Kategoriarkiv: Offshore.no

Ny økning i utslippene av CO2

Samtidig som forskere etterlyser store klimakutt for å unngå dramatisk global oppvarming, går altså utviklingen i stikk motsatt retning. De nye tallene ble presentert onsdag av Global Carbon Project , som bidrar til å støtte og samordne forskning på klimautslipp. Foreløpige beregninger tyder på at CO2-utslippene fra kraftverk og sementproduksjon har gått opp med 2,7 prosent i 2018. – Til tross for en rask økning i lavutslippsteknologi, slik som sol- og vindkraft, elbiler og batterier, gjøres det ikke nok for å støtte politiske vedtak som begrenser utslipp av CO2 i atmosfæren, sier Glen Peters ved forskningssenteret CICERO i Oslo. Forskere ved CICERO har spilt en sentral rolle i arbeidet til Global Carbon Project. – Verden har mislyktes Verdens CO2-utslipp lå ganske stabilt i noen få år fram til 2017. Men i fjor økte utslippene igjen med 1,6 prosent, ifølge Global Carbon Project. – Utslippsøkningen i 2017 kunne bli tolket som et engangstilfelle, men veksten i 2018 er enda høyere. Det er i ferd med å bli krystallklart at verden hittil har mislyktes med å endre kursen mot noe som samsvarer med målene som ble satt i Parisavtalen i 2015, sier Peters. Det er usikkerhet rundt tallene for i år, og Global Carbon Project anslår at utslippsveksten vil ligge mellom 1,8 og 3,7 prosent. De nye tallene ble presentert samtidig som klimaforhandlere fra hele verden er samlet i Polen for å diskutere iverksettelsen av Parisavtalen. Sjefen for Det internasjonale energibyrået (IEA), Fatih Birol, sa i oktober i år at han trodde CO2-utslippene i 2018 ville øke basert på dataene som var tilgjengelig da. Stor økning i Kina De samlede CO2-utslippene fra kraftproduksjon og industri ligger i år an til å bli på 37,1 milliarder tonn. I tillegg kommer klimautslipp fra landbruk, avskoging, skogbranner og andre såkalte arealbruksendringer med en effekt tilsvarende 4,4 milliarder tonn CO2. Ved siden av dette kommer klimautslipp fra naturlige kilder. Én slik kilde er utslipp fra permafrost som tiner når Arktis varmes opp. Kina er landet i verden med størst klimautslipp – og dermed også stor påvirkning på de globale utslippene. Selv om landet har satset stort på fornybar energi, er den kinesiske kraftproduksjonen fortsatt i stor grad basert på kull. Global Carbon Project anslår at de kinesiske CO2-utslippene vil øke med 4,7 prosent i år. Også India satser på lavutslippsteknologi, men likevel ventes landets klimautslipp i år å øke med over 6 prosent. I USA, verdens nest største utslippsnasjon, har CO2-utslippene en stund vært på vei nedover. I år ventes imidlertid en økning, blant annet på grunn av mer bruk av aircondition siden sommeren var uvanlig varm.

Saudi-Arabia usikre på om OPEC-landene kan bli enige om produksjonskutt

– Vi er ute etter et kutt som er tilstrekkelig til å balansere markedet, jevnt fordelt mellom landene, sa Saudi-Arabias oljeminister Khalid al-Falih i forkant av torsdagens møte i Wien. Han sa også at han trodde et kutt på 1 million fat olje per dag vil være nok. Senere torsdag kunngjorde OPEC at landene som deltok på møtet ikke lyktes å bli enige om produksjonskutt. Isteden skal det gjøres et nytt forsøk fredag når oljeministrene fra ti flere land, deriblant Russland, deltar i diskusjonene. Al-Falih sier han er usikker på om det blir enighet da heller. – Nei, jeg er overhodet ikke sikker på det. Vi diskuterer fortsatt hvordan eventuelle kutt skal fordeles, sa han. Trump vil ha fri flyt Målet med å innføre produksjonskutt er å forsøke å drive de fallende oljeprisene opp igjen. De saudiarabiske signalene i forkant av torsdagens møte var ikke tilstrekkelige til å bremse ytterligere oljeprisfall i løpet av dagen. Prisen på nordsjøolje falt under 59 dollar fatet etter al-Falihs uttalelse, før den senere på dagen løftet seg opp til 59,33 dollar fatet. USAs president Donald Trump vil på sin side at prisen skal holdes lav, og har gjentatte ganger oppfordret OPEC til ikke å kutte oljeproduksjonen. – Forhåpentlig vil OPEC beholde strømmen av olje slik den er, og ikke begrense den. Verden vil ikke se, og trenger ikke, høyere oljepriser, skrev han på Twitter onsdag. Oljeprisen ned 22 prosent i november Saudi-Arabia har opplevd større politisk press både fra USA og andre land i kjølvannet av drapet på den saudiarabiske journalisten Jamal Khashoggi. Al-Falih insisterer imidlertid på at oljekartellet ikke vil la seg presse. – Vi trenger ikke tillatelse fra noen for å kutte, understrekte han. Oljeprisene begynte å falle i oktober, og nedgangen vedvarte gjennom november. I løpet av denne måneden falt prisene hele 22 prosent. Blant årsakene er overproduksjon og frykt for fall i etterspørselen på grunn av svekket global vekst. I tillegg fikk USAs nye sanksjoner mot Iran mindre effekt enn ventet siden flere land fikk unntak fra straffetiltakene. Wall Street faller kraftig Det er spesielt to store begivenheter under utvikling i verden som skremmer investorene på Wall Street. Det ene er de pågående OPEC-samtalene om hvorvidt medlemslandene skal gjennomføre flere produksjonskutt. Samtalene har ført til fall i oljeprisene. Det andre er de pågående handelssamtalene mellom USA og Kina. Hovedindeksen på Oslo Børs har sett sin verste dag siden februar 2016.

Rigger Goliat-skip for batteri og landstrøm

Dette skal gjøres ved å installere et system for landstrøm kombinert med en batteriløsning for energilagring om bord, forteller Eni Norge i en pressemelding. «Systemet vil kunne gi bedre kontroll og høyere sikkerhetsmarginer da det installeres i tillegg til eksisterende motorer om bord. Under krevende operasjoner til havs som for eksempel dynamisk posisjonering kan det oppstå større variasjoner i energibehov,» heter det i pressemeldingen. Stril Barents fotografert utenfor Hammerfest sammen med Goliat-plattformen i 2015. Foto: Fredrik Refvem Batteriet vil her virke som en energi-buffer som leverer nødvendig energi umiddelbart og derved mye raskere enn en forbrenningsmotor. Batteriet vil kunne virke som ren nødkraft og dermed kan en i gitte tilfeller stoppe ned en forbrenningsmotor og dermed spare store mengder drivstoff samt oppnå betydelig utslippsreduksjoner. – Dette er et tiltak som styrker Goliat sin allerede sterke miljøprofil med strøm fra land og injeksjon av produsert vann. Det er viktig for oss å bidra til reduksjon av totale utslipp, sier Asbjørn Skoge som er distriktssjef i Eni Norge i pressemeldingen. Les mer om batteri på skip:  Her skal det norske rederiet inn med 65 tonn batterier Det hemmelige batteriprosjektet startet i en brannsikker container Innen 2022 vil vi ha 70 elektriske ferger Per Sævik vil utstyre kystruteskipene med verdens største skipsbatterier Derfor stilte ikke myndighetene strengere krav i kystruteanbudet Hurtigruten svarer: – Velkommen etter, Havila Kystruten! Enova-direktør: – Vi må ha lade-stasjoner for skip langs hele kysten Disse skal installere batterier med 450 millioner fra NOx-fondet – Dette er science fiction alle andre steder enn i Norge Innen 2050 skal klimagassutslippene fra verdens skipsflåte reduseres til halvparten av hva den var i 2008. Batterier er en del av løsningen.  I dag er mer enn 200 helektriske og hybridskip i operasjon eller i bestilling – de fleste av dem norske. Ifølge en fersk rapport fra DNV GL vil en tredjedel av alle verdens skip ha batterier om bord innen 2050. Hvordan påvirker det den maritime industrien?  I denne artikkelserien ser Sysla-redaksonen nærmere på batterirevolusjonen til sjøs. Vi setter stor pris på tips og innspill? Kontakt oss på redaksjonen@sysla.no.

Venstre kan kreve kutt i refusjoner til oljeleting

Kravlista skal diskuteres på partiets landsstyremøte i helgen. Ett av forslagene som er spilt inn, er kravet om en ny olje- og gasspolitikk. – Det må gjøres endringer i skattesystemet knyttet til letevirksomhet og investeringer på norsk sokkel, blant annet ved å senke friinntekten og fjerne leterefusjonsordningen, for å unngå ulønnsom næringsstøtte fra staten til petroleumssektoren, heter det i forslaget. Venstre kan også komme til å kreve at det stilles strengere krav til analyser av blant annet etterspørsel og karbonpris i forbindelse med planer for utbygging og drift av eventuelle nye felt. Behovet for å få de norske CO2-utslippene ned er bakteppet for kravet. Venstre mener også det er behov for nye virkemidler for å kutte utslipp innen tungtransport og sørge for at mest mulig av godstrafikken skjer på jernbane.

Kraftig oljeprisfall før OPEC-møtet

– Vi er ute etter et kutt som er tilstrekkelig til å balansere markedet, jevnt fordelt mellom landene, sa Saudi-Arabias oljeminister Khalid al-Falih i forkant av møtet i Wien. Han sa også at han tror et kutt på 1 million fat olje per dag vil være nok. Trump vil ha fri flyt De saudiarabiske signalene var imidlertid ikke tilstrekkelige til å bremse oljeprisfallet torsdag. Prisen på nordsjøolje falt under 59 dollar fatet etter al-Falihs uttalelse. Ifølge nyhetsbyrået AFP ble uttalelsen av analytikere vurdert som svært forsiktig. USAs president Donald Trump har gjentatte ganger oppfordret OPEC til ikke å kutte oljeproduksjonen slik at prisen holdes lav. – Forhåpentlig vil OPEC beholde strømmen av olje slik den er, og ikke begrense den. Verden vil ikke se, og trenger ikke, høyere oljepriser, skrev Trump på Twitter onsdag. – Trenger ikke tillatelse Saudi-Arabia har opplevd større politisk press både fra USA og andre land i kjølvannet av drapet på den saudiarabiske journalisten Jamal Khashoggi. Al-Falih insisterer imidlertid på at oljekartellet ikke vil la seg presse. – Vi trenger ikke tillatelse fra noen for å kutte, understreker han. Oljeprisene begynte å falle i oktober, og nedgangen vedvarte gjennom november. I løpet av denne måneden falt prisene hele 22 prosent. Blant årsakene er overproduksjon og frykt for fall i etterspørselen på grunn av svekket global vekst. I tillegg fikk USAs nye sanksjoner mot Iran mindre effekt enn ventet siden flere land fikk unntak fra straffetiltakene.

LMG Marine vinner designkontrakt for forskningsskip

Havforskningsinstituttets nye forskningsfartøy skal designes av bergensselskapet LMG Marin. Selskapet melder i dag at de vant anbudskonkurransen utlyst tidligere i år. Kontrakten, som har en verdi på 8,5 millioner kroner, ble signert på forskningsskipet Kronprins Haakon i slutten av november. – Vi er svært fornøyd med å få Havforskningsinstituttet som kunde, et av de markante rederier i Bergensområdet, sier daglig leder i LMG Marin Torbjørn Bringedal i meldingen. Les også: Slik er livet på råskinnet «Kronprins Haakon»: – Det er ikke akkurat været som frister En multifunksjonell forskningsplattform Fartøyet som skal designes er en såkalt kompakt multifunksjonell forskningsplattform, og skal kunne tilpasses flere brukergruppers behov. Blant annet er det lagt til rette for tråling, dykking, ROV-operasjoner, laboratoriearbeid og undervannskartlegging. Les også: LMG Marin solgt til selskap i Singapore for 170 millioner Skipet skal ifølge meldingen være innenfor 500 bruttotonn, bli 35 meter langt og huse opptil 14 personer.

OPEC-medlemmene møtes for å diskutere produksjonskutt

Oljeprisene begynte å falle i oktober, og nedgangen vedvarte gjennom november. Årsaken er overproduksjon og frykt for svikt i etterspørselen på grunn av svekket global vekst. Prisene falt med omkring 22 prosent i november. – Vi har ikke diskutert tallene, sa Omans oljeminister Mohammed Hamad al-Rumhy onsdag, med henvisning til muligheten for et produksjonskutt. Samtidig presser USA på for å holde oljeutvinningen oppe. – Forhåpentlig vil OPEC beholde strømmen av olje slik den er, og ikke begrense den. Verden vil ikke se, og trenger ikke, høyere oljepriser, skrev USAs president Donald Trump på Twitter onsdag.

Skip for 23 milliardar

Sals og marknadsføringsorganisasjonen Norske Skipsverft har registrert i alt 45 kontraktar på over 50 millionar kroner pr. kontrakt hos norske verft, så langt i år, skriv Nett.no. Samla ordreinngang er 23 milliardar kroner. Verfta er langt føre 2017-nivået. Då blei det offentleggjort 47 kontraktar for i alt 15,5 milliardar kroner, i heile 2017. Tynt utover 10 av dei 23 milliard kronene det er skrive kontrakt for så langt i år gjeld tre kystvaktskip og to cruisefarty til Viking. Alle skal utrustast av Vard. Det betyr at resten av oppdraga, 40 i alt, er fordelt tynt ut over resten av verftsnæringa. Det bekymrar, skriv Asle B. Strønen, administrerande direktør i Norske Skipsverft i ein epost til NETT NO. – Sett i dette bildet er Norske Skipsverft bekymret for enhver nybyggingskontrakt som plasseres utenlands, skriv Strønen. 100 milliardar Ordreboka for norske skipsverft omfatter pr. i dag 100 farty med ein samla verdi på cirka 50 milliardar kroner, i følgje Norske Skipsverft. Cirka en fjerdepart er fiskebåtar, anslår Norske Skipsverft. Ordremassen er også prega av mange cruise- og ekspedisjonsskip. Cruiseskip utgjer no nesten halvparten av verdien på skip som er bestilt og under bygging i Noreg.

– Vi trenger en global avtale i kampen mot plast i havet

Hele 8 millioner tonn plast havner i havet hvert eneste år, og der kjenner den ingen landegrenser. Dette havet er vår viktigste fellesressurs: Et sunt hav er avgjørende for hele vår tilværelse. Når vi står overfor store felles utfordringer, trenger vi også et forpliktende, felles samarbeid for å løse problemet. Denne uken er eksperter fra myndigheter over hele verden samlet i FN i Genève. Der diskuterer de hvilke globale løsninger som må til for å stanse forsøplingen av havet. Norge har hatt en lederrolle i prosessen så langt, og vi håper at norske myndigheter fortsatt vil gjøre det de kan for å drive kampen mot plasten videre. Her vil vi også bidra – ved å jobbe for en global avtale for havet og konkret engasjement fra næringslivet. Verdensledende norsk kompetanse I dag står ikke noe land ansvarlig for den plasten de forurenser havet med, og det er ingen internasjonale krav til reduksjon av forsøplingen. Den globale innsatsen har vært fragmentert og er dessverre ikke effektiv nok. Et rettslig bindende rammeverk kan skape den nødvendige retningen på arbeidet gjennom både et globalt mål om nullutslipp og ved at alle verdens land blir rettslig forpliktet til å ta hånd om sitt eget avfall på en forsvarlig måte. En slik avtale må også inneholde krav til forsvarlig avfallshåndtering i havner globalt. I Norge er vi allerede godt posisjonert til å øke innsatsen for verdenshavene: Vi har en verdensledende maritim kompetanse gjennom vår maritime klynge, vi har en avfallsklynge med ledende aktører i forsvarlig sortering og resirkulering av avfall. Samtidig har vi myndigheter som arbeider for bedre internasjonale lovverk, og en sterk miljøbevegelse med mål om å gjøre en global forskjell. Denne kombinasjonen gjør at Norge bør fortsette sin global lederrolle på marin forsøpling og gripe muligheten til å spille en nøkkelrolle for en fremtidig global avtale. Unikt norsk samarbeid krever global avtale WWF og Rederiforbundet har samlet 18 norske organisasjoner og selskap til et innovasjonsprosjekt som vi har kalt Circular Cleanup. Offentlige og private aktører samles for å finne nye løsninger som kan bidra til å bekjempe marin forsøpling globalt.  Gjennom eksisterende og ny teknologi, data og overvåkning samt oppsamling og gjenbruk, har vi gjennom prosjektet offensive mål for komme opp med nye forsalg til hvordan vi kan bidra til både opprydding av plast i stor skala og å hindre ytterligere tilsig. I Circular Cleanup ser vi det tydelige behovet for et globalt rammeverk, som i sum vil være positivt for næringslivet. Det vil gjøre tiltak enklere å forholde seg til på tvers av landegrenser, og bidra til høyere standard og likere konkurransesituasjon. Det vil også kunne skape attraktive forretningsmuligheter for nye og bærekraftige løsninger. Vi har ingen tid å miste… Kombinasjonen av et offensivt næringsliv, engasjerte myndigheter og en ambisiøs miljøbevegelse har flere ganger vært utslagsgivende for å skape globale endringer innen miljøfeltet. Det var denne kombinasjonen som førte til den suksessfylte bekjempelsen av hullet i ozonlaget gjennom Montreal-protokollen. Havet trenger en global dugnad nå – og norsk næringsliv er forberedt på å ta sin del av ansvaret for å yte mer i kampen mot plast i havet. Vi støtter innsatsen for en ny og rettslig bindende avtale mot marin forsøpling. La oss bruke vår teknologi og kompetanse til å gjøre en forskjell som virkelig monner. Under Sysla Live tidligere i høst var statsminister Erna Solberg helt klar på hva Norge skal leve av i fremtiden: ?