Kategoriarkiv: Offshore.no

Dette boreskipet selges for 2,9 milliarder

Det kriserammede riggselskapet Fred. Olsen Energy melder torsdag at de forhandler om salg av boreskipet Bolette Dolphin. I en børsmelding blir prisen på boreskipet oppgitt til å være 340 millioner dollar, tilsvarende 2,9 milliarder kroner. Det oppgis ikke hvem som er kjøper av boreskipet. Selskapet oppgir at det er små justeringen som gjenstår for å få gjennomført salget, og at majoriteten av obligasjonseierne og eierne stiller seg bak salget. I samme melding opplyser selskapet at de fortsetter arbeidet med å finne en løsning for refinansiering. Dersom dette ikke lykkes vil de måtte begjære konkurs.

SSB: Oljeinvesteringene øker neste år

SSB anslår at investeringene utvinning av råolje og naturgass i inneværende år totalt vil beløpe seg på 142,4 milliarder kroner. Neste år venter de at investeringene vil komme opp i 174,5 milliarder kroner. Dette tilsvarer en økning på 23 prosent. Samtidig rapporterer de om økte investeringer i feltutbygging i tredje kvartal har økt i med syv milliarder sammenlignet med samme kvartal i fjor år. I fjorårets tredjekvartal ble det investert 10,2 milliarder kroner, mens det i samme kvartal i år har økt til 17,2 milliarder kroner. Samtidig går investeringene på felt i drift ned. Fra 15,4 milliarder i investeringer i 3. kvartal 2017, ble det i forrige kvartal investert 12,6 milliarder kroner. NTB skriver at de høye investeringene i olje- og gassvirksomhet, samt kraftforsyning, drar investeringsveksten opp på generell basis. Virksomhetenes anslag over samlede investeringer i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning i 2018 anslås til 221,5 milliarder kroner. Dette er en vekst på 8 prosent sammenlignet med 2017, melder Statistisk sentralbyrå (SSB). Anslaget for investeringer i kraftforsyning er på 41,1 milliarder kroner i 2018, noe som er 26 prosent over anslaget for 2017. Veksten ser ut til å fortsette neste år. SSB forventer at kraftinvesteringene øker med 18 prosent i 2019, og at investeringene i olje og gass øker med 20 milliarder neste år – fra 155,5 milliarder kroner til 175 milliarder kroner. – Anslaget viser en betydelig vekst fra 2018 til 2019. Det er viktig for næringen og gledelig for hele Norge, sier administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass. Også industriinvesteringene anslås å øke i 2018 – til 23,7 milliarder kroner. Anslaget er 12 prosent høyere sammenlignet med anslaget for 2017. Anslag for 2019 antyder en oppgang i industriinvesteringer på 28 prosent neste år. Hva angår bergverksdriften viser anslagene en vekst i 2018 på 1,3 milliarder kroner – en oppgang på 141 prosent sammenlignet med 2017. Derimot indikerer anslagene for 2019 en nedgang.

Equinor fant gass i Barentshavet

Det var i undersøkelsesbrønn 7324/3-1 i utvinningstillatelse 615, også kalt Atlantis, at gassen ble funnet. Brønnen ligger om lag 15 kilometer nordvest av funnbrønnen 7325/1-1 (Atlantis) og 370 kilometer nord for Hammerfest. Equinor ville påvise olje av sentrias alder i den øvre delen av Snaddformasjonen, og traff på en gasskolonne på om lag 30 meter, hvor av 20 meter effektivt reservoar med moderat til dårlig kvalitet. De fikk kontakt med vann 1492 meter under havflaten. Foreløpige beregninger av størrelsen er på mellom 10 og 20 milliarder standard kubikkmeter utvinnbar gass. Brønnen ble boret til et vertikalt dyp på 1578 meter under havflaten, og ble avsluttet i Snaddformasjonen i sentrial alder. Havdypet er 452 meter. Brønnen blir nå permanent plugget og forlatt. Det er uklart om feltet er lønnsomt å bygge ut, skriver Oljedirektoratet i en pressemelding.

Equinor inngår gassterminal-avtale i Malaysia

Global Petro Storage skal bygge et nytt anlegg for gjennomføring av avtalen. Det starter opp i midten av 2021. Equinor vil bli eneste bruker av det nye anlegget, og ha opsjon til å kjøpe en eierandel i det nye lageret og terminalen. Equinor skriver i en pressemelding at de har ti prosent av LPG-volumene i verden som fraktes på skip. Nå vil de sikre seg en større del av markedet i Sørøst-Asia. – Vi vil hente LPG fra Nordsjøen, Nord-Afrika, Midtøsten og Australia og bruke mulighetene som terminalen, lageret og våre shipping-posisjoner gir oss til å skape verdi og styrke konkurranseevnen vår, sier Molly Morris, direktør for Products and Liquids i Equinor ASA.

Nå har Kværner startet byggingen av prestisjeprosjektet Johan Castberg

Fakta Johan Castberg Oljefeltet ligger i Barentshavet, rundt 240 kilometer nordvest for Hammerfest. Utbyggingsløsningen er en flytende produksjons- og lagerenhet (FPSO) tilknyttet et havbunnsanlegg. Totalt investeringsanslag til i underkant 50 milliarder kroner. Forventede utvinnbare ressurser er anslått til 450 – 650 millioner fat olje. Produksjonsstart er ventet i slutten av 2022. Feltet har en forventet levetid på 30 år. Castberg-feltet ligger i utvinningstillatelse 532. Partnere er Statoil 50 % (operatør), Eni Norge 30 %, Petoro 20 %. Kværners konsernsjef Karl-Petter Løken omtaler Johan Castberg som et springbrett til videre utbygginger i Barentshavet. – I tillegg er Johan Castberg et viktig prosjekt for Kværner og norsk leverandørnæring fordi vi får mulighet til å videreutvikle ekspertisen vår på bygging av flytende produksjonsskip, som er forventet å være foretrukket plattformtype for andre fremtidige utbygginger i Barentshavet, sier Løken. I februar sikret Kværner seg kontrakten for modulene til plattformdekket til produksjonsskipet på Johan Castberg-feltet. I tillegg skal de sammenkoble og integrere dekkmodulene med skroget. Kontrakten er verdt omtrent 3,8 milliarder kroner. Kværner i Verdal skal fabrikkere modulen for håndtering av sjøvann og hovedpakken for rør. I tillegg skal Aker Solutions anlegg i Egersund og Sandnessjøen fabrikkere henholdsvis to moduler og en modul og flammetårnet til produksjonsskipet. Produksjonsfartøyet på Castberg. Illustrasjon: Equinor 2.000 arbeidere Kværner sier nå at 2.000 Kværner-ansatte og personell hos underleverandører blir involvert i arbeidet, når det er på topp. Kværner regner med at inkludert ringvirkningene vil produksjonen generere arbeid for 4.800 personer. Ifølge Equinor vil det gå med i overkant av to millioner arbeidstimer på byggingen av plattformdekket. Olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg startet produksjonen i dag. Foto: Øyvind Sætre Johan Castberg-feltet ligger i Barentshavet, 240 kilometer nord for Hammerfest. Feltet skal utbygges med et produksjonsskip som er tilknyttet subsea-anlegget på havbunnen. Totalt vil Equinor bruke 50 milliarder kroner i investeringer på anlegget. Les også: – Castberg har en lang og til dels vold historie Kværner har også satt i gang et arbeid for å utvide verftet på Stord. De skal investere 370 millioner kroner i utvidelsen, som inkluderer en dypvannskai og en forlengelse av kranbanen til «Storen», den ikoniske blå kranen på Stord-verftet. «Storen» er Nord-Europas største kran.  

Dobler kvotene for kjempefisk

– Vi fikk nok til å dekke utgiftene, men særlig lønnsomt var det ikke, sier Tore Hillersøy, skipper på M/S «Hillersøy» til Bergens Tidende. Uke etter uke med grov sjø og vind skapte store vansker for de to båtene som deltok i årets fiske. Etter 14 dager uten fangst, gjorde «Hillersøy» et varp og landet 45 størjer på ett kast i havet utenfor Smøla på Nordmøre. Like etter landet M/S «Salvøy» elleve fisk i samme område. Så var det jevnt slutt. Av årets kvote på 104 tonn, tok de to båtene til sammen ti–elleve tonn, ifølge Hillersøy. To- og tredobles Årets skrinne fangst til tross: Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) gleder seg over at kvotene for makrellstørjer mer enn dobles neste år. I 2019 får Norge fiske 239 tonn, i 2020 økes den til 300 tonn. – Skal vi glede oss over økte kvoter når fiskerne ikke engang klarer å ta årets kvote? – Når vi får økte kvoter, kan vi sette inn flere båter og fange mer. Vi vet jo at det er mye makrellstørjer der ute, når fisken endatil går inn i oppdrettsanlegg. Makrellstørje er så rød i fiskekjøttet at det ligner storfe. Arkivfoto: Marita Aarekol / Bergens Tidende Nesvik sier økningen av kvoter viser at forvaltningen gir resultater. – Det er gledelig, understreker han. Størjebonanza På 1950 og ?60-tallet var det størjebonanza på norskekysten. I flere år ble det tatt opptil 15.000 tonn årlig. Så nedfisket var bestanden at fisket ble forbudt i mange år, inntil det ble gjenåpnet i 2014. Da ble det innført loddtrekning blant påmeldte båter. Å trekke gull-loddet hadde også en pris. – Utstyret som kreves for å delta i fisket er kostbart, sier Hillersøy. – Store nøter, store kasser og kostnadene ved å ha EU-inspektør om bord. Alt koster. – Derfor håper jeg at fiskerimyndighetene lar de båtene som har investert i fisket etter makrellstørje få kvoter også neste år. Når kvotene utvides, kan nye båter komme inn. Slik lyder hans appell til fiskeriministeren. Nesvik er imidlertid forsiktig med å love kvote til Hillersøy neste år. Nuno Salgado hos Domstein viser frem en av størjene som ble fraktet til Bergen. Arkivfoto: Marita Aarekol / Bergens Tidende Gir ingen løfter – Hillersøy ber om at dere slutter med loddtrekning og heller utvider med flere båter. Kan det bli aktuelt? – Jeg har full forståelse for at Hillersøy ser det slik, men vi snakker om felles ressurser for hele landet. Hvordan vi tildeler kvoter må vi komme tilbake til, sier fiskeriministeren. Nesvik minner om at makrellstørjen er en verdifull fiskesort som betales med priser opp mot 1300 kroner kiloet. Særlig japanerne er hissige på den norske tunfisken. – Nydelig godt kjøtt Én enkelt makrellstørje kan omsettes for flere millioner kroner. Verdensrekorden ble satt i 2013 på Tsukiji fiskemarked i Tokyo for utrolige ti millioner kroner, ifølge Havforskningsinstituttet. Da årets storfangst ble fordelt til fiskehandlere også i Norge, sto kjøkkensjefene i kø for det røde fiskekjøttet. Med god grunn, sier Hillersøy, som har prøvespist den verdifulle fangsten: – Det er nydelig godt kjøtt, både rått og stekt.

Solstad selger Far Supplier

Solstad Offshores datterselskap Farstad Marine AS har solgt skipet, som ble bygget i 1999. Skipet ble levert til den nye eieren i dag. Kjøper er ikke oppgitt. Solstad varsler at dette vil ha en liten positiv regnskapseffekt for fjerde kvartal 2018. I rederiets rapport for tredje kvartal lå skipet uten arbeid, men var ikke i opplag. Ifølge Marine Traffic lå skipet til kai i Singapore på mandag. Skipet er 83 meter langt, og har en dødvekt på 4709 tonn.

Løftekranen Rambiz ankommer Hanøytangen i dag

– Det har vært en rolig natt. Vi monitorerer kontinuerlig fartøyets bevegelser og vurderer fortløpende vedlikehold og ytterligere sikring, sier kommunikasjonsrådgiver i Forsvarsmateriell, Elisabeth Sandberg til Bergens Tidende. Også SubseaPartner med dykkerfartøyet MS Risøy ankommer havaristedet i dag og starter forberedelsene til  tømming av drivstofftanker, såkalt nødlossing av fregatten. – Nødlossing gjøres for å redusere risikoen for utslipp i forbindelse med neste fase av operasjonen, som vil være heving av fartøyet over på en nedsenkbar lekter og videre transport til Haakonsvern. Forsvaret har ansvar for nødlossingen, mens Kystverket ivaretar tilsyn med operasjonen, sier Sandberg. Hun forteller at det ennå er for tidlig å si noe om hvor lang tid nødlossingsoperasjonen vil ta. – Det er en kritisk fase i operasjonen. Forsvaret gjør nødvendige risikovurderinger, mens Kystverket styrker oljevernkapasiteten med tanke på å begrense eventuelle miljømessige konsekvenser i henhold til disse vurderingene. I tillegg økes overvåkingen av området, sier Sandberg. Fregatten hadde 460 kubikkmeter marin diesel om bord på havaritidspunktet.

Oljeprisen opp igjen etter kraftig fall

Oljeprisen økte med mer enn 1 dollar per fat tidlig onsdag morgen, etter å ha vært på årets laveste nivå tirsdag kveld, skriver Aftenbladet. I dag tidlig kunne man handle ett fat nordsjøolje for 63,60 dollar. Løftet kom blant annet etter et overraskende lagerfall i den amerikanske skiferoljen. I løpet av tirsdag falt oljeprisen med mer enn seks prosent, og var nede på 61,69 på sitt laveste. Oljeprisen har falt jevnt og trutt siden den nådde 86 prosent i starten av oktober. Ifølge Reuters sitter investorene fortsatt på gjerdet og er avventende etter at det Internasjonale energibyrået (IEA) meldte om uforutsigbare tider i oljemarkedet på grunn av et vanskelig økonomisk klima og politisk risiko. Ett fat amerikansk lettolje koster 54,22 dollar, opp med 1,55 prosent fra dagen før. De asiatiske børsene fortsatte å falle onsdag morgen, etter kraftige fall på Wall Street tirsdag kveld. På topp opplevde Dow Jones-indeksen en oppgang på 8 prosent for 2018, men med tirsdagens børsfall er indeksene for året nå i minus, melder CNBC.