– Hvis vi skal kunne ivareta næringslivet og borgernes interesser, må vi være forberedt på alle mulige utfall og ha planene klare uansett hva som skjer. Det er jobben vår, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) til NTB.
Hun og næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) var onsdag vertskap for et møte om brexit hvor norske bedrifter ble informert om situasjonen.
Bakteppet er at Storbritannia etter planen forlater EU 29. mars. Men etter at Parlamentet stemte nei til den britiske regjeringens brexit-avtale, er det usikkert hva som egentlig vil skje.
– Gjør alt vi kan
Ett mulig scenario er at Storbritannia forlater unionen, og dermed også EØS, uten noen avtale – en såkalt «hard brexit». Da kan nye tollbarrierer bli innført og en svært uoversiktlig situasjon oppstå.
– Alle departementene gjør alt vi kan for å forberede oss på alle scenarioer, forsikret Isaksen på møtet i Oslo.
Han og utenriksministeren oppfordret norske selskaper til å gjøre egne forberedelser og innhente informasjon om hvordan brexit kan påvirke deres bransjer.
I 2018 eksporterte Norge varer til Storbritannia for 212 milliarder kroner, mens importen tilsvarte 38 milliarder kroner. Gass og olje utgjør en svært stor del av eksporten.
Arbeid pågår
Regjeringen opplyste før jul at Norge og Storbritannia var blitt enige om en egen avtale om forholdet mellom landene etter brexit. Den omhandler blant annet rettighetene til nordmenn bosatt i Storbritannia og briter som bor i Norge.
Men denne avtalen vil bare tre i kraft hvis Storbritannia går ut av EU på ordnet vis i tråd med en avtale. Da blir det også det en overgangsperiode hvor Norge får mulighet til å gjøre ytterligere forberedelser.
Nå har risikoen for «hard brexit» tilsynelatende økt, og regjeringen jobber også med avtaler som kan tre i kraft i en slik situasjon. Noen av disse er i praksis ferdige, mens andre er under arbeid, opplyser Eriksen Søreide.
Mange av dem kan imidlertid ikke formelt signeres før Storbritannia offisielt er ute av EU.
En avtale om norske og britiske borgeres rettigheter ved en «hard brexit» er blant dem som er nesten ferdigstilt. I tillegg til avtalene jobber Justisdepartementet med et forslag som vil gjøre det mulig å raskt iverksette lover og forskrifter dersom det blir nødvendig.
– På en måte er det nesten som jeg ikke tror at de har klart å gjøre en slik bommert. Regjeringen viser samtidig at den gambler med et av Norges største og viktigste pågående fornybarprosjekt noensinne. Regjeringen setter havvindsatsingen i spill ved å tildele letelisenser i et område hvor den fint kunne unngått det, sier Arild Hermstad, talsperson i Miljøpartiet De Grønne (MDG) til Aftenbladet.
Hermstad mener saken er en kraftig påminnelse om at regjeringen gir olje- og gassnæringen alt den peker på. Han sier saken er av stor symbolsk betydning og viser forrangen oljeprosjekter har framfor fornybar. Han mener det blir vanskelig å nekte oljeselskapene DNO og Lundin å bygge ut noe dersom de finner grunnlag for å produsere olje og gass fra området.
Olje foran vind
– I en tid hvor vi trenger store fornybarprosjekt, setter regjeringen dette i spill. Oljen skal ha forrang er den tydelige meldingen fra regjeringen, påpeker Hermstad.
Illustrasjon: Viktor Klippen
Hermstad mener saken er en klar bekreftelse på at regjeringen viser hvor landet ligger og at fornybarprosjekter må vike for oljevirksomheten, selv i de tilfeller dette kunne vært unngått.
– Vi har vært i kontakt med Olje- og energidepartementet. Vår forståelse er at dette ikke vil berøre oss dersom vi beslutter å bygge ut vindparken. Vi fortsetter som før med den videre planleggingen, sier Elin A. Isaksen, pressekontakt i Equinor.
Podkast: Slik blir oljeåret 2019
Det er oljeselskapene DNO og Lundin som har fått tillatelse til å lete etter petroleumsforekomster i utvinningstillatelse 991. DNO er operatør. Tillatelsen ligger i havområdet mellom Gullfaks og Snorre. I det sørlige området av denne letelisensen er det Equinor har tenkt plassert en flytende vindpark.
DNO ønsker ikke å uttale seg om hvorvidt vindparken eventuelt kan komme i konflikt med letevirksomhet i området før selskapet har fått mer fakta på bordet.
– Ingen feil
Olje- og energidepartementet skriver til Aftenbladet at tildelingen i utvinningstillatelse 991 ikke skyldtes en feil.
Podkast: Så lønnsom kan den norske vindkraften bli
Myndighetene vil stille krav om at rettighetshaverne (DNO og Lundin) i denne utvinningstillatelsen skal innlede dialog med Hywind-Tampen-prosjektet med sikte på å legge til rette for sameksistens, skriver departementet. Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg ønsker ikke å kommentere MDGs kritikk.
De to selskapene skal jobbe sammen for å distribuere sensorteknologi til olje og gassindustrien. Markedet selskapene retter seg mot er både eiere av subsea-installasjoner og fartøyer.
– Ashted Technology har en verdensledende posisjon når det kommer til å levere offshore-utstyr og løsninger til olje- og gass-industrien. Vi tror at partnerskapet vil redusere både risiko og kostnader i forbindelse med operasjoner på subsea-felt, sier Peter Jenkins, administrerende direktør i 4Subsea.
Selskapet med hovedkontor i Norge lager digitale tvillinger av subsea-installasjoner ved å bruke sensorteknologi og maskinlæring. Nå utvider leverandøren markedet gjennom avtalen.
– Ved å legge til 4Subsea sin sensorteknologi kan vi tilby en grundigere monitorering av kritisk infrastruktur, sier Allan Pirie, direktør i Ashtead Technology.
Det britiske selskapet skal blant annet ta i bruk sensorteknologien i sine IMR (inspeksjon, vedlikehold og reparasjon)-tjenester. Sensorene kan brukes i subsea-produksjon, brønnintervensjoner og boring.
4Subsea får nytte av avtalen gjennom å få tilgang til Ashteads salgs- og distribusjonsnettverk. Selskapet har kontorer i Aberdeen, Abu Dhabi, Halifax, Houston og Singapore.
– Det kommer til å få store konsekvenser allerede på kort sikt. Vi snakker om et titall havner som sterkt rammes. Det vil påvirke svenske selskaper og kommer til å true svenske jobber og ganske snart vanlige borgere, sier Mattias Dahl på arbeidsgiversiden i Sveriges Hamnar.
Lockouten rammer om lag 1.000 medlemmer i fagforbundet Hamnarbetarförbundet.
Streiken startet klokken 7 i Gävle, Helsingborg, Holmsund, Karlshamn, Malmö, Sundsvall, Söderhamn og Umeå, og skal utvides til Stockholm og Göteborg.
I Malmö streiket arbeiderne mellom klokken 7 og 9 onsdag morgen, og deretter varer lockouten i 17 timer. Men streiken rammer havnene ulikt.
Bakgrunnen for konflikten er at Hamnarbetarförbundet vil ha en fellesavtale med Sveriges Hamnar, blant annet for at forbundet skal kunne få forhandle om avtalevilkår. Arbeidsgiverne har en riksdekkende avtale med LO-forbundet Transport og vil ikke ha to ulike avtaler for samme arbeid, men har tilbudt Hamnarbetarförbundet en tilleggsavtale til den eksisterende fellesavtalen med Transport.
Fagforeningen har avslått sluttilbudet fra meklerne i konflikten.
– Meklertilbudet er identisk med kravlisten vi fikk fra arbeidsgiveren søndag. I den skulle vi avskrive oss muligheten til å inngå i lokale forhandlinger, sier leder Erik Helgeson i Hamnarbetarförbundet.
Jacob Bjørge Høyberg er dagleg leiar i klippfiskprodusenten Jacob Bjørge på Ellingsøya i Ålesund. Han meiner at det hastar å få sikra betre leveransar av råstoff til klippfiskprodusentane.
– I dag er det altfor vanskeleg å få tak i råstoff. Om vi skal ha ein norsk klippfiskindustri, må vi få betre tilgang til råstoffet, seier han til Nett.no.
Bedrifta har produsert klippfisk sidan 1937, og omsette i 2017 for 115 millionar kroner.
Det er rundt 20 tilsette i bedrifta, mange er lokale.
– Om vi skal bevare norske arbeidsplassar på land, må vi få vere med å by på fisken.
Bjørge Høyberg viser til at stadig meir av torsken siste åra har vorte omsett utanfor auksjonssystemet ved at reiarlaga har direkte leveransar.
Vert send ut av landet
Det er også ei utfordring at mykje fisk vert send til Kina for vidareforedling.
– Det minkar på den fisken som det er muleg for å oss å nå tak i.
90 prosent av norsk klippfiskeksport kjem frå Ellingsøya og Ålesund. Brasil og Portugal er dei store marknadene.
Les også: Satsar på klippfisk, har utvida for 30 millionar
Jacob Bjørge eksporterer mykje av klippfisken til Brasil.
– Vi satsar på kvalitet i alle ledd. Difor satsar vi også på linefanga fisk, som er den beste fisken, seier Bjørge Høyberg.
– Aktørane bør finne løysing
Nyleg hadde han besøk av fiskeriminister Harald Tom Nesvik, som fekk prøve seg som klippfiskarbeidar for ein dag.
Nesvik seier at han ser problema med råstofftilgangen, men meiner at det beste er om fiskarane, mottaksanlegga og salslaga i fellesskap finn ei løysing.
– Men om det er noko som eg ønskjer å verte hugsa som fiskeriminister, er at eg var den ministeren som fekk flagga tilbake bearbeiding av fisk frå utlandet til Norge, seier Nesvik til Nett.no.
– Dessverre var dette uunngåelig, sier Anders Straumsheim til Sysla.
I oktober var han helt i hundre.
Trønderlagsverftet Fosen Yard hadde kjøpt en kontrollerende andel av det ærverdige tyske verftet Nordseewerke, som var under konkursbeskyttelse.
Les mer i faktaboksen under
Fakta
Forlenge
Lukke
Nordseewerke
Har inngått i flere eierkonstellasjoner de siste drøyt hundre årene.
På verftet som ligger vest for Bremen, helt på grensen til Nederland, har det vært bygget 620 båter – alt fra cruiseskip til militære ubåter.
På det meste har verftet hatt 5000 ansatte.
For en tid tilbake havnet verftet, som da het Nordseewerke Emden Shipyard, i økonomiske problemer og søkte konkursbeskyttelse.
De gamle eierne opprettet et nytt selskap ved navn Fosen Nordseewerke GmbH, som Fosen Yard kjøpte 51 prosent av for et ukjent beløp.
Anders Straumsheim har vært daglig leder ved verftet, som nå er konkurs etter hans egen begjæring.
Saken har fått betydelig oppmerksomhet i tyske medier.
Fosen Yard sikret seg 51 prosent, to andre aksjonærer ble sittende med 24,5 prosent hver.
Det tok ikke lang tid før smilet stivnet.
– Mye verre enn vi hadde sett for oss
Etter overtakelsen kjørte Fosen-sjefen en selskapsgjennomgang, en såkalt due diligence-prosess, for å finne ut hvordan det sto til med selskapet.
– Da vi gikk inn hadde vi omtrent ingen informasjon. Så viste det seg dessverre at tingenes tilstand var mye verre enn vi hadde sett for oss, sier Straumsheim.
De løpende utgiftene var større enn han hadde blitt forelagt, og inntjeningen mindre. I tillegg var der en del store, historiske utgifter som ikke var betalt ut eller satt av penger til, forteller han.
– Det var vel mot slutten av desember vi ble helt sikre på at dette trolig ikke kom til å gå, sier Straumsheim.
Knapt med tid
– Burde dere ikke visst mer om selskapet før dere trådte inn i dette?
– Selvsagt burde vi det, om det hadde vært tid. Nå var det slik at vi hadde et pågående prosjekt der nede, og for at vi skulle unngå at dette prosjektet havnet i et konkursbo med tilhørende forsinkelser måtte vi handle svært raskt.
Det var bare noen dager om å gjøre, forteller Fosen-sjefen. De ble raskt enige om en avtale som skulle regulerer forholdet mellom aksjonærene i form av rettigheter og plikter.
– Dette viste seg dessverre å bli vanskelig å etterleve for noen av aksjonærene, sier Straumsheim.
– Uunngåelig
Da januar kom var det briste eller bære.
Skulle Nordseewerke drive videre, måtte eierne inn med mer penger. Det ville ikke de andre aksjonærene, forteller Fosen-sjefen.
– Basert på det var det uungåelig at vi måtte begjære selskapet konkurs. Det var aldri intensjonen vår å dekke opp for mange millioner kroner i ting vi ikke hadde noen informasjon eller kunnskap om.
Forrige uke begjærte han selskapet konkurs.
– Det er ganske spesielt at dere trer inn i et selskap og redder det fra konkurs, og så slår det konkurs tre måneder senere?
– Ja. Men det var mer riktig nå å slå det konkurs så de ansatte får lønnen sin, enn å prøve å redde stumpene og sitte i den samme hengemyra igjen om noen få uker kort, sier Straumsheim.
Uenighet mellom aksjonærene
Det statlige lønnsgarantifondet i Tyskland har sørget for at de 85 ansatte ved verftet allerede har fått desemberlønnen sin. De vil også motta lønn for januar og februar, forteller Fosen-sjefen.
Fredag ble Sven-Holger Undritz oppnevnt som bostyrer.
Han skriver i en e-post til Sysla at den endelige konkursbehandlingen ikke er åpnet enda.
– Bakgrunnen for konkursbegjæringen ser ut til å være en uenighet mellom aksjonærene. Jeg ser etter passende investorer, og det er en mulighet for at Fosen tar over, skriver Undritz.
Vil starte på nytt
Fosen Yard har allerede inngått en avtale med bobestyrer om å leie inn 30 av de ansatte til å jobbe videre med noen stålkonstruksjoner de jobber med.
– Vi har og leid nødvendige haller direkte av huseier, sier Straumsheim, som allerede har lagt en plan for veien videre.
– Håpet vårt er å fortsette i Emden, sier han.
Da Fosen Yard gikk inn i Nordseewerke, var det et rent driftsselskap de trådte inn i.
Den gigantiske verftstomten, hallene og maskinene er innleid, så det er ikke snakk om å kjøpe noe konkursbo.
Fosen Yard-sjefen vurderer å starte et nytt selskap, etablere ny leiekontrakt og hente inn så mange som mulig av de ansatte og fortsette arbeidet i den tyske byen, som ligger helt på grensen til Nederland.
– Det er fantastisk flinke, lokale ansatte, som har utvist veldig god arbeidsmoral. De vil at vi skal fortsette, sier han.
Det vil tydeligvis også de lokale- og regionale styresmakter.
Lokalpolitikerne vil ha Fosen
Ordføreren i Emden, Bernd Bornemann, sendte før helgen ut en pressemelding hvor han ber Fosen Yard bli.
«Fosen Yards deltakelse var i mine øyne et lykketreff og en flott mulighet for en bærekraftig, fremtidig utvikling», står det i pressemeldingen.
Hans stedfortreder, finansbyråd Horst Jahnke, sier til Sysla at de håper på en ny start med Fosen, etter flere trøblete år ved Nordseewerke.
– Vi har hatt god kontakt med dem, og håper de vil drive videre etter konkursen, sier Jahnke.
Fosen-sjef Straumsheim har tro på at de skal få det til, men presiserer at de ikke har fått diskutert saken med bobestyrer ennå.
– Det er selvsagt svært trist at dette skjer, men kanskje det var nødvendig for å få nullstille selskapet og om mulig skape en ny fremtid for de ansatte. Vi har for vår del opplevd enormt med forespørsler her nede, og det er begrenset med stålkapasitet i Europa.
Det var i midten av august i fjor at flytedokken Nordsøkatedralen i Hirtshals slagside med den norske fiskebåten «Hardhaus» inni.
Skipet var fanget inne i dokken, og fikk skader for titalls millioner kroner.
Det var en defekt ventil som førte til at vann sivet inn i flytedokken. I tillegg var en telefonlinje, som skulle varsle om en eventuelt kantring, ute av drift.
Nå er endelig flytedokken reparert og har fått et nytt alarmsystem, skriver Hirtshals Yard i en pressemelding.
Samtidig meldes det at Horsnes Invest overtar 60 prosent av aksjene i Hirtshals Yard.
De nye eierne spytter inn et tosifret millionbeløp i verftet, heter det i uttalelsen.
Verftet er nå tilbake i full produksjonskapasitet, og med nye ivestorer på plass sikres om lag 100 arbeidsplasser på verftet og hos underleverandører i Hirtshals.
Administrerende direktør ved Hirtshals Yard, Rasmus Brohus, sier i uttalelsen at de har vært på jakt etter en kapitalsterk investor etter ulykken i fjor, og er svært fornøyd med de nye eierne.
Forrige uke ble en fest i spotmarkedet for ankerhåndteringsskip i Nordsjøen.
Både norsk og britisk side ble utsolgt da været lettet og åpnet mulighetene for å flytte og ankre opp rigger rundt Nordsjøen.
Ratene gikk til værs i takt med etterspørselen. Viking Supply Ships hadde mest is i magen, og hanket inn en dagrate på over 700.000 kroner fra Repsol Sinopec for tre av båtene sine.
Men nå er festen over.
Mandag var det ni ledige ankerhåndteringsfartøy på norsk og britisk side.
Falt 80 prosent
Les også: Solstad har én dag på seg til å svare på hva de 140 båtene deres er verdt
Det vises igjen i ratene på slutningene som ble gjort:
Far Sapphire og Normand Prosper landet på 130.000 kroner per dag for jobben med ConocoPhillips’ rigg West Elara.
Det dekker såvidt driftsutgiftene på disse båtene, og er et fall på over 80 prosent fra toppnoteringen forrige uke.
Bourbon Sapphire og KL Sandefjord har og fått jobber, men her er ikke ratene oppgitt.
Sjelden opptur
At markedet skulle falle igjen var ikke uventet.
Sølve Høyrem i Westshore Shipbrokers kalte forrige uke spotmarkedet i Nordsjøen for verdens mest volatile marked.
Ifølge Kenneth Johansen hos meglerhuset RG Hagland Shipbrokers i Haugesund, var det bare 12 inngåtte kontrakter (slutninger) over en halv million kroner i hele fjor.
Klikk her for å dele denne artikkelen på Facebook
Salmon Evolution As har hentet 50 millioner kroner i en rettet emisjon.
Det skriver selskapet i en pressemelding tirsdag.
I juli i fjor fikk selskapet tillatelse til et landbasert oppdrettsanlegg på Indre Harøy i Fræna i Møre og Romsdal.
Skal bli størst i Europa
Tillatelsen innebærer en årlig produksjon på 28.000 tonn laks, som tilsvarer 100 millioner laksemåltider i året.
Selskapet har ambisjoner om at anlegget skal bli Europas største landanlegg.
Aksjekapitalen skal brukes til prosjektering av første byggetrinn, organisasjonsutvikling og ansettelser av nøkkelpersoner, skriver selskapet.
Emisjonen fullfinansierer pågående fase frem mot neste emisjon i løpet av 2019, opplyser selskapet.
Som Sysla tidligere har skrevet, vil prislappen for full utbygging av anlegget passere 3 milliarder kroner.
– Ingen plankekjøring
– Å produsere laks på land er ingen plankekjøring og det handler i stor grad om å ta noen teknologivalg som vil gi mest mulig stabilt produksjonsmiljø for fisken, og dermed en forutsigbar drift, sier Kristofer Reiten i pressemeldingen.
Reiten er styreleder i Salmon Evolution og medeier i Romsdalsfisk AS, som er hovedaksjonær i Salmon Evolution.
Selskapet opplyser at de har valgt gjennomstrømningsteknologi (FTS) og CO2-lufting som konsept.
– Dette i kombinasjon med vår unike plassering med ubegrenset tilgang på sjøvann, er hovedårsaken til at vi nå kan skyte fart inn i neste fase. Vi kaller det sjøbasert oppdrett på land, sier Reiten.
Brønnbåtrederi inn på eiersiden
Reiten og Romsdalsfisk deltok selv med 10 % av den rettede emisjonen.
Rofisk AS, som er eier av et av verdens største brønnbåtrederier Rostein AS, har sikret seg en eierpost på over 13 prosent i Salmon Evolution.
– For oss var det en forutsetning at prosjektet bygger videre på dagens havbruksnæring, og vi vil se mange fellesnevnere med hensyn til fagfolk, leverandører og kunder, sier Glen Bradley, styreleder i Rofisk AS.
Oppdrett på land har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Abonner på Det vi lever av på itunes eller der du vanligvis finner podkaster på din mobil, eller hør episoden her:
Ptil har besluttet å iverksette gransking, og har informert politiet, skriver Aftenbladet.
Det er ikke rapportert om personskader eller miljøutslipp som følge av hendelsen.
Petroleumstilsynet (Ptil), som er det statlige tilsynsorganet for sikkerhet, beredskap og arbeidsmiljø innenfor oljevirksomheten, melder dette på sine nettsider.
Equinor er operatør
– Vi har besluttet å granske en brønnkontrollhendelse på den flyttbare boreinnretningen West Hercules 16. januar 2019 i Barentshavet, skriver Ptil.
Hendelsen inntraff i forbindelse med leteboring av brønn 7132/2-1 i Barentshavet.
Equinor er operatør for leteboringen og Seadrill eier og driver West Hercules.
Under boreoperasjonen ble øvre del av utblåsningsventil utilsiktet frakoblet, slik at operasjonen måtte avbrytes. Årsaken til hendelsen er så langt ikke kjent, skiver tilsynsorganet.
Klarlegge ansvarforhold
I forbindelse med granskingen vil Petil blant annet klarlegge hendelsesforløpet, avdekke og beskrive konsekvens av hendelsen, se på de bakenforliggende årsaker, få klarhet i ansvarsforholdene og se om det foreligger regelbrudd.
Granskingen vil bli offentliggjort i en rapport nårf granskingen er avsluttet.
Petil iverksetter vanligvis gransking i disse tilfellene:
storulykke og tilløp til storulykke
dødsfall i forbindelse med arbeidsulykke
alvorlig personskade med potensial for dødsfall
alvorlig svekking eller bortfall av sikkerheitsfunksjoner og barrierer som setter innretningen sin integritet i fare.
