Subsea 7 har vunnet en kontrakt med Shell som de beskriver som betydelig.
For selskapet betyr det at avtalen har en verdi på mellom 50 og 150 millioner dollar, tilsvarende om lag 430 millioner og 1,3 milliarder kroner.
Kontrakten med Shell gjelder Shearwater Fulmar Gas Line Re-plumb Prosject, som ligger øst for Aberdeen.
Arbeidet med prosjektet er allerede i gang i Aberdeen, med støtte fra selskapets kontor i Glasgow, opplyser selskapet.
Salmar og datterselskapet Mariculture søkte opprinnelig om 16 såkalte utviklingsløyver i forbindelse med riggprosjektet som kan gjøre det mulig med fiskeoppdrett på åpent hav, skriver Dagens Næringsliv. Byggekostnaden er anslått til halvannen milliard kroner.
I november fikk de foreløpig tilsagn om åtte løyver, og prosjektet er avhengig av at disse blir tildelt. Utviklingsløyvene deles ut til aktører som kommer opp med banebrytende oppdrettsteknologi. De kan konverteres til ordinære oppdrettsløyver mot et gebyr, og vil ifølge avisen ha en netto markedsverdi på til sammen 1,14 milliarder kroner. Dermed utgjør de en indirekte støtte på rundt 75 prosent av kostnadsoverslaget.
– Selskapene vil gå videre i dialog med Fiskeridirektoratet om nærmere betingelser og målkriterier for tildeling av åtte slike tillatelser, står det i en pressemelding undertegnet Gustav Witzøe i Salmar og Jan Vatsvåg i Mariculture.
Vatsvåg har forståelse for at det skaper spørsmål når tildelingene fra staten står for såpass mye av kostnadene. Han påpeker samtidig at resten av finansieringen fortsatt må skaffes til veie og at det i tillegg vil koste over 300 millioner bare å fø opp fisken.
Mandag går første gass fra Aasta Hansteen i Norskehavet til markedet.
Produksjonen startet søndag 16. desember, melder Equinor i en pressemelding.
Aasta Hansteen ligger 300 kilometer vest av Sandnessjøen, langt fra andre felt og i et område med røffe værforhold.
Feltet er bygget ut med en flytende plattform med et vertikalt sylindrisk skrog, forankret til havbunnen, såkalt spar-plattform.
Den totale veksten på plattformen er 70.000 tonn og den er 339 meter høy.
Da plattformen ble tauet til feltet i april var det det største slepet på norsk sokkel siden Troll A i 1995.
Gassen produseres til plattformen fra syv brønner i tre brønnrammer. Det er første gang det er installert havbunnsutstyr på så stort dyp på norsk sokkel, ifølge Equinor.
Forventede utvinnbare ressurser fra Aasta Hansteen, inklusiv Snefrid Nord, er anslått til 55,6 milliarder standards kubikkmeter gass og 0,6 millioner standard kubikkmeter kondensat. Dette tilsvarer 353 millioner fat oljeekvivalenter.
I driftsfasen blir feltet operert fra Harstad, mens basetjenester leveres fra Sandnessjøen og helikoptertrafikken går fra Brønnøysund.
Om lag 32 millioner arbeidstimer er lagt ned i Aasta Hansteen-prosjektet, som har kostet om lag 27,5 milliarder kroner, ifølge Equinor.
«OPEC+ må ligge 700 000 fat per dag under det avtalte målet om 31,8 millioner fat gjennom hele 2019 for at Brent-prisene skal komme tilbake til 70 dollar fatet», skriver Rystad Energy i en oppdatering.
Les også: OPEC og Russland er enige om kutt i oljeproduksjonen
OPEC+ er betegnelsen på gruppen av medlemsland i olje-kartellet sammen med Russland.
Vil ikke gi vedvarende oljepris-løft
Medlemslandene og Russland ble ved kartell-møtet tidligere i desember enige om å kutte oljeproduksjonen med 1,2 millioner fat neste år. Ifølge Rystad var det forventet et kutt på 1 million fat. Markedet reagerte med å sende oljeprisen kraftig oppover. Det samme skjedde på Oslo Børs.
Mange oljeanalytikere ble overrasket da oljeprisen begynte å falle bratt i høst. Nedgangen ble til sammen på over 30 prosent, og et ytterligere fall har vært ventet hvis møtet i Wien ikke ga resultater, skrev NTB i starten av desember.
OPEC-landenes produksjon av råolje. Tidligere og spådd produksjon. Ill./Kilde: Rystad Energy
Les også: Høyeste oljepris siden november 2014
Tidligere i år forventet flere investorer oljeprisrekord etter at USA vraket Iran-avtalen landet signerte under sin tidligere president. Prisen på et fat nordsjøolje var på toppen i oktober 86 dollar, men har siden det sunket kraftig.
– Avtalen i OPEC+ var slik vi forventet den ville bli og er etter vårt syn nødvendig for å balansere markedet neste år, sier Bjørnar Tonhaugen, sjef for oljemarkeds-analyse i Rystad Energy.
Han mener produksjonskuttene ikke vil være store nok til å gi et raskt og vedvarende oljeprisløft, men at responsen fra markedet etter møtet ikke kom som noen overraskelse på dem.
– En «julegave» for skiferprodusentene
Tonhaugen sier kuttene fra OPEC+ er en «julegave» til skiferoljeprodusentene i USA. Skifer-industrien har opplevd enorm produksjonsvekst i 2018 og vil se vekst også inn i 2019, mener han.
– OPEC+ har gjennomført og lykkes med tiltak for å hindre et for stort tilbud av råolje i første del av 2019. Dette sørger for et «mykt gulv» under dagens oljepris, skriver Tonhaugen.
Skiferolje-produksjon i California, USA. Foto: Lucy Nicholson/Reuters
Samtidig som OPEC og Russland ble enige om produksjonskutt på forrige møte, mener Tonhaugen at det må ytterligere tiltak til. Hvis produksjonskuttene blir utvidet til å vare gjennom hele 2019 kan markedet balanseres.
Les også: Qatar trekker seg fra OPEC
– Mest sannsynlig vil OPEC bli tvunget til å drive produksjonsstyring sporadisk i løpet av de neste årene, med mindre skiferolje-industrien i USA vokser enda raskere enn vi spår i dag. OPEC kommer til å ha nok å gjøre de neste årene, avslutter Tonhaugen.
Ferjekonspetet Zeff (Zero Emission Fast Ferry) får tildelt en stor utviklingskontrakt av PilotE, opplyser Norled i en pressemelding.
PilotE er et samarbeid mellom Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova som deler ut 110 millioner kroner til seks utviklingsprosjekt i maritim sektor.
– Vi har bygget verdens første elektriske ferge og er tildelt kontrakten for verdens første hydrogenferge, sier Sigvald Brevik, teknisk direktør i Norled i pressemeldingen.
Les også: Norled skal bygge verdens første hydrogen-elektriske ferge
– Som det ledende rederiet på hurtigbåter i Norge, og verdens femte største hurtigbåtoperatør, blir dette et nødvendig og viktig steg for oss å gå også innen hurtigbåtsektoren, legger han til.
Selskapet har som mål å få ferdigutviklet fergen i løpet av 2019, og håper at den vil nå markedet så tidlig som 2020.
De nye fergene er designet av selskapene Hyon, LMH Marin, Servogear, Norled og Selfa Arctic.
Vil ha nullutslipp
I dag står hurtigbåtene for én prosent av den samlede oljeforbrenningen i Norge. I løpet av en tiårsperiode er målet å redusere utslippene ned mot null.
De nye båtene vil seile mellom 25 og 45 knop og omtrent halvere energiforbruket sammenliknet med dagens ferger, ifølge pressemeldingen.
Samtidig vil de batteri- og hydrogendrevne fergene seile uten CO?-, NOX- og SOX-utslipp.
Les også: Bevilger 104 millioner for å gi Kystruten hydrogendrift
Skulle du ønske at noen oppsummerte batteribruk på norske skip i løpet av den tiden det tar å spise lunsj? Da må du få med deg denne podkasten.
Oljeservicegiganten Technip FMC kjøpte tidligere i år opp 51 prosent i Island Offshore Subsea. Som en del av oppkjøpet skulle ansatte i Island Offshore overføres til dette selskapet, som nå er døpt om til TIOS, skriver Stavanger Aftenblad.
Da TIOS sa nei til å videreføre tariffavtalen de ansatte hadde hos sin tidligere arbeidsgiver – tarfiffavtalen som gjelder for flyttbare borerigger og fartøy som jobber med boring på sokkelen, den såkalte flyteriggavtalen – ga de ansatte først beskjed om at det var uaktuelt å bli med over til ny arbeidsgiver fra 1. januar. Da var de i tilfelle klare til å bli arbeidsledige.
Saken er viktig for fagforbundet Safe, fordi frykten var at hvis en slik tariffendring skjedde i TIOS, ville flere selskap følge etter.
Island Wellserver er et såkalt brønnitervensjonsfartøy som opereres av Island Offshore Subsea – nå blir det TIOS. Foto: Equinor
Likevel «ja»
Etter kontakt mellom partene har de ansatte nå likevel sagt ja til å bli virksomhetsoverført til TIOS, uten at den nye arbeidsgiveren har gått inn på ny avtale. De ansatte beholder sine rettigheter, slik de har krav på i forbindelse med en virksomhetsoverdragelse – men bedriften er ikke bundet av en tariffavtale.
TIOS har tidligere gitt uttrykk for at de ønsker å knytte seg til tariffatavtalen til Norsk Industri, Industrioverenskomsten. Administrerende direktør Odd Strømsnes forteller at de er glade over siste utvikling i saken.
– Ellers er det ikke noe nytt i saken for vår del. Vi står på de samme prinsippene, sier han.
– Måtte endre strategi
Forbundsleder Hilde-Marit Rysst viser til at situasjonen endret seg, slik at det ble naturlig å anbefale medlemmene i Island Offshore å gå med på en overføring til TIOS.
– Alternativet var å stå uten jobb fra 1. januar, mens bedriften hadde gått for fullt. Bedriften har malt fanden på veggen og vi endret strategi. Kravet om tariffavtalen er like sterkt, og det tar vi med oss mot vårens tarifforhandlinger hvis ikke det blir løsning før det. Vi mener at aksjonen har fungert med at vi har fått bedriften tilbake til forhandlingsbordet, allerede tidlig i januar , og de har signalisert at de ønsker å finne løsninger, sier Rysst.
Sekretær og styremedlem Vegard Risberg i Safe-klubben i Island Offshore – snart TIOS – er fornøyd med at de ikke havner på en tariffavtalen til Norsk Industri, men beholder rettighetene fra sin nåværende tariffavtale.
– Så står vi fortsatt fast på kravet om at TIOS skal bli medlem i Norges Rederiforbund og forplikter seg på tariffavtalen som gjelder der, sier Risberg.
Lundin Norway anbefaler overfor rettighetshaverne i Edvard Grieg-feltet at plattformen skal bygges om slik at den kan få varme og kraft via strøm fra land.
Det skriver selskapet i en pressemelding fredag.
Feltet skal kobles til landstrøm som kommer via Johan Sverdrup-feltet for å dekke kraftbehovet, og skal nå også få dekket varmebehovet med strøm via el-kjel.
Det betyr at gassturbinene vil bli helt nedstengt i 2022, skriver E24.
– Lundin Norway og partnerskapet i Edvard Grieg-feltet har hele tiden hatt som intensjon å oppfylle Stortingets vedtak om å ta i bruk kraft fra land. Samtidig er det teknisk krevende og kostbart å bygge om en plattform i drift. Nå har vi kommet fram til at det er teknisk mulig og økonomisk forsvarlig å installere el-kjel, slik at begge gassturbinene på plattformen kan stenges ned når områdeløsningen er etablert, sier administrerende direktør i Lundin Norway, Kristin Færøvik i pressemeldingen.
El-kjel, eller elektrokjel, er ifølge Store Norske Leksikon en varmtvannsakkumulator som varmes opp med elektrisk motstandsovn eller elektrodekjel. Elektrokjeler er karakterisert ved lave investeringskostnader (per installert varmeeffekt) og høye driftskostnader, og er egnet for anvendelser med kort brukstid.
Fredag la Utenriksdepartementet fram sin nye India-strategi. Her skisserer utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) opp hvordan hun mener Norge kan dra nytte av – og være til hjelp for – verdens tredje største økonomi.
– Indias geopolitiske rolle, befolkningens størrelse, landets lange kystlinje og ikke minst en sterkt voksende økonomi gjør India i økende grad til en global premissleverandør og en stadig viktigere partner for Norge, skriver Eriksen Søreide i strategidokumentet.
For norsk næringsliv peker regjeringen spesielt ut to mål:
Norsk næringslivs markedsandeler av Indias energimarkeder skal økes
Norsk næringslivs markedsandeler i Indias havbaserte næringer skal økes
Shipping og sjømat
Strategidokumentet slår fast at India med sin raskt voksende økonomi vil bli et viktig marked for norske maritime bedrifter.
– Eksisterende og potensielle samarbeidsområder er LNG-shipping, LNG-infrastruktur og nye teknologier for skipsfart. India er interessert i bruk av miljøvennlig nærskipsfart, både langs kysten og i elvetransport, skriver UD.
I tillegg påpeker regjeringen at sjømateksporten til India i dag er begrenset, og at man ønsker å øke den.
Kraftproduksjon
Den indiske regjeringen har satt seg mål om et grønt skifte. Dermed kan norsk kompetanse innenfor kraftproduksjon, nett og kraftomsetning bli nyttig, mener UD.
Fakta
Forlenge
Lukke
Regjeringen tegner opp fem hovedmål i sin strategi for samarbeidet med India:
Norge vil øke samarbeidet med India for å bidra til et styrket multilateralt samarbeid, det internasjonale handelssystemet og den internasjonale rettsordenen.
Norsk næringslivs markedsandeler i Indias havbaserte næringer skal øke.
Norge skal støtte bærekraftig indisk utnyttelse av havets ressurser og bidra til redusert marin forsøpling.
Norsk næringslivs markedsandeler av Indias energimarkeder skal økes.
Norge skal bidra til at India begrenser utslipp og oppfyller sine forpliktelser under Parisavtalen.
(Kilde: Utenriksdepartementet)
– Ambisjoner om en overgang til renere energiformer skaper nye muligheter for norsk næringsliv innenfor gass-, vann-, sol- og vindkraft. Norske selskaper har betydelige muligheter til å ta markedsandeler i en fremvoksende økonomi som India, heter det i strategien.
For å oppnå målene, vil regjeringen legge til rette for samarbeid både politisk, i næringslivet og på forskningsfeltet.
Miljø
Andre punkter i strategien går ut på at regjeringen ønsker å bidra til at «India begrenser utslippene sine og oppfyller forpliktelsene sine under Parisavtalen». I tillegg vil Norge bidra til å redusere den marine forsøplingen i landet.
Økt samarbeid innenfor forskning, høyere utdanning og global helse trekkes også fram.
Ved Vard Bralia i Romania ble det fredag avholdt en stålskjæringsseremoni, der det første stålet til Yara Birkeland ble kuttet. Stålet skal sendes til Vard verft i Porsgrunn der byggingen skal begynne. Vard i Porsgrunn skal utruste skipet.
Det autonome skipet skal gå mellom Yaras gjødselsfabrikk på Herøya i Porsgrunn og havnene i Larvik og Brevik. Skipet vil erstatte 40.000 årlige trailerturer med kunstjødsel fra Herøya til de to havnene, og er utslippsfritt. Løsningene på sjø og land vil til sammen kutte 750 tonn CO2 i året.
Yara Birkeland. Illustrasjon: Kongsberg Gruppen
Ved hjelp av GPS, radar, kameraer og sensorer skal skipet etterhvert kunne navigere rundt annen båttrafikk og legge til og fra kai helt på egen hånd.
Skipet skal sjøsettes i 2020 og vil være selvgående i 2022.
Yara og Kongsberg Gruppen står bak nyvinningen. Skipet koster 250 millioner kroner å bygge, og statlige Enova har gått inn med 133,6 millioner kroner i prosjektstøtte.
Les mer om batteri på skip:
Her skal det norske rederiet inn med 65 tonn batterier
Det hemmelige batteriprosjektet startet i en brannsikker container
Innen 2022 vil vi ha 70 elektriske ferger
Per Sævik vil utstyre kystruteskipene med verdens største skipsbatterier
Derfor stilte ikke myndighetene strengere krav i kystruteanbudet
Hurtigruten svarer: – Velkommen etter, Havila Kystruten!
Enova-direktør: – Vi må ha lade-stasjoner for skip langs hele kysten
Disse skal installere batterier med 450 millioner fra NOx-fondet
– Dette er science fiction alle andre steder enn i Norge
Innen 2050 skal klimagassutslippene fra verdens skipsflåte reduseres til halvparten av hva den var i 2008.
Batterier er en del av løsningen.
I dag er mer enn 200 helektriske og hybridskip i operasjon eller i bestilling – de fleste av dem norske. Ifølge en fersk rapport fra DNV GL vil en tredjedel av alle verdens skip ha batterier om bord innen 2050.
Hvordan påvirker det den maritime industrien?
I denne artikkelserien ser Sysla-redaksonen nærmere på batterirevolusjonen til sjøs. Vi setter stor pris på tips og innspill? Kontakt oss på redaksjonen@sysla.no.
Sjøforsvarets Minedykkerkommando filmet skadene under vannlinjen på KNM Helge Ingstad da de fjernet sjømålsmissilene forrige uke.
For første gang frigir Forsvaret undervannsvideo av vraket, som ligger på 30 meters dyp like utenfor fjæresteinene i Øygarden.
Bildene gir et innblikk i hvordan skadene på den 134 meter lange fregatten ser ut på den delen av skipet som var under vannlinjen da det smalt i Hjeltefjorden natt til 8. november.
Lugarene ble flerret opp
På videoen vises de to lugarene som ble flerret opp under sammenstøtet.
I den ene – lugar 4, som befinner seg lengst frem av de to (til høyre i videoen), lå kokken Pål André Gustavson (21) og sov da han våknet av et høyt smell etterfulgt av kraftig risting og et skarpt lys.
I et intervju med Bergens Tidende forklarer han at lugaren ble fylt med vann, og taket var borte. Det var mørkt, og det eneste lyset han så, kom fra skipet de nettopp hadde kollidert med.
Klikk her for å dele denne saken på Facebook!
Slik så lugaren ut før kollisjonen. Her er Gustavson i en identisk lugar på søsterskipet KNM Roald Amundsen. Foto: Alice Bratshaug
Skroget var flerret opp som en tomatboks. Sengene var knust. Om det ikke hadde vært vaktskifte nettopp, ville vennene hans ha ligget i sengene som nå ikke var til å kjenne igjen.
I taket hang det løse elektriske kabler som gnistret, beskriver han.
Tok inn så mye vann at det sank
Lugarene som ble knust ligger på dekk 3 – det første dekket under vannlinjen på fregatten.
I starten av videoen over vises døren som skal sikre at vann ikke passerer mellom vanntette seksjoner i skipet. Døren er knust.
Ifølge Havarikommisjonens første foreløpige rapport var de vanntette seksjonene som fikk vannfylling eter sammenstøtet mening banjer (gangen med lugarene), aktre generatorrom og storesrom, som er et lager.
Det var usikkert om den akterste seksjonen, styremaskinrommet, også hadde fylling. Les mer her.
Senere ble flere seksjoner fylt med vann, og skipet sank.
Den andre videoen Forsvaret har frigitt viser minedykkerne i aksjon for å fjerne sjømålsmissilene på den havarerte fregatten.
Les mer i faktaboksen under
Fakta
Forlenge
Lukke
Forsvarets Minedykkerkommando
Minedykkerkommandoen er en avdeling som teller ca 50 personer.
MDK er Forsvarets ressurs for å håndtere sjøminer, samt all ammunisjon og terrorbomber i det maritime domenet (under vann).
Personellet er i hovedsak spesialtrente eksplosivryddere med flere års erfaring fra operasjoner i Norge og utlandet.
Minedykkertjenesten har utført denne typen oppdrag i 50 år (1968).
Minedykkerkommandoen har trening og spesial utrustning for å kunne bistå i havarisituasjoner og har tidligere bidratt med å fjerne store menger ammunisjon og objekter ved tidligere fly og skips havarier som f.eks KNM OSLO (1994) og KNM Orkla.
Avdelingen utfører rutinemessig oppdrag som innebærer å lokalisere og uskadeliggjøre ammunisjon på bunn, på land eller i vrak.
Minedykkerkommandoen er Forsvarets ressurs for å håndtere sjøminer, samt all ammunisjon og terrorbomber i det maritime domenet.
– Alle dykkingsoppdrag vi foretar oss krever detaljert planlegging og grundige forberedelser. Vi må kunne løse de oppdrag vi blir gitt, samtidig som vi må sørge for så lav risiko som mulig. For våre dykkere, andre som ferdes i området, maritimt liv, og materiell, sier sjef Minedykkerkommandoen, orlogskaptein Bengt Berdal i en pressemelding fra Forsvaret.
Kostet 4,3 milliarder
– Det er veldig spesielt å se en av våre fregatter ligge under vann. Når vi ser hvordan skroget er revet opp kan en bare forestille seg hvordan det har vært for de om bord, sier Berdal.
Skjermdump: Forsvarets video
VG har fått nye tall fra Forsvaret om hvor store verdier som ligger på havbunnen rett nord for Sture-terminalen i Øygarden.
Med våpenlast, alt av utstyr og oppgraderingene som er gjort etter levering, så kostet KNM Helge Ingstad 4.316.962.611 kroner, ifølge foreløpige beregninger fra Forsvaret, skriver avisen.
KNM «Helge Ingstad» var en av fem fregatter i Nansen-klassen som Forsvaret bestilte fra verftet Navantia. Å bestille en tilsvarende fregatt til listepris er ikke mulig:
«Det presiseres at dette ikke er gjenanskaffelseskostnader», skriver Forsvarsdepartementet om de 4,3 milliardene fregatten kostet.
Å erstatte krigsskipet vil med andre ord trolig bli mye dyrere enn hva Forsvaret betalte for skipene som ble levert mellom 2006 og 2011, skriver VG.
Hentet undervannsdroner fra Trondheim
Minedykkerne har brukt undervannsfarkostene som vises i videoen i sin utførelse av rekognoseringsoppdrag i forbindelse med planleggingsarbeidet til hevingen av fregatten.
Skjermdump: Forsvarets video.
Det er det Trondheim-baserte teknologiselskapet Blueye Robotics som har levert to Blueye Pioneer undervannsdroner til Forsvaret.
Blueye Pioneer brukes vanligvis av oppdretts- og serviceselskaper til å gjennomføre visuelt inspeksjonsarbeid under havoverflaten uten hjelp av dykkere eller ROVer.
I slutten av november ankom de Haakonsvern og startet opplæring av de forsvarsansatte.
Hentet ut missiler
Dronen kan dykke ned til 150 meters dyp, men det har ikke vært nødvendig i disse operasjonene: KNM Helge Ingstad ligger på cirka 30 meters dyp i Hjeltefjorden rett nord for Sture-terminalen i Øygarden.
Minedykkerne har tidligere vært på bro og tatt med seg harddisken til maskinkontrollsystemet (IPMS – Integrated Platform Management Systems) for politiet og Havarikommisjonen.
Søndag 2. desember hentet de ut sjømålsmissilene fra havaristen. Missilene ble hentet ut da de ble vurdert til å være i veien for hevingsprosessen.
Alle våpen skal ut
Det er ikke mulig å benytte fjernstyrte undervannsfarkoster til å håndtere ammunisjonen om bord.
– Dette arbeidet krever både spesialkompetanse, fingerferdighet og bruk av flere ulike verktøy og teknikker. Arbeidet er utfordrende, og forutsetter at KNM Helge Ingstad ligger stabilt, samt at været er godt.
Skjermdump: Forsvarets video.
Det er også en generell fare forbundet med å dykke i miljø uten fri vei til overflaten.
– Dette er noe minedykkerne er trent for, og vi planlegger for at operasjonene skal kunne gjøres med så liten risiko som mulig, sier Berdal.
Alle våpen skal ut av fregatten. Det gjøres fortløpende vurderinger på hva som kan og bør hentes ut før hevingen, og hva som kan vente til fregatten er transportert til Haakonsvern.
Vurderingen for å hente ut ammunisjonen før hevingen blir basert på å redusere risiko til hevingsarbeidet, og behovet for sikringstiltak i senere faser av operasjonen.
Starter hevingen etter jul
Forsvarsmateriell, sammen med sine underleverandører jobber kontinuerlig med planene for å heve fregatten og transportere fartøyet til Haakonsvern.
Fregatten ligger nesten helt under vann, og været har forsinket arbeidet. Før en heving kan starte er det mye som må være på plass, både av materiell og detaljerte planer. Samtidig spiller fartøyets plassering, været, og fartøyets store mengder med drivstoff og sjøvann inn.
De siste dagene har havaristen ligget rolig på cirka 30 meters dyp i fjæresteinene i Øygarden. Kranfartøyet Rambiz, som har en løftekapasitet på 3300 tonn og tilhører det belgiske selskapet Scaldis, har jobbet med å strekke kjettinger rundt skroget på fregatten.
Les også: Mannskapet trodde de kunne redde fregatten. Havarikommisjonen vet fortsatt ikke hvorfor den sank.
I videoen under ser du hvordan Forsvarsmateriell har tenkt å gå frem for å heve skipet.
Arbeidet kan tidligst starte etter jul.
