– Dette er en milepæl i vårt rederi og en videreføring av de lange tråltradisjonene i Ibestad kommune, sier Johannes Arne og Børge Arvesen i Engenes fiskeriselskap i en melding.
Rederiet Engenes Fiskeriselskap har bestilt en 70 meter lang frysetråler med eget fiskefabrikk-anlegg ombord. Skipet er utviklet for bunn- og pelagisk trål, og skal kunne holde fisken i live lengre enn tidligere.
Omfattende utstyrspakke
Rolls-Royce Commercial Marine skal levere design og en omfattende utstyrspakke til tråleren som skal bygges ved verftet Gondan i Spania.
Designet ved navn NVC370 skal gi lav motstand i sjøen, og ifølge Rolls-Royce skal det møte kravene til lavt drivstoff-forbruk kombinert med gode sjøegenskaper.
Fremdriftssystemt på skipet er hybrid med utgangspunkt i dieselmotoren Bergen B33:45, et Promas integrert ror- og propellsystem og et hybrid aksel generatorsystem. Dette skal ifølge selskapet sørge for optimal kraftbruk.
I tillegg skal Rolls-Royce levere elektriske vinsjer, skipsautomasjon og elektriske systemer til fisketråleren.
Skipet skal leveres fra verftet i Spania første kvartal av 2021.
– Det har ikke gått an å jobbe med skipet gjennom julen på grunn av det forferdelige været, så det er begrenset hva vi har fått til, sier Torill Herland i Sjøforsvaret til NTB.
Både kraner og andre ressurser er nå plass igjen ved fregatten. Det samme er ekspertene som skal håndtere hevingen.
– Vi skal nå se an hvordan fartøyet ligger og lage en detaljplan om veien videre, sier Herland, som understreker at hevingsarbeidet er svært komplisert.
Fregatten kolliderte med tankskipet Sola TS natt til 8. november i fjor, ved Stureterminalen i Øygarden i Hordaland. Arbeidet med å få hevet skipet startet i november, men ble utsatt til januar blant annet på grunn av krevende værforhold.
ENERGI-KOMMENTAR: I sommer fikk vi rekordhøye strømpriser på grunn av langvarig tørke. Mange trodde at det måtte et mirakel til for å fylle opp vannmagasinene igjen, men noen regntunge uker sørget for at det skjedde – nesten.
I løpet av august-september var ressurssituasjonen i Norden nesten tilbake på normalt nivå, og spotprisen gikk ned igjen.
Men det skulle ikke vare: Gjennom november og desember har ressurssituasjonen svekket seg på nytt. Prisene har derfor steget hele høsten, så også i desember. 51,56 €/MWh ble snittprisen for desember i Norden. Dette er 77 % høyere enn gjennomsnittet for de siste 5 årene.
Ser vi på historikken helt tilbake til 2000, har det kun vært to år hvor desemberprisen har vært høyere enn i 2018.
Mer enn været forklarer
Med denne reduserte ressurssituasjonen i Norden blir strømprisene mer avhengig av hva som skjer i strømmarkedene rundt oss, både i Øst-Europa og i Sentral-Europa. Her er Tyskland ofte det markedet som har størst innflytelse, og også her peker priskurvene oppover. Strømprisene i Europa har steget jevnt gjennom hele 2018, noe som igjen påvirkes av prisen på gass og kull, som er innsatsmidlene i produksjonen. Selv om oljeprisen faller kraftig, så holder andre råvarer seg godt i pris – kull inkludert.
Og her kommer vi til en stadig viktigere faktor, nemlig den sterkt økende prisen på utslippskvoter for CO2, som de fossilbaserte strømprodusentene må ut med. Etter at CO2-prisen først doblet seg i løpet av 2017, har den på toppen av dette blitt tredoblet i 2018. Nesten halvparten av den tyske strømprisen består nå av kostnaden på utslippsrettigheter. Og siden disse kvoteprisene fremdeles stiger, forventer markedet at de tyske strømprisene vil forbli høye også neste år. Dette påvirker i sin tur også de nordiske fremtidsprisene.
Ny produksjonsrekord i Norge
Fredag 14. desember ble det satt ny produksjonsrekord i Norge. Den nye rekorden lyder på 27.513 MWh mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Og for den som lurer: 26 600 MWh av denne produksjonen kom fra vannkraft, mens vindkraft bidro med 550MWh – og de siste 363 MWh kom fra andre kraftkilder.
Det at prisene lå høyt for denne timen, bidrar også til at flere produsenter ønsker å produsere kraft. De 550 MWh som kom fra vindkraft i rekordtimen, tilsvarer omlag 1/3 av den installerte effekten i Norge. Her vil det komme mer snart, siden vindkraft er ventet å øke massivt de neste årene – slik at vindturbinene i mye større grad vil bidra til å forsyne Norden med strøm. Også i Sverige vil vi få mye ny produksjonskapasitet i årene fremover, samtidig som vi i tillegg får inn en ny stor kjernekraftreaktor i Finland fra 2020.
I dag offentliggjør Faroe det de mener er en uavhengig verdivurdering av selskapet.
Her kommer det frem at selskapet er verdt 22-48 prosent mer enn tilbudet fra DNO skulle tilsi. Dette tilsvarer en selskapsverdi på mellom 879 millioner og 1,08 milliarder, og er ifølge Faroe betydelig under verdsettelsen fra DNO.
Vurderingen ble ferdig i slutten av september i 2018, men skal inkludere både dagens oljeprisnivå og resultatene fra lete- og avgreningsningsbrønnen på Brasse-feltet som kom i dag.
Vurderingen er gjennomført av konsulentselskapet Gaffney, Cline & Associates.
–Undervurderer verdiene betydelig
– Verdsettelsen forsterker inntrykket av at DNOs tilbud undervurdererer Faroes verdier betydelig, sier Helge Hammer, sjef for Faroe i Norge, i en kommentar.
I tillegg skriver selskapet at flere elementer som kan ha en positiv påvirkning på verdien av selskapet ikke er tatt med i analysen. Blant annet tas det ikke hensyn til byttehandelen med Equinor og den strategiske verdien selskapet vil ha for DNO.
Mener reservoar-risikoen er betydelig redusert
Selskapet melder i dag om en gjennomført boring av letebrønn øst for Brasse-feltet. Brønnen viste seg å være tørr, men det ble oppdaget en bred hydrokarbon-kolonne i et sidesteg i den nordlige delen av Brasse-feltet.
– Selv om det ikke ble funnet noen hydrokarboner i Brasse Øst-prospektet er vi fornøyd med resultatene av sidesteget som bekrefter hydrokarboner i den nordlige delen av Brasse-feltet. Dette var forventet, sier Graham Stewart i en børsmelding.
Det var riggen Transocean Arctic som gjennomførte boringen.
– Dette betyr at reservoar-risikoen i den nordlige delen av Brasse-feltet er betydelig redusert, forklarer Hammer i meldingen.
Undersøkelsen er gjennomført av Sentio Research fra 11. til 18. desember 2018 blant 1.000 respondenter. De ble spurt «Bør Norge slutte å lete etter nye olje- og gassforekomster?». Mens 34 prosent svarte «ja», svarte mer enn halvparten, 59 prosent, «nei». De siste 7 prosentene svarte «vet ikke», ifølge Klassekampen.
Fordelt på regioner er Oslo den eneste regionen der det er flere som vil slutte å lete etter olje og gass enn det er som vil fortsette. 49 prosent i hovedstaden syns det er riktig å stanse letingen, mens 44 prosent vil fortsette.
På Vestlandet er holdningene ikke uventet noe annerledes. Der er det bare 25 prosent som vil legge inn årene for norsk olje- og gassleting. To tredeler vil fortsette. Dette er det samme bildet som går igjen i rurale områder i Norge.
– Nei, dette blir dyrt, fortalte styreleder i Marine Harvest (som 2.januar bytter navn til Mowi), Ole-Eirik Lerøy, da han ble intervjuet på scenen under Sysla Live tidligere i år.
Det nye restaurant- og merkevarekonseptet er utviklet av selskapets Asia-divisjon, og består per i dag av seks restauranter på Taiwan. Alle er i full drift, viser lønnsomhet og sikter seg altså inn mot et betalingsvillig publikum.
Men Supreme Salmon, som satsingen heter, ble planlagt med tanke på det kinesiske markedet. Og det er her de nå diskuterer utrulling av konseptet, med kinesiske partnere.
– Det blir ikke vi som skal drive disse restaurantene. Dette blir samarbeid, dette blir franchise. Vi leverer fisken og konseptet og så får andre ta dette videre, slik som kjenner vi fra for eksempel Starbucks og Burger King, fortalte Lerøy i intervjuet som du nå kan se i opptak.
Han sier også at restaurantsatsingen ikke er «veldig stor» for Marine Harvest, i kroner. I lakseleveranser, derimot, satser de på at dette skal bli svært så omfattende når de to tusen restaurantene er etablert. DN har tidligere meldt at selskapet sikter om en omsetning på to milliarder dollar via restaurantene i 2025, og ytterligere 600 millioner dollar gjennom dagligvare.
– Dette må til i Kina, når man skal gå inn der. Vi samarbeider allerede med Tencent, med JD, med Alibama. Hvis du ikke er klar til å satse med 2000 restauranter, med noe som virkelig slår, så behøver du ikke komme og snakke med dem i det hele tatt. Vi må ha apparat, vi må ha ambisjoner og vi må ha en organisasjon som takler sånne utfordringer, sier han.
Det aller viktigste
Sysla Live-intervjuet ble tatt opp før det ble kjent at laksegiganten bytter navn til Mowi, men Lerøy forteller at det å etablere en virkelig merkevare for laks blir det aller viktigste i årene som kommer.
– Det er den største verdien jeg ser, og den største muligheten vi har, sier Lerøy, som mener at dette «skulle vært gjort for lenge siden».
I intervjuet får du også høre hvordan laksegiganten jobber for å få ned kostnadene, hva Lerøy tenker om landbasert oppdrett, hva han synes er flaut og hvorfor han har vært så opptatt av å kontrollere stadig større deler av verdikjeden.
Plastforsøplingen i havet blir bare verre og verre. Om ikke vi gjør noe med problemet, kan det være mer plast enn fisk i havet i år 2050.
Selv om størstedelen av plasten som havner i sjøen kommer fra land, er også oppdrettsnæringen en av kildene til plastforsøplingen.
Den siste tiden har flere oppdrettere og andre fra havindustrien kommet med tiltak for å hanskes med problemet. Dette er fem av dem:
1. Plastregnskap
I sommer ble det kjent at Bellona og oppdrettskjempen Grieg Seafood hadde inngått et samarbeid for å reduserer plastforurensingen. Med miljøorganisasjonen som partner, skal selskapet sette opp et regnskap over sin plastforurensing, og har som mål å minske den.
– Jeg håper vårt bidrag skal gi fokuset på plast i næringen et løft. Vi skal ha et bevisst og godt forhold til dette, sa produktsjef sjø Vidar Aamo Nikolaisen i Grieg Seafood til NRK i juni.
2. Flismaskin som spiser plast
Flismaskinen til Alta Akvaservice bidrar til gjenvinning av plast. Maskinen mates med plastslangene som brukes til fôring ved oppdrettsanelgg. – Plasten kan dermed få nytt liv, og egentlig smeltes om til hva som helst, sa gründer og daglig leder av Alta Akvaservice, Ulf-Stian Andersen til iFinnmark i februar i år, skriver ilaks.no.
3. SALT Lofoten
I høst ble det kjent at Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) ga støtte til flere prosjekter i forbindelse med plastavfall i sjømatnæringen. Det ene prosjektet var SALT Lofoten, ved Hilde Rødås Johnsen. I samarbeid med Nordlandsforskning og Marine Institute ved Memorial University i Canada og næringsaktørene Havfisk, Hermes, Salten Aqua og SinkabergHansen, skal de se på hvordan man kan redusere det marine plastavfallet som kommer fra fiskeri- og havbrukssektoren.
4. NORCE
Et annet prosjekt som fikk støtte fra FHF er Norwegian Research Centre (NORCE), ved Alessio Gomiero. I samarbeid med Skretting, Marine Harvest, AquaGroup, Veterinærinstituttet og Havforskningsinstituttet skal han forsøke å finne utslippskilder til både makro- og mikroplast fra akvakulturnæringen. De skal også se på hvor mye av denne plasten man finner igjen i omgivelsene rundt anleggene.
5. Plast i laks
Ved NORCE fikk også plastforsker Marte Haave støtte fra FHF. I samarbeid med Havforskningsinstituttet, Norsk Institutt for Luftforskning og Lerøy Seafood skal hun undersøke plastmengdene i laks, og i tillegg undersøke hvilke organer plasten tas opp i, og eventuelt hoper seg opp i.
Haave er gjest i denne episoden av Det vi lever av, der nettopp plastproblemet er tema. Hun gjester podkasten sammen med analytiker ved avdeling for bærekraftig finans i Nordea, Thina Saltvedt:
Få også med deg våre fem mest populære podkaster i året som gikk!
Østensjø Rederi melder om en ny kontrakt for fartøyet Sun Enabler.
Les også: Østensjø rederi med Shell-kontrakt
Selskapet vil ikke oppgi hvem som skal ta i bruk skipet, men skriver i meldingen at det er et anerkjent multinasjonalt selskapet innenfor energi-sektoren.
Les også: Edda Mistral levert til Østensjø Rederi
– Vi er veldig fornøyd med å sikre oss denne kontrakten innenfor subsea-segmentet, og vi ser frem til samarbeidet med vår klient, sier direktør i Østensjø Rederi, Kenneth Walland i meldingen.
Kontrakten har en varighet på to år, i tillegg til opsjoner, og vil ha oppstart fra mars 2019.
Fra 1. januar skal fergeselskapet Torghatten Nord overta driften av fergesambandet Halhjem – Sandvikvåg langs E39 i Hordaland.
Overtakelsen fra Fjord 1 har ikke gått knirkefritt. I oktober meldte Sysla om de første leveringsforsinkelsene av de fem gasselektriske hybridfergene (LNG) som skal betjene biler og passasjerer på strekningen.
Den gang håpte Torkild Torkildsen, administrerende direktør i Torghatten Nord, at fergene likevel ville leveres før 1. januar.
– Blir ikke levert i tide
Nå sier Torkildsen at de ikke får levert noen av fergene innen oppstartstidspunktet. Heller ikke den landbaserte ladeløsningene til fergene er på plass.
Fakta
Torghatten Nord AS
Er et selskap i Torghatten-konsernet, eid av Torghatten ASA.
Største kunder er anbuds- og rammeavtaler med Statens vegvesen, samt Nordland og Troms fylkeskommuner. Selskapet driver rutetrafikk fra nord av Brønnøysund i sør til finnmarksgrensen i nord.
Selskapet har avdelingskontorene på Stokmarknes og i Tromsø.
Selskapet har rundt 600 ansatte.
– Forsinkelsene har bare eskalert. Vi starter 1. januar, men da med fire innleide fartøy. Så vil de nybygde fergene komme på løpende bånd fra 15. til 20. januar og utover, sier den administrerende direktøren til Bergens Tidende.
Passasjerene vil i stedet fraktes over fjordarmen med fire innleide ferger: to fra Fjord 1 og to fra Bastø Fosen. De to fergene fra Fjord 1 går på sambandet i dag.
Disse fergene vil ifølge Torkildsen sørge for at kapasiteten på strekningen blir som annonsert.
Les også: Så mye bruker Ampere i strøm på en tur over Sognefjorden
Vegvesenet: Kan føre til sanksjoner
Leveranseforsinkelsen kan få konsekvenser for selskapet. Torghatten oppfyller ikke de miljømessige kravene i kontrakten før de får de nye fergene på plass.
– Det vil nok få noen kontraktsmessige konsekvenser at de må stille med fire midlertidige ferger, sier Anders Sæternes ved ferge- og forvaltningsseksjonen i Statens vegvesen, region Vest.
Les også: Finnen slo Fjord1 i anbudsrunden. Nå har Vegvesenet hevet kontrakten.
– Det er ikke umulig at det kan bli økonomiske sanksjoner, legger han til.
– Hvilke størrelsesorden vil sanksjonene ha?
– Det forblir mellom kontraktspartene, sier Sæternes.
Sæternes mener likevel Torghatten har funnet et godt alternativ.
– Jeg har tiltro til at de vil starte opp på en måte som er til det beste for trafikantene, sier Sæternes.
Utfordringer med skrog
Det var i 2016 at det ble klart at det Tromsø-baserte fergeselskapet Torghatten Nord ville overta sambandet fra Fjord 1.
Torghatten la ifølge NRK inn et bud som var én milliard lavere enn budet til konkurrenten. Fergeselskapet skal drifte sambandet i åtte år, med påfølgende opsjoner på fem ganger ett år.
Etter planen skulle fire ferger være ferdigbygd og overlevert i 2018, mens en ferge skulle leveres i 2019. Det tyrkiske verftet Tersan Shipyard og det norske verftet Vard fikk sammen ansvaret for byggingen av LNG-fergene.
Torkildsen opplyser at fergebyggingen har støtt på utfordringer både i møte med de elektristiske løsningene og med skrogbyggingen.
– Det skulle strengt tatt ikke vært nødvendig, men det har like vel oppstått. Forsinkelsene gjelder fergene fra begge verft, sier Torkildsen.
På plass i februar
Han opplyser om at fergene trolig vil være på plass et stykke ute i februar.
– Nå er det helt på slutten av byggeprosjektet. Det er avhengig av blant annet værforholdene når fergene skal seiles fra Istanbul, sier Torkildsen.
Han tror ikke det vil komme ytterligere forsinkelser.
Innen 2050 skal klimagassutslippene fra verdens skipsflåte reduseres til halvparten av hva den var i 2008.
Batterier er en del av løsningen.
I dag er mer enn 200 helektriske og hybridskip i operasjon eller i bestilling – de fleste av dem norske. Ifølge en fersk rapport fra DNV GL vil en tredjedel av alle verdens skip ha batterier om bord innen 2050.
Hvordan påvirker det den maritime industrien?
I denne artikkelserien ser Sysla-redaksonen nærmere på batterirevolusjonen til sjøs. Vi setter stor pris på tips og innspill? Kontakt oss på redaksjonen@sysla.no.
Les mer om batteri på skip:
Her skal det norske rederiet inn med 65 tonn batterier
Det hemmelige batteriprosjektet startet i en brannsikker container
Innen 2022 vil vi ha 70 elektriske ferger
Per Sævik vil utstyre kystruteskipene med verdens største skipsbatterier
Derfor stilte ikke myndighetene strengere krav i kystruteanbudet
Hurtigruten svarer: – Velkommen etter, Havila Kystruten!
Enova-direktør: – Vi må ha lade-stasjoner for skip langs hele kysten
