektriske ferger innen 2022, og kampen om å fylle batterirommene spisser seg til.
I dag åpner Siemens sin batterifabrikk i Trondheim, med statsministeren og ENOVA-sjefen tilstede.
Siemens har brukt 100 millioner kroner på å bygge en ny fabrikk i Trondheim, mens Corvus bruker cirka 80 millioner på å bygge en ny fabrikk i Vinmonopolets gamle hovedlager i Bergen.
Les også: Det hemmelige batteriprosjektet startet i en brannsikker container
Skal stå klare om ett år
De fem elektriske fergene har Havyard 832 design og skal bygges ved Havyard verft i Leirvik i Sogn. Hver ferge er 67 meter lang, tar 50 biler og utstyres med luftkjølt Corvus ORCA Energy batteripakke.
Fergene skal inn i sambandene «Nordmørspakken» (Kvanne-Rykkjem, og Edøya-Sandvika), og «Rutepakke 1, Hordaland»(Fedje-Sevrøy, og Langevåg-Buavåg).
Utstyret skal leveres fra Corvus i 2019 og alle fergene skal etter planen være i operasjon 1 Januar 2020.
Innen 2050 skal klimagassutslippene fra verdens skipsflåte reduseres til halvparten av hva den var i 2008.
Batterier er en del av løsningen.
I dag er mer enn 200 helektriske og hybridskip i operasjon eller i bestilling – de fleste av dem norske. Ifølge en fersk rapport fra DNV GL vil en tredjedel av alle verdens skip ha batterier om bord innen 2050.
Hvordan påvirker det den maritime industrien?
I denne artikkelserien ser Sysla-redaksonen nærmere på batterirevolusjonen til sjøs. Vi setter stor pris på tips og innspill? Kontakt oss på redaksjonen@sysla.no.
Les mer om batteri på skip:
Her skal det norske rederiet inn med 65 tonn batterier
Det hemmelige batteriprosjektet startet i en brannsikker container
Innen 2022 vil vi ha 70 elektriske ferger
Per Sævik vil utstyre kystruteskipene med verdens største skipsbatterier
Derfor stilte ikke myndighetene strengere krav i kystruteanbudet
Hurtigruten svarer: – Velkommen etter, Havila Kystruten!
Enova-direktør: – Vi må ha lade-stasjoner for skip langs hele kysten
Brannen startet i et industribygg som har brent ut og ramlet ned. Det andre bygget står nå i full fyr, opplyser politiet.
Det er fortsatt stor sprednings- og eksplosjonsfare på stedet. Det er totalt åtte bygg på området.
– Vi arbeider nå for å få unna brannfarlige gasser som står under trykk i gassflasker i de øvrige byggene for å forebygge eksplosjon på stedet, sier operasjonsleder Svein-Erik Jacobsen i Finnmark politidistrikt til NTB.
Mann antatt omkommet
Én mann i 30-årene er savnet i brannen.
– Mannen er antatt omkommet. Han befant seg i bygget som er utbrent. Mannens pårørende er varslet, sier Jacobsen.
Det var fire personer på jobb på stedet da brannen startet søndag.
Til vanlig jobber det 54 personer ved anlegget.
Det er Laksefjord AS som eier anlegget. Dette selskapet er igjen 100 prosent eid av Lerøy Aurora AS, som igjen er heleid av Lerøy Seafood Group ASA.
– Problemer med vanntilførsel
Politiet fikk beskjed om brannen klokken 7.40 søndag morgen.
Industriområdet ligger avsides til og det tok derfor noe tid før nødetatene kom til stedet. 55 mannskaper bistår i det krevende slukningsarbeidet.
– Vi har problemer med vanntilførselen fordi det er langgrunt på stedet. Det er også utfordrende med kommunikasjonen, fordi det bare er en teleoperatør som er aktiv i området, sier Jacobsen.
Beboere fra hus i nærheten er evakuerte av politiet. Det er spredt bebyggelse i området, som ligger noe øde til innerst i Laksefjorden. Det er opprettet en sikkerhetssone på 1.000 meter.
– Det er en voldsom mengde med giftige gasser i området, og ettersom det er stille i lufta med 20 minusgrader så legger gassen seg som et lokk over fjorden, sier Jacobsen.
Forsvaret bistår
Forsvaret har fløyet inn mer utstyr med helikoptre fra KV Andenes, ettersom brannmannskapene på stedet har begrenset med utstyr. I tillegg til kystvaktskipet KV Andenes er røykdykkere, redningsskøyte, styrker fra Sivilforsvaret, politi, ambulanse og et Sea King redningshelikopter med i operasjonen.
Olav Bjørgaas hos Hovedredningssentralen Nord-Norge opplyser til iFinnmark at de har sendt et Sea King-helikopter til smoltanlegget. Helikopteret rekognoserer og tar tilleggsressurser til brannstedet. Kystvaktskipet KV Andenes er også på tur innover.
– De har bra med brannfolk om bord. De har også send et NH-90-helikopter i forkant med røykdykkere som nå er på stedet, forklarer Bjørgaas.
Det oljerike landet Venezuela har lenge vært preget av kaos.
Nå har situasjonen tilspisset seg ytterligere. Onsdag erklærte Juan Guaidó seg som president i landet.
Flere land, deriblant USA har anerkjent Guaidó som landets leder, noe som har fått president Nicolás Maduro til å rase. Han har brutt de diplomatiske forbindelsene med USA.
Hendelsene har ført til store demonstrasjoner i Venezuela.
Har planen klar
Equinor har 25 ansatte i landet, som har verdens største oljereserver. To av de ansatte er nordmenn, tre er fra andre land og resten er lokalt ansatte.
– Vi følger tett med på situasjonen i Venezuela, men har foreløpig ikke gjort noen endringer for våre ansatte i landet, sier pressekontakt Erik Haaland i Equinor.
– Vi har imidlertid lagt planer for å ivareta medarbeiderne våre om situasjonen skulle forverre seg ytterligere, sier Haaland.
Equinor eier ti prosent av Petrocedeño-prosjektet, et felleseid selskap sammen med Petróleos de Venezuela (PDVSA) og Total. Selskapet har også en eierandel i en offshorelisens, men den er det for øyeblikket ikke aktivitet i.
